Roald Øye

Alder: 85
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Donald Trumps fredsplan.

Publisert rundt 2 måneder siden

Valget i Israel 9. april vil trolig ikke bli like overraskende som Brexit, eller valget av Donald Trump til USAs 58. president, men valget kan bli enda mer skjellsettende, på grunn av offentliggjøringen av presidentens annonserte fredsplan noen dager etter valget.


Jerusalem Post rapporterte 9. mars at Saudi Arabia hadde vært i kontakt med USAs  administrasjon angående det forventede fredsinitiativet, og at det etter kontakten hadde lekket ut at avtalen ville inkludere anerkjennelse av Israel fra omkringliggende arabiske nabostater. Reaksjonene lot ikke vente på seg, ikke minst på grunn av Jerusalems foreslåtte endrede status.

Jerusalem vil for alltid forbli  Israels udelte hovedstad, og er ikke et forhandlingskort under fredssamtaler,  responderte lederen, Matan Peleg, på vegne av Zionist-organisasjonen,  Im Tirtzu,. «en ikke-statlig ideell organisasjon som arbeider for å styrke verdiene til sionismen i Israel som en jødisk og demokratisk stat». Han skrev i Jerusalem Post 9. mars: «With the upcoming elections in Israel, it is important that the public understand the repercussions of this deal and vote only for parties who vow to not give up even an inch of Jerusalem»

«President Trumps  israelsk-palestinske  fredsforslag legger nettopp opp til en palestinsk stat på 85-95% av den såkalte "Vestbredden" med en suveren hovedstad, Jerusalem,  i «Palestina».  Den vil presumtivt ligge der de fleste arabiske boligområdene i Øst-Jerusalem i dag befinner seg», uttalte israelsk TV 13- kanal den 6. mars. Den baserte sin informasjon på en deltaker på en briefing av en amerikansk seniorforhandler.  Kanal 13s nyhetsrapport la vekt på at «the so-called  “deal of the century” innebærer at Jerusalem blir delt slik at Israel opprettholder sin suverenitet bare over Vest-Jerusalem, deler av Øst-Jerusalem og “the holy basin", som inkluderer deler av Gamlebyen,  bl. a. Davidstaden på Sionhøyden,  og dens nære omgivelser,  der noen israelske arkeologer mener at Det annet tempel en gang lå. 

Kanal 13 la imidlertid til at the «the holy basin»  vil bli planlagt administrert av henholdsvis  palestinere, Jordan og eventuelt av andre land. På dette punkt vil Israel trolig forkaste presidentens forslag. Palestinerne har allerede annonsert at de ikke vil møte til forhandlingsbordet i det hele tatt. 

Det hvite hus avfeide fremstillingen i Kanal 13 som ubegrunnet spekulasjon: «Som alle andre lekkasjer vedrørende presidentens fredsplan, er den unøyaktig.»  Kanal 13 hadde denne kommentaren angående unøyaktighetene:  «We have no further reaction.»

I tillegg til de 85-90% av «Vestbredden», som kommer under palestinsk suverenitet vil Trump-administrasjonen,  etter det som rapporteres,  også foreslå utveksling av palestinske områder til erstatning for tapte israelske områder på C- territoriet,  i følge Oslo-avtalene.  De store  israelske bosetningene på «Vestbredden» vil bli annektert av Israel. Små isolerte bosetninger vil ikke bli evakuert med bruk av militærmakt, men vil heller ikke bli tillatt å ekspandere, slik at de etterhvert trolig vil bli fraflyttet. Utposter,  som etter dagens israelske lov, er definert som ulovlige, vil bli evakuert. Lekkasjene røpet  intet om planens forslag om de 5 millioner palestinske flyktningene,  heller  intet om den Hamas-styrte Gaza-stripen.

Det har kommet frem at amerikanerne regner med at palestinerne vil forkaste planen i dens nåværende form. President Mahmoud Abbas i PA har boycottet Trump-administrasjonen siden president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad i desember 2017  og senere flyttet ambassaden dit.  

Derimot har amerikanerne tro på at Israel vil gå med på planen. Den israelske  TV-kanalen som rapporterte om lekkasjene, vurderte planen som  ikke like god for palestinerne,  som de som ble tilbudt dem av statsministrene Ehud Barak og Ehud Olmert for noen år siden.  Ingen av disse planene ville palestinerne den gang akseptere. Det er lite sannsynlig at de vil akseptere den amerikanske planen nå,  når det er kjent at statsminister Benjamin Netanyahu har utelukket opprettelse av en palestinsk stat i overskuelig fremtid. 

Han har riktignok ved et par anledninger uttrykt betinget støtte til en to-statsløsning, der Israel beholder den overordnede sikkerhetskontrollen over «Vestbredden».  Deling av Jerusalem kommer aldri på tale med ham som statsminister,  har han sagt, heller ikke tvangsevakuering av bosetninger fra Judea og Samaria,  eller returrett for 5 millioner palestinske flyktninger.

I en sjelden offisiell kommentar om president Trumps fredsplan i oktober 2018 uttalte presidentens spesialutsending til internasjonale forhandlinger, Jason Greenblatt, til The Times of Israel i New York at forslaget “will include a resolution to all of the core issues, including the refugee issue, and will also focus on Israel’s security concerns. It will be heavily focused on Israeli security needs,  ”la han til. Men vi ønsker også å være «fair» overfor palestinerne. «Vi har intenst forsøkt å finne en god balanse. På begge sider vil de finne ting i denne planen som de ikke liker.» 

Denne kommentaren kom like etter at Trump i september 2018 hadde hatt et møte med Netanyahu i FNs Hovedforsamling, der han offentlig uttrykte sin preference for a two-state solutionHan modifiserte senere uttalelsen dithen at han ville bakke opp ethvert rammeverk som israelere og palestinere ble enige om.

En senior i den amerikanske administrasjon, «speakingon condition of anonymity»,  uttalte til «The Times of Israel», at PA burde se på Trumps uttalelse  om sin preferanse for en to-statsløsning som en passende anledning til å samarbeide med amerikanerne. Administrasjonen ville imidlertid gå videre med fredsplanen,  selv om det palestinske  lederskapet ikke ville snakke verken med dem eller med israelerne. Noen ser ut til å måtte få planen tredd ned over sine hoder!

«Vi syns det palestinske folk fortjener å bli kjent med planen,  og selv få lov å bestemme om dette er en farbar vei fremover. De bør ikke bli forhindret i å få innsikt i planen og vurdere innholdet.  Sannheten er at vi forsøker å hjelpe dem til å leve i et fritt samfunn. Et lederskap som blokkerer et slikt forsøk, motarbeider sitt folks ønske om å leve i et fritt samfunn», sa presidentens spesialutsending,  Jason Greenblatt.

«I motsetning til tidligere fredsforslag er det foreliggende utkastet svært detaljert. Tidligere fredsforslag har vært korte og vage i formuleringene, og få forsto hva som nøyaktig var ment med noen av dem. Den amerikanske administrasjonen vil presentere en plan som vil gi både det israelske og det palestinske folk en konkret ide om hvordan en fredsavtale kan se ut. Den vil bli svært spesifisert, slik at de kan fortelle sine ledere hva de mener om den. Vi ønsker å få folk til å vurdere om vår plan kan gjøre livene deres bedre, og om den er verdt kompromissene», avsluttet presidentens spesialutsending.

Fredsplanen og dens skjebne angår  ikke bare israelerne og palestinerne, men en hel verden. 

 





  









The Times of Israel

























Gå til innlegget

«Vestbredden» og folkeretten.

Publisert rundt 2 måneder siden

Dag T. Elgvin skrev et betimelig innlegg på verdidebatt den 15. februar: «Folkeretten på Vestbredden». Det var et prisverdig innspill i en sak som er underkommunisert av nasjonale og internasjonale medier. Hans historie- og folkerettslige syn kan bli bekreftet av valget i Israel om knappe to måneder, den 9. april, og kan endre den politiske situasjon i Midtøsten til det ugjenkjennelige, hvis høyresiden vinner valget - med eller uten Benjamin Netanyahu som statsminister.


 Slik ser det nå ut til å gå i følge meningsmålingene.

Hvis Benjamin Netanyahu blir gjenvalgt for 4. gang, er det en bedrift som er uten sidestykke i israelsk historie, siden Moses ledet israelittene ut av Egypt, over Rødehavet og gjennom ørkenen i 40 år, til Gud tok han til seg,  da han stod ved grensen til Detl ovede land, Kanaan, for 3200 år siden. 

Inn i landet kom han, som kjent ikke, for han hadde vært ulydig da han i vantro to ganger  slo med stokken sin på klippen, like før  han skulle lede folket gjennom Det røde hav. Han måtte, i følge Bibelen, betale en høy pris for sin vantro. Han fikk bare skue inn i det lovede land, Kanaan.

Josva fullførte jobben 40 år senere, og det ser ut til at heller ikke Netanyahu får fullført jobben av samme grunn i våre dager. Han er eventuelt  selv skyld i at han bare får skue inn i det forgjettede land.

Pensjonert general Benny Gantz har dannet et nytt høyreparti og fått med seg på laget fremtredende politiske ressurspersoner som nå utfordrer statsministerens parti på alle meningsmålinger. Gantz angriper Netanyahu paradoksalt nok på tre av hans sterkeste sider: 1. Hans militære tjeneste. 2. Hans perfekte engelske diksjon. 3. Hans lange studieopphold i USA i sine yngre dager. 

De påpekte  forholdene taler alle til Netanyahus fordel, for hans rulleblad på disse områdene er vel kjent blant alle israelere somnoe helt fremragende. 

Dessuten har det nye partiet ennå ikke lagt frem et handlingsprogram som forteller hvor det står i synet på viktige politiske spørsmål, f.eks. to-stats løsningen. som statsministeren forunderlig nok også har et ambivalent forhold til - etter hans siste uttalelser å dømme. 

Partiet «Det jødiske hjem» med lederen, utdanningsminister Naftali Bennett, justisminister Ayelet Shaked og den meritterte medie-skikkelsen Caroline Glick med på laget, er det eneste partiet som klart har  formulert i sitt partiprogram at deres mål er å integrere «Vestbredden» i Eretz Israel. 

Statsminister Benjamin Netanyahu har i det siste strevd med å slå sammen de mange små høyrepartiene i Knesset for å demme opp for  trusselen fra Benny Gants nydannede parti. Om han har lykkes før fristen for nydannelse av partier utløp for kort tid siden, er uklart. 

Naftali Bennett har stilt som krav å bli forsvarsminister for å støtte Netanyahu og Likud. Noen ser på ham som den nye Josva som skal innta «hele det forgjettede land», hvis Netanyahu og Gantz  svikter. 

Valget den 9. april vil kanskje avgjøre spørsmålet om Judeas og Samarias fremtid. Eller om jødene ennå må vente i 40 år eller mer, før de kan innta landet sitt ?  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
19 dager siden / 2643 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
18 dager siden / 2303 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
14 dager siden / 2249 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
28 dager siden / 2128 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1967 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 1494 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
14 dager siden / 1451 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
28 dager siden / 1441 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
22 dager siden / 1187 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere