Ilham Hassan

Alder: 34
  RSS

Om Ilham

Jusstudent,gift,nybakt mor,muslim,nysgjerrig,opptatt av dialog og glad i å diskutere .Misliker "brobrennere" og hatere.

Følgere

Religionens rolle i retten

Publisert nesten 9 år siden

Kjære venner,

Nå har jeg ikke skrevet her inne på en stund. Med en liten krabat som holder meg opptatt er det jammen meg så vidt jeg får tid til å puste. Men jeg hadde en kommentar på Morgenbladet som jeg gjerne vil dele med dere. Det dreier seg om om diskriminering av muslimske menn og om muslimske jenter som utnytter offerrollen til å vinne dommerens sympati.Gi meg gjerne tilbakemelding,jeg leser hvert ord

Kommentaren finner dere her: http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100813/OBAKSIDEN/708139997

Gå til innlegget

I forfengelighetens navn

Publisert nesten 9 år siden

<!-- @page { margin: 0.79in } P { margin-bottom: 0.08in } -->

Hva er det som får folk til å ta ekstreme skritt for å oppnå det de oppfatter som skjønnhet? Noen tatovererer seg, andre krympe sine føtter. Alt for å bli det de oppfatter som pene. Skjønnhet er relativt. Det som for noen fortoner seg som stygt, er for andre pent. Det er forunderlig at mens hvite jenter til stadighet gjør seg brunere og krøller håret, gjør mørke jenter det motsatte; bleker sine ansikter og retter ut håret. Hudbleking er desverre en utbredt, men svært skadelig fenomen blant mørkhudede jenter(og gutter faktisk).

Det er bekymringsverdig at unge jenter og godt voksne damer er villige til å gå langt for å bli blekere. Bleking medfører ofte hudproblemer(bla. kviseutbrudd og utslett på ansiktet) og kan i verste falle føre til kreft. Men hvem sin feil er det? Er det disse jentene eller er det samfunnet som presser dem til å føye seg etter de “allmenne” betraktningene om skjønnhet. I noen samfunn er skjønnhet synonymt med lys hud, dermed nøler ikke mange med å gjøre sin hud lysere, dette gjelder blant annet somaliere. Jeg møtte ei gang ei jente som har blitt offer for denne selvdestruktive ukulturen. Hun hadde bleket seg så mye at man tydelig så ujevnheter i hudfargen. Blekingen har i tillegg etterlatt et merke for livet: Masse hår i ansiktet. Hun hadde skjegg, et Henrik Ibsen-skjegg som hun ikke kunne barbere vekk fordi huden da ville følge med. Dette sjokkerte meg, og jeg fikk senere vite at mange led av dette problemet. Det mest oppsiktsvekkende er likevel at hun forstatt bleker seg. Det er ubegribelig at mange er villige til å risikere sin helse i forfengelighetens navn. I et samfunn med enormt press på utseende, er det i grunn ikke rart at vi søker å tilfredstille storsamfunnets krav til enhver pris.

De skadelige(og mest effektive) blekingsmidlene er forbudt å selge etter norsk lov, likevel er det mange kosmetikkbutikker som selger disse. Jenter og gutter for den saks skyld, velge og vrake i den ene skadelige kremen etter den andre i Oslo.

Da jeg ferierte i Somalia for to år siden, slet jeg med å finne hudkremer som ikke var merket “Whitining”. Mens vi i Norge forbinder ordet med tannbleking, er det i noen kultur “det etterstrebelige” skjønnhetsidealet. Nå er det på høytid at vi får bukt med denne ukulturen før flere ødelegger sine liv. Mødrene kan for eksempel sørge for å fortelle sine døtre at de er vakre,uavhengig av hudfarge,størrelse,hårtype og andre overfladiske,definerte "skjønnhetsfaktorer".

PS: For noen måneder siden var det en god,utfyllende artikkel om dette på A-Magasinet: http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3548900.ece

Gå til innlegget

Saladindagene 2010

Publisert over 9 år siden

Hei alle,

Vil tipse om det i disse dager er Saladindager med foredrag,forfattermøter og et teaterstykke på Litteraturhuset i Oslo. Gå inn på http://www.litteraturhuset.no/saladin for mer info.

Selv skal jeg få meg meg foredraget til Tariq Ali idag kl. 17. For de som er interessert er det fortsatt mulig å bestille billetter til dette,tror jeg.

Gå til innlegget

Unødvendig demonstrasjon?

Publisert over 9 år siden

I dag(fredag 12.02) demonstrerte tusenvis av muslimer mot trykkingen av de såkalte Muhammed-karikaturene i Oslo. Publiseringen av en karikatur som fremstiller profeten Muhammed som en gris på forsiden av Dagbladet har IGJEN satt sinnene i kok hos mange norske muslimer. Heldigvis gikk demonstrasjonen fredelig for seg. Jeg deltok ikke på demoen, jeg ville ikke være delaktig i å gi karikaturene mer oppmerkomhet og i større grad befeste bildet av den "sinte muslimske demonstranten" hos ikke-muslimer. Dessuten vil jeg nødig gi mediene mer krutt som de bruker til å provosere muslimer ytterligere.

 La det være klart;muslimer har også ytringsfrihet og har rett til å uttrykke sine meninger i det offentlige rom så lenge det skjer innen lovens rammer. Det er likevel fristende å be muslimene som er så opphengt i å reagere på den minste lille ting,om å feie for sin egen dør. Det er viktigere at vi som muslimer reagerer på ugjerninger begått av medmuslimer, især i de tilfellene der de misbruker religionen. Et eksempel er diskriminering og trakkasering begått mot religiøse minoriteter i muslimske land,eller steining av kvinner som har selv er ofre for voldtekt . Ved å reagere på meningsløse tegninger som ikke forestiller en verdens ting, tillegger man dem makt og oppmerksomhet de ikke fortjener. Tiden og energien kan man heller bruke på å bekjempe ukultur og religionstridige handlinger.

Eller kanskje bør muslimene konsentrere seg om å rette opp det skjeve bildet som tegnes av muslimer i den vestlige verden ved å bidra til heve kunnskapsnivået om deres religion blant ikke-muslimer. Det er urovekkende at halvparten av de spurte i en undersøkelse VG Nett har fått utført ikke har en anelse om hvem profeten Muhammed er. Det mest oppsiktsvekkende ved undersøkelsen er likevel at hele 27,8 prosent av de spurte trodde at Muhammed er muslimenes gud. Det er dette som bør oppta den hengivne muslimen, har vi ikke et ansvar for å fortelle vår nabo om hva vi egentlig tror på?

Gå til innlegget

Et dilemma

Publisert over 9 år siden

Jeg tror jeg lider av nyhetsdepresjon. Hver gang jeg skrur på tvén eller setter meg foran pcén ender jeg opp med å lese Haiti-relaterte nyheter. Ødeleggelsen etter jordskjelvet er så ufattelige at jeg kjenner jeg blir kvalm.  Jeg kjemper mot tårene hver gang bildet av et lite barn som nettopp har blitt foreldreløst vises på tv og avisen, eller gravide kvinner som føder på gatene og sultne barn som kjemper om en pakke kjeks. Scenene som utspiller seg på gatene er hjerteskjærende. Inntrykkene jeg sitter igjen med etter å er så sterke at jeg også fysisk blir redusert. Jeg føler meg hjelpesløs og svak, og innser at det må drastiske skritt til. Derfor innfører tv og avis-forbud her i huset med øyeblikkelig virkning. Tiltaket huser ikke hjemløse haitire eller gir barna foreldrene sine tilbake,men lindrer mine smerter. Og med ett tviler jeg: Er det egoistisk å skjerme seg fra elendigheten? Kan jeg klandres for å lukke mine øyne for virkelighetens brutaliteter? Gjør jeg det rette?

Hvordan bearbeider dere slike sterke inntrykk?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
17 dager siden / 2003 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 1936 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
29 dager siden / 1786 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
17 dager siden / 1566 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 1520 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1478 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
17 dager siden / 1247 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
20 dager siden / 1176 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
4 dager siden / 1140 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
24 dager siden / 1106 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere