Roald Øye

Alder: 85
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Valgkampsak for Krf og Frp

Publisert nesten 6 år siden

Et dramatisk nytt EU-direktiv ble offentliggjort 20. juni 2013. Det forbyr unionens 28 medlemsland å ha samarbeid med israelske organisasjoner og bedrifter på den såkalte Vestbredden, dvs. i Samaria, Judea og Jerusalem.

Det omfatter forbud mot investeringer, inngåelse av økonomisk samarbeid og utdeling av forskningsstipendier. I følge avisen Haaretz i Jerusalem krever EU at medlemslandene og Israel heretter inkluderer en klausul i sine kontrakter som slår fast at «Øst-Jerusalem, Samaria og Judea» ikke er en del av Israel. EU's ambassadør til Israel, Sandra de Waele, sa at direktivet ble gitt for å  sikre at EU's økonomiske støtte ikke tilfaller israelske foretak utenfor Den grønne linje, som EU betrakter som illegale. Hun understreket at direktivet ikke gjelder private foretak. Golanhøyden ligger trolig også utenfor Den grønne linje.

EU-direktivet ble mottatt med vantro av israelske myndigheter, som oppfatter det som en ny «formell, bindende politikk» overfor Israel med uante konsekvenser for samarbeidet mellom Israel og EU. Hvordan den norske regjering og stortingets ulike partier vil stille seg til direktivet, skal bli interessant å se. Det bør bli en kampsak i valgkampen.

Det er egentlig utrolig at EU kan få seg til å diktere hva som er og ikke er israelsk territorium. Internasjonal folkerett gir Israel full råderett over Judea, Samaria og Jerusalem inntil noe annet er fremforhandlet med lovlig innsatte palestinske myndigheter. Internasjonale avtaler og juridiske vedtak nevner ikke begrepene Vestbredden, Golanhøyden eller Øst-Jerusalem.

Det fantes ikke noe folk som historisk het «palestinere». Det er en snedig oppfinnelse, som ble oppfunnet av Yassir Arafat i 1960-årene. Det var en gang en provins i Romerriket som ble kalt Palestina, og det var også en gang et britisk mandatområde som ble kalt Palestina, og de som bodde der, var både jøder og arabere. FN og EU bedriver historieforfalskning i sine forsøk på å fordrive det jødiske nærværet i deres historiske hjemtrakter. Hvis Norge godtar det nevnte EU-direktiv, er vi som EØS-medlem, blitt bondefanget til å være med på et internasjonalt råkjør mot Israel. Det bør få politiske konsekvenser ved valget til høsten.

Jeg vil oppfordre Frp og Krf til å ta med i valgkampen et forslag om å flytte den norske ambassaden fra Tel Avid til Jerusalem hvis de borgerlige vinner regjeringsmakt - og til å avvise direktivet. Det vil være å gi et håndslag til et presset og forfulgt folk. At håndslaget kommer fra Oslo, vil for Israel være et signal om at de fremdeles har venner i Europa.

 

Gå til innlegget

Kåre Willochs virkelighetsforståelse

Publisert rundt 7 år siden

Kåre Willochs reviderte syn på Israel og den arabiske verden. Kåre Willoch ble intervjuet i Vårt Land den 10. mars om hva livet hadde lært ham. Hans budskap var: «Den som tror han er ferdig utviklet, er ikke utviklet, men ferdig». Svarene i intervjuet vitnet om en pensjonert politiker, som ennå ikke er «ferdig utviklet» og derfor heller ikke helt «ferdig». Implisitt innrømmet han at han har noen runder å gå med seg selv i noen spørsmål, og det var det mest interessante innslaget i intervjuet av den oppegående 83-åringen. Min oppfatning av Kåre Willoch er at han på ett punkt ennå ikke er ved veis ende i sin sannhetssøken. Det røpet han i svaret han ga på spørsmålet: «På hvilket viktig område har du skiftet mening?» Svaret overrasket ikke dem som har fulgt hans utvikling i synet på Israel i de senere år.

«I all politikk som har med Europas forhold til den øvrige verden, har mitt syn utviklet seg adskillig. Et eksempel er forholdet til den arabiske verden, og den vestlige verdens aksept i praksis at et helt folk mister sitt land». Da han var statsminister i 1980-årene husker nok de fleste at han hadde et mer balansert syn på dette saksområdet.

Svaret viser at selv den beste kan i eldre år utsettes for virkelighetsforstyrelse, for premisset som ligger til grunn for påstanden om at «et helt folk mister sitt land», er så historieløst og uetterrettelig at det er utrolig å høre det fremsatt av en tidligere statsminister med all verdens historisk kildemateriale tilgjengelig på saksområdet.

Siden Kåre Willoch holder åpent at han ikke er ferdig utviklet og derfor heller ikke «ferdig», håper noen av oss at det fremdeles kan komme et skifte i synet hans på hvilket folk som har mistet sitt land. Fjellvettregelen gjelder også for den tidligere populære statsministeren.

Roald Øye, Kristiansand

Gå til innlegget

Kåre Wilochs virkelighetsforståelse

Publisert rundt 7 år siden

Kåre Willochs reviderte syn på Israel og den arabiske verden. Kåre Willoch ble intervjuet i Vårt Land den 10. mars om hva livet hadde lært ham. Hans budskap var: «Den som tror han er ferdig utviklet, er ikke utviklet, men ferdig». Svarene i intervjuet vitnet om en pensjonert politiker, som ennå ikke er «ferdig utviklet» og derfor heller ikke helt «ferdig». Implisitt innrømmet han at han har noen runder å gå med seg selv i noen spørsmål, og det var det mest interessante innslaget i intervjuet av den oppegående 83-åringen. Min oppfatning av Kåre Willoch er at han på ett punkt ennå ikke er ved veis ende i sin sannhetssøken. Det røpet han i svaret han ga på spørsmålet: «På hvilket viktig område har du skiftet mening?» Svaret overrasket ikke dem som har fulgt hans utvikling i synet på Israel i de senere år. «I all politikk som har med Europas forhold til den øvrige verden, har mitt syn utviklet seg adskillig. Et eksempel er forholdet til den arabiske verden, og den vestlige verdens aksept i praksis at et helt folk mister sitt land». Da han var statsminister i 1980-årene husker nok de fleste at han hadde et mer balansert syn på dette saksområdet. Svaret viser at selv den beste kan i eldre år utsettes for virkelighetsforstyrelse, for premisset som ligger til grunn for påstanden om at «et helt folk mister sitt land», er så historieløst og uetterrettelig at det er utrolig å høre det fremsatt av en tidligere statsminister med all verdens historisk kildemateriale tilgjengelig på saksområdet. Siden Kåre Willoch holder åpent at han ikke er ferdig utviklet og derfor heller ikke «ferdig», håper noen av oss at det fremdeles kan komme et skifte i synet hans på hvilket folk som har mistet sitt land. Fjellvettregelen gjelder også for den tidligere populære statsministeren. Roald Øye, Kristiansand

Kåre Willochs reviderte syn på Israel og den arabiske verden.

Kåre Willoch ble intervjuet i Vårt Land den 10. mars om hva livet hadde lært ham. Hans budskap var: «Den som tror han er ferdig utviklet, er ikke utviklet, men ferdig». Svarene i intervjuet vitnet om en pensjonert politiker, som ennå ikke er «ferdig utviklet» og derfor heller ikke helt «ferdig». Implisitt innrømmet han at han har noen runder å gå med seg selv i noen spørsmål, og det var det mest interessante innslaget i intervjuet av den oppegående 83-åringen.

Min oppfatning av Kåre Willoch er at han på ett punkt ennå ikke er ved veis ende i sin sannhetssøken. Det røpet han i svaret han ga på spørsmålet: «På hvilket viktig område har du skiftet mening?» Svaret overrasket ikke dem som har fulgt hans utvikling i synet på Israel i de senere år.

«I all politikk som har med Europas forhold til den øvrige verden, har mitt syn utviklet seg adskillig. Et eksempel er forholdet til den arabiske verden, og den vestlige verdens aksept i praksis at et helt folk mister sitt land». Da han var statsminister i 1980-årene husker nok de fleste at han hadde et mer balansert syn på dette saksområdet.

Svaret viser at selv den beste kan i eldre år utsettes for virkelighetsforstyrelse, for premisset som ligger til grunn for påstanden om at «et helt folk mister sitt land», er så historieløst og uetterrettelig at det er utrolig å høre det fremsatt av en tidligere statsminister med all verdens historisk kildemateriale tilgjengelig på saksområdet.

Siden Kåre Willoch holder åpent at han ikke er ferdig utviklet og derfor heller ikke «ferdig», håper noen av oss at det fremdeles kan komme et skifte i synet hans på hvilket folk som har mistet sitt land. Fjellvettregelen gjelder også for den tidligere populære statsministeren.

Roald Øye, Kristiansand

Gå til innlegget

Holocaust-markering i Jerusalem

Publisert over 7 år siden

Ca. 100 representanter for tyske kirkesamfunn, organisasjoner og privatpersoner markerte 20. januar i år sin avsky for nazistenes grufulle gjerninger overfor jødene før og under andre verdenskrig ved å delta i en minnemarkering i Jerusalem ved Yad Vashem-museet på 70-årsdagen for Wansee-konferansen i Berlin.

 

 Ved den anledning vedtok de tyske nazilederne den «endelige løsningen» for jødene. Kirkenes ledere hadde sviktet i årene forut. Nå var tiden moden for det siste fremstøtet, holocaust.

Øverste leder for Europas pinsevenner, Ingolf Ellsse, talte utenfor Yad Vashem-museet ved holocaust-markeringen, og minte tilhørerne om den forfølgelse gjennom 2500 år som jødene har blitt utsatt for, i Europa i snart to tusen år. Han mante dem til å stå opp for det jødiske folk. At et kristent land som Tyskland kunne ramme dette folket så forferdelig, er sjokkerende, sa han. Det viser hvordan det går når et folk mister Gud og troen på det gode. En representant for Den Internasjonale Kristne Ambasades leder i Tyskland, Gottfried Buhler, sa at det var nødvendig å holde historien levende for å lære av den. Lederne må støtte det folk som tror på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Han ville si til israelerne at mange står på deres side og ønsker å støtte dem både som folk og nasjon, og at den tyske gruppen hadde kommet til Israel for å velsigne landet og be for folket.

Minnemarkeringen var en oppmuntring for israelere og jøder over hele verden. Kirkelederne i Tyskland i våre dager ser ut til å være mer oppmerksom på faren for et nytt holocaust enn det kristne lederskap i vårt eget land er, som neppe ville ha vist seg like solidarisk med det israelske folk og dets ledere. Kirkenes Verdenråds leder, Olav Fykse Tveit, har sammen med lederne i Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig Råd helhjertet sluttet opp om det palestinske Kairosdokumentet fra 2009, der det står (kap.2.5): «Den israelske okkupasjon av palestinsk land er synd mot Gud og mennesker». Palestinsk land oppfattes av palestinere flest som både staten Israel og de lovlig okkuperte områder! Lederrne i de førnevnte råd ser ut til å støtte dem i det synet ved at de går inn for tostatsløsningen i «Palestina». Det gir andre signaler enn de som den tyske kristenlederen gikk ut med i Jerusalem den 20. januar i år. Tyske ledere har riktignok et fortrinn: De vet inderlig vel hva den folkelige likegyldighet overfor jødene, og sviket til den katolske og protestantiske kirkes lederskap i 1930-årene førte til.

Det skjedde et tragisk teologisk og politisk paradigmeskifte etter 6-dagers krigen i 1967. Hvis de katolske og protestantiske kirkers politiske holdning til Israel, representert ved Kirkenes Verdensråd, hadde fått gjennomslag og blitt fulgt opp av verdenssamfunnet i årene som fulgte, er det tvilsomt om Israel hadde eksistert i dag. Et nytt holocaust må Gud alene ha forhindret.


Gå til innlegget

Holocaust-markering i Jerusalem

Publisert over 7 år siden

Ca. 100 representanter for tyske kirkesamfunn, organisasjoner og privatpersoner markerte 20. januar i år sin avsky for nazistenes grufulle gjerninger overfor jødene før og under andre verdenskrig ved å delta i en minnemarkering i

Holocaust-markering i Jerusalem

C

Øverste leder for Europas pinsevenner, Ingolf Ellsse, talte utenfor Yad Vashem-museet ved holocaust-markeringen, og minte tilhørerne om den forfølgelse gjennom 2500 år som jødene har blitt utsatt for, i Europa i snart to tusen år. Han mante dem til å stå opp for det jødiske folk. At et kristent land som Tyskland kunne ramme dette folket så forferdelig, er sjokkerende, sa han. Det viser hvordan det går når et folk mister Gud og troen på det gode. En representant for Den Internasjonale Kristne Ambasades leder i Tyskland, Gottfried Buhler, sa at det var nødvendig å holde historien levende for å lære av den. Lederne må støtte det folk som tror på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Han ville si til israelerne at mange står på deres side og ønsker å støtte dem både som folk og nasjon, og at den tyske gruppen hadde kommet til Israel for å velsigne landet og be for folket.

Minnemarkeringen var en oppmuntring for israelere og jøder over hele verden. Kirkelederne i Tyskland i våre dager ser ut til å være mer oppmerksom på faren for et nytt holocaust enn det kristne lederskap i vårt eget land er, som neppe ville ha vist seg like solidarisk med det israelske folk og dets ledere. Kirkenes Verdenråds leder, Olav Fykse Tveit, har sammen med lederne i Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig Råd helhjertet sluttet opp om det palestinske Kairosdokumentet fra 2009, der det står (kap.2.5): «Den israelske okkupasjon av palestinsk land er synd mot Gud og mennesker». Palestinsk land oppfattes av palestinere flest som både staten Israel og de lovlig okkuperte områder! Lederrne i de førnevnte råd ser ut til å støtte dem i det synet ved at de går inn for tostatsløsningen i «Palestina». Det gir andre signaler enn de som den tyske kristenlederen gikk ut med i Jerusalem den 20. januar i år. Tyske ledere har riktignok et fortrinn: De vet inderlig vel hva den folkelige likegyldighet overfor jødene, og sviket til den katolske og protestantiske kirkes lederskap i 1930-årene førte til.

Det skjedde et tragisk teologisk og politisk paradigmeskifte etter 6-dagers krigen i 1967. Hvis de katolske og protestantiske kirkers politiske holdning til Israel, representert ved Kirkenes Verdensråd, hadde fått gjennomslag og blitt fulgt opp av verdenssamfunnet i årene som fulgte, er det tvilsomt om Israel hadde eksistert i dag. Et nytt holocaust må Gud alene ha forhindret.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere