Inger Cecilie Stridsklev

Alder:
  RSS

Om Inger Cecilie

Følgere

Er kritikk mot Arbeiderpartiet = hat?

Publisert over 1 år siden - 447 visninger

Kan kritikk mot Arbeiderpartiet være berettiget?

AUF-lederen Mani Hussaini bekjenner seg i dagens Vårt Land til ytringsfriheten. Han nevner at det har vært underkommunisert at angrepet 22.7.2011 var et angrep mot Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har i stor grad oppfattet seg identisk med den norske stat, og sett angrep mot Arbeiderpartiet som angrep mot Norge. Dette gjelder generelt, og slett ikke bare for hendelsen for 5 år siden.

Arbeiderpartiet har oftest oppfattet kritikk mot det som ”konspirasjoner” eller ”hat”, og ikke som reelt begrunnet kritikk. Etter krigen forlangte Arbeiderpartiet å bli behandlet slik Gudbrand i Lia ble behandlet av sin kone, og nåde den som ikke gjorde det! De ble straffet for det, og i meget høy grad nektet ytringsfrihet. (Se HF Dahl og Henrik G. Bastiansen: Hvor fritt et land s.145-152)

Arbeiderpartiet har forfulgt mange minoriteter: Tatere, krigsbarn og deres mødre, krigsseilerne, medlemmer av Samfunnspartiet, av Nasjonal Samling, og av Kommunistpartiet. Arbeiderpartiet er fortsatt ingen forkjemper for samvittighetsfrihet.       

                                                          

Gå til innlegget

Under sanden

Publisert over 1 år siden - 893 visninger

Forholdene var verre under mineryddingen i 1945 i Norge enn i Danmark

I 1998 ga Helge Hagemann ut boken ”Under tvang. Minerydningen ved den jyske vestkyst 1945”. Offisielt omkom i Danmark 149, men Hagemann mente ut fra tyske kilder at antallet heller var 250. I tillegg var mange sårede. Nå har vi fått den danske filmen ”Under sanden” om disse hendelsene.I en pressemelding 17.9.1945 står: ”Halvannen million landminer er tatt opp i Norge. Bortsett fra visse strøk i Øst-Finnmark er samtlige minefelter nå ryddet. 5000 tyskere har fjernet minene under alliert kontroll. 184 tyskere er drept og 252 såret under dette arbeidet. Etter at minefeltene har vært erklært renset, har tyskerne måttet gå skulder ved skulder over feltene som en siste garanti for at det ikke har vært slurvet.” Men i følge opplysninger fra Allied Forces Headquarter var allerede 29.8.45 275 tyskere drept og 392 såret. Da kan ulykken på Grønlikaia i Oslo 17.8.1945 være tatt med. Det var en av to større ulykker som skyldtes slurvete omgang med ammunisjon og sprengstoff. Norge gjaldt ikke for alliert, og skulle derfor ikke ha krigsbytte. Derfor skulle ammunisjon og sprengstoff tilintetgjøres ved å senkes på dypt vann. På Grønlikaia omkom 41, derav 39 tyskere og to nordmenn. 98 ble såret, derav 88 tyskere.

1.9.1945 ble 19 menn tilintetgjort da den tyske elvebåten ”Thekla” gikk i luften fylt med ammunisjon og sprengstoff, deriblant nitroglycerin, utenfor Florø. 6 var sivile tyske sjøfolk, en var engelsk jøde, 12 var norske, derav ti varetektsfanger mistenkt for landssvik. Av de ti manglet det anklager mot tre: En på 17 år, en på 69 og fetteren til daværende justisminister Cappelen. De ble først begravet 50 år etter sin død i den hittil eneste gudstjeneste i Norge med både protestantisk, katolsk og jødisk prest.

Ingen ble anklaget etter disse ulykkene.

Gå til innlegget

Johan Lippestad, en sosialminister Norge bør være takknemlig for

Publisert nesten 3 år siden - 844 visninger

Som vi så i programmet om hans slektning Geir Lippestad, kom Johan Andreas Lippestad fra en meget sosialt interessert familie, noe som kan være med på å forklare at han fikk utrettet så mye.

 Johan Lippestad (1902-1961) var sosialminister i Norge fra 25.9.1941 til 8.5. 1945.

Han var aldri nazist (medlem av det norske nazipartiet NNSAP (Norges NasjonalSocialistiske ArbeiderParti) stiftet i 1932. Han var medlem av Nasjonal Samling, stiftet Grunnlovsdagen året etter. 

Lippestad var sosialminister i Norge fra 25.9.1941 til 8.5. 1945.

Han var kommisarisk leder for Norsk Arbeidsgiverforening fra september 1941, og bidro til at den organisasjonen fikk en relativt selvstendig stilling.

Han fikk også medansvar for tvangsevakueringen av Finnmark. Det gikk stort sett bedre med dem som ble evakuert enn med dem som etter oppfordring fra London ble igjen i landsdelen.

Som Sosialminister gjennomførte han, tross motstand fra Terboven som takket være Haagkonvensjonene og Hitler hadde all makt i Norge:

Krigspensjonering (etter kampene i 1940) både for militære og for sivilister som hadde lidt skade. Det var uavhengig av om skadene skyldtes tysk eller alliert bombing.

I lov om syketrygd ble det innført tillegg for syketrygdedes barn våren 1944, samtidig ble arbeidsgivernes premiebidrag fordoblet.

Arbeidsløshetstrygd

Barnetrygd

Fridag 1. mai

Han gjorde en innsats for å fremme yrkeshygiene, og at det var ”nødvendig å være på vakt for å sikre gjennomføringen av de prinsipper om vern mot helse- og ulykkesfare i bedriftene som Loven om Arbeidervern av 19.juni 1936 bygger på”.Han motarbeidet tyske påtrykk for økt arbeidskraftmobilisering.

Han opplevde som diverse andre ministre å møte motstand hos tyskerne mot sin innsats for landsmenn, i motsetning til de kommisariske statsråder som Terboven utnevnte i september 1940, og som ikke var medlemmer i Nasjonal Samling. De ministre som ikke var NS-medlemmer ble frikjent i etterkrigsoppgjøret. Minister Lippestad fikk livsvarig tvangsarbeid, ble fradømt stemmerett og det han eide. Han slapp ut i 1956, 4 år før han døde 58 år gammel.

http://www.dnms.no/index.php?seks_id=111727&a=1

 https://nbl.snl.no/Johan_Lippestad_-_1

Øystein Sørensen ”Solkors og Solidaritet”,

Gå til innlegget

Norges manglende dialog etter 2.Verdenskrig

Publisert over 3 år siden - 239 visninger

I Sør-Afrika fikk man en sannhets- og forsoningskommisjon. Der ble begge parter hørt. Dette er et ideal for mange andre land, og burde også vært det for Norge.

I Sør-Afrika kunne til og med konen til superhelten Nelson Mandela tiltales og straffes.

Hva som skjedde 22. juli 2011 er klarlagt. Også gjerningsmannen er enig i de faktiske forhold. Det er fare for at det hadde blitt langt mer komplikasjoner etter dette angrepet hvis Breivik hadde tilhørt en annen befolkningsgruppe.

Men i Norge er man knapt begynt på forsoningsarbeidet etter 2. Verdenskrig.

Man fortsetter stort sett best mulig å fastholde den ene sidens propagandaversjon, mens de som var/er uenige knapt kommer til orde eller blir hørt. Som det oftest går med manglende dialog, har det ført til at oppfatninger og anklager er blitt gjensidige.

Når Desmond Tutu kommer hit, var det manglende interesse i Norge for en historiefortelling om 2. Verdenskrig og Norge som alle kunne kjenne seg igjen i som burde tas opp! Men det er jo også et tabu at det er et problem!

Gå til innlegget

Hva skal Olav Tuff angre?

Publisert rundt 4 år siden - 1218 visninger

Tross mange års forskning for å kunne bevise det motsatte, er fortsatt de eneste jøder man vet er drept av nordmenn ekteparet Feldmann(51). To milorg-menn ble frikjent i 1947, til tross for tilstått rovmord. Olav Tuff var aldri antisemitt.

http://dt.no/nyheter/en-krig-for-livet-1.3177758

Av:Publisert11.11.2004 00:00

 Tiden som frontkjemper på Østfronten er sterke ungdomsopplevelser jeg ikke glemmer. Jeg var med på hendelser, og så ting jeg ikke kan glemme. Jeg er preget av dette resten av livet, sier Olav Tuff. Her en liten flik det han snakker om:
Tuff meldte seg for avreise til Tyskland i januar 1941. Målet var gratis militær utdannelse og garanti om at de ikke skulle settes inn i kamp mot England. De var omtrent 300 nordmenn som reiste i følge.
- Alt var frivillig, vi kunne ha reist hjem dersom vi hadde ønsket det. Eventyrlysten og tanken på et lenger utenlandsopphold var en medvirkende årsak til at jeg som 18-åring den gang valgte å bli, forteller Tuff.
Krigen skred frem, og Hitler gjorde seg klar til sitt angrep på Russland.
- Vi fikk da en forespørsel om vi kunne tenke oss å kjempe i tysk uniform mot de russiske troppene. Jeg svarte ja, sammen med soldater fra Danmark, Sverige, Finland og Norge.
- Jeg husker det hele så godt. Vi ble stilt opp på jernbanestasjonen i Tyskland for å reise til Østfronten. Det var den 23. august 1941, på bursdagen min, sier Olav.

LIKSTANKEN VAR VERST. Olav Tuff husker de fleste hendelsene til minste detalj. Han forteller om et utall trefninger, om farlige episoder der han lett kunne endt opp på statistikken over falne.
- Vi var den første frivillige enheten som ble sendt til divisjon Wiking. Da vi kom fram til bestemmelsesstedet ved Kiev fikk vi for alvor føle krigens grusomheter. Lokalbefolkningen fortalte oss at russerne hadde drept alle de intellektuelle som bodde i byen, før de hadde trukket seg tilbake. De intellektuelle var definert som prester, lærere, høyt utdannede mennesker og selvfølgelig jøder. Dette gjorde inntrykk, sier Olav ettertenksomt.
Olav Tuffs enhet ble plassert som vakter rundt det aktuelle området. Det ble aldri noen kamp. 250 000 russere overga seg etter å ha blitt omringet. En av de russiske generalene som heiste det hvite flagget var sønnen til Josef Stalin.
- Den første vinteren var det flere slag, russerne angrep og vi slo tilbake. Det ble store tap på begge sider.
- Vi hadde på ingen måte noen luksustilværelse. Lite mat, dårlige klær og bitende kulde gjorde sitt til at vi led ute i felten, husker han.
De fikk en liten brødskalk og 20 gram smør hver om dagen. Noen middag eller annen varmmat sto ikke på menyen den vinteren. Han forteller om lange perioder på 40 minusgrader. Det var så kaldt at automatgeværene sluttet å fungere.
Da våren kom ble tilstanden mye bedre. De fikk så mye kjøtt de ville ha, og sjokolade ble det satt pris på. Men sammen med den grønne våren kom likstanken.
- Det var døde kropper overalt, de kom til synet da snøen smeltet. Det var da vi så resultatet av grusomhetene en krig fører med seg. Stanken var uutholdelig, men vi hadde ikke noe valg, vi måtte bli. Den perioden har festet seg dypt inne i meg, forteller han megetsigende,

SKYT DEM NED. Det ble sommer i 1942. Olav Tuff og hans soldatkamerater ble kommandert videre. De inntok byen Rostov og skulle krysse elva Terrech da de ble beskutt av russiske styrker. To danske frontkjempere falt, kampene raste og etter hvert ble 16 russiske soldater tatt til fange.
- Den tyske kommandanten kom bort til meg med en krystallklar ordre: Skyt fangene, de var med på å drepe våre menn.
- Jeg nektet plent, og sa at jeg ikke ville skyte geværløse menn på den måten. Svaret jeg fikk var at dersom jeg ikke gjorde som han sa, ville jeg bli stilt opp sammen med dem og skutt jeg også.
- Jeg svarte den tyske offiseren med at jeg ikke hadde avlagt noen ed til Hitler, og at han derfor ikke kunne gå frem på den måten. Offiseren klappet sammen hælene på støvlene sine og forsvant. Han godtok argumentet mitt – og verken jeg eller de 16 fangene ble henrettet, sier Tuff.

BLODBAD. Den 2. verdenskrig gikk sin gang slik vi kjenner den fra historiebøkene. Tyskerne og deres frontkjempere fra andre nasjoner ble kjeppjaget ut av Russland. Tilbaketrekningen var et faktum, en prosess som skulle vise seg å bli et blodbad uten like. En opplevelse som den da noenogtyve år gamle Olav Tuff var i sentrum av.
Han husker det hele skremmende detaljert. Skrekkscenene er brent fast i det furete ansiktet som legger seg i tankefulle linjer når han nok engang forteller om sin verste opplevelse til da.
- Vi måtte bare flykte ut av området. Det var ikke tid til å ta med de sårede. Mange av dem ba om at vi skulle skyte dem for å gjøre slutt på deres lidelser. Men det kunne vi bare ikke gjøre, til det var samvittigheten for sterk.
- Panservognene og maskingeværene skjøt vilt inn i soldatmassene. Det var en ren massakre, vi måtte løpe for livet, forteller Olav.
Han forklarer at det var 54 000 tyske soldater og frontkjempere som desperat flyktet ut fra området ved Tscherkassy. Av disse overlevde omkring 8000. Alt var over i løpet av tre grufulle og iskalde februardager i 1944.
- Opplevelsen rundt denne tilbaketrekningen var grusom, inntrykkene er uvirkelige og de vi aldri fjerne seg fra bevisstheten.

DØMT. Olav Tuff ble sendt til Norge med den gamle amerikabåten Monte Rosa, som gikk i rute mellom Danmark og Norge. Han ble skipet hjem i november 1944. Det skulle gå omkring et halvt år før Tuff ble pågrepet og ført i fangenskap på Falstad fangeleir i Trøndelag.
- Jeg ble tatt til fange fordi jeg hadde vært frontkjemper – jeg hadde kriget i gal uniform.
Olav Tuff ble dømt til tre år og åtte måneders fengsel. I dommen het det at han hadde kjempet mot Norges allierte, Russland.

INGEN NAZIST. Han angrer ikke på at han deltok som frontkjemper. Og han blir svært fornærmet dersom han blir kalt nazist.
- Vi hadde lest mye borgerlig presse, som tok sterk avstand fra Stalin-Russland, og som på den annen side fortalte hvor godt alt fungerte i Tyskland. Der var det ingen arbeidsledighet, slik det var hjemme. Hele landet virket forlokkende. Det var derfor vi bestemte oss for å dra til Tyskland i 1941 for å få en gratis militær utdannelse. Vi hadde aldri noen tanker om å slåss mot England, men da vi ble spurt om å kjempe mot kommunismen, var det et politisk grunnsyn som gjorde sitt til at jeg som ung og uerfaren ble frontkjemper, resonnerer han.
- Jeg kjempet for Norge den gangen. Vi sloss for at kommunismen ikke skulle ramme landet vårt, understreker Olav Tuff.

 

Se også:

Brennpunkt og frontkjemper Olav Tuff

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6345 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6809 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
20 dager siden / 2207 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3557 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 478 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3536 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8002 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2665 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tvilsom type
27 minutter siden / 1626 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
41 minutter siden / 4934 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 831 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 831 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1626 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4934 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 831 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 1002 visninger
Les flere