Roald Øye

Alder: 87
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Blir «lysestaken» flyttet?

Publisert 16 dager siden

Pastor Johnn Hardang underviste i et tv-program på «Canal 10 Norge» om «De kristne i endetiden». Hans møteserie i 2011 på Riska bedehus ble sendt to ganger, søndag og mandag i uke 37, og var et mektig vitnesbyrd om et tema som er mer aktuelt nå enn da møteserien ble gjennomført for 9 år siden. Også andre forhold enn Israels gjenopprettelse og avkristningen er signaler om at vi er inne i endetiden - i følge Bibelens profetier

Budskapet som pastoren fremførte var etter mitt skjønn en oppfyllelse av Bibelens profetier om det store frafallet blant kristne i endetiden: «Når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk. 18.8.)  5 av 10 jomfruer hadde, som kjent, ikke olje på lampen da brudgommen kom. De hadde sovnet stille inn.

Tidens tegn i Norge kan visselig få en kristen til å stille spørsmålet om troen vil finnes på jord når Han kommer. Lysestaken kan i hvert fall bli flyttet, for ute i den store verden hører vi om vekkelse. I løpet av noen ti-år har sekulær livsstil og tenkning i det norske samfunn invadert bedehus og kirkebygg i en grad som ser ut til å være en oppfyllelse av Bibelens profetier om det store frafallet blant kristne i endetiden. Biskopene, preses og generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd kommer med få positive utspill i denne kritiske fasen i vårt folks historie.

Stortinget skal i høst vedta en lov som for mange fortoner seg som et forsøk på å avkristne Norge. Høringsfristen for lovforslaget er ute, men kirkesamfunn og kristne organisasjoner har fremdeles anledning til å komme med innspill i mediene om loven som vil bringe Norge 1000 år tilbake til før-kristen tid, hvis den blir vedtatt. En venstreradikal aktivistgruppe i medier og i det offentlige embetsverk som representerer ca. 3 prosent av den norske befolkning har manipulert den borgerlige regjeringen til å fremlegge et lovforslag for Stortinget, som eventuelt vil forandre Norge på sikt.

Fremskrittspolitikeren Per Willy Amundsen ble intervjuet i et program på Canal 10, i forkant av Johnn Hardangs bibeltimer, og oppfordret på samme kanal de kristne i Norge til å ta til motmæle mot en lov som trolig vil gjøre det straffbart å sitere fra Bibelen når den uttaler seg om spørsmål angående samliv, kvinnelige prester, abort - og negative ytringer om Muhammed og Koranen. Jeg utfordrer KrF til å gå mot regjeringen i denne saken, koste hva det koste vil!

Gå til innlegget

Viktige dager i Israels nyere historie.

Publisert rundt 1 måned siden

Innen 25. august 2020 må statsminister Netanyahu ta en av sine viktigste beslutninger i sin politiske karriere, enten utskriving av nyvalg til Knesset i november, få vedtatt et budsjett, som han kan akseptere, eller stable på bena en ny regjering med et flertall på minst 61 representanter i Knesset.

Det siste  avhenger av at minst to representanter fra «Blue and White» slutter seg til Likud og dermed gir statsministeren grunnlag for å danne en ny høyreregjering. Det har ikke skjedd, og dermed fortsetter Netanyahu som statsminister frem til 23. desember 2020. Da kommer en ny korsvei.

Lederen i «Yamina», Naftali Bennett, lovet i et intervju i mai 2020  å støtte president Trumps fredsplan hvis den inkluderer annektering av bosetningene på «Vestbredden». Han sa at president Trumps fredsplan er uklar i spørsmålet om planen dessuten inkluderer opprettelse av en palestinsk stat:. «Det ser ut som om Trumps fredsplan godkjenner en viss form for selvstyre for palestinerne i deler av «Vestbredden», selv om det er uklart hvor stor denne selvbestemmelsen vil bli». 

En slik plan vil Yamina ikke være med å implementere. Denne politiske uttalelsen kom han med to dager før han  den 26. mai, ble avskjediget som forsvarsminister. Yaminas partileder slo fast at hans parti aldri vil støtte opprettelse av en palestinsk stat. 

Statsminister Netanyahu ville ikke innfri Bennetts krav om omorganisering av det israelske rettsvesen. Høyesteretts tradisjonelle rett til å blande seg inn på lovgivingens område ville ikke Bennett lenger finne seg i. Han sa: «Knesset, som det demokratisk valgte lovgivende organ, bør være suveren på dette området, slik det er i andre vestlige demokratier».

Med henvisning til forslag fra medlemmer av partiet, Yamina, som har tatt til orde for å annektere alle bosetningene med øyeblikkelig virkning, sa Bennett i intervjuet at regjeringen han snart ville forlate, hadde en glimrende mulighet i løpet av en uke til å annektere hele «Vestbredden» og å innføre israelsk suverenitet over en halv millioner israelere. «Å la en slik mulighet gå fra seg, vil være som å miste «a once-in-a-half-century opportunity». Netanyahu lot sjansen gå fra seg.

Til avslutning sa han: «Vi vil ikke under noen omstendigheter tillate opprettelse av en palestinsk stat, langt mindre anerkjenne den. Ikke en bit av det bibelske hjemland Israel vil vi være med å overgi til araberne». 

Før forsvarsministeren gikk av, oppfordret han statsminister Netanyahu til å legge frem et forslag for kabinettmøtet 24. mai om å annektere bosetningene. «Det ligger i regjeringens og statsministerens hender å legge frem for regjeringen en resolusjon som innebærer myndighet til å innføre israelsk lov i disse områdene». «Yamina vil gi statsminister Netanyahu den nødvendige støtte til å innføre israelsk lov hvis regjeringssjefen legger frem et slikt forslag i neste kabinettmøte ", sa Naftali Bennett, og siterte fra den bibelske narrativen om Guds landløfter til Abraham og hans etterkommere

Han var ikke til stede i neste kabinettmøte, for i mellomtiden hadde han forlatt regjeringen på grunn av manglende støtte fra statsministeren for partiets hjertesaker:: «Vi vil ikke under noen omstendigheter overgi noen del av landet Israel, «Eretz Israel, til araberne». sa han ved den anledning. Partiet hans, Yamina, «will give him all the backing necessary to apply Israeli law to those areas», og avsluttet med å sitere fra den bibelske narrativen om Guds landløfter til Abraham og hans etterkommere. "Hvis Yamina slutter seg til Netanyhahus regjering, vil det ikke bli flere landavståelser».

På tross av president Trumps positive holdning til Israel i mange politiske spørsmål, vil ikke Yamina gå fra sine prinsipper. “We have a lot of respect and appreciation for President Trump, but at the end of the day we have to be faithful to the Land of Israel", sa han i sitt avskjedsintervju.

Frem til 25. august  2020 har statsminister Netanyahu tre opsjoner: skrive ut nyvalg til Knesset, få godtatt et budsjett som han kan akseptere, eller danne en ny høyreregjering som forutsetter at minst to representanter fra Blue and White slutter seg til et av høyrepartiene. 

Det er liten tvil om at Netanyahu vil oppnå mest ved opsjon tre. Den er riktignok avhengig av «illojale avhoppere». De har lenge vært klare til å hoppe. Hans drøm om å bli statsmannen som fullførte opprettelsen av staten Israel, Eretz Israel, betyr mye for ham i valget av opsjoner. 

25. august vet  verden at Israels leder for n gang  har utsatt det endelige oppgjøret med Benny Gantz til slutten av desember 2020. Vedtak om nytt valg vil det ikke bli noe av i denne omgang. Statsministeren mangler fremdeles to representanter i Knesset for å ha frie hender til å annektere Judea og Samaria.

Ved et eventuelt nyvalg i 2021 får Yaminas leder, Naftali Bennett, anledning til fremstå for israelerne  som et alternativ til den mangeårige lederen på høyresiden, som har manglet Josvas og Kalebs dristighet.  

Gå til innlegget

Om bruk av atombomber.

Publisert rundt 2 måneder siden

Som 24-årig student i en historieklasse på sophomore-nivå ved et amerikansk college i 1957 tok jeg som utvekslingsstudent del i en diskusjon sammen med ca 40 amerikanske studenter om det var riktig av president Harry Truman å gi grønt lys for å bruke atombomene mot japanske byer på slutten av Annen verdenskrig 12 år tidligere. Det var et overveldende flertall for at beslutningen var riktig.

Jeg gikk mot flertallet da vi tok en meningsmåling. Jeg har ofte tenkt på flertallets begrunnelse. Flere av studentene sa at deres fedre antakelig ikke hadde vært i live i 1957 hvis USA hadde brukt andre strategier for å vinne krigen.En invasjon av Japan, fra øy til øy, ville ha kostet langt flere menneskeliv enn de 200.000 som gikk tapt i de to byene. Japan begynte krigen i 1941. En hver krig er meningsløs for å løse en internasjonal konflikt. Atomkrig vil bli tidenes verste. Det er lærdommen etter strategien som ble brukt i 1945. 

Ellers er jeg enig i det Erhard Hermansen skriver om bruk av atomvåpen i våre dager. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3544 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1232 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 924 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 567 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 442 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere