Ilham Hassan

Alder: 34
  RSS

Om Ilham

Jusstudent,gift,nybakt mor,muslim,nysgjerrig,opptatt av dialog og glad i å diskutere .Misliker "brobrennere" og hatere.

Følgere

Bikini-og burkamoralister

Publisert over 9 år siden

I ukens utgave av Morgenbladet har en kommentar på trykk der jeg setter fokus på "bikinimoralistene" som kommer i skyggen av de mer kjente "burkamoralistene". Den kan leses her. Limer den inn nedenfor også for ordens skyld.

Slå tilbake jenter!

Ta til motmæle mot moralister, både de i skjegg og i miniskjørt, oppfordrer Ilham Hassan.

Forleden ble jeg utsatt for enda et «frigjøringsforsøk» på vei hjem fra universitetet. Denne gangen av en eldre etnisk norsk dame som har valgt å holde en moralsk preken for meg på T-banen. Hun holdt en leksjon om de grunnleggende friheter og rettigheter som vi nyter godt av i et demokratisk samfunn. Før hun gikk av, snudde hun seg mot meg for en siste formaning: «Ta av deg hijaben og brenn den hvis du vil».

Noen uker etter denne episoden raser en debatt om sosial kontroll i bydelen Grønland i Oslo. Blant annet skal muslimske jenter ha opplevd å bli beglodd av muslimske menn og fått slengt spydigheter og bemerkninger etter seg i et forsøk på å kontrollere deres klesstil.

Reaksjonene lot ikke vente på seg, politikerne var raskt ute med å fordømme handlingen. Fremskrittspartiet anklager Arbeiderpartiet for å lukke øynene for slik ekstremistisk oppførsel, mens Ap med stortingsrepresentant Hadia Tajik i spissen kaster ballen over i fanget på muslimene. Muslimene, representert ved Islamsk Råd, tar selvkritikk og bøyer seg i skam, men de ber også moskeene om å løse problemet.

Mens alle skylder på alle, gjenstår problemet, men løsningen er langt fra komplisert. Ved å tie, aksepterer man, derfor må jenter og andre som blir utsatt for sosial kontroll ta til motmæle, marsjere bort til moralistene og fyre av en real kraftsalve. For mange vil dette være utenkelig, til og med risikabelt. Men trolig vil ikke reaksjonen være annet enn hakeslepp hos de kontrollsyke bøllene som ikke er vant til å bli motsagt. Bare på den måten vil deres holdninger gradvis endre seg.


For noen år siden hadde jeg en diskusjon med en eldre somalisk herre som reagerte på nyheten om at jeg ble utnevnt til leder i Somalisk studentforening. Etter hans mening kunne ikke kvinner lede menn, og denne påstanden mente han hadde belegg i religionen.

Som svar på denne mannssjåvinistiske, diskriminerende uttalelsen, spurte jeg om han ikke kjente til at profet Muhammeds første kone faktisk var hans sjef? Og med ett var diskusjonen over. Mannens synspunkter ble utfordret, og jeg gikk seirende ut av konfrontasjonen.

Man må også rette oppmerksomhet mot en annen type sosial kontroll, som utøves av «moderne» moralister. La oss kalle dem bikinimoralistene. I motsetning til burkamoralistene ønsker bikinimoralistene en verden fri for hijab og sømmelighet. For det er andre enn muslimer som opphøyer seg til moralpoliti og forsøker å påtvinge andre sine verdier og sin moral. Forskjellen er at de muslimske moralistene er mindre raffinerte og subtile i sin utførelse og har ingen akademiske titler å vifte med.

Det er det «moderne» bygdedyret de fleste muslimske jenter plages av. Disse moralistene står ikke bare langs gaten med en pekefinger på lur, vi møter dem også på tv-skjermen, i aviser, på skolene, bak skrivebord, på arbeidsplassen og overalt ellers i det offentlige rom.

Vår frihet til å kle oss som vi vil, bør ikke innskrenkes av noen kontrollsyke skjeggete menn. Ei heller bør muslimske jenter oppleve å bli mobbet for å ha valgt å kle seg i samsvar med den muslimske kleskodeksen. Vi er frie individer, og verken moralister i kjortel eller i miniskjørt bør presse oss til henholdsvis å kle på eller å kle av oss. Muslimske jenter opplever daglig kommentarer om sin bekledning, så hyppig at de knapt reagerer på dem lenger.

Det er tilsynelatende lite dokumentasjon på hvordan den sosiale kontrollen på Grønland utøves og hvor omfattende den er. Trolig er det snakk om sporadiske enkelttilfeller som man ikke kan kalle organisert moraliserende «virksomhet». Det er ingen tvil om at slik oppførsel uansett er uakseptabel, også fra et islamsk perspektiv.

Imidlertid må den individuelle friheten gjelde alle og man må for alle del unngå å gå i dobbeltmoralens felle ved å reagere på den ene typen press og samtidig lukke øynene for den andre. Dette bør vi reagere like sterkt på, enhver skal ha rett til å kle seg som han eller hun vil uten å føle seg trakassert.

Moralismen kan vi neppe komme til livs, for vi har alle en iboende moralist i oss. Det er vår higen etter konformitet som gir næring til fordømmelsen. Men ingen liker pekefingre, i hvert fall ikke når den rettes mot dem selv. Tilbøyeligheten til selv å rette en moraliserende pekefinger mot noen er derfor overraskende stor.

Vi må ta et oppgjør med moralisten i oss selv, og det kan vi kun gjøre ved å anerkjenne annerledesheten. Ingen er perfekte, og man bør strengt tatt bare bekymre seg for seg selv. Men så er det kanskje det som kjennetegner moralens voktere, at de ser feil ved alle andre enn seg selv. For i sin iver etter å forfekte anstendighet og sømmelighet, begår de umoralske handlinger: nemlig å krenke andre menneskers selvbestemmelsesrett. Fortjener de da å bli kalt å moralens voktere?

Gå til innlegget

Trykk i vei!

Publisert nesten 10 år siden

I min spalte på Morgenbladet skrev jeg for noen uker siden om Muhammed-karikaturene. Jeg kopierer innlegget over her,som for øvrig også kan leses her: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091106/OSPALTISTER/711069923

Kom gjerne med synspunkter.



Vær så god, trykk i vei

Publiser Muhammed-karikaturene, vis dem på Dagsrevyen og heng dem opp på gaten. Muslimer bør reagere med et skuldertrekk.

En amerikaner og en kanadier ble nylig arrestert, mistenkt for å ha planlagt å angripe Danmark. Målet var angivelig den danske avisen Jyllands-Posten, som har trykket de såkalte Muhammed-karikaturene. Historien har lært meg å ta slike sensasjonspregede oppslag med en klype salt, for politiet både i utlandet og her til lands har tatt feil i lignende terrorsaker før. Imidlertid kan man ikke legge skjul på at disse bildene har vakt sterke reaksjoner blant noen, og resultert i brenning av ambassader og blomstrende hat mot nasjonen Danmark. Tusenvis har gått i demonstrasjoner for å uttrykke sin avsky. Jeg var blant dem som reagerte, jeg var krenket, kunne jeg fortelle, såret. I ettertid undres jeg over hva vi egentlig reagerte på. Selv om vi har noen beskrivelser av hans utseende, er det på grunn av bildeforbudet i islam ingen portretter av ham. Ingen vet dermed hvordan han ser ut. Kanskje er det bare jeg som ikke ser hva som er så fælt med disse karikaturene, jeg forstår tross alt ikke «kunstverk», men en ting er sikkert: smakløst er det. Hjelp, jeg lider av mangel på «krenkelseskapital».

Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik har tydeligvis habitusen som skal til for å forstå krenkelsene i disse bildene. Som en reaksjon på arrestasjonen byttet han nemlig ut sitt profilbilde på Twitter med en av karikaturene, den mest omstridte og etter min mening den mest tåpelige av dem alle: der den sinte, skjeggete mannen som tegneren har valgt å kalle Muhammed har på seg en bombeturban med den islamske trosbekjennelsen skrevet på tvers. Hensikten var kanskje å gjenopplive karikaturdebatten og provosere. Han og andre mener at store norske aviser bør kunne trykke tegningene, og anser unnfallenheten i forhold til å gjøre dette som feighet. Jeg er enig med dem, publiser bildene, vis dem på Dagsrevyen og heng dem opp på gaten. Muslimer bør reagere med et skuldertrekk. Få det ut av systemet og vis oss bildene av den sinte mannen som en fyr i Danmark kaller Muhammed. So what? Å skippe frokosten er mer dristig. Så kan vi undre, hvordan ville «hovedpersonen» selv ha reagert på at hans trofaste etterfølgere går amok på grunn av dette? Vel, vi kan la hans handlinger tale for seg. Da profeten forkynte sin tro, var det en kvinne som kastet søppel på ham hver gang han gikk forbi huset hennes. Men en dag da profeten skulle gå forbi, sto hun ikke der. Profeten pustet ikke lettet ut, tvert imot ble han bekymret og oppsøkte kvinnen for å spørre om hun var syk. Det ligger mye lærdom i dette. Noen muslimer går bananas av et par streker tegnet i en avis. Egentlig bør vi kanskje bekymre oss når slike meningsløse provokasjoner uteblir?

Selv om publiseringen av karikaturene i de store norske avisene kan forsvares, er det imidlertid essensielt at enhver redaktør tar sitt samfunnsansvar på alvor. For dersom trykking av bildene vil føre til massiv motstand og voldelige reaksjoner, bør man kanskje revurdere å gjøre det. Antagelig vil en eventuell reaksjon ha underliggende årsaker, for man kan ikke legge skjul på at noen muslimer føler seg angrepet av Vesten, med meningsløse kriger ført blant annet i Afghanistan, Irak og Midtøsten. Muligens vil en ny provokasjon helle mer salt i såret, og gi grobunn for en mer polarisert verden som ingen er tjent med. Ytringsfrihet skal selvsagt vernes om. For min del kan dere trykke i vei, men som det er blitt sagt så mange ganger før: En rett til å krenke er ikke det samme som en plikt til å krenke.
Ilham Hassan er jusstudent og tidligere leder for Somalisk studentforening.

Gå til innlegget

Muhammed-karikaturene

Publisert nesten 10 år siden

I min spalte på Morgenbladet for noen uker siden skrev jeg om Muhammed-karikaturene. Jeg kopierer det over her. Kom gjerne med synspunkter.



Vær så god, trykk i vei


Publiser Muhammed-karikaturene, vis dem på Dagsrevyen og heng dem opp på gaten. Muslimer bør reagere med et skuldertrekk.

En amerikaner og en kanadier ble nylig arrestert, mistenkt for å ha planlagt å angripe Danmark. Målet var angivelig den danske avisen Jyllands-Posten, som har trykket de såkalte Muhammed-karikaturene. Historien har lært meg å ta slike sensasjonspregede oppslag med en klype salt, for politiet både i utlandet og her til lands har tatt feil i lignende terrorsaker før. Imidlertid kan man ikke legge skjul på at disse bildene har vakt sterke reaksjoner blant noen, og resultert i brenning av ambassader og blomstrende hat mot nasjonen Danmark. Tusenvis har gått i demonstrasjoner for å uttrykke sin avsky. Jeg var blant dem som reagerte, jeg var krenket, kunne jeg fortelle, såret. I ettertid undres jeg over hva vi egentlig reagerte på. Selv om vi har noen beskrivelser av hans utseende, er det på grunn av bildeforbudet i islam ingen portretter av ham. Ingen vet dermed hvordan han ser ut. Kanskje er det bare jeg som ikke ser hva som er så fælt med disse karikaturene, jeg forstår tross alt ikke «kunstverk», men en ting er sikkert: smakløst er det. Hjelp, jeg lider av mangel på «krenkelseskapital».

Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik har tydeligvis habitusen som skal til for å forstå krenkelsene i disse bildene. Som en reaksjon på arrestasjonen byttet han nemlig ut sitt profilbilde på Twitter med en av karikaturene, den mest omstridte og etter min mening den mest tåpelige av dem alle: der den sinte, skjeggete mannen som tegneren har valgt å kalle Muhammed har på seg en bombeturban med den islamske trosbekjennelsen skrevet på tvers. Hensikten var kanskje å gjenopplive karikaturdebatten og provosere. Han og andre mener at store norske aviser bør kunne trykke tegningene, og anser unnfallenheten i forhold til å gjøre dette som feighet. Jeg er enig med dem, publiser bildene, vis dem på Dagsrevyen og heng dem opp på gaten. Muslimer bør reagere med et skuldertrekk. Få det ut av systemet og vis oss bildene av den sinte mannen som en fyr i Danmark kaller Muhammed. So what? Å skippe frokosten er mer dristig. Så kan vi undre, hvordan ville «hovedpersonen» selv ha reagert på at hans trofaste etterfølgere går amok på grunn av dette? Vel, vi kan la hans handlinger tale for seg. Da profeten forkynte sin tro, var det en kvinne som kastet søppel på ham hver gang han gikk forbi huset hennes. Men en dag da profeten skulle gå forbi, sto hun ikke der. Profeten pustet ikke lettet ut, tvert imot ble han bekymret og oppsøkte kvinnen for å spørre om hun var syk. Det ligger mye lærdom i dette. Noen muslimer går bananas av et par streker tegnet i en avis. Egentlig bør vi kanskje bekymre oss når slike meningsløse provokasjoner uteblir?

Selv om publiseringen av karikaturene i de store norske avisene kan forsvares, er det imidlertid essensielt at enhver redaktør tar sitt samfunnsansvar på alvor. For dersom trykking av bildene vil føre til massiv motstand og voldelige reaksjoner, bør man kanskje revurdere å gjøre det. Antagelig vil en eventuell reaksjon ha underliggende årsaker, for man kan ikke legge skjul på at noen muslimer føler seg angrepet av Vesten, med meningsløse kriger ført blant annet i Afghanistan, Irak og Midtøsten. Muligens vil en ny provokasjon helle mer salt i såret, og gi grobunn for en mer polarisert verden som ingen er tjent med. Ytringsfrihet skal selvsagt vernes om. For min del kan dere trykke i vei, men som det er blitt sagt så mange ganger før: En rett til å krenke er ikke det samme som en plikt til å krenke.

Innlegget finner du i sin helhet her: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091106/OSPALTISTER/711069923

Gå til innlegget

Muhammed-karikaturene

Publisert nesten 10 år siden

I min spalte på Morgenbladet for noen uker siden skrev jeg om Muhammed-karikaturene. Jeg kopierer det over her. Kom gjerne med synspunkter.



Vær så god, trykk i vei


Publiser Muhammed-karikaturene, vis dem på Dagsrevyen og heng dem opp på gaten. Muslimer bør reagere med et skuldertrekk.

En amerikaner og en kanadier ble nylig arrestert, mistenkt for å ha planlagt å angripe Danmark. Målet var angivelig den danske avisen Jyllands-Posten, som har trykket de såkalte Muhammed-karikaturene. Historien har lært meg å ta slike sensasjonspregede oppslag med en klype salt, for politiet både i utlandet og her til lands har tatt feil i lignende terrorsaker før. Imidlertid kan man ikke legge skjul på at disse bildene har vakt sterke reaksjoner blant noen, og resultert i brenning av ambassader og blomstrende hat mot nasjonen Danmark. Tusenvis har gått i demonstrasjoner for å uttrykke sin avsky. Jeg var blant dem som reagerte, jeg var krenket, kunne jeg fortelle, såret. I ettertid undres jeg over hva vi egentlig reagerte på. Selv om vi har noen beskrivelser av hans utseende, er det på grunn av bildeforbudet i islam ingen portretter av ham. Ingen vet dermed hvordan han ser ut. Kanskje er det bare jeg som ikke ser hva som er så fælt med disse karikaturene, jeg forstår tross alt ikke «kunstverk», men en ting er sikkert: smakløst er det. Hjelp, jeg lider av mangel på «krenkelseskapital».

Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik har tydeligvis habitusen som skal til for å forstå krenkelsene i disse bildene. Som en reaksjon på arrestasjonen byttet han nemlig ut sitt profilbilde på Twitter med en av karikaturene, den mest omstridte og etter min mening den mest tåpelige av dem alle: der den sinte, skjeggete mannen som tegneren har valgt å kalle Muhammed har på seg en bombeturban med den islamske trosbekjennelsen skrevet på tvers. Hensikten var kanskje å gjenopplive karikaturdebatten og provosere. Han og andre mener at store norske aviser bør kunne trykke tegningene, og anser unnfallenheten i forhold til å gjøre dette som feighet. Jeg er enig med dem, publiser bildene, vis dem på Dagsrevyen og heng dem opp på gaten. Muslimer bør reagere med et skuldertrekk. Få det ut av systemet og vis oss bildene av den sinte mannen som en fyr i Danmark kaller Muhammed. So what? Å skippe frokosten er mer dristig. Så kan vi undre, hvordan ville «hovedpersonen» selv ha reagert på at hans trofaste etterfølgere går amok på grunn av dette? Vel, vi kan la hans handlinger tale for seg. Da profeten forkynte sin tro, var det en kvinne som kastet søppel på ham hver gang han gikk forbi huset hennes. Men en dag da profeten skulle gå forbi, sto hun ikke der. Profeten pustet ikke lettet ut, tvert imot ble han bekymret og oppsøkte kvinnen for å spørre om hun var syk. Det ligger mye lærdom i dette. Noen muslimer går bananas av et par streker tegnet i en avis. Egentlig bør vi kanskje bekymre oss når slike meningsløse provokasjoner uteblir?

Selv om publiseringen av karikaturene i de store norske avisene kan forsvares, er det imidlertid essensielt at enhver redaktør tar sitt samfunnsansvar på alvor. For dersom trykking av bildene vil føre til massiv motstand og voldelige reaksjoner, bør man kanskje revurdere å gjøre det. Antagelig vil en eventuell reaksjon ha underliggende årsaker, for man kan ikke legge skjul på at noen muslimer føler seg angrepet av Vesten, med meningsløse kriger ført blant annet i Afghanistan, Irak og Midtøsten. Muligens vil en ny provokasjon helle mer salt i såret, og gi grobunn for en mer polarisert verden som ingen er tjent med. Ytringsfrihet skal selvsagt vernes om. For min del kan dere trykke i vei, men som det er blitt sagt så mange ganger før: En rett til å krenke er ikke det samme som en plikt til å krenke.

Innlegget finner du i sin helhet her: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091106/OSPALTISTER/711069923

Gå til innlegget

Muslimprosjektet

Publisert nesten 10 år siden

Jeg ble tipset om denne bloggen: http://muslimprosjektet.wordpress.com/

Mannen bak bloggen heter Olav Elgvin og er en kristen skribent som har et mål for øyet: å utfordre sin egne og utbredte fordommer om islam og muslimer. Eksprimentet er interessant,ved å vanke i de muslimske miljøene og besøke muslimske familier søker han å få bekreftet eller avkreftet de mange mytene knyttet til deres religion.Dette bør inspirere alle oss til å åpne øynene for nye impulser,utfordre egne fordommer.  Vi må tørre å gjøre det ukjente kjent. H.M. Kongen sa det så godt i nyttårstalen sin: "så lenge vi er trygge på vårt eget fundament og vet hva vi står for, kan vi også være åpne for det som er ukjent og annerledes."

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere