Roald Øye

Alder: 86
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

USAs utenriksminister Mike Pompeo kom med to dramatiske erklæringer i sin utenrikspolitiske orientering den 17. november i år: 1. Det gjaldt de israelske bosetningene i Judea og Samaria, som han hevdet var lovlige og intet hinder for fred, og 2. Delegetimeringen av bosetningene var derimot et hinder for fred mellom Israel og palestinerne


Erklæringene var som å «banne i kjerka», eller som å vifte med en rød klut foran olme okser. Delegetimering av bosetningene har nemlig vært norsk og EUs offisielle syn siden eks-president Barak Obamas tid.

Heller Ikke israelerne var samstemte i sin hyllest til Pompeo for hans overraskende politiske støtte. Da er det ikke underlig at folk flest også i Norge inntar samme forvrengte standpunkt om dette temaet. De fleste debattanter i mediene og politikere i maktposisjoner skygger unna å sitere jødenes «store frihetsbrev», jødenes Magna Charta, San Remo-avtalen, fra 1920. «Når utgangspunktet er som rarest, blir resultatet titt originalest».

Avtalen er sentral for å ha en velbegrunnet mening om Palestina- konflikten. Informasjon om San Remo-avtalen  har blitt gjentatt til det kjedsommelige av noen få som har våget å stikke hodet frem om dette temaet. Nå er det flere som gjør det.

Det var oppmuntrende at både statsminister Netanyahu og opposisjonsleder Gantz i Israel lovpriste den amerikanske  utenriksministeren for hans avisning av eks-president Obamas forståelse av sannhet og løgn om bosetningene. Det var dessuten en dristig tilbakevisning av EUs dobbelstandard når det gjelder internasjonal folkerett.

Selv om palestinerne responderte med forutsigbart sinne overfor utenriksministerens uttalelser, var ikke det den sterkeste reaksjonen. Den kom fra lederskapet i EU og fra lederne i Det demokratiske partiet i USA.

EUs utenrikspolitiske leder Mogherino skrev i en pressemelding at hun fordømte på det sterkeste erklæringen fra den amerikanske utenriksministeren, og sammen med sine franske, belgiske og tyske kolleger forsøkte hun å få med seg alle medlemsstatene i EU på en felles fordømmelse av hans uttalelser. Hun mislyktes fordi, fordi Ungarns pro-Israel-holdning blokkerte forsøket. Ungarns utenriksminister kjente sikkert til San Remo-avtalen!

Demokratiske presidentkandidater i USA «lined up to condemn Pompeo’s remarks», sammen med sine radikale støttespillere i Kongressen. En av deres fremste presidentkandidater, Elisabeth Warren, lovte å reversere vedtaket hvis hun ble valgt til president. Når hun og den europeiske venstreside bruker begrepene “settlement» og «bosettere», mener de egentlig «Sionisme er rasisme.» eller «Israel er en apartheid stat». Det viser den globale venstresides forvrengte syn i dette spørsmålet.

En forklaring på de sterke reaksjonene på Pompeos erklæringer, må være at det tar fra dem «fikenbladet» som  deres hat mot Israel gir dem. Begrepet «bosettere» tjener som skalkeskjul for  å nekte jødene selvbestemmelsesrett over sitt historiske hjemland. Med sine erklæringer den 17. 11. 2019 tok utenriksminister fra den globale venstreside dette skalkeskjulet.

Det skal ikke stikkes under en stol at erstatnings- og venstrevridde teologer gir politiske ledere ryggdekning for å mene at San Remo-avtalen er ugyldig.
.
.
Gå til innlegget

Lesere på verdidebatt har blitt fratatt muligheten å lese Rachel Suissas avslørende dokumentar ved bare å klikke på en lenke i mitt forrige innlegg om tostatsløsningen i "Palestina". Nå må interesserte gå inn på Google for å lese hennes dokumentar, "Det endeløse hykleriet". Det er verdt et besøk.

Rachel Suissa, leder for SMA, er en gave til det norske folk, kunnskapsrik som hun er om arabiske, israelske og internasjonale forhold. Hun mestrer mange språk fordi hun som jøde hadde foreldre som vokste opp i Marokko, et arabisktalende land. Hun holder kontakt med jøder på hebraisk i Israel,  og hun mestrer trolig også de tre verdensspråkene, engelsk, fransk og spansk. At hun også forstår norsk vises tydelig i hennes forannevnte kommentar om det endeløse  hykleriet i det som mange kaller "Palestina". 

At hun nå bor i Norge, dit hun kom som ung kvinne  etter foreldrenes utkastelse fra Marokko - etter opprettelsen av Israel i 1948 - er et under i seg selv. Hun er født i Israel i 1957 og studerte kjemi ved det hebraiske universitet i Jerusalem der hun tok doktorgraden i kjemi. Hvordan hun havnet i Norge, er ukjent for meg.  

 Det er et tap for den norske  samfunnsdebatten at hennes bidrag sjelden slipper til i norske medier. "Senter mot antisemittisme" (SMA) er en enestående gullgruve for dem som ønsker å høre sannheten om konflikten mellom jøder og arabere.  Jeg vil oppmuntre sannhetssøkende mennesker å grave i hennes "gullgruve".    

Gå til innlegget

På «Senter mot antisemittisme», (SMA) sin hjemmeside den 29. november 2019, har lederen Rachel Suissa, skrevet om «Det endeløse hykleriet», som det norske folk har blitt hjernevasket til å tro på etter årelang ensidig påvirkning i de fleste medier.

Ingen andre i Norge sitter inne med så mye innsikt i temaet «antisemittisme»  som lederen i SMA. Derfor benytter jeg anledningen til å spre hennes tanker på Norges mest populære  debattforum, «Vårt lands verdidebatt», med håp om at SMAs målgruppe, Norges politiske lederskap, blir informert om hykleriet som norske regjeringer lenge har vært med på. Det er kunnskap og innsikt om verdispørsmål som har vært norsk  mangelvare i de siste 25 år.

Som borger av kongeriket Norge, er jeg flau og skamfull over hva «Oslo» har vært med på av hykleri, siden «fredsavtalene» ble underskrevet med norsk bistand i 1990-årene. For sannhets sak, gjør tankene i SMAs hjemmeside kjent for «høy og lav»!  Det er ikke for sent å snu.           

Gå til innlegget

En stemme på den politiske venstreside i Israel skriver om Netanyahu: «Han har gjort Israel til et rasistisk, klassedelt, ultrafascistisk samfunn. Han har knyttet forbindelser med anti-demokratiske rasister, til og med med antisemittiske regjeringer rundt omkring i verden. Han har skuslet bort den bipartisane støtte, som Israel alltid har hatt i USA. Han har lagt seg ut med det store flertall av amerikanske jøder. Hans sønn er yndlingen til nynazister i USA og mange andre steder i verden. Han har brakt Israel til randen av å bli en apartheid-stat.

Verst av alt. Han har ødelagt muligheten til å få gjennomført tostatsløsningen i Palestina. Og jeg kunne ha fortsatt slik, for til slutt å nevne hans infantile og fandenivoldske korrupsjon, som han nå er anklaget for. Noen påstår at han er en stor leder! Det er han så visst ikke!»

Dette uttaler en forbitret israeler i Jerusalem Post den 22.11.2019.  I denne  tiraden  røper han sitt venstrepolitiske ståsted. Utblåsingen illustrerer den voldsomme polariseringen som er til stede i denne kaotiske tid i den israelske valgkampen. 

Etter president Trumps mange beslutninger vedrørende Israel har polariseringen blitt enda verre:  Den amerikanske ambassaden er flyttet til Jerusalem, som er erklært å være Israels udelte hovedstad, Golanhøydene har blitt godkjent av USA, som annekterte israelske områder,  likedan har Jordandalens vestside fått grønt lys av USA til å bli annektert. Noen på den politiske høyreside i  Israel håper det også gjelder for en eventuell annektering av «Vestbredden».  USA har dessuten avsluttet å gi økonomisk bidrag til UNWRA, som har holdt liv i nesten 5 millioner palestinske flyktningers drøm om å komme tilbake til Israel.  Nesten alt dette  har palestinerne og den politiske venstreside vært uenig i.

Kan det noen gang bli fred og forsoning mellom israelere og palestinere når de har slikt divergerende syn på politiske forhold? Hvem har de beste kort på hånden i spørsmålet om hvem som eier «Det hellige land», sett i et bibelsk og et folkerettslig perspektiv? Jeg tror det er jødene, og håper og tror at det går an å finne en løsning der begge folkegrupper lever side om side i en jødisk stat der Eretz Israel er gjenopprettet. Det mener også de fleste på den politiske høyresiden i Israel

Tostatsløsningen som Netanyahu etter sigende skal ha satt en stopper for, er i sionisters øyne nok til å gi statsministeren en fremtredende plass i bibelhistorien. Selv om noen av innsenderens alvorlige anklager skulle vise seg å være sanne,  har Netanyahu etter deres forståelse av Skriften allerede skaffet seg en plass i historien med sine politiske vedtak. En av redaktørene i Jerusalem Post kan bekrefte at innsenderens anklager er falske. 

Ben Gurion fikk også så hatten passet fra en hel verden da han i 1948 erklærte staten Israel  for opprettet på ferdenes grunn.  Redaktøren i Jerusalem Post, Caroline Glick, som har vurdert statsminister Netanyahus politiske innsats  for Israel i de siste 10 år, skriver på sin hjemmeside om likheten i måten  som president Trump og statsminister Netanyahu blir behandlet på av elitene i henholdsvis Israel og USA: «Prime Minister Benjamin Netanyahu and Trump are in the same boat. Both are hounded by legal elites who will stop at nothing to oust them from office».

Sist ute blant denne eliten er en utfordrer i Netanyahus eget parti, Gideon Sa’ar, som den 26. november oppfordrer statsministeren til å trekke seg fra stillingen sin til beste for landet og ham selv.  I etterkant samme dag har en meningsmåling blant medlemmer av Likud vist at statsministeren har et stort lojalt flertall bak seg,  som vil ha ham som Israels leder frem til neste valg. Da håper israelske ledere at velgerne flokker seg om de to største partiene «Blue and White» og «Likud» -  og om noen få mellomstore partier slik at småpartiene og partiet til Avigdor Liebermann ikke på nytt kommer på vippen i Knesset,  helst ikke over sperregrensen på 3.25. Bare de russisktalende, sekulære jodene håper at hans parti fortsatt forblir på vippen. Det er etter de flestes mening i Israel det verste som kan skje på valgdagen i begynnelsen av mars 2020.

Det fins messiastroende jøder og kristne som har satt seg inn i de ulike scenarier, som de ser som mulige,  etter valget i mars.  De håper  og ber om at partiet «New Right» med lederne Ayelett Shaked og Naftali Bennett denne gangen blir tungen på vektskålen - og redder Netanyahus regjering, slik at den får fullført sitt bibelske oppdrag.

Gå til innlegget

Skal bibelordet tas alvorlig?

Publisert 3 måneder siden

«Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg fra slekt til slekt – en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaan vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud». 1. Mos. kap. 17 v. 7.

Skal vi ta dette bibelordet alvorlig? Abraham fikk løftet av Gud for nesten 4000 år siden? Det  innledet den sionistiske bevegelse, og løftet har ennå ikke blitt fullstendig oppfylt. Det står litt igjen, ikke minst at jødene ikke har latt Jahve være deres Gud:  Israel skal være et av de mest sekulære land  i verden.

Den såkalte Vestbredden, Judea og Galilea, venter dessuten  på sin innlemmelse i Eretz Israel, men det ser ut til at tiden nå nærmer seg for oppfyllelsen av denne delen av løftet. Folket som bodde i Kanaan var for øvrig ikke palestinernes forfedre. De er for lengst borte. Kanaanittene ble nedkjempet og kastet ut av landet på brutal måte av de 12 israelittiske  stammene da de kom tilbake etter 400 års slavearbeid i Egypt og 40 års ørkenvandring. Det skjedde på 1200-tallet e.Kr. Israelittenes brutalitet mot kanaanittene er for øvrig en gåte.

På grunn av sin ulydighet mot å holde løftet om å være Guds utvalgte folk har det israelske folk to ganger blitt kastet ut av sitt lovede land, men hver gang opplevd å få det tilbake -  enda folket ikke holdt sin del av avtalen. Det er en gåte hvorfor det har skjedd, men uansett hvordan det teologisk kan forklares, har de blitt lovet ved profetiske løfter i Skriften (i GT), ikke å bli kastet ut av landet sitt flere ganger. Det er en trøst for religiøse sionister, særlig nå i denne tid med så mange mørke skyer rundt Israel på «den politiske himmel».

Siste gang jødene ble kastet ut av landet sitt var under den romerske keiser Hadrians brutale fremferd mot jødene på 200-tallet etter Kr. Bare en liten rest av det jødiske folk har gjennom de neste 1700 år holdt ut på «hjemmebane». Resten ble spredt utover hele kloden, inntil den moderne sionistiske bevegelse  dukket opp på 1800-tallet, og jødene begynte å vende tilbake til sitt lovede land.

Det var i begynnelsen en sekulær sionisme som var toneangivende i denne bevegelsen frem til opprettelsen av staten Israel i 1948. Etter hvert har også en religiøs sionisme kommet på banen og nylig manifesterte den  seg ved statsminister Netanyahus  utnevnelse av Naftali Bennett som forsvarsminister. Han har erklært seg som religiøs sionist i motsetning til lederen, Ayelett Shaked, i partiet hans, «Det nye høyre». Hun regner seg som sekulær sionist. De arbeider likevel godt sammen. Hva statsminister Netanyahu er på bunnen av sin sjel, er ikke god å si, men at han tror på den sionistiske sak, viser seg når han nå kjemper for mer enn sin egen personlige fremtid i israelsk politikk. Det er det riktignok mange som betviler.

President Donald Trumps administrasjon har erklært at Jordandalen er israelsk territorium, og det vil ikke forundre noen om forsvarsminister Bennett i denne kaotiske tid for Israel, tar den amerikanske utenriksministeren på ordet og beordrer annektering av denne delen av Eretz Israel. Det vil gjøre to-statsløsning til et utopisk prosjekt, samtidig som det kan gi den israelske  statsminister og forsvarsminister en plass både i verdenshistorien og i bibelhistorien. Om dette scenariet slår til  i denne omgang vil vise seg når de ulike tidsfrister i den israelske valgkampen løper ut i desember 2019 og i mars 2020.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
24 dager siden / 2236 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
22 dager siden / 1811 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1302 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
30 dager siden / 1234 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
15 dager siden / 1120 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
25 dager siden / 1081 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
18 dager siden / 916 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
29 dager siden / 901 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere