Inger Cecilie Stridsklev

Alder:
  RSS

Om Inger Cecilie

Følgere

Den våkne biskopen

Publisert rundt 1 måned siden - 186 visninger

Professor Torleiv Austad erkjenner at motstandskirken ikke reagerte adekvat og tidsnok da de norske jødene ble arrestert og deportert i oktober/november 1942.

En biskop reagerte adekvat. Det var biskop i Oslo Lars Frøyland. Han hadde han hatt to jøder i skjul hjemme som var kommet over til Sverige i oktober. Søndag 1. november 1942 hadde han direktesendt radiogudstjeneste fra Oslo Domkirke. Den dagen var kirken fylt av ungdommer fra hele landet. Noregs Ungdomslags landsmøte fylte kirken, så han talte nynorsk. Han endte prekenen slik: ”Til slutt lyt eg nemna endå ein ting som eg tykkjer er syrgjeleg og som skjemmer folket vårt: Framferdi vår mot folk av ei onnor rase og ei onnor tru, innom våre eigne grenser. Eg kjenner meg bunden av samvitet mitt til å segja dette. Og eg gjer det om det så skal koste meg aldri så mykje. Er det rett å skjera alle yver ein kam og straffa dei uskuldige med dei skuldige? Me er då nordmenn! Me er då kristne.” Han ble etter krigen idømt bl.a. 7 års tvangsarbeid og fikk aldri bli prest mer. Han var også beskyldt for ”Rassenschande”: Han hadde latt en norsk mann vie til en tysk kvinne i selve Oslo Domkirke.

Gå til innlegget

Er kritikk mot Arbeiderpartiet = hat?

Publisert over 2 år siden - 488 visninger

Kan kritikk mot Arbeiderpartiet være berettiget?

AUF-lederen Mani Hussaini bekjenner seg i dagens Vårt Land til ytringsfriheten. Han nevner at det har vært underkommunisert at angrepet 22.7.2011 var et angrep mot Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har i stor grad oppfattet seg identisk med den norske stat, og sett angrep mot Arbeiderpartiet som angrep mot Norge. Dette gjelder generelt, og slett ikke bare for hendelsen for 5 år siden.

Arbeiderpartiet har oftest oppfattet kritikk mot det som ”konspirasjoner” eller ”hat”, og ikke som reelt begrunnet kritikk. Etter krigen forlangte Arbeiderpartiet å bli behandlet slik Gudbrand i Lia ble behandlet av sin kone, og nåde den som ikke gjorde det! De ble straffet for det, og i meget høy grad nektet ytringsfrihet. (Se HF Dahl og Henrik G. Bastiansen: Hvor fritt et land s.145-152)

Arbeiderpartiet har forfulgt mange minoriteter: Tatere, krigsbarn og deres mødre, krigsseilerne, medlemmer av Samfunnspartiet, av Nasjonal Samling, og av Kommunistpartiet. Arbeiderpartiet er fortsatt ingen forkjemper for samvittighetsfrihet.       

                                                          

Gå til innlegget

Under sanden

Publisert over 2 år siden - 911 visninger

Forholdene var verre under mineryddingen i 1945 i Norge enn i Danmark

I 1998 ga Helge Hagemann ut boken ”Under tvang. Minerydningen ved den jyske vestkyst 1945”. Offisielt omkom i Danmark 149, men Hagemann mente ut fra tyske kilder at antallet heller var 250. I tillegg var mange sårede. Nå har vi fått den danske filmen ”Under sanden” om disse hendelsene.I en pressemelding 17.9.1945 står: ”Halvannen million landminer er tatt opp i Norge. Bortsett fra visse strøk i Øst-Finnmark er samtlige minefelter nå ryddet. 5000 tyskere har fjernet minene under alliert kontroll. 184 tyskere er drept og 252 såret under dette arbeidet. Etter at minefeltene har vært erklært renset, har tyskerne måttet gå skulder ved skulder over feltene som en siste garanti for at det ikke har vært slurvet.” Men i følge opplysninger fra Allied Forces Headquarter var allerede 29.8.45 275 tyskere drept og 392 såret. Da kan ulykken på Grønlikaia i Oslo 17.8.1945 være tatt med. Det var en av to større ulykker som skyldtes slurvete omgang med ammunisjon og sprengstoff. Norge gjaldt ikke for alliert, og skulle derfor ikke ha krigsbytte. Derfor skulle ammunisjon og sprengstoff tilintetgjøres ved å senkes på dypt vann. På Grønlikaia omkom 41, derav 39 tyskere og to nordmenn. 98 ble såret, derav 88 tyskere.

1.9.1945 ble 19 menn tilintetgjort da den tyske elvebåten ”Thekla” gikk i luften fylt med ammunisjon og sprengstoff, deriblant nitroglycerin, utenfor Florø. 6 var sivile tyske sjøfolk, en var engelsk jøde, 12 var norske, derav ti varetektsfanger mistenkt for landssvik. Av de ti manglet det anklager mot tre: En på 17 år, en på 69 og fetteren til daværende justisminister Cappelen. De ble først begravet 50 år etter sin død i den hittil eneste gudstjeneste i Norge med både protestantisk, katolsk og jødisk prest.

Ingen ble anklaget etter disse ulykkene.

Gå til innlegget

Johan Lippestad, en sosialminister Norge bør være takknemlig for

Publisert rundt 4 år siden - 1064 visninger

Som vi så i programmet om hans slektning Geir Lippestad, kom Johan Andreas Lippestad fra en meget sosialt interessert familie, noe som kan være med på å forklare at han fikk utrettet så mye.

 Johan Lippestad (1902-1961) var sosialminister i Norge fra 25.9.1941 til 8.5. 1945.

Han var aldri nazist (medlem av det norske nazipartiet NNSAP (Norges NasjonalSocialistiske ArbeiderParti) stiftet i 1932. Han var medlem av Nasjonal Samling, stiftet Grunnlovsdagen året etter. 

Lippestad var sosialminister i Norge fra 25.9.1941 til 8.5. 1945.

Han var kommisarisk leder for Norsk Arbeidsgiverforening fra september 1941, og bidro til at den organisasjonen fikk en relativt selvstendig stilling.

Han fikk også medansvar for tvangsevakueringen av Finnmark. Det gikk stort sett bedre med dem som ble evakuert enn med dem som etter oppfordring fra London ble igjen i landsdelen.

Som Sosialminister gjennomførte han, tross motstand fra Terboven som takket være Haagkonvensjonene og Hitler hadde all makt i Norge:

Krigspensjonering (etter kampene i 1940) både for militære og for sivilister som hadde lidt skade. Det var uavhengig av om skadene skyldtes tysk eller alliert bombing.

I lov om syketrygd ble det innført tillegg for syketrygdedes barn våren 1944, samtidig ble arbeidsgivernes premiebidrag fordoblet.

Arbeidsløshetstrygd

Barnetrygd

Fridag 1. mai

Han gjorde en innsats for å fremme yrkeshygiene, og at det var ”nødvendig å være på vakt for å sikre gjennomføringen av de prinsipper om vern mot helse- og ulykkesfare i bedriftene som Loven om Arbeidervern av 19.juni 1936 bygger på”.Han motarbeidet tyske påtrykk for økt arbeidskraftmobilisering.

Han opplevde som diverse andre ministre å møte motstand hos tyskerne mot sin innsats for landsmenn, i motsetning til de kommisariske statsråder som Terboven utnevnte i september 1940, og som ikke var medlemmer i Nasjonal Samling. De ministre som ikke var NS-medlemmer ble frikjent i etterkrigsoppgjøret. Minister Lippestad fikk livsvarig tvangsarbeid, ble fradømt stemmerett og det han eide. Han slapp ut i 1956, 4 år før han døde 58 år gammel.

http://www.dnms.no/index.php?seks_id=111727&a=1

 https://nbl.snl.no/Johan_Lippestad_-_1

Øystein Sørensen ”Solkors og Solidaritet”,

Gå til innlegget

Norges manglende dialog etter 2.Verdenskrig

Publisert over 4 år siden - 243 visninger

I Sør-Afrika fikk man en sannhets- og forsoningskommisjon. Der ble begge parter hørt. Dette er et ideal for mange andre land, og burde også vært det for Norge.

I Sør-Afrika kunne til og med konen til superhelten Nelson Mandela tiltales og straffes.

Hva som skjedde 22. juli 2011 er klarlagt. Også gjerningsmannen er enig i de faktiske forhold. Det er fare for at det hadde blitt langt mer komplikasjoner etter dette angrepet hvis Breivik hadde tilhørt en annen befolkningsgruppe.

Men i Norge er man knapt begynt på forsoningsarbeidet etter 2. Verdenskrig.

Man fortsetter stort sett best mulig å fastholde den ene sidens propagandaversjon, mens de som var/er uenige knapt kommer til orde eller blir hørt. Som det oftest går med manglende dialog, har det ført til at oppfatninger og anklager er blitt gjensidige.

Når Desmond Tutu kommer hit, var det manglende interesse i Norge for en historiefortelling om 2. Verdenskrig og Norge som alle kunne kjenne seg igjen i som burde tas opp! Men det er jo også et tabu at det er et problem!

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81333 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44424 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35414 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28723 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22815 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22443 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21281 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20344 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19391 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 32 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 13 timer siden / 111 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 75 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 144 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 351 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 263 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 83 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
1 dag siden / 213 visninger
Les flere

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 time siden / 292 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 5 timer siden / 55 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 32 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 9 timer siden / 259 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Les flere