Roald Øye

Alder: 85
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

To ulike kristne dagsaviser.

Publisert 4 måneder siden

President Trump blir ikke levnet noen ære: Det blir han heller ikke av den ene av landets to kristne dagsaviser, Vårt Land! Den har jeg lest daglig siden 1945. Papiravisen ble tilbudt dette innlegget to dager før jeg sendte det til Dagen. Vårt Land «takket nei» til innlegget, uten noen begrunnelse, hvilket jeg ser på som helt legitimt.


Jeg beklager imidlertid avisens redaksjonelle linje, som ser ut til også  å ha fått gjennomslag på avisens populære verdidebatt.no. Der har jeg deltatt med innlegg og kommentarer de siste 10- 12  år på mitt fagområde, som bl.a. har  med Israel og jødene å gjøre. Siden slutten av oktober  d. å. har syv av mine innlegg blitt avvist fordi de etter sigende «ikke oppfyller kravene til debattinnlegg slik det er definert i retningslinjene». Her er en smakebit av et av debattinnleggene, som bryter med den kristne dagsavisens krav. Vurder hvor grovt overtrampet er:


President Trump blir ikke levnet noen ære.

I avslutningssekvensen på NRKs TV-overførte 60-års feiring  15. 12. 2018  sa reporterne i klartekst hva de mente om president Trump som de hadde dekket siden han ble valgt til president i 2016. Ingen levnet ham noen ære. Den tidligere reporteren i USA , Bjørn Hansen, sa at Trump hadde vært, er og vil bli en katastrofe for USA og verden. Alle reporterne var enige i hans vurdering. 

Det gis imidlertid et bibelsk svar på hvilket feilgrep som er det alvorligste en statsleder kan gjøre: Det er å «røre ved Guds øyensten». 

Den globale, politiske venstreside svikter i dag Israel, både i Vest-Europa, Nord-Amerika, Sør-Afrika og Australia. Folkene i disse landene tilhører stort sett den språkgruppen som først fikk Evangeliet. Den politiske venstresidens ledere i disse landene er for tiden ofte både jøde- og Israels-fiendtlig. 

Hva er det da som gjør lavkirkelige ledere på den politiske høyreside på de nevnte kontinenter så uventet jøde- og Israels-vennlige, som f. eks. mange kristne er i både  Sør- og Nord-Amerika?  

Svaret tror jeg ligger i det jeg har erfart i min egen storfamilie: Mennesker som leser sin Bibel, både GT og NT, ofte uten å ha en formell teologisk utdannelse,  blir som regel glad både i jødene og staten Israel. De som sjelden eller aldri åpner eller leser i en Bibel,  befinner seg stort sett på den politiske venstresiden. Deres ledere leser heller Israels-fiendtlige aviser og tidsskrifter og Karl Marx, og hans like, sine skrifter.

Teologer burde være godt kvalifisert til å besvare hvilket feilgrep som er det alvorligste å gjøre for en statsleder. De har studert jødefolkets historie og kjenner til hvordan det gjennom historien har gått med Israels nabofolk og deres ledere, det være seg faraoer, keisere, fyrster, diktatorer, konger, statsministre, rikskanslere eller presidenter, som “rørte ved Guds øyensten”. 

Vi vet hvordan det gikk med dem,  også med statene/folkene som disse mektige var ledere for. De fleste av dem er i dag borte. Og hvordan har det gått med Israels-folket og deres etterkommere som mektige statsledere har forsøkt å utslette siden de forlot Egypt for over 3000 år siden? Det er et retorisk spørsmål, som ikke bare flittige Bibel-lesere vet svaret på:  Jødene lever og blomstrer som aldri før.

På tross av sine åpenbare personlige svakheter fortjener Donald Trump, etter min mening, ros for sin Gud-inspirerte holdning til Israel: Han er i ferd med å sette strek over to-stats løsningen. Han har flyttet den amerikanske ambassaden til Jerusalem. Han har tatt vekk fra forhandlingsbordet spørsmålet om Jerusalems status som Israels udelte hovedstad, og spørsmålet om hvem som har, og skal ha jurisdiksjon over Golan-høydene. Ikke minst har han trukket USA ut av atomavtalen med Iran. Å nevne dette som noe positivt ved president Trump er imidlertid som «å banne i kjerka». 

Vestens ledere anført av Barak Obama og Hillary Clinton fordømmer samstemt president Trump for hans «hårreisende Midtøstenpolitikk», som bryter så eklatant med Demokratenes utenrikspolitiske linje i de siste 10 år. 




Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere