Roald Øye

Alder: 86
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Søndag kveld 7. april, to dager før valget i Israel, overrasket statsminister Netanyahu mange ved at han i et program på israelsk TV, lovte å utvide israelsk suverenitet til bosetningene på «Vestbredden» hvis han ble gjenvalgt. Nå er han gjenvalgt , og det gjenstår å se om han holder sine løfter.


Det ser ut til at statminister Netanyahu hadde et klart formål med dette tilsynelatende spontane utspillet:  å lokke velgere fra Naftali Bennett og  Ayelet Shakeds parti,  Det nye høyre»,  over til hans parti Likud. Han lyktes med  utspillet over all forventning, og Likud ble det største partiet på høyresiden,  som  den 15. april fikk president Revlin til å spørre ham om å danne  ny regjering.  Innen en måned må den være på plass.

På denne måten ble Netanyahu kvitt to av sine rivaler i den sittende regjering, som begge har vært sterke  pådrivere i å erklære israelsk suverenitet i Judea og Samaria.  Nå vil  de begge være ute av den nye  regjeringen. 

Samtidig har han blitt  kvitt justisminister  Ayetet Shaked, som mange har ønsket som ny leder i Likud når hans tid er ute. Statsrådene Bennett og Shaked i det nydannede partiet ble sendt under sperregrensen til Knesset sammen med den meritterte redaktøren Caroline Glick i Jerusalem Post. Ingen av dem kan dermed bli med i den nye regjeringen.  

I Netanyahus nye regjering vil de sterkeste pådrivere for en annektering av Samaria og Judea nå være fjernet, og dermed kan Netanyahu lettere fortsette med å utsette gjennomføringen av sitt løfte om å innføre israelsk suverenitet på  «Vestbredden»  hvis president Trump forlanger det i sin lenge annonserte fredsplan. 

Den vil trolig bli offentliggjort om en måned i tilknytning til feiringen av Israels opprettelse som jødisk stat den 14. mai 1948. Bibeltroende mennesker over hele verden håper at president Trump  ved denne anledning  vil holde sine løfter til Israel. 

Gå til innlegget

I etterkant av det israelske valget.

Publisert 4 måneder siden

I et brev skrevet noen dager etter det israelske valget tirsdag den 9. april oppfordret ni jødiske organisasjoner på den globale politiske venstreside president Donald Trump til å stoppe statsminister Benjamin Netanyahu når det gjelder hans valgløfte om å annektere deler av de bibelske landområdene, Judea og Samaria og innlemme dem i Eretz Israel.


Det utløste et initiativ fra en koalisjon av 20 pro-Israel organisasjoner som sendte  et felles brev fredag den 12, april til den amerikanske presidenten, der de oppfordret ham til å la Israel selv bestemme over sin suverenitet. 

I brevet henviste de til statsminister Netanyahus valgløfte og foretok en sammenlikning med president Trumps løfter i valgkampen i USA  for snart 3 år siden: “Throughout  your presidency you have done everything possible to keep your own campaign promises», ikke minst ved å holde løftet om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem,  som  presidenter siden Bill Clinton konsekvent har unnlatt å gjøre. Beslutningen har gledet den lavkirkelige kristne verden, mens kristne organisasjoner som Kirkenes verdensråd og Lutherske verdensforbund, sammen med de 

fleste kirkesamfunn i den vestlige verden, er negative til beslutningen, fordi den utelukker to-statsløsningen som Oslo-avtalene opprinnelig bar bud om.  

Presidentens beslutning er et forbilledlig  eksempel på redelighet. «Det er både uærlig og uredelig å gjøre disse jødiske landområdene til gisler for PAs kompromissløse og  ytterliggående holdning til internasjonal 

folkerett. «Det er opprørende at jøder kan forlange at Israel skal underkaste seg antisemittiske, terrorfinansierte organisasjoners anstrengelser som går ut på å boykotte verdens eneste jødiske stat», stod det i brevet som var underskrevet bl.a. av representanter for «The Endowment for Middle East Truth»,«the Rabbinical Alliance of America,«the Republican Jewish Coalition, the Zionist Organization ofAmerica» og «Turning Point USA».

Det mest smertefulle i det famøse brevet til presidenten var at det var jødiske organisasjoner som stod bak oppfordringen om å ignorere 3300 års jødisk tilknytning til sitt hjemland, Israel. Det ignorerte dessuten den uttrykte politiske folkevilje til et flertall av israelere som i et fritt valg har gitt Benjamin Netanyahu sin helhjertede tilslutning for 5. gang. «Those who support Israel’sself-determination,  especially with regards to its security needs, cannot afford to sit silent.» Derfor har de 20 brevskriverne tatt til motmæle på Bibelens og folkerettens grunn. 

Det er betegnende hvilke stats- og kirkeledere som i etterkant av det israelske valget har lykkønsket statsminister Benjamin Netanyahu med valgseieren, og hvem som ikke har gjort det. President Donald Trump har gjort det, men ikke norske kirkeledere  -  og heller ikke den norske statsminister, etter det som er registrert.

Norske biskoper kan trolig styre sin begeistring for Netanyahus valgløfter, for de har ingen teologiske innvendinger mot at drømmen om to-statsløsningen holdes ved like. 




























Gå til innlegget

Caroline Glick har kastet seg inn i israelsk politikk ved å være villig til å stille på valglisten til partiet «The New Right».

Den velkjente journalisten i Jerusalem Post, Caroline Glick, har kastet seg inn i israelsk politikk ved å være villig til å stille på valglisten til partiet  «The New Right», som etter galluptallene ser ut til å vinne 5 nye plasser i Knesset etter valget  9. april. Hun står som nr. 6 på lista og skulle være sikret plass i nasjonalforsamlingen, og kanskje også i Israels  høyre- regjering  - hvis  Benjamin Netanyahu  vinner valget for 4. gang i april.

I «World Israel News» har hun i et interview med David Isaac  fortalt hvorfor hun nå «skifter beite» og går inn i politikken.  Hennes hovedanliggende er å få begravd Oslo-prosessen en gang for alle for å komme videre på andre spor i fredsprosessen. 

Uansett politisk posisjon vil hun i første omgang arbeide for å implementere israelsk lov i «Areal C» i Judea og Samaria, og like viktig, reformere rettssystemet der Høyesterett gjennom årene ulovlig har tilegnet seg noe av den lovgivende makt i viktige spørsmål. «Vi må vinne over våre indre fiender, representert ved den politiske venstreside», sa hun på et valgmøte i Beit Shemesh den 26. mars i år. 

Etter Caroline Glicks mening står Israel kanskje ved et veiskille hvis det ikke handles raskt. Derfor har hun valgt å gå inn i politikken etter en svært vellykket karriere som journalist. “Things are really at a crunch period here,” sa hun på valgmøtet: Hvis Israel nå  ikke danner en høyreregjering, vil landet sløse bort det hun kalte for “the Trump opportunity.” Hun listet opp flere positiv grep som presidenten i det siste har tatt til fordel for Israel,  f.eks. ved  å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalen og ved å anerkjenne Israels anneksjon av Golan. 

Ingen vet hva som kommer etter presidentvalget i november 2020. Det demokratiske partiet i USA  har i løpet av få år beveget seg fra å  være pro-Israel til å bli det motsatte. Demokratenes vegring mot å vedta en resolusjon i Representantenes hus  som fordømte anti-semittisme,  var etter manges mening  “a watershed event” ,  som sjokkerte flere enn journalisten som vokste opp i en demokratisk familie i  Chicago i 1980-årene. Hun  bestemte seg allerede som 12-åring etter en familie- tripp til Israel «to make aliyah» til Det hellige land.  

Hun immigrerte til Israel da hun var 21 år og gjorde sin plikt i  IDF i 5 og et halvt år. Der  steg hun raskt i gradene.  I etterkant deltok hun som rådgiver i forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalene i 1990-årene . Løgnene på palestinsk side under og etter forhandlingene  formet hennes politiske syn på fredsprosessen mer enn de gjorde på den norske forhandleren Terje Røed Larsen, som innrømmet at Yasser Arafat  hadde løyet hele tiden. Han fortsatte likevel ufortrødent videre i FN-systemet.

Alt dette er grunner som forklarer hvorfor Caroline Glick nå har sett seg forpliktet til å slutte  seg til partiet  «The New Right» - sammen med  justisminister  Ayelet Shaked  og utdanningsminister Naftali Bennett. 

Hun vet hvordan det politiske systemet fungerer i Israel: Det er regjerings-koalisjonenes størrelse som teller i Israel. Lederen for et stort parti, som sammen med småpartier greier å forme et flertall på 61 representanter av Knessets 120 representanter, vil bli bedt av presidenten om å danne en koalisjonsregjering. Gallup-tallenes tale er klar:  Netanyahu vil bli statsminister for 4.gang etter valget i april.

Spørsmålet er hvem han vil styre sammen med. Da han dannet regjering i 2013 med venstresidens koalisjonspartnere, måtte han trå varsomt i spørsmålene om jødiske eiendomsrettigheter i Judea og Samaria,  og han slapp palestinske terrorister ut av fengsler og  løs på det jødiske folk. Det virket uforståelig på mange i og utenfor Israel. Da Netanyahu dannet regjering i 2015, med høyresidens partnere, ble situasjonen en annen. 

Det viser at sammensetningen av regjeringskoalisjonen er avgjørende for hvilken politikk som blir ført. «The New Right» er det rette parti til å sikre en høyreside -regjering. Bennetts og Shakeds politiske rulleblad har forsikret Caroline Glick hvem hun bør gå i spann med. Med justisminister Shaked og forsvarsminister Naftalii Bennett sittende rundt bordet ved siden av Netanyahu er hun sikker på at Israel har en robust regjering som fører konsekvent høyrepolitikk. Det vil glede mang en Israels venn.

På spørsmål fra World Israel News om hvilke saker Caroline Glick ville fokusere på hvis hun kommer inn i Knesset, svarte hun at det ville bli de sakene som hun hadde  vært borte i gjennom de siste 30 år,  fra justisreformer til relasjoner med amerikansk jødedom og med den amerikanske regjering.  “Our intention is to ensure that I’m in the committees that are relevant to what I’m doing. But the number of ministries and deputy ministries is all contingent on the number of seats we get,”  svarte hun.

Det israelske valget den 9. april i år er like engasjerende for mang en nordmenn som det amerikanske presidentvalget i november 2020. De har begge religiøse implikasjoner.






Gå til innlegget

Donald Trumps fredsplan.

Publisert 6 måneder siden

Valget i Israel 9. april vil trolig ikke bli like overraskende som Brexit, eller valget av Donald Trump til USAs 58. president, men valget kan bli enda mer skjellsettende, på grunn av offentliggjøringen av presidentens annonserte fredsplan noen dager etter valget.


Jerusalem Post rapporterte 9. mars at Saudi Arabia hadde vært i kontakt med USAs  administrasjon angående det forventede fredsinitiativet, og at det etter kontakten hadde lekket ut at avtalen ville inkludere anerkjennelse av Israel fra omkringliggende arabiske nabostater. Reaksjonene lot ikke vente på seg, ikke minst på grunn av Jerusalems foreslåtte endrede status.

Jerusalem vil for alltid forbli  Israels udelte hovedstad, og er ikke et forhandlingskort under fredssamtaler,  responderte lederen, Matan Peleg, på vegne av Zionist-organisasjonen,  Im Tirtzu,. «en ikke-statlig ideell organisasjon som arbeider for å styrke verdiene til sionismen i Israel som en jødisk og demokratisk stat». Han skrev i Jerusalem Post 9. mars: «With the upcoming elections in Israel, it is important that the public understand the repercussions of this deal and vote only for parties who vow to not give up even an inch of Jerusalem»

«President Trumps  israelsk-palestinske  fredsforslag legger nettopp opp til en palestinsk stat på 85-95% av den såkalte "Vestbredden" med en suveren hovedstad, Jerusalem,  i «Palestina».  Den vil presumtivt ligge der de fleste arabiske boligområdene i Øst-Jerusalem i dag befinner seg», uttalte israelsk TV 13- kanal den 6. mars. Den baserte sin informasjon på en deltaker på en briefing av en amerikansk seniorforhandler.  Kanal 13s nyhetsrapport la vekt på at «the so-called  “deal of the century” innebærer at Jerusalem blir delt slik at Israel opprettholder sin suverenitet bare over Vest-Jerusalem, deler av Øst-Jerusalem og “the holy basin", som inkluderer deler av Gamlebyen,  bl. a. Davidstaden på Sionhøyden,  og dens nære omgivelser,  der noen israelske arkeologer mener at Det annet tempel en gang lå. 

Kanal 13 la imidlertid til at the «the holy basin»  vil bli planlagt administrert av henholdsvis  palestinere, Jordan og eventuelt av andre land. På dette punkt vil Israel trolig forkaste presidentens forslag. Palestinerne har allerede annonsert at de ikke vil møte til forhandlingsbordet i det hele tatt. 

Det hvite hus avfeide fremstillingen i Kanal 13 som ubegrunnet spekulasjon: «Som alle andre lekkasjer vedrørende presidentens fredsplan, er den unøyaktig.»  Kanal 13 hadde denne kommentaren angående unøyaktighetene:  «We have no further reaction.»

I tillegg til de 85-90% av «Vestbredden», som kommer under palestinsk suverenitet vil Trump-administrasjonen,  etter det som rapporteres,  også foreslå utveksling av palestinske områder til erstatning for tapte israelske områder på C- territoriet,  i følge Oslo-avtalene.  De store  israelske bosetningene på «Vestbredden» vil bli annektert av Israel. Små isolerte bosetninger vil ikke bli evakuert med bruk av militærmakt, men vil heller ikke bli tillatt å ekspandere, slik at de etterhvert trolig vil bli fraflyttet. Utposter,  som etter dagens israelske lov, er definert som ulovlige, vil bli evakuert. Lekkasjene røpet  intet om planens forslag om de 5 millioner palestinske flyktningene,  heller  intet om den Hamas-styrte Gaza-stripen.

Det har kommet frem at amerikanerne regner med at palestinerne vil forkaste planen i dens nåværende form. President Mahmoud Abbas i PA har boycottet Trump-administrasjonen siden president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad i desember 2017  og senere flyttet ambassaden dit.  

Derimot har amerikanerne tro på at Israel vil gå med på planen. Den israelske  TV-kanalen som rapporterte om lekkasjene, vurderte planen som  ikke like god for palestinerne,  som de som ble tilbudt dem av statsministrene Ehud Barak og Ehud Olmert for noen år siden.  Ingen av disse planene ville palestinerne den gang akseptere. Det er lite sannsynlig at de vil akseptere den amerikanske planen nå,  når det er kjent at statsminister Benjamin Netanyahu har utelukket opprettelse av en palestinsk stat i overskuelig fremtid. 

Han har riktignok ved et par anledninger uttrykt betinget støtte til en to-statsløsning, der Israel beholder den overordnede sikkerhetskontrollen over «Vestbredden».  Deling av Jerusalem kommer aldri på tale med ham som statsminister,  har han sagt, heller ikke tvangsevakuering av bosetninger fra Judea og Samaria,  eller returrett for 5 millioner palestinske flyktninger.

I en sjelden offisiell kommentar om president Trumps fredsplan i oktober 2018 uttalte presidentens spesialutsending til internasjonale forhandlinger, Jason Greenblatt, til The Times of Israel i New York at forslaget “will include a resolution to all of the core issues, including the refugee issue, and will also focus on Israel’s security concerns. It will be heavily focused on Israeli security needs,  ”la han til. Men vi ønsker også å være «fair» overfor palestinerne. «Vi har intenst forsøkt å finne en god balanse. På begge sider vil de finne ting i denne planen som de ikke liker.» 

Denne kommentaren kom like etter at Trump i september 2018 hadde hatt et møte med Netanyahu i FNs Hovedforsamling, der han offentlig uttrykte sin preference for a two-state solutionHan modifiserte senere uttalelsen dithen at han ville bakke opp ethvert rammeverk som israelere og palestinere ble enige om.

En senior i den amerikanske administrasjon, «speakingon condition of anonymity»,  uttalte til «The Times of Israel», at PA burde se på Trumps uttalelse  om sin preferanse for en to-statsløsning som en passende anledning til å samarbeide med amerikanerne. Administrasjonen ville imidlertid gå videre med fredsplanen,  selv om det palestinske  lederskapet ikke ville snakke verken med dem eller med israelerne. Noen ser ut til å måtte få planen tredd ned over sine hoder!

«Vi syns det palestinske folk fortjener å bli kjent med planen,  og selv få lov å bestemme om dette er en farbar vei fremover. De bør ikke bli forhindret i å få innsikt i planen og vurdere innholdet.  Sannheten er at vi forsøker å hjelpe dem til å leve i et fritt samfunn. Et lederskap som blokkerer et slikt forsøk, motarbeider sitt folks ønske om å leve i et fritt samfunn», sa presidentens spesialutsending,  Jason Greenblatt.

«I motsetning til tidligere fredsforslag er det foreliggende utkastet svært detaljert. Tidligere fredsforslag har vært korte og vage i formuleringene, og få forsto hva som nøyaktig var ment med noen av dem. Den amerikanske administrasjonen vil presentere en plan som vil gi både det israelske og det palestinske folk en konkret ide om hvordan en fredsavtale kan se ut. Den vil bli svært spesifisert, slik at de kan fortelle sine ledere hva de mener om den. Vi ønsker å få folk til å vurdere om vår plan kan gjøre livene deres bedre, og om den er verdt kompromissene», avsluttet presidentens spesialutsending.

Fredsplanen og dens skjebne angår  ikke bare israelerne og palestinerne, men en hel verden. 

 





  









The Times of Israel

























Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere