Roald Øye

Alder: 86
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Arendal Frikirke viser vei

Publisert rundt 8 år siden

Det har i de siste måneder av 2011 foregått en diskusjon i Arendal Frikirke om menighetens støtte til Kirkens Nødhjelp, og og innholdet i en «Prinsipperklæring om Misjon til Israel og folkeslagene».

Arendal Frikirke har altså med knapt flertall besluttet å la den økonomiske støtten fra menigheten gå til andre kristne hjelpeorganisasjoner enn Kirkens Nødhjelp. Det ble vedtatt på menighetsmøte den 2. des. 2011. Atle Sommerfeldts kommentar i «Dagen» til vedtaket var treffende: «Dersom Arendal Frikirke skulle følge resonnementet sitt, bør de også se på medlemsskapet sitt i Norges Kristne Råd». Ja, tiden er overmoden for et slikt nytt blikk, for lederen for Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveits og Atle Sommerfeldts teologiske plattform overfor Israel er presis den samme. Det gjelder også for Lutherske Verdensforbunds leder, biskop Younan, som har sagt at «opprettelsen av staten Israel i 1948 var en grov synd mot Gud». En utmeldelse av både Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Verdensråd vil være et betimelig signal fra lutherske frimenigheter om at noe er galt med organisasjonenes teologi. Fortjener ikke israelerne/jødene også av historiske grunner vår helhjertede støtte?

Kairosdokumentet «Et sannhetens øyeblikk» fra 2009 har blitt kritisert fra mange hold, men våre biskoper og lederen for Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, har lovprist dokumentet. Palestinske kristenledere bruker det til å delegitimisere Israel, og sammen med sine muslimske blodsbrødre kjemper de utrettelig for å utslette Israel. Er dette naturlige samarbeidspartnere for Den Evangelisk Lutherske Frikirke?

En ny holdning til de kristne samarbeidspartnerne i «Palestina» er kanskje på gang. Frikirkens prinsipperklæring om«Misjon til Israel og folkeslagene» fra 2009 kan bli revidert p.g.a. Arendal Frikirkes initiativ. Erklæringen slik den nå lyder, aksepterer både en enstats- og en tostats-løsning, som i første tilfelle vil føre til at Israel umiddelbart slutter å eksistere som en suveren jødisk stat. Ledelsen i kirkesamfunnet ser hittil ikke ut til å ha hatt problemer med å akseptere en slik politisk utvikling. Frikirken i Kristiansand har i nov. 2011 satt ned et utvalg som skal se på formuleringene i prinsipperklæringen og finne ut om det er avsnitt som bør endres. Som medlem av Frikirken har jeg lenge følt meg bondefanget på grunn av kirkesamfunnets medlemsskap i organisasjoner som svikter i Israelspørsmålet. Endelig ser det ut til at noen tar ansvar.

Det er dramatisk at en ny «palestinsk» stat planlegges på de gamle bibelske landområdene, Samaria, Judea, Gaza og halve Jerusalem. Og at den skal være «judenfrei»! Det er denne modellen FNs flertall håper å drive gjennom i 2012. Også Norge går inn for denne løsningen. Det er et klart brudd på San Remo-traktatens bestemmelser. Kristenheten ser ut til å ha akseptert palestinernes endelige mål: oppløsning av den israelske stat!

«En israelsk stat på bibelsk grunn er for alltid forbi», doserte prof. Ole Hallesby for sine studenter ved MF i 1928: Så feil kunne en anerkjent teologisk professor i 1920-årene ta. Noen år etter «katastrofen» i 1948 kom han til sannhets erkjennelse - i følge misjonær Per Faye Hansen, som i 1961 besøkte ham på dødsleiet, og hans datter Gro Wenske, som har videreformidlet denne opplysningen. «Den tid var ikke for alltid forbi», slik professoren profeterte i en mannsalder for teologiske studenter, som skulle bli prester i Den Norske Kirke og Frikirken. Resultatet ser vi i dag: Erstatningsteologien råder stort sett grunnen i de to lutherske kirkesamfunnene. Hallesbys feilvurdering viser oss at selv skriftlærde kan bli forført av flertallsnarrativen. Det fikk Hans N. Hauge erfare på 1800-tallet. Og Jesus i sin tid!

Opprettelse av en palestinsk stat har foreløpig stoppet opp i Sikkerhetsrådet. I oktober 2011, stemte bare 8 land for - en for lite! President Abbas satser nå på FNs Hovedforsamling der 108 stater har lovet å gi ham sin støtte til en resolusjon om en palestinsk stat på de bibelske landområdene, når saken kommer opp der på nyåret 2012. Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, har sagt at Norge vil stemme for, selv om det er brudd på Oslo-avtalen, som bestemte at forhandlinger mellom partene skulle være eneste vei å gå i fredsprosessen!

Før et slikt forslag blir fremmet i FN, vil palestinerne prøve en snarvei via

Sikkerhetsrådet, og bare hvis USA bruker vetoretten sin og hindrer det rettsstridige forslaget i å bli vedtatt, vil spørsmålet bli tatt opp i FNs Hovedforsamling. Da kan Norge komme til å bli medskyldig i et overgrep overfor Israel og det jødiske folk. Det er dramatisk. Lederskapet i de to lutherske kirkesamfunnene ser ut til å svikte Israel og jødene, slik som kristenheten har gjort så ofte før i historien. Lederne i menigheter og kristne organisasjoner må advares, slik at de ikke av uvitenhet eller for å være politisk korrekte inntar folkeflertallets fordomsfulle kritikk av Israel.

Gå til innlegget

Yassir Arafats glipp som er glemt.

Publisert over 8 år siden

Den norske FN-utsendingen til Midt-Østen Terje Røed- Larsen traff ofte Yassir Arafat i forbindelse med de israelsk-palestinske forhandlingene før og etter inngåelsen av Oslo-avtalen i 1993.

Hans vurdering av den palestinske presidenten var lite flatterende. Ved en anledning beskrev han presidenten som "en notorisk løgner".Det er litt av en attest å få når man er fredsprisvinner.

Men han kunne også snakke realistisk og sant, og da gjorde han det av taktiske grunner helst på arabisk. Sensitive opplysninger om politisk strategi måtte f.eks. ikke komme ut til vestlige reportere, og da var arabisk velegnet å ty til i skrift og tale. Hans arabiske dialekt røpet imidlertid at han hadde sitt opphav i Kairo i Egypt. Heller ikke han var en ekte palestiner, bare en av mange innvandrere fra de arabiske nabolandene i tiden etter ca. 1880.

Det var en kjedelig glipp da en ærlig og åpenhjertig uttalelse ved en anledning kom ut i media. Arafat sa: «Det palestinske folk eksisterer ikke. Opprettelse av en palestinsk stat er bare en måte for oss å kunne fortsette vår kamp mot den israelske staten, Israel. Det vil bidra til å skape enhet og samhold i den arabiske verden. Faktum er at i dag er det ingen forskjell på jordanere, palestinere, syrere eller libanesere. Det er bare av politiske og taktiske grunner at vi i dag snakker om et palestinsk folk. Nasjonale arabiske interesser forutsetter at vi utad viser sterk tro på eksistensen av et slikt avgrenset palestinsk folk som motstykke til sionismen».

Det som her sivet ut er ingen overraskende nyhet for folk som bor i Israel eller i de palestiske selvstyreområdene. Samtlige 193 medlemsland i FN tror jeg også kjenner til sannheten om det såkalte "palestinske folk", men for enhver araber i maktposisjon vil det være forbundet med fare å gjenta offentlig glippen til Yassir Arafat. For vestlige politikere kan det bety diplomatiske problemer med arabiske oljestater hvis de fokuserer for sterkt på dette smertelige faktum at det egentlig ikke fins noe palestinsk folk. (etter vanlige kriterier som f.eks.: tidligere hovedstat, myntenhet, grenser, traktater, politiske ledere, historiske personligheter, arkeologiske funn osv. ) «Det palestinske folk» er Arafats oppfinnelse og oppsto først på 1960-tallet, så dette fraværet av spor er lett forståelig.

Likevel ser det ut til å bli flertall i FNs Hovedforsamling for opprettelse av en palestinsk stat for «det palestinske folk i Palestina» - hvis et slikt forslag kommer opp i FNs Hovedforsamling nå i høst.

Terje Røed Larsens partikollega i FN vil på Norges vegne trolig gå inn for dette forslaget, enda det ikke er fremforhandlet noen avtale mellom partene slik forutsetningen var/er. En del mennesker her i landet vil i den situasjonen føle seg bondefanget og lite stolte av å være norske. 

Å forskjellsbehandle Israel ved ikke å overholde inngått avtale er ellers ikke første gang i FNs historie, noe den manglende respekt for Sikkerhetsrådets res. 242 fra 1967 tydelig viser: Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter vanlig internasjonal rettstenkning inntil det foreligger en fremforhandlet fredsavtale. 


 

 

Gå til innlegget

2011. I kjølvannet av massakren på Utøya var det mange som solidariserte seg med AUF og var enig med lederen for Frp. Siv Jensen, som sa: «I dag er vi alle AUF-ere». Det var godt formulert, men i ettertid i en valgkamp ikke særlig treffende. AUF støttet terrorisme ved at organisasjonen i juni år åpent lobbyerte for å bryte den israelske blokaden til Hamas' terroristregime på Gaza-stripen, og ved at organisasjonen fremdeles taler for at Norge skal boikotte Israel. Dette ble gjort kjent for hele verden på grunn av bildet som ble vist i internasjonale storaviser etter at vår utenriksminister, Jonas Gahr Støre, hadde besøkt Utøya like før massakeren. Han ble avbildet sammen med AUF-lederen foran en stor plakat der det stod malt: «Boikott Israel !» Israelske aviser slo bildet og nyheten stort opp, og innslaget ble sett på som et nytt bevis på Norges ensidige støtte til den palestinske siden i konflikten. Norges meklerrolle i Midtøsten-konflikten synes fra israelsk synspunkt nå å være utspilt. I høstsesjonen i FN, som åpner i september, skal Hovedforsamlingen og Sikkerhetsrådet ta stilling til om det skal opprettes en ny palestinsk stat. Vår utenriksminister har signalisert offentlig at Norge kan komme til å stemme for det, «og det må skje nå.», sa han i følge referat på TV 2.no. Det betyr at Israel må trekke seg ut fra «Vestbredden» uten noen avtale med PA, de palestinske selvstyremyndighetene . Da kan det gå slik det gjorde i Gaza da Israel trakk seg ut derfra i 2005. Raketter i stort antall regnet ned over sivile israelere, og terroren pågår fremdeles med utspring fra Gaza. Det er et slikt scenarium Norge kan bli medskyldig i å legge til rette for sammen med andre vestlige demokratier hvis det i september blir flertall i FNs Hovedforsamling for en palestinsk stat nr. 2. Like stolte som vi var over Jens Stoltenbergs og den norske regjerings håndtering av den hjemlige terroren i Oslo og på Utøya, like beskjemmet vil mange bli hvis regjeringen nå lar terroren få fritt spillerom mot Midtøstens eneste demokrati. Venner av Israel, som ønsker det jødiske folk alt godt, vil føle seg bondefanget av en slik norsk utenrikspolitik. Det underlige er at Jonas Gahr Støre også regner seg som Israelsvenn. .Men det lyder ikke troverdig hvis han godtar en palestinsk stat som ikke er et resultat av tosidige forhandlinger mellom partene, der PA og president Mahmoud Abbas i forkant har kommet med en betingelsesløs anerkjennelse av Israel som en jødisk stat. En internasjonal anerkjennelse i FN av en palestinsk stat på dette tidspunkt vil være en tragedie for alle parter i denne konflikten, sier politiske kommentatorer. Det kan føre til både krig og borgerkrig. Derfor håper mange av oss at Jonas Gahr Støre besinner seg i dette spørsmålet og opptrer i FN som den Israelsvenn han sier han er – og stemmer imot! Roald Øye

Gå til innlegget

I kjølvannet av massakren på Utøya var det mange som solidariserte seg med AUF og var enig med lederen for Fr.P, Siv Jensen, som sa: «I dag er vi alle AUF-ere». Det var godt formulert, men i ettertid i en valgkamp ikke særlig treffende.

 AUF støttet terrorisme ved at organisasjonen i juni år åpent lobbyerte for å bryte den israelske blokaden til Hamas' terroristregime på Gaza-stripen, og ved at organisasjonen fremdeles taler for at Norge skal boikotte Israel. Dette ble gjort kjent for hele verden på grunn av bildet som ble vist i internasjonale storaviser etter at vår utenriksminister hadde besøkt Utøya like før massakeren. Han ble avbildet sammen med AUF-lederen foran en stor plakat der det stod malt: «Boikott Israel !» Israelske aviser slo bildet og nyheten stort opp, og innslaget ble sett på som et nytt bevis på Norges ensidige støtte til den palestinske siden i konflikten. Norges meklerrolle i Midtøsten-konflikten synes fra israelsk synspunkt nå å være utspilt.

I høstsesjonen i FN, som åpner i begynnelsen av september, skal Hovedforsamlingen og Sikkerhetsrådet ta stilling til om det skal opprettes en ny palestinsk stat. Jonas Gahr Støre har signalisert offentlig at Norge kan komme til å stemme for det, «og det må skje nå.», sa han i følge referat på TV 2.no. Det betyr at Israel må trekke seg ut fra Vestbredden uten noen avtale med PA . Da kan det gå slik det gjorde i Gaza da Israel trakk seg ut derfra i 2005. Raketter i stort antall regnet ned over sivile israelere, og terroren pågår fremdeles med utspring fraAZ Gaza. Det er et slikt scenarium Norge kan bli medskyldig i å legge til rette for sammen med andre vestlige demokratier hvis det blir flertall i FNs Hovedforsamling for en palestinsk stat nr. 2.

Like stolte som vi var over Jens Stoltenbergs og den norske rgjerings håndtering av den hjemlige terroren i Oslo og på Utøya, like beskjemmet vil vi bli hvis regjeringen nå lar terroren få fritt spillerom mot Midtøstens eneste demokrati.

Ekte venner av Israel vil føle seg bondefanget av en slik norsk utenrikspolitik. Det underlige er at Jonas Gahr Støre også regner seg som Israelsvenn. .Men det lyder ikke troverdig hvis han godtar en palestinsk stat som ikke er et resultat av tosidige forhandlinger mellom partene, der PA og Abbas i forkant har kommet med en betingelsesløs anerkjennelse av Israel som en jødisk stat.

En internasjonal anerkjennelse i FN av en palestinsk stat nå i september vil være en tragedie for alle parter i denne konflikten, sier politiske kommentatorer. Det kan føre til både krig og borgerkrig. Derfor får vi tro og håpe at Jonas Gahr Støre besinner seg i dette spørsmålet og opptrer i FN som den Israelsvenn han sier han er – og stemmer imot!

Roald Øye, Kristiansand

Gå til innlegget

Norman Finkelstein kontra Alan Dershowitz

Publisert over 8 år siden

Harald Olsen (HO) har høy sigarføring i sitt innlegg i Vårt Land den 30. juni om professor Alan Dershowitz (AD) og hans manglende troverdighet som forsker.

 

.

I samme innlegg roser han den jødiske historikeren Norman Finkelstein (NF) opp i skyene, fordi han etter sigende skal ha avslørt AD for «hans famøse uttalelser, hans usakligheter og forvrengninger av fakta».

Leif A.Wellerop i IKAJ har i Vårt Land vurdert AD som «kanskje verdens fremste ekspert på internasjonal lov eller Folkerett», og det er godt dokumentert. Ingen kjenner Sikkerhetsrådets res. 242 og 338 så godt som ham. Han deltok i utformingen av dem i FN. HO skriver at det skulle vært interessant å vite hvor Wellerop har sin positive vurdering av AD fra. Det håper jeg at han vil gjøre. Alle interesserte kan imidlertid finne opplysninger om disse to historikerne på Wikipedia, og sikkert på andre nettsider også.

HO må ha lest de leksikale opplysningene om historikerne svært selektivt og oversett all kontroversen både i USA og Israel omkring professor N F og hans forskningsresultater. Fra et universitet i USA fikk han til slutt sparken, og han ble nektet å komme tilbake til Israel. Under okkupasjonen av Norge kalte vi en slik nasjonal avviker for en quisling. Hvilken agenda kan HO ha når han slik berømmer denne avvikeren fremfor Dershowitz?

«The Anti-defamation League» har beskrevet Finkelstein som «en lidenskapelig anti-zionist som er fylt av et glødende hat overfor både sionismen og Israel. Hele hans vitenskapelige arbeid er «båret frem av en brennende politisk agenda». Dette diskvalifiserer ham som seriøs forsker, som det er forståelig at Dershowitz har kommet på kant med. De to historikerne har ligget i vedvarende strid, og Finkelstein har blitt rettsforfulgt på grunn av anklage mot ham om konspirasjon mot pro-israelske forskere. En slik beskrivelse av «avvikeren» bør føre til at Harald Olsen inntar en lavere sigarføring.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
15 dager siden / 1919 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1732 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
13 dager siden / 1721 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
6 dager siden / 1023 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
9 dager siden / 876 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
20 dager siden / 860 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere