Inga Sandstad

Alder: 68
  RSS

Om Inga

Følgere

stafettløp

Publisert 22 dager siden - 163 visninger

Hva er det som skjer?

Den siste måneden har vi vært vitne til et usedvanlig engasjerende stafettløp i KrF.

Første-etappen startet i lokallagene, som så overlot pinnene til fylkeslagene.  Delegatene derfra er nå på full fart mot Oslo, der det er målgang den 2. november. Løpet har vært lagt opp på en noe uvanlig måte, for å være sikker på at de som skulle springe med stafettpinnene, gjenspeilte politisk farge hos fylkesårsmøtet. 

Så skjer det noe underlig! 

Når de fleste fylkeslag har bestemt hvilke stafettpinner delegatene skal bruke, sier Knut Arild Hareide at noen av dem kanskje kommer til å bytte stafettpinnen sin til en annen farge! 

Ja, han setter visst sitt håp til det, for at han enda skal kunne vinne! 

Dette er et uverdig spill, som er et hån mot alle dem som har svettet og kjempet i tidligere etapper av løpet! Det burde være en selvfølge å ta resultatene fra fylkesårsmøtene til følge-, ta imot stafettpinnene på landsmøtet, enten de blir overlevert under eller over bordet, telle dem og utrope en vinner! 

I stedet legges det opp til enda en etappe, som savner enhver legitimitet, og som ledelsen i KrF burde advare mot på det sterkeste! Etter det reglementet deltakerne har hatt å forholde seg til, skal løpet være kjørt når siste fylkesårsmøte har sagt sitt. Noe annet ville være et svik mot både lokal-og fylkeslag.

Hva som vil komme fram på landsmøtet, av overraskelser og ukjente argumenter, vet vi ikke, men hva det enn måtte være, skal det ikke kunne påvirke resultatet 2. november! 


Inga Sandstad

Gå til innlegget

Skjebnevalg

Publisert 23 dager siden - 171 visninger


Vi står overfor et skjebnevalg i KrF. Kanskje gjelder det vår siste politiske sjanse til å befeste kristendommens plass i landet vårt. Vår kristne kulturarv, med de viktige hjertesakene for KrF, synet på abort, genmanipulering, bioteknologi, surrogati og eggdonasjon, blir utfordret fra alle hold, da samfunnet er blitt stadig mer sekularisert. KrF alene kan ikke forvente å vinne fram med sitt syn. Vi er altfor små. Men vi kan ikke gi opp våre hjertesaker av den grunn, de som definerer vår identitet og gjør oss ulik alle andre partier! Vi må lene oss til en storebror! Så blir spørsmålet: Hvem bør vi lene oss mot og hvor tungt må vi lene oss mot vedkommende? De siste årene har vi lenet oss lett mot Solberg-regjeringen, og fått gjennomslag for mye god KrF politikk. Men vi har ikke fått sette viktige hjertesaker på dagsorden, vi har ikke sittet til bords! 

56 000 velgere har siden 2015 forlatt KrF, noen fordi de opplever kursendring innad i partiet, andre fordi de mener KrF taper innflytelse ved å ikke være i regjering. Snittet av 10 målinger  gjort av Poll of Polls i 2018, viste at KrF dette året mistet 18% av sine velgere! Av disse gikk 26% til rødgrønn side, 72% til borgerlig side og 2% til andre. (Ifølge Respons). 

Dette sier mye om hvilken retning et stort flertall av KrFs velgere ønsker å gå, og det er ingen overraskelse, da KrF alltid har värt forankret på borgerlig side.  

Det er ikke rart at det oppleves som et jordskjelv når partilederen på kortest mulig varsel, vil ha partiet med på en helomvending! Det kom som et sjokk på de fleste, partiorganisasjon og nestledere. Bokutgivelse, med svartmaling av bare den ene politiske ytterfløyen, ingen plan B for egen del om det ble nei fra partiet, og et forrykende tempo i en prosess med knappe frister fram mot landsmøtet 2.november, måtte bare ende i frustrasjon og splittelse. 

Det er grunn til å slå fast at det viktige valget nå er et veivalg, ikke et ledervalg. Partiledere skifter, politisk ståsted bør står fast uavhengig av disse.

Hvis KrF blir med i en regjering på venstresida, kan det fort bli andre enn Jonas Gard Støre vi får å gjøre med, og som er mye steilere i forhold til KrF. Det er dessuten lite sannsynlig at vi får uttelling for hjertesakene våre i en slik regjering, da SV vil være effektiv bremsekloss. Uansett vil det bli en kamp mot en sosialistisk, kristenfiendtlig ideologi. 

Det er selvsagt mye å kjempe mot også på høyresida, men i mange saker har vi faktisk sammenfallende syn også med FrP.

 Vi har oppnådd mye utenfor regjering i samarbeid på borgerlig side, men vil vi oppnå langt mer innafor! Vi vil kunne kreve mye i forhandlinger, fordi det betyr alt for regjeringa å få oss med! 

Vi vil kjempe for våre hjertesaker. 

Vi ønsker et varmere samfunn, med plass til alle og respekt for hver enkelt, uavhengig av bakgrunn, ulikheter, legning og utrustning. Vi vil tviholde på menneskets verdi gjennom et helt livsløp, og kjempe for ytringsfrihet, trosfrihet og samvittighetsfrihet. Vi vil gi mulighet for alle til å ta egne valg og leve gode liv, og hjelpe småbarnsforeldre ut av tidsklemma.   

Vi vil støtte kristne privatskoler, og legge til rette for kristen påvirkning av barn og unge, og gi dem framtidshåp og mening med livet. 

Dette er noen av de sakene som er selve sjelen i KrF, som vil møte sterk motstand på venstresida, men som vi vil kunne få et godt samarbeid om på borgerlig side. Og vi vil ha gjennomslagskraft fordi vi er i en flertallsregjering.

Det blir helt sikkert noen kameler å svelge på andre politiske områder, men etter mitt syn er KrFs hjertesaker, som har med kristen ideologi og tenkemåte å gjøre, det aller viktigste. 

Så må en også kunne forvente at mange som har forlatt partiet de siste åra, til fordel for Høyre og FrP,  slutter seg til rekkene igjen. Men vi har et stort potensiale til å nå flere. 

På sikt tror jeg det kan bli mange som ser det spesielle med KrF, at vi bygger på verdikonservative, kristne verdier som har vært bra for samfunnet vårt. 

Det er disse verdiene som vil være svaret i det kaoset og vi nå ser konturene av, ikke minst i familiepolitikken. 

Vi trenger å blankpusse vår profil og ta vare på en god kristen kulturarv. Da vil vi være et valg for nye velgere som ser at mye idag bærer galt avsted. 

Det nytter imidlertid ikke bare med et godt partiprogram, vi må inn i en sammenheng der det er mulig å få gjennomslag! Slik situasjonen er i dag, må det bli i en borgerlig flertallsregjering. 


Inga Sandstad 

Gå til innlegget

Prosessen i KrF

Publisert rundt 1 måned siden - 112 visninger

Det går fort i svingene for KrF for tiden! På en måned skal medlemmene ta stilling til et svært k fra partilederen. I forkant av annonseringen av sitt ståsted, gir han ut bok med mange fornuftige tanker om hvordan KrF’s  politikk bør utformes. Han peker på ytterste høyre som en stor hindring for dette, men ofrer lite plass i omtale av ytterste venstrefløy som er et minst like stort problem. Boka blir dermed en god drahjelp for å nå målet han har satt seg. Beslutningen om regjeringssamarbeid mot venstre, tok han bare noen dager før landsstyremøtet. 

Det undrer meg derfor at han framstår så sikker i sin sak og legger så stor prestisje i det. Han mangler støtte i så godt som alle deler av partiorganisasjonen. De to nestlederne fronter også sitt veivalg, men de tar høyde for at de kan gå på et nederlag. Partilederen satser derimot alt på å vinne frem med sitt syn og legger dermed hele sin lederposisjon inn i dette valget. Han gjør det svært vanskelig for de mange som ikke ønsker å felle Solberg-regjeringen, men  samtidig vil beholde partilederen. Det at han har vært taus  om hva han tenker hvis det ikke går hans vei, bidrar til usikkerhet.  Nå er det imidlertid ikke valg av partileder vi skal avgjøre nå, og det er en kjensgjerning at disse kommer og går. Dette er verdt å ha i tankene også med hensyn til ledelse i Arbeiderpartiet. Jonas Gard Støres tid som partileder kan fort være forbi, og andre, med synspunkter langt til venstre for ham, kan være de KrF skal samarbeide med.  KrF ‘s tilhørighet til borgerlig side, er derimot noe som alltid har ligget fast. Etter mitt syn ville det være  dramatisk å endre på dette.

Knut  Arild Hareide har understreket det ofte i det siste, at det  skal være en god prosess i KrF i denne saken.. Det er medlemmene som skal  avgjøre partiets videre skjebne .   Jeg synes tidspunktet, tempoet  og prosessen vi nå er inne i, virker til det stikk motsatte. 


Inga Sandstad.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Syversens formaning
av
Berit Aalborg
rundt 10 timer siden / 731 visninger
5 kommentarer
Redelig maktkamp
av
Øystein Blymke
rundt 12 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
Verdt å prøve
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 286 visninger
4 kommentarer
Vil vi ta på oss ledertrøya?
av
Lisa Sivertsen
rundt 20 timer siden / 153 visninger
0 kommentarer
Armenerne i en brytningstid
av
Egil Sjaastad
rundt 20 timer siden / 87 visninger
0 kommentarer
Hva visste kirken?
av
Torleiv Austad
rundt 20 timer siden / 468 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Når man kaster "et bein" til flokken.....
rundt 1 time siden / 295 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kan kristne drive vitenskap?
rundt 2 timer siden / 377 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
På feil frekvens
rundt 2 timer siden / 321 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Ich habe genug!
rundt 2 timer siden / 794 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Hvor salig er den lille flokk?
rundt 3 timer siden / 461 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Verdt å prøve
rundt 4 timer siden / 286 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1796 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 4 timer siden / 475 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 4 timer siden / 475 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kjønnsforskning og ideologi
rundt 5 timer siden / 196 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 5 timer siden / 1796 visninger
Les flere