Ida Marie Haugen Gilbert

Alder: 35
  RSS

Om Ida Marie Haugen

Frilansjournalist, spaltist. Mastergrad i filosofi, med fordypning i religionsfilosofi hos Kant og Kierkegaard.

Følgere

Publisert 16 dager siden - 13 visninger

Men seriøst - pietismen med sine normer om rett og galt har nok ødelagt en del ja. For ofte blir "kristen" tvers gjennom farget av alt det negative - ikke minst kjeeedelige - man forbinder med det. Kanskje moderert av noen som sier noe sånt som at "joda, men de kristne jentene i klassen var jo søte og fine hustruemner". Eller: "Jeg har en nabo som er kristen, han er grei, han er ikke som de andre". Men kristelig smaker like fullt tresmak i rævva fra gudstjenestene, og strenge beskjeder om å sitte stille og fint og synge med på de kjedelige sangene. Mange kjenner nok også svoveldunsten i kjølvannet av å bryte noen av disse menighetskorrekte kristenreglene som de har møtt så ofte i oppvekst og ellers (meg inkludert). Mange har kanskje attpåtil fått dans gnidd inn som satans kroppsspråk.

 

Personlig takler jeg ikke strikking eller broderier, ettersom jeg så ofte har fått det presentert som kristelige sysler for gode kristne (jenter og koner vel å merke..)

 

Ord som kristen og salighet og himmelriket er farget med alt man tenker på som kjedelig. Rett og slett fordi man så veldig ofte har fått det (les: harpespill, broderier, salmesang og gudstjenestegang, avhold og .. ja - en haug..) presentert som rett og riktig, og alt annet er synd. Er det rart man havner på galeien når nåløyet virker så smalt? Og med tanken på å sitte i evigheten med alle disse som har viftet med pekefingre om synd og skam og sånn... Det er da ikke mye fristende for folk?

 

Det jeg, kanskje beklagelig nok, ikke gjorde, var å konkludere på et vis - hva har blitt så feil her? 

Interessant å lese kommentarene deres. 

 

(Skriver litt raskt her, sviktende nett, så tilgi litt ufullstendige setninger og ufullførte tankerekker..)

 

Gå til kommentaren

Publisert 16 dager siden - 6 visninger
Petter Kvinlaug – gå til den siterte teksten.

Det er jo kjempegøy med synd!

 

Neida, men du ser poenget..

Gå til kommentaren

Publisert 16 dager siden - 8 visninger
Daniel Krussand – gå til den siterte teksten.

Hehe..  det jeg tenker litt høyt om her - uten å mene så mye om noe som helst, annet enn å lufte tanker om ting det er fristende å tenke - er rett og slett hvordan man alltid kan finne en unnskyldning for å fortsette bare liiiiitt til. 

Syns ikke du det er skummelt å be om at "la din vilje skje"? I så fall så har du hakket mer tillit enn meg. Jeg bør kanskje ha det, men jeg har ikke det..

 

Poenget mitt er vel at det er vanskelig ikke å lete etter noen smutthull for å fortsette å "synde" litt til. Men på den lyse siden: Da erkjenner man i hvert fall at det er noe man bør endre.

Gå til kommentaren

Publisert 4 måneder siden - 20 visninger

Ja det er litt av poenget mitt også.

Gå til kommentaren

Korstog anno 2017

Publisert 4 måneder siden - 25 visninger

Som Pål R. Gilbert og jeg for et par år siden skrev i kronikken "Det gode liv med downs": Hvis man forholder seg til fosteret som et individ under utvikling, og derfor tillegger det en moralsk egenverdi, blir det spørsmål om det er verdt å ta livet av dette fosteret fordi det vil utvikle en ondartet sykdom. Er det livet som er under utvikling, overhodet verdt å leve, for dette barnet? Normalt skal sykdommen være rimelig fæl om man ender med å svare «nei».

Depresjon gir en tilstand som vi med sikkerhet vet at oppleves uutholdelig for subjektet som erfarer sykdommen. Og som ikke minst knerter både kognitive egenskaper og subjektiv opplevelse av lykke målt i serotonin og dopamin og så videre derfra. Hva om det gikk an å påvise et gen som med sikkerhet sa at et individ med sikkerhet vil leve i depresjon, med de destuktive konsekvenser det har for  kognitive egenskaper? Å sitte og være klar over hvilke muligheter man hadde hatt foruten depresjonen, må oppleves verre for individet enn en person med downs syndrom ville tenkt at "tenk om jeg bare ikke hadde hatt downs".

For eksempel er personlighetsforstyrrelser egenskaper hos mennesker, som er påvist å påføre samfunn og omgivelser store negative konsekvenser. Blant annet i kraft av manglende eller redusert evne til empati (i følge psykiatrien manglende kognitive evner til å foredle og kultivere moralsk intuisjon, empati, anger osv. Nå synes Sterri også å betrakte intuisjon og moralske følelser som selvdiskvalifiserende faktor i debatt, så kanskje vil det betraktes som et gode). Hva skal vi gjøre med dette, hvis det en gang lar seg påvise i svangerskapet?

Mener Sterri at han er godhjertet? Som god effektiv altruist vil frelse mennesker fra lidelse? Basert på utforskende kalkuleringer med hva som kan sies å være objektivt universaliserbare ingredienser for subjektive opplevelser av et fullverdig liv. Enten det er snakk om i grad av nytelse-smerte, eller livet som fullverdig i kraft av kognitive egenskaper.

En ting er å tildele denne forskningen midler. Det er en grei sak. Men når frasparket for å moralisere om hvilke liv som er "fullverdige" og hvilke som er mindre verdt å leve, ligger hos nyfrelste forskere med skråsikker tro på egen kogntive fortreffelighet, så stinker det sterkt av fundamentalisme.

Det minner om en slags ideologisk vekkelse: en hallelujaåpenbaring som gir to streker under svaret på evige frelse til en vidunderlig ny verden: "Eureka! Jeg har oppskriften på et himmelrike på jord". Og dette tar ikke slutt før perfeksjonsprosessen er fullbrakt. Dommenes dag er her, og flere følger i kjølvannet av frasparket. Vi har sett lyset - raskt må frelsesbudskapet misjoneres til alle folkeslag for raskest mulig å komme til målet. Noen mennesker forsvares i perfeksjonsprosessen brukt  som midler uten samtidig også mål i seg selv.

Her er det snakk om å gjøre sine private fordommer om det gode liv til en allmenngyldig standard. Hvem som går fortapt og hvem som frelses til det gode livet, ligger i Sterris tilfelle hos mennesker som stoler blindt på egen kognitive moralske ufeilbarlighet. Snakker om å bygge slott på sandgrunn. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Så samles vi på valen
av
Kjetil Bergmann
rundt 3 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Om å gjøre Gud mindre
av
Johs Ensby
rundt 3 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Sylvi Listhaug til besvær
av
Farhan Shah
rundt 4 timer siden / 187 visninger
3 kommentarer
Pilegrim i 2017
av
Bernt Aanonsen
rundt 7 timer siden / 68 visninger
0 kommentarer
Gule og røde roser
av
Nils-Petter Enstad
rundt 9 timer siden / 409 visninger
0 kommentarer
Høye skuldre og olme blikk
av
Håvard Nyhus
rundt 18 timer siden / 1335 visninger
3 kommentarer
Bispevalg
av
Øyvind Norderval
rundt 23 timer siden / 186 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Bispevalg
15 minutter siden / 186 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
24 minutter siden / 187 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Hva mener biskop Braut?
34 minutter siden / 3964 visninger
Roald Øye kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
rundt 1 time siden / 187 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
rundt 1 time siden / 187 visninger
Kari Rein Time kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 2 timer siden / 1013 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 3 timer siden / 1013 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Papirlest
rundt 4 timer siden / 277 visninger
Svein Skjei kommenterte på
Høye skuldre og olme blikk
rundt 4 timer siden / 1335 visninger
Kari Rein Time kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 4 timer siden / 1013 visninger
Arne Mørk Midtbø kommenterte på
KrF; er makt viktigere enn ærlighet?
rundt 5 timer siden / 149 visninger
Les flere