Nora Henden Torsteinsen

Alder: 43
  RSS

Om Nora Henden

Kommunikasjonsansvarlig. Humanistforbundet

www.humanistforbundet.no

Følgere

Hvorfor skal vi ha en sekulær stat?

Publisert rundt 3 år siden

SVs rapport blir et angrep ytringsfriheten og trosfriheten – to fundamentale pilarer i humanismen.

SV har sparket i gang en debatt om tros- og livssynspolitikk med sin rapport «En sekulær stat med frihet for enkeltmennesket». Humanistforbundet setter stor pris på debatten og mange av innspillene.

Vi mener imidlertid at SV glemmer det viktigste – humanismen. Rapporten blir et angrep ytringsfriheten og trosfriheten – to fundamentale pilarer i humanismen.

Arbeidet med å sekularisere Norge er ikke ferdig og rapporten peker på noen viktige punkter som står igjen: Det bør være krav om aktiv innmelding i alle tros- og livssynssamfunn slik at ikke barn som døpes automatisk blir medlem av Den norsk kirke. Alle tros- og livssynssamfunn bør pålegges enkle ordninger for utmelding. I tillegg må vi få på plass det mest grunnleggende: Grunnlovsparagrafen om at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, må bort.

SV mener staten og offentlige institusjoner ikke skal ta stilling i religiøse spørsmål. Dette begrunner de blant annet med at ens person tro ofte vil være en annen persons vantro. Det kan imidlertid også se ut til at SV ønsker en sekulær stat for å begrense friheten til spesifikke trossamfunn. SV fikk flertall på Stortinget 10. juni for å utrede muligheten til å frata trossamfunn økonomisk støtte, dersom trossamfunn oppfordrer til lovbrudd, finansieres av stater som bryter fundamentale menneskerettigheter, eller begår «andre alvorlige forhold». Målet med utredningen er å ramme holdninger i dyp strid med menneskerettigheter og demokrati, samt trossamfunn som hemmer integrering og driver sterk sosial kontroll.

Humanistforbundet mener en sekulær stat er viktig fordi religionsfrihet og fravær av diskriminering er fundamentale humanistiske verdier. Det er de humanistiske verdiene som gir enkeltmennesket frihet. Vi er redde for at SV har mistet målet av synet – nemlig å skape et samfunn bygget på humanistiske verdier.

Vi får støtte fra Ingvill Thorson Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter. Hun advarer mot fjerning av støtte til trossamfunn med dårlige holdninger, og anser det som så juridisk uryddig at det bør droppes, ifølge Vårt Land.

– Det er viktig med dialog om egnede tiltak for å støtte de som jobber innad i trossamfunn med å fremme likestilling og lignende. Men økonomiske sanksjoner fra staten er neppe beste vei for å bekjempe holdninger og «sosial kontroll». Det vil ikke gjøre saken bedre om man ender opp med å la minoritetene som rammes finansiere majoritets trosutøvelse, sier hun.

I rapporten «En sekulær stat med frihet for enkeltmennesket» har SV også foreslått at staten bør gi bistand til minoritetsgrupper til å bygge demokratiske organisasjoner. Humanistforbundet mener SV her er inne på løsningen. Vi må bruke de humanistiske verdiene, som vårt demokrati er tuftet på, som brekkstang for minoriteter inn i det norske samfunnet. Det er de humanistiske verdiene som er garantisten for god integrering. Da blir det ytterst problematisk å fjerne seg fra humanistiske verdier i integreringens navn. Vi kan ikke møte ekstreme holdninger og ytringer med forbud og straff. Det må møtes med kunnskap og dialog.

Gå til innlegget

Julens ånd er aksept og solidaritet

Publisert over 3 år siden

Det er mørkt ute, det er litt varmere enn det burde være og lysene skinner i handlegatene. Det er snart jul. Humanistforbundet mener at ingen trossamfunn eller livssynssamfunn kan kreve eierskap til julen.

Vi mener at alle som ønsker det kan ta del i den høytiden julen representerer i vårt felles samfunn, uavhengig av om du er religiøs, agnostiker eller ateist. Julen er, og har i uminnelig tid vært, en høytid med stor grad av kultursammensmeltning.

Hedensk opphav

Ordet jul kommer fra det norrøne ordet «jól». Det etymologiske opphavet har ikke forskerne klart å enes om, ei heller hva høytiden egentlig var for. Noen teorier sier at det var en høytid for å feire solen, andre for å feire fruktbarhetsguden Frøy. Uansett var det en høytid fylt av øl, skremt og festligheter. Mjødet var hellig og påbudt, det fantes julebrød og det fantes julebukk. Julefeiringen var knyttet til vintersolverv og skulle feires første fullmåne etter midtvinterdagen.

Selv romerne, som fant på den kristne tradisjonen på 400-tallet, forankret den nye høytiden i hedenske skikker. Før den 25. desember ble gjort til Jesu fødselsdag, feiret romerne sine solguder, blant dem den gamle guden Mithras «solens følgesvenn» i slutten av desember.

Den kristne kulturarven

På 900-tallet påla Håkon den gode at Norge skulle feire jul 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa. I Gulatingsloven, en lov som var gjeldende på Vestlandet fra før år 900, var det fremdeles påbud om å drikke julen inn, men nå ikke til Tor og Odin, men til Kristus og Sankta Maria. Kirken stoppet ikke med påbudene på 900-tallet, og de har vært kreative i utformingen av dem. Men noen av disse påbudene har skapt kulturelle ritualer som samfunnet i omfavner i dag. At de en gang var påbud behøver ikke å bety at vi i dag må ta avstand fra dem.

Kirkens bidrag til de kulturelle uttrykkene i julen er også betydningsfulle for oss. Bibelens tekst er en litterær tekst som er viktig for vår kulturarv. Julesalmene O jul med din glede og Jeg er så glad hver julekveld har kristent innhold, men er også en del av vår 1800-talls identitet. Barnas glede over julen er inkludert i vår kulturarv og identitet, slik barnetoget er en del av vår identitet på 17. mai

Julen som en privat moderne fest

De moderne symbolene som blir brukt, fra treet til nissen har flest trekk fra moderne tid. Vi fikk juletre fra Tyskland eller via Danmark og vi tok med oss julenissen fra vår egen tradisjon, men han ble synkronisert med alle andres julenisser. Julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til husmenn og fattige, og klær til tjenestefolkene. Julenissens gavmildhet stammer først og fremst fra kristne tradisjoner. Utgangspunktet for «julenissen» er den kristne helgen Nikolaus av Myra, en biskop på sørkysten av det som i dag er Tyrkia.

Det private og moderne er sårbart for kommersielle interesser. En av de nyeste innslagene i juletradisjonene er Black Friday.  Dagens Næringsliv skriver at Sandvika Storsenter omsatte for 43 millioner kroner på senteret den dagen. Det er en økning på 35 prosent sammenlignet med året før. Instruksene fra markedskreftene er ikke i like klartekst som kirkens middelalderpåbud, men de er kanskje like tærende og altoverskyggende.

Solidaritet

De viktige spørsmålene knyttet til julens innhold er derfor ikke hvem som har introdusert de ulike tradisjonene, men hva som har verdi for oss i dag. Humanistforbundet velger å fokusere på det vi på tvers av historisk opphav opplever som oppbyggelig, og distanserer oss fra det vi anser som undergravende. Vi anerkjenner at det ved etableringen av juletradisjonene har skjedd en kulturtilpasning, og at det skjer fremdeles. I en kulturtilpasning ligger det rom for respekt, solidaritet og aksept på tvers av etnisitet, kulturell bakgrunn og livssyn. Slik vi ser det er det sentrale humanistiske verdier å ta del i ved feiring av julen, og det er legitimt å fremheve disse i kollisjon med eldre og nyere tradisjoner vi synes mindre om. Respekt for hverandre og solidaritet med mennesker, jorden og dyrene. I vårt verdisyn er dette de verdiene julen burde hvile på. Vi skal ikke glemme vår kulturarv, og vi skal ikke ekskludere andre mennesker, det gjør oss inhumane. Julen er en solidarisk og humanistisk høytid, eller kan i hvert fall være det.

Gå til innlegget

Prinsipielt syn på seremonier

Publisert nesten 4 år siden

Vårt Land har i flere artikler problematisert Humanistforbundets livssynsnøytrale seremonier, og har samtidig erklært at Humanistforbundet ikke representerer et livssyn. Dette må i beste fall bero på en misforståelse.

Humanistforbundets livssyn bygger på en forståelse av humanismen som er forankret i flere humanistiske tradisjoner. Vi arbeider for et samfunn som er inkluderende, hvor du i tråd med grunnleggende menneskerettigheter ikke diskrimineres på bakgrunn av rase, religion, kjønn eller seksuell legning.

LES OGSÅ: Bruker livssynspenger til nøytrale vielser

Tilslutning til denne humanistiske retningen forutsetter reell prioritering av frihet, likestilling, toleranse, sosial rettferdighet og et økologisk og materielt grunnlag for utvikling av kultur. Gjennom sin rolle som livssynssamfunn skal Humanistforbundet granske samfunnets evne og vilje til å anerkjenne disse grunnleggende humanistiske verdiene. I tillegg er vi en formidler av humanistiske verdier og har det som en selvstendig plattform for vår virksomhet.

LES OGSÅ: All vigsling i offentlig regi

For Humanistforbundet er det helt naturlig at heller ikke våre seremonier diskriminerer mennesker alene på grunn av deres rase, religion, kjønn eller seksuelle legning. Det er derfor åpenbart at Humanistforbundets tilbud om livssynsnøytrale seremonier ikke er ensbetydende med at forbundet er livssynsnøytralt. Det er et naturlig verdistandpunkt å tilby seremonier som Folkevigsel, Ungdomsundervisning og Mentorfest - humanistiske seremonier som er i tråd med et inkluderende livssyn.

Årsaken til at staten støtter opp om tros- og livssynssamfunn er nettopp fordi vi i Norge erkjenner at livets omveltninger er viktige å markere. Men å skulle mene at det er staten, mediene eller et livssyn som skal definere hvordan disse begivenhetene skal markeres er ikke humanistisk.

Foto:Michal Møgster Tomaszewicz. Folkevielse mellom Thomas Stendahl Leira og Ingunn Guðmundsdóttir 8. august 2015

Gå til innlegget

KRLE - bokstaver til besvær

Publisert nesten 4 år siden

Når bokstaven L i KRLE-faget blir symbolisert ved logoen til Human-Etisk Forbund, fortsetter vi å gå bakover i utviklingen.

Førsteklassingene som ­akkurat har begynt på skolen, lærer to bokstaver i uken. De ­lærer bokstaver for å kunne sette dem sammen til ord, innhold og ­mening. Fire av bokstavene kan settes sammen til faget KRLE som står for Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk. Disse fire bokstavene har etter vår vurdering mistet sin mening. Konflikten rundt bokstavene overskygger innholdet i faget.

Human-Etisk Forbund (HEF) har ført en lang og viktig kamp for å endre læreplanen til å være i tråd med menneskerettig­hetene. Faget Kristendomskunnskap ble endret til Religion, Livssyn og Etikk. I dette faget skulle alle livssyn og religioner få plass og forkynning skulle forbeholdes livssynssamfunnene.

Da KrF hestehandlet seg fram til at faget RLE skulle endre navn til KRLE høsten 2013, begynte HEF igjen å rasle med sablene. De lanserte kampanjen «En ­inkluderende skole for alle» og gikk til frontalangrep på Torbjørn Røe Isaksen. Religions­undervisningen i norsk skole ble igjen offer for en politisk maktkamp mellom to livssyn.

Symbolverdi. Faget KRLE har fått ny læreplan i høst. Ifølge ­Utdanningsdirektoratet er det i formålsdelens tredje avsnitt i læreplanen det nye ligger. Setningen «Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet», er endret til «Om lag halvparten av undervisningstiden i ­faget skal av den grunn brukes på kristen­domskunnskap».

Vi har med andre ord fått et fag med flere bokstaver, men hvor det nye ligger mer i bokstavenes symbolverdi enn i mer kunnskap og dannelse. K’en står tydelig først og symboliserer at Kristendommen er viktigere enn alle andre religioner som må dele på en bokstav.

På den måten har HEF helt rett i at vi går bakover inn i fremtiden og at kristendommen igjen blir plassert i forgrunnen.

Men er problemet løst ved at vi fjerner K’en? Humanistforbundet reagerer mer på innholdet i faget enn på bokstaven K. I vår tilnærming til mennesket mener vi at skolen skal være livssynsnøytral og være en institusjon som gir barn verktøy til å klare seg ute i verden. De skal komme ut av skolen med kunnskap de kan bruke til å være mennesker.

Lære lignelsene. I den forbindelse er det viktig å lære om religion, filosofi og historie. Når barn lærer om Bibelens lignelser er det enklere å forstå meta­forer i ­litteraturen. Det er viktig å kjenne til vår kristne historie for å forstå hvordan nasjonsbyggerne på 1800-tallet argumenterte.

Utover den kristne historien er det selvsagt også viktig at barna lærer om alle andre verdensreligioner. Det er viktig å få kjennskap til de ulike skriftene, de ­ulike symbolene og innholdet i de ulike religionene. At faget skal ha en R gir mening.

Det er også viktig å kjenne til kampen HEF har ført i vår nære historie for å få rettet opp den urett norsk skole har vist barn med annen religion eller livssyn. Men – når L’en i faget blir ensbetydende med Livssyns-­humanisme, symbolisert ved HEFs logo, da fortsetter vi å gå bakover i utviklingen.

HEFs logo. Når HEFs logo blir brukt for å beskrive livssyn, kommer fagets mening igjen i bakgrunnen. At faget skal bidra til å gi barna verktøy til å forstå kristendommen, religion, livssyn og etikk. Et skolefag skal ikke være et politisk verktøy, hverken for politiske partier eller livssynsorganisasjoner.

Humanistforbundet ønsker et inkluderende fag som behandler alle religioner og livssyn som like­verdige. Kun gjennom kunnskap, forståelse og respekt vil mennesker kunne leve, ikke bare side om side, men sammen. Et fag som jobber for disse verdiene vil kunne være en solid plattform for å skape gode relasjoner.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.09.2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
28 dager siden / 8510 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
29 dager siden / 6425 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
23 dager siden / 3396 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 2852 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
18 dager siden / 2691 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
26 dager siden / 2191 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 2016 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
12 dager siden / 1775 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
2 dager siden / 1741 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
16 dager siden / 1736 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere