Roald Øye

Alder: 85
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Al Gore som president?

Publisert 4 måneder siden

Ole Torps intervju med Al Gore på NRK 2 i går 12. desember, om miljøkatastrofen som nærmer seg med raske skritt, var en øyenåpner av dimensjoner.

Al Gore nølte med å si hva han mente om den sittende amerikanske presidenten  og hans håndtering av miljøproblemet, men det kom likevel klart  frem. Trumps politikk på dette området er en katasttrofe for USA og verden. Han så frem til neste presidentvalg i november  2020 da en demokratisk president forhåpentligvis ville bli valgt. Det er liten tvil om at  president Donald Trump på Al Gore sitt spesualfelt er en ulykke for miljøsaken. 

Mange amerikanske republikanere som støttet ham i siste valg på grunn av andre viktige politiske spørsmål,  der Trumps veivalg hadde deres fulle støtte, har en formidabel oppgave foran seg når det gjelder å endre på presidentens og partiets holdning i mljøspørsmålet.

 At USA går så det suser for tiden kan kanskje forklares ved at miljøhensyn ikke legger så mange hindringer i veien for veksten i industri og næringsliv. Presidenten vil ikke sage av den greina han sitter på,  og håper at hans forståelse av miljøforandringene ikke er menneskeskapte. 

For klodens skyld  håper USA-venner  som har slekt og venner i landet som  sympatiserer med presidentens politikk på andre områder,  at Republikanerne ikke spiller seg selv ut på sidelinjen ved å støtte president Donald Trumps destruktive miljøpolitikk i tiden før neste presidentvalg om to år. 

Demokratene i USA har sine "svin på skauen" i andre politiske spørsmål. Da Ole Torp avslutningsvis i intervjuet  med Al Gore spurte om han trodde det ville ha betydd noe for miljøsaken om han hadde blitt valgt til president da han i sin tid tapte nomineringen som Demokratenes presidentkandidat, svarte han meget klokt, at det trodde han ville ha betydd mye for saken, men at han sikkert hadde kommet til å begå  andre feilgrep som president.  Hvilke feilgrep er de verste en president kan begå? Det er det opp til hver velger å avgjøre. Bibelen kan gi et svar på spørsmålet.

Gå til innlegget

Den Israels-vennlige avisen «Dagen» skrev på lederplass 7. desember. 2018 en rosende omtale av eks-president George H. W. Bush, der overskriften var: «Farvel til en gentlemann», og lederartikkelen ble avsluttet slik: Evangelist Franklin Graham forteller at Bush senior var nære venner av foreldrene hans, verdensevangelisten Billy Graham og hans kone Ruth.


Bush senior fylte ifølge Graham junior presidentembetet i en periode da amerikansk politikk var mer preget av anstendighet. Dette poenget trekkes også frem av den profilerte sørstatsbaptistiske lederen Russell Moore. Han mener at Bush senior er en av USAs største presidenter gjennom tidene: «Vi kommer til å savne ham mer enn vi fatter». 


Lederartikkelen slår fast at president Bush d.e. etterlot seg et klart Kristus-vitnesbyrd i sin tid som president.  Den avslutter med noen rosende ord: «Slike ledere kunne vi trenge flere av i vår tid». Redaktøren i en annen Israels-vennlig avis, «Norge i dag», Bjarte Ystebø, skriver like treffende: «De fleste av oss skulle ønske Donald Trump ville lære noe av George H. W. Bush når det gjelder høflighet, raushet og vennlig omtale av politiske rivaler». 


Å helle malurt i begeret ved denne store presidentens  bortgang er kanskje ikke pent, men jeg tror det kan forsvares hvis følgene av det fatale politiske feilgrepet på tampen av hans presidenttid, blir kjent og erkjent som den tragedie det er: 

Terrororganisasjonen PLO og dens leder, Yasser Arafat, befant seg på slutten av 1980-årene i Tunis på konkursens rand,  som en landsforvist  terrorgruppe, som var utstøtt av det gode selskap.  President  George H. W. Bush foretok i denne kritiske situasjonen for PLO og Arafat et fatalt politisk feilgrep: 

Å tvinge/forlede israelske ledere og deres norske medløpere til å ta PLO inn igjen i den politiske varmen. Presidentens rådgivere var trolig sterke pådrivere bak dette vedtaket: Hvis ikke Israel falt til fote, ville USA gå tilbake på sitt løfte om å finansiere kostnadene ved å returnere ca. million jøder fra Sovjet-unionen til Israel. Den formidable  trusselen var nok til å tvinge Israel til å starte hemmelige  forhandlinger med erkefienden PLO.  De sistnevnte tok imot tilbudet som en gave fra Allah. Tilbudet reddet trolig PLO  fra politisk utslettelse. Organisasjonen har som kjem sitt uttalte mål å utslette Israel.


Vi kjenner resten av historien med Oslo-avtalene i 1990-årene  da hele verden ble lurt trill rundt av den notoriske løgneren,  som fikk Nobels fredspris i 1994. Eks-president Bush d.e.  la grunnlaget for den uverdige prisutdelingen. I disse dager er det prisutdeling på nytt, og Oslo kommer igjen i sentrum for verdens oppmerksomhet. I år er det grunn til å fryde seg over tildelingen av prisen til verdige kandidater. 


Slik har det ikke alltid vært. Navnet "Oslo" har i israelske ører fått en særdeles  dårlig klang. De tre statsmennene  som i sin tid fikk fredsprisen for å ha frembrakt Oslo-avtalene i 1990-årene,  skulle ikke ha fått prisen, mener mange. De tre la  grunnlaget for å holde vedlike en konflikt  som i dag er like uløst som før.  Det innser et flertall av israelerne.  

Erketerroristen Yasser Arafat ble møtt med kyss og klem av norske politikere av alle farger, da han ankom Oslo for å motta sin pris i 1994. Til deres unnskyldning: De visste ikke bedre. De trodde på Arafat.


Verre er det  at  AP og venstresiden, nasjonalt og globalt, fremdeles gleder seg over utdelingen av fredsprisen til verdens verste terrorist gjennom tidene - og til to manipulerte og lettlurte  israelske ledere.


Tilbake til mannjevningen melllom George H. W. Bush  og Donald Trump. Den første fortjener all den  ros han har fått for sin gentlemannsaktige framferd, men den sittende presidenten, Ttump,  skal ha like mye ros for sin guddommelig inspirerte  framferd/politikk  overfor Israel.

 Han har flyttet den amerikanske ambassaden til Jerusalem, tatt vekk fra forhandlingsbordet både spørsmålet om Jerusalems status som Israels hovedstad, og spørsmålet om hvilket land som har jurisdiksjon over Golanhøydene. Det har ingen annen amerikansk president tidligere våget å gjøre.  Æres den som æres bør!




Gå til innlegget

“Etter oss kommer syndfloden ?”

Publisert 7 måneder siden

Den eneste ikke-jødiske evangelisten, Lukas, var gresk lege, som i sitt-evangeliums 2. kapittel skrev den mest kjente passasjen av juleevangeliet: “Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at allverden skulle innskrives i manntall”. Denne fortellingen var om noe stort som nettopp hadde skjedd, men i det 21. kapittels 25. og 26. vers skriver han en profeti om noe som skulle skje i en fjern, fjern fremtid:



“Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes. ”

Denne profetien blir av forståelige grunner ikke like ofte sitert som den historiske begivenheten om Jesus i begynnelsen av evangeliet. Den bør imidlertid regnes som like troverdig som den rørende fremstillingen om Jesu fødsel, hvis man først tror at Bibelen er Guds ord.

NRK viste mandag og torsdag i uke 38 i beste sendetid en rapport, “Sanninga om veret”, om miljøkatastrofen som truer vår klode. Menneskelig aktivitet er trolig årsak til den dramatiske issmeltingen ved begge polene. Da var det ikke juleevangeliet som rant meg i hu, men den rystende profetien i Lukas kapittel 21, som jeg har hørt om siden jeg var barn. “Den tid, den sorg”, tenkte jeg da min mor i 1940-årene leste dette dystre avsnittet for meg og mine søsken. Slik går det ikke an å tenke nå lenger. Situasjonen er for dødsens alvorlig til det, for “folkene engstes når hav og brenning bruser” på mange kontinenter i våre dager. Om ikke lenge kan også vi som bor på Sør- og Østlandet begynne å engstes.

To klimaeksperter hadde delte oppfatninger om alvoret. Den ene var betinget optimist: Hvis menneskeheten øyeblikkelig tar affære og legger om livsstilen og sterkt reduserer utslippene av miljøskadelige stoffer, kan det fremdeles være håp om å snu utviklingen. Den andre eksperten var bare pessimist, og trodde toget alt var kjørt. I løpet av tre generasjoner, innen år 2100, kan havet i verste fall stige opp til 2.4 meter, sa ekspertene.

I løpet av våre barnebarns og deres barns levetid vil flere byer på alle kontinenter bli satt under vann fordi kystlinjene forandres, med de problemer det vil reise for mellommenneskelig og mellomfolkelig samkvem. “Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike, for himmelens krefter skal rokkes”, skrev Lukas for 2000 år siden.

Å minne folk om det er det bare dommedagspredikanter som hittil har drevet med. Nå har de fått assistanse av klimaekspertene og politiske kommentatorer, som i nær fremtid spår global borgerkrigsliknende tilstander i kampen om ressursene.

Sjansene for at menneskeheten tar affære og får miljøkatastrofen under kontroll er små - når i tillegg “ondskapen på jord tar overhånd og kjærligheten blir kold”. Da er det bare bevisstheten om Jesu gjenkomst som kan trøste troende mennesker.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere