Roald Øye

Alder: 86
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Bibelens skapelsesberetning

Publisert rundt 5 år siden

Bibelens og naturvitenskapens fremstilling av skapelsen av universet er ofte fremme i mediene, kanskje mest i den kristne dagsavisen Dagen. Debattinnleggene i den har vært nyttig for slike som meg, som verken er teolog eller naturvitenskapelig skoler

Bibelens skapelsesberetningen versus utviklingslæen.

Det jeg har lært om temaet, takket være leserinnleggene der, burde jeg ha visst den gang jeg underviste eldre historie i gymnaset for en mannsalder siden. Når temaet ble berørt, fremholdt jeg kortversjonen: «I begynnelsen skapte Gud himmel og jord». Jeg mente da som nå at det trengs en sterkere tro for å påstå at universet og livet har blitt til av seg selv enn at det står en skaper bak. Han viser seg i alt som omgir oss, både i den levende og døde natur, som jo er «Hans henders verk».

Dette kreasjonistiske syn kunne likevel utløse livlige meningsutvekslinger i klassene fordi noen elever mente det var å gå for langt i et trosspørsmål når utviklingslæren stod så sterkt. I dag ville jeg kanskje ha gått ut med et enda sterkere forsvar for universets og livets guddommelige opphav. Hvis det er lovlig? Jeg har satt pris på Jon Kvalbeins og Kjell Tveters mange innlegg i ulike medier, som gir solid ryggdekning for et kreasjonistisk syn.

Min den gang lite liberale forståelse voldte riktignok problemer for elever som hjemme hos mor og far og kanskje i sine menigheter hadde lært at jorda og universet ble skapt for ca. 6000 år siden i løpet av 6 dager. Om det forekom død og elendighet her på jord før syndefallet, ble aldri tatt opp. Alle visste riktignok at dinosaurene var noen forferdelige rovdyr som levde lenge før mennesket dukket opp! Var skaperverket infisert av synd før Adam og Eva syndet i Edens have? Dette var et avansert tema med mange teologiske og biologiske implikasjoner. De hadde jeg ikke tenkt godt nok igjennom for min egen del. Derfor lot jeg temaet ligge.

Jeg ville i dag ha dosert: Gud skapte universet for ca 13.7 milliarder år siden, jorda for ca. 4-5 milliarder år siden og det første tegn på liv for noen hundre millioner år siden. Så fulgte mer og mer høytstående liv med overbevisende tegn på at «intelligent design» lå i bunnen for utviklingen. Til slutt for noe hundre tusen år siden kom Adam og Eva, som mange, inkludert Jesus, regnet som historiske personer. Jeg har vært i tvil om det siste. Men fra og med Abraham og hans familie har jeg som historielærer regnet personene i Bibelen for historiske, som vi kanskje kan finne arkeologiske spor etter.

Jeg har hatt nytte av begrepene «horisontal og vertikal, mikro- og makro-evolusjon», for det åpner for et syn som aksepterer utvikling/evolusjon i skaperverket. Jeg husker en foreleser i historie som i 1960-årene med stor overbevisning hevdet: «Det er ingen uenighet blant verdens fremste vitenskapsmenn på området om at det har funnet sted en utvikling i dyrelivet». Det han videre sa om mennesket var jeg likevel dypt uenig i. Jeg tror at Gud har grepet inn i sitt skaperverk og fremkalt noen «kvantesprang»,(vertikal evolusjon) som menneskets eksistens er det fremste bevis på. På et eller annet tidspunkt «blåste Gud Livets Ånde inn i hans (Adams) nese».

Når det gjelder Bibelens troverdighet, vil jeg anbefale en videofilm som ligger tilgjengelig på internett under tittelen «If you don't think the Jewish exodus was real, then watch this video and think again» eller les boka «Guds fjell», skrevet av to amerikanske eventyrere som nylig besøkte Sinaihalvøya og fant noe veldig trosstyrkende ved Sharm el-Seikh i Akababukta. Jeg ante ikke at Bibelen i detalj var så pålitelig! Jeg undres: Gjelder det skapelsesberetningen også?

Gå til innlegget

Sannheten er løgnens dødsfiende

Publisert over 5 år siden

I Judea og Samaria var det på Nakba-dagen den 15. mai flere voldelige demonstrasjonerder steinkastende palestinske ungdommer angep israelske sikkerhetsstyrker. I Betunia-området utenfor Ramallah deltok 150 tenåringer i voldelige demonstrasjoner, og

     

 Forsvarsminister Moshe Ya'alon sier at soldatene handlet etter instruksjonene i slike situasjoner fordi deres liv var i fare. Israelske TV-analytikere har i ettertid avdekket at den palestinske videofilmen fra åstedet har blitt manipulert med og ikke viser det sanne hendelsesforløpet. USA forlanger internasjonal granskning av drapene og vil ta saken opp i FN. Dette spillet er palestinerne verdensmestere i, og hva utfallet vil bli, er vel ikke tvilsomt: Israel er et monster som for n. gang kommer til å få verdens fordømmelse.

Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels utformet i 1930-årene 19 «propagandaprinsipper». Hans mest kjente er dette: «Hvis du forteller en stor nok løgn og fortsetter å gjenta den, så vil folk til slutt komme til å tro på den. Det er ytterst viktig for staten å bruke sin makt til å undertrykke alle motforestillinger, for sannheten er løgnens dødsfiende, og således også statens farligste fiende.»

Goebbels hadde i 12 år stor suksess med disse prinsippene, men som en har sagt: «Det går an å bedra en del av et folk en viss tid, men ikke et helt folk hele tiden». Palestina har ennå ikke blitt en stat og blir det neppe. Påstanden om at det har eksistert et palestinsk folk i Midtøsten siden oldtiden, er det dessuten delte meningheter om. Ellers passer Goebbels propagandaprinsipp som hånd i hanske til palestinernes politiske strategi. Det gjentas stadig at det aldri har ligget et jødisk tempel på Sionsberget, heller ikke at det har vært noe holocaust. En sammenhengende jødisk bosetting i Jerusalem siden oldtiden blir på det iherdigste benektet.

I den arabiske verden er de to historiske makkverkene, «Sions vises protokoller» og Hitlers «Mein Kampf», bestselgere. Utenfor den arabiske verden selger ikke disse to verkene like godt, men utallige «småløgner» i vestlige medier går som «varmt hvetebrød», for eksempel de to stuntene, Muhammed al-Durrah i år 2000 og bordingen av Gaza-konvoien i år 2010 (MS Mavi Marmara). Stuntene var som tatt rett ut av læreboka, og har blitt brukt i den palestinske propagandaen for alt de er verdt. Og det kommer stadig nye.

Nazi-ministeren har i ettertid fått lærevillige elever, først Yassir Arafat, som Terje Røed Larsen karakteriserte som en «notorisk løgner» og deretter nåværende PA-president, Mahmoud Abbas, som har tatt en doktorgrad ved et universitet i Moskva, der han forsøkte å påvise at intet holocaust har funnet sted. Han er som Arafat en mester i det George Orwell i «Animal Farm» kalte «double speak». Han uttaler noe på arabisk til sine egne og noe helt annet på engelsk til Vestens nyhetsbyråer. Taktikken har virket i flere ti-år, både i og utenfor den arabiske verden. Har for eksempel PA akseptert Israels eksistens?

Nå har Abbas kommet i fokus i mediene fordi han har anklaget IDF for å ha skutt og drept to palestinske tenåringene som feiret Nakba (katastrofen) den 15. mai 2014. De som ikke kjenner omstendighetene, bør følge med i nyhetsmeldingene etterhvert som også Israels fremstilling kommer frem i mediene. Hvis den kommer frem.

Gå til innlegget

Mobilisering før omkampen på neste kirkemøte

  .

Kirkemøtet ble avsluttet tirsdag 8. april, og det var interessant å registrere hvordan to kristne riksaviser, Vårt Land og Dagen, på ulik måte vurderte/dekket avtemmingsresultatet på avslutningsdagen. Da ble det som kjent fattet vedtak om å si nei til vigsel og velsignelse av homofile par. Førstesidenes bilder og overskrifter er talende i så måte.Vårt Land viser gråtende delegater som omfavner og trøster hverandre da resultatet forelå. Dagen viser derimot et stort bilde av en smilende delegat, Øyvind Benestad, og hans kommentar: Jeg er svært takknemlig til Gud og mennesker. Lederartikkelen i samme avis har overskriften: En gledens dag. Den redaksjonelle vinklingen i de to kristne avisene gjenspeiler de to motstridende syn i homofilispørsmålet som kom frem på Kirkemøtet.

Dagen representerer alene flertallssynet - som overraskende vant denne gang. Lederen for «MorFarBarn.no», Øyvind Benestad, ser likevel optimistisk på fremtiden: Vi har mulighet til å vinne gang etter gang, sier han. Vi kan få en solid seier neste gang, som vil gi saken fire års utsettelse.(til neste kirkemøte) Med bare en liten riksavis med litt over 10.000 abonnenter i ryggen er det uttrykk for stor optimisme. Loven som gjelder er nemlig: Si meg hvilke aviser du leser, og jeg skal si deg hva du mener og tror. Da burde hans anliggende ha små sjanser til å snu den norske narrativen om homofilt samliv. Den kan komme til å bli antatt også av frikirkene - hvis ikke en motoffensiv blir satt inn.

Min lokalavis, Fædrelandsvennen, har en redaksjonell vinkling av referatet fra Kirkemøtet som likner på Vårt Lands - og sikkert på de fleste avisers referater av kirkemøtet: På førstesiden står det: Det er fryktelig trist at Kirkemøtet sier nei til å vie lesbiske og homofile i kirken. Lederartikkelen har overskriften: Midlertidig lammelse, og alle som intervjues, lover rask omkamp fordi kirken er i utakt med det norske folk.

Sklia i homofilispørsmålet som Den norske kirke har kommet ut på siden 1990-tallet, kan føre den lenger og lenger bort fra Skriften, hvis folkemeningen skal være bestemmende for dens lære og praksis. Det skal ikke mye mobilisering til før liberaliserende krefter får sterkere fotfeste på neste Kirkemøte. Den norske kirkes kjernetropper og vi som står på sidelinja og iakttar kampen, bør ikke bare krysse fingre for den videre utvikling, men heller folde/bruke hendene - og følge Benedikts klosterregel: Ora et labora!

Gå til innlegget

Børre Knudsen og Kirkemøtet 2014

Publisert over 5 år siden

. Filmen om Børre Knudsen, «En prest og en plage», går for tiden på mange kinoer i landet. Samtidig avholdes Kirkemøtet 2014 i Kristiansand.

 



Hans livslange kamp for det ufødte barn kan umulig bli forbigått i stillhet blant møtedeltakerne, som i løpet av denne uken skal ta opp sentrale etiske og teologiske spørsmål i Den norske kirke. Fritjof Kjærengs filmatisering av denne ruvende skikkelsen i norsk kirkehistorie i det 20. århundre har tydeligvis berørt mange. Det har kommet til uttykk i filmanmeldelser og debattinnlegg i papir- og nettaviser i tiden etter premiæren den 28. mars. Noen av de som har sett filmen, har innrømmet å ha fått et nytt og sannere bilde av Børre Knudsen og den kampen han kjempet nesten alene for noen år siden.

På premiæren i Oslo var «den plagede presten» til stede, og han fikk stående applaus da han kom inn i kinosalen. Han er ikke lenger en ruvende skikkelse, men en plaget mann av Parkinson. Det var en velfortjent applaus han fikk fra forsamlingen, som nok ønsket å gi ham en takk for det han har gjort. I Oslo var det også noen som ønsket å gi uttrykk for bønn om tilgivelse for sviket overfor ham!

Kirkemøtet i 2014 oppfordres til å gi Børre Knudsen på kristenfolkets vegne en takk for hans innsats før det er for sent.

Gå til innlegget

Et fingert økonomisk "toppmøte"

Publisert over 5 år siden

Økonomisk «toppmøte» på en restaurant nå mens «Boycott, Divestment and Sanctions»- (DBS) kampanjen pågår.

En katolikk, en protestant, en muslim og en jøde kom i diskusjon under middagen på hotellet.

Katolikken: «Jeg har en stor formue....Jeg har planer om å kjøpe Citybank!»

Protestanten: « Jeg er en velholden mann og kommer til å kjøpe General Motors!»

Muslimen: « Jeg er en svært rik prins.... Jeg er i ferd med å kjøpe Microsoft!»

Så ventet de på at jøden skulle ta ordet....

Jøden rører om i kaffekoppen med teskjeen, legger den forsiktig ned på bordet, tar en tår av kaffen, ser på dem og sier med rolig stemme: « Mine herrer, jeg har ingen planer om å selge.»

 

Jeg ønsker at den fingerte historien skal ha mer enn underholdningsverdi

.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere