Roald Øye

Alder: 85
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Okkupasjonens sanne ansikt.

Publisert over 7 år siden

Kjartan Ruset toner rent flagg i Vårt Lands spalter den 28. mai i år ved å formidle et leserinnlegg av Gershon Baskin i Jerusalem Post tre dager tidligere: «Okkupasjonens sanne andlet». Det er et studium verdt som eksempel på uetterrettelighet.

 

Ikke-voldelige demonstranter? Sokneprest Kjartan Rusets sannhetsvitne, Gershon Baskin, en radikal venstre-aktivist i Israel, beskrev i et leserinnlegg i Jerusalem Post hvor brutalt israelske soldater for frem i den palestinske landsbyen, Nabi Saleh, under fredagsdemonstrasjonen den 24. mai år: «Det pågjekk i åtte timar der soldatane plaga og herja med innbyggjarane». Det siste dei gjorde «var å sprøyte eitt tonn med illeluktande væske utover torget i byen og over eit tilstøytande hus»! «Slike hendingar høyrer til dagens orden i dei okkuperte områda, og viser okkupasjonens sanne andlet», skriver Ruset til slutt. Denne historien bruker soknepresten som utgangspunkt for sitt oppslag i Vårt Land. Han skriver: «Ikkje ein stein vart kasta mot soldatane. Demonstrasjonane har heile tida vore ikkje-valdelege.»

Sannheten er en annen: Hver eneste fredag i to år har palestinerne i Nabi Saleh forårsaket bråk, demonstrasjoner og stengte veier, fordi det ligger en israelsk bosetning i nærheten. Den er lovlig opprettet.

Jeg har kontaktet IDFs pressetalsmann Bjørn Hermann ved Den israelske ambassaden i Oslo, og han gir en annen og mer edruelig fremstilling av hva som hendte og hender i denne landsbyen. Palestinerne angriuper stadig den israelske bosetningen «Helamish», som ligger i nærheten. .Den må derfor ha kontinuerlig bevoktning av IDFog israelsk politi. Fredag 24.mai var det igjen en demonstrasjon, men den var ikke fredelig. De israelske sikkerhetsstyrkene ble angrepet med steiner og flasker av en rasende mobb, og IDF sprøytet illeluktende væske mot dem for å få slutt på opptøyene. Pressetalsmannen sier: «Vi er klar over at illeluktende væske er et ubehagelig middel, men den er minst skadelig og effektiv. Den blir brukt for å spare menneskers liv - skyldige eller ei.»

Få slutt på vold. Væsken blir brukt selektivt, ikke for å ydmyke sivilbefolkningen, men for å få slutt på aggressiv vold, uten å skade angriperne. Det hender likevel at soldatene overreagerer når de blir provosert i en stresset situasjon. Israel er en rettsstatt, og palestinerne kan klage sin sak inn for både politi og domsstoler. hvis soldatene har gått for hardt frem. Ved noen anledninger har de fått medhold, og israelske soldater har blitt straffet.

Ofte når slike leserinnlegg som det av Gershon Baskin kommer i israelske aviser, blir de bare tiet i hjel. I Norge kan de brukes til oppslag om «okkupasjonens sanne andlet».

Det er allment kjent at israelske soldater i IDF har den høyeste moralske standard blant Vestens demokratier. Israelske myndigheter vet at de er under oppsikt, og anstrenger seg til det ytterste for ikke å komme i verdenssamfunnets kritiske søkelys.

Når vi står ovenfor motstridende meldinger i media, må vi velge hvem vi skal lytte til og tro på. I den judeokristne kultur g jelder sannhetskravet uavkortet som norm. Det vet sokneprest Kjartan Ruset. I denne saken bør vi likevel ikke stole på ham eller på hans sannhetsvitne, «fredsaktivisten» Gershon Baskin.

Roald Øye, Kristiansand

Gå til innlegget

Israelsk historiker advarer Vesten

Publisert nesten 8 år siden

Den høyt respekterte israelske historikeren Benny Morris (BM) begynte sin akademiske løpebane som en ytterliggående advokat for israelsk venstreside. Han ville akseptere de fleste palestinske territoriale krav. I denne fasen ble professoren stadig brukt som sannhetsvitne av vår tidligere statsminister Kåre Willoch når han uttalte seg i norske medier.

 

I det siste tiåret har Benny Morris, i likhet med mange andre «peaceniks», innsett sin feiltakelse og forstått at palestinerne ikke er genuint interessert i fred. De har hengitt seg til målet om utslettelse av Israel.

 

I en artikkel i «The National Interest» i forrige uke beklaget BM at så mange vestlige og israelske intellektuelle, ikke hadde fått en sann erkjennelse om den alvorlige politiske situasjonen landet er i. Han kritiserte unge israelske venstrefolk som har oppfordret til umiddelbar opprettelse av en palestinsk stat, noe som kan bety slutten for Israel. Han skriver:

 

Palestinernes strategi er enkel, og overraskende mange vestlige medier og politikere har latt seg dupere av den. På grunn av den demografiske trussel som et arabisk flertall i en jødisk stat vil representere, og på grunn av internasjonalt press for palestinsk selvbestemmelse og slutt på Israels militære okkupasjon, vil israelsk opinion litt etter litt gi etter for kravet om en palestinsk stat. Den vil bestå av de territorier der palestinerne nå er i flertall, på Vestbredden, i Gaza og i Øst-Jerusalem. Israel vil til slutt motvillig trekke seg ut av disse territoriene uten å få politiske motytelser i form av troverdige sikkerhetsgarantier. BM sier at israelske peaceniks som utgir seg for å arbeide for fred, er løpegutter for Israels fiender, og at de faktisk truer Israels eksistens med sin pro-palestinske holdning. Straks palestinerne har fått sin stat uten noen begrensning i form av forpliktelser eller en fredsavtale, står det dem fritt å fortsette kampen og fullføre «begravelsen» av den «sionistiske entitet». Det har vært deres ultimale mål siden Israel ble opprettet i 1948. FN kan komme til å gi dem sin støtte. I september 2011 skal saken etter planen tas opp i FNs Hovedforsamling. Det blir spennende å se hvordan Norge stiller seg til forslaget om en palestinsk stat.

 

Både Kåre Willoch og alle oss andre bør fortsette å lytte til professor Benny Morris, så ikke palestinerne lurer Norge til å bli med i begravelsen. Israel fortjener å leve for å være den eneste sikre nødhavn for alle jøder i verden.

 

Roald Øye, Kristiansand

Gå til innlegget

En muslim peker på veien til fred

Publisert nesten 8 år siden

Kairos-dokumentet ”Et ord i rett tid” ble publisert i 2009. Bak utgivelsen stod de fleste palestinske kristenledere. De skriver at den israelske okkupasjonen er årsaken til palestinernes lidelser. Bishara Awad, presidenten ved Bethlehem Bible Co

 

En muslim peker på veien til fred i Midtøsten.

 

Kairos-dokumentet ”Et ord i rett tid” ble publisert i 2009. Bak utgivelsen stod de fleste palestinske kristenledere. De skriver at den israelske okkupasjonen er årsaken til palestinernes lidelser. Bishara Awad, presidenten ved Bethlehem Bible College uttrykte det slik: «Okkupasjonen er det saken egentlig dreier seg om.» Dette ser ut til å ha blitt den rådende oppfatning også blant norske kristenledere: Okkupasjonen av «Palestina» må opphøre før det kan bli fred mellom de to folkegruppene.

 

En respons på denne overfladiske forståelsen av årsaken til konflikten har kommet fra uventet hold. Mosab Hassan Yousef (MHY), sønn av en av grunnleggerne av Hamas og forventet arvtaker etter sin far i lederskapet har skrevet om sitt brudd med terroristorganisasjonen og om sitt nye, radikale syn på årsaken til konflikten. I boka «Sønn av Hamas” (2009) forteller han om sin personlige utvikling før og etter bruddet.

 

Avhopperen beskriver sin forvandling fra å være en ytterliggående muslimsk Israel-hater til å bli en overbevist kristen. Han var oppdratt av sine foreldre til å hate både jøder og staten Israel, men fikk en overveldende opplevelse da han leste Bergprekenen og traff kristne venner i en bibelgruppe i Jerusalem. Deres kristendom var annerledes enn den han hadde møtt i de palestinske menighetene i Ramallah og ellers i de okkuperte områdene. «Dette jeg nå opplever er ekte saker», skriver han. «De kristne jeg hadde sett tidligere var ikke noe annerledes enn tradisjonelle muslimer. De bekjente seg alle til en religion de ikke levde ut i praksis». De fokuserte på Israels «ulovlige okkupasjon» og ventet på neste intifada. Forfatteren lever nå i eksil i USA.

 

Han ønsker å formidle sin nyvunne tro til sin egen kultur: «For jeg innså at okkupasjonen ikke var hovedårsaken til vår lidelse. Vårt problem var større enn både armeer og politikk.» Han innså at israelerne ikke var hans fiender, heller ikke Hamas. Han skriver: «Jeg forsto at fiender ikke kan defineres ut fra nasjonalitet, religion eller hudfarge. Dette innebar at jeg kunne elske hvem som helst. Den eneste virkelige fienden fantes inni meg».

 

«Sannhet og tilgivelse er eneste løsningen. Utfordringen er å være modig nok til å omfavne den». Løsningen har faktisk vært proklamert i snart 2000 år, helt siden Bergprekenen ble holdt: «Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere!»

 

Det er løfterikt at en muslim har vært i stand til å se og omfavne denne løsningen. Det gir håp om fred i Midtøsten. Det gjør ikke kristenledernes budskapet i Kairos-dokumentet, som er sterkt preget av uforsonlighet både overfor jøder og den lovlig opprettede israelske stat. Dette dokumentet lovpriser likevel norske kirkeledere.

 

Roald Øye, Kristiansand

Gå til innlegget

Israelsmisjonens samarbeidspartner

Publisert nesten 8 år siden

Den Norske Kirkes samarbeidspartner i Israel. Utviklingsdirektør Labib Madanat (LM) besøkte Norge i februar i år og ble intervjuet i Frikirkens organ, Budbæreren nr. 4 i år. Han er samarbeidspartner med Den Norske Kirke

 

På bakgrunn av denne fine målsettingen er det trist å lese hans uttalelser om hvordan han ser på årsaken til spenningen mellom israelere og palestinere. Stemningen mellom de to folkegruppene beskriver han som «veldig spent og forgiftet». Det er en riktig beskrivelse, men dessverre bidrar han med sine uttalelser til å vedlikeholde denne forgiftede stemningen. Hans uttalelser om politiske forhold i Midtøsten er helt i tråd med det som presenteres i sekulære medier overalt i verden, og også av mange norske og palestinske kristenledere.

 

Madanat sier: «Nyhetene som kom ut nylig via Wikileaks som røpet at Israel ikke tok imot tilbud fra president Abbas om deler av Jerusalem», er nedslående. Han ser bort fra at Al-Jazeeras lekkasje i januar i år om forhandlingene mellom partene i 2008 er selektive og halvsannheter (løgn). Lekkasjen har endog blitt stemplet av den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, som «en samling grove løgner». Kilder i Israel sier at i dette tilfelle snakker presidenten sant om de lekkasjene som passer hans agenda, men holder tett om det viktigste. Sannheten er at hvis president Abbas hadde kommet med en eneste innrømmelse om deling av Jerusalem hadde hans liv vært i fare, og det var han klar over.

 

Den Israelske Ambassaden i Oslo kan orientere om hva som er sannhet og løgn i dette spørsmålet: De palestinske selvstyremyndighetene (PA) har ikke tilbudt Israel noe av betydning, og derfor er det uetterrettelig av Labib Madanat å hevde at Israel har avslått et generøst palestinsk fredstilbud. Dessuten kan PA ikke tilby Israel noen del av Jerusalem, som selvstyremyndighetene aldri har hatt suverenitet over. Hele Jerusalem har vært og er Israels udelte hovedstad siden 1967. Det vet Madanat, som bor i Jerusalem.

 

Madanats groveste overtramp er likevel det han sier i intervjuet om israelsk innenrikspolitikk og landets statsminister : «Jeg tror ikke president Netanjahus høyreregjering vil ha fred, og det bekymrer meg». Det burde bekymre misjonslederne i de to kirkesamfunnene, DNK og FK, at en slik påstand kommer fra en medarbeider i misjonens og bibelselskapenes tjeneste. Å påstå at Netanjahu ikke vil ha fred, er å bidra til mistenkeliggjøring av andres motiver. Det er ødeleggende for Israelsmisjonen at han inntar et slikt uetterrettelige standpunkt og kan umulig stimulere givertjesten til Israelsvenner i de to kirkesamfunnene.

Hva Labib Madanat tenker om president Abbas og hans fredsvisjon, kommer ikke frem i intervjuet. De som har satt seg inn i Midtøstens historie, vil kjenne til hvem som 5 ganger siden 1937 har veltet fredsforhandlingene mellom palestina-arabere og jøder (Israel): Det er blant andre holocaustfornekteren Mahmoud Abbas, som i 2008 takket nei til enda en palestinsk stat (ved siden av Jordan). Israel har 5 ganger sagt ja til kompromisser - og til en slik stat.

 

 

Roald Øye,

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere