Roald Øye

Alder: 84
  RSS

Om Roald

84 år, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Historie er mitt hovedfag. Konservativ kristen.

Følgere

"Modern Islamic Warfare: An Ancient Doctrine Marches On.»” Sett fra et bibelsk ståsted kan dagens fiendtligheter mellom arabere, kristne og jøder i Midtøsten forklares ved at hatet er en iboende disposisjon som oppstod for nesten 4000 år siden.

 

Ikke lenge etter at patriarken Abraham hadde brutt opp fra Ur i Kaldea i dagens Irak sammen med sin storfamilie på vandring mot det lovede land, fikk han en stor opplevelse:

Da  han sto på terskelen til å gå inn i det vakre landet, Kanaan, som lå foran ham i sydvest, fikk han løfte fra Gud om at landet han skuet inn i, skulle hans slekt få til odel og eie. Senere, etter at han hadde slått opp sine telt i Beersheba i Negevørkenen, opprettet Jahve, hebreernes Gud, en betingelsesløs og ensidig pakt pakt med den bibelske patriarken.

Velsignelsene og løftene, som ble lovet etterkommeren etter hans eneste ektefødte sønn, Isak, utløste hos andre bibelske personer: Ismael, Hagar, Esau, Moab og Amalek, sjalusi og misunnelse som ennå er merkbare.

Disse nære slektningene og deres etterkommere hatet fra første stund israelerne. Det kan vi lese om i GT. Ettersom tiden gikk opptok Israels nabofolk i seg dette hatet, som på 600-tallet e. Kr. og frem til vår tid, manifesterte seg i islam. Dens spydspiss går i dag under betegnelsen Jihad. Nedslagsfeltet for hatet er først og fremst Israel og Midtøsten, men bevegelsens hat mot alt som lukter av jødisk og «kristen manns blod» er merkbar i hele verden.

Hatet har 4000 år gamle røtter, og det er Jerusalem og episenteret, Tempelhøyden, som i dag er i fokus for Jihads glødende hat. Dette er nyttig å ha i bakhodet når Tempelhøyden i Jerusalem og muslimsk terror ellers i verden er i fokus i mediebildet. Bibelen gir en troverdig forklaring på dette tidløse og intense hatet, som ikke bør overraske noen.

Nrk sendte 20. juli en dokumentar «Da Japan kapitulerte», som berørte et aktuelt tema. Det gjaldt De alliertes og spesielt det amerikanske folks faste beslutning om at krigen i Stillehavet måtte føre til en betingelsesløs kapitulasjon for Japan, akkurat som for Tyskland noen måneder tidligere.

Endog den dramatiske beslutning om å ta i bruk atombomben mot to japanske byer, ble akseptert av de fleste som et middel til å bringe Japan i kne så fort som mulig. USA lyktes i løpet av noen få dager å få avsluttet krigen. Strategien var vellykket. Ytterst få anklaget de alliertes ledere for å ha stilt et inhumant krav til Tyskland og Japan om betingelsesløse kapitulasjoner. I ettertid har utviklingen både i Asia og i Europa vist at kravet ikke var urimelig, om enn nådeløst.

I dag står Israel nesten alene i sin kamp mot  en like uforsonlig og dødelig motstandere i den arabiske verden, Jihad, som vil utslette landet. Når Israels ledere nå er inne på tanken å bruke samme strategi for å overleve, som de allierte under krigen, nemlig total kapitulasjon for  PLO, Hamas og PA, er det ikke sikkert at den frie verden vil akseptere denne strategien, som Jakov Adler, en meritert israelsk lege, lanserte i en bok som kom ut for noen år siden.

Verdenssamfunnet bør likevel lytte til ham, som har opplevd tre totalitære ismer på kroppen, nazismen i Norge, kommunismen i Tsjekkoslovakia og islamismen på hjemmebane i Midtøsten. Han er ikke historiker, men har likevel stor troverdighet som historisk kilde fordi han har stått så nær sentrale historiske begivenheter på 1900-tallet. Når det gjelder Midtøsten-konflikten kjenner han den som høgt rangert lege i IDF gjennom mange år.

Kjennetegn på en god kilde er at den har nærhet til omtalte begivenheter i både tid og rom. Det har tidsvitnet Jakov Adler, Han har blitt en svært samfunnsengasjert person i Israel, nasjonalt og internasjonalt, siden han forlot Finnmark som flyktning i 1945. Etter hvert har han fått gjennomtenkte og sterke synspunkter på mange samfunnsområder, aller mest på dagens situasjon i Midtøsten og forholdet til den palestinske minoriteten i Israel. De har han gjort rede for i boka «Flukten fra nazistene – til Israel gjennom Norge og Sverige», skrevet av Dagens utsendte medarbeider i Jerusalem gjennom flere år, John Solsvik.

Hans mest kontroversielle politiske uttalelse kommer til slutt i boka og går på tvers av alle politisk korrekte oppfatninger: «Fullstendig sammenbrudd for De palestinske myndighetene og av Hamas' styre er det som må til. Gazas befolkning har lidd mye, men har ikke vært i stand til å kaste Hamas. Hadde de klart det, kunne de ha etablert en ny regjering som skjønner at det ikke er mulig å utslette Israel. En ny regjering i Gaza som ikke bruker terror, ville ha forbedret levekårene til folk både når det gjelder inntekter og menneskerettigheter. Skjer ikke dette, er det lite håp om at en fredsprosess kan lykkes». Han peker på situasjonen i sluttfasen av andre verdenskrig, og hevder det var først da Tyskland og deres ledere var helt beseiret og knust, at de ga opp - og gikk med på fred.

Temaet som Jakob Adler introduserte i sin bok har nylig blitt fulgt opp av en amerikansk historieprofessor, Dr. Harold Rhoder i en bok “Modern Islamic Warfare: An Ancient Doctrine Marches On», «som jeg vil anbefale alle å google seg frem til.

Dr. Harold Rhode peker på de kulturelle, militære, politiske, religiøse og sosiale drivkrefter i islam som inspirerer dens tilhengere til vedvarende kamp for overherredømme i land etter land. Strategien som den frie verden er nødt til å ta i bruk for å stanse islams moderne krigføring, har av forklarlige grunner nå blitt erkjent av Israel:

PLO, Hamas og PA må tvinges til en betingelsesløs kapitulasjon etterfulgt av en muslimsk reformasjon som opphøyer “Medina-periodens” fredelige islam til å få forrang fremfor “Mekka-periodens” krigerske islam, slik kristenheten ble «reformert» etter 30-årskrigens avslutning med Freden i Westfalen i 1648!

Det er budskapet fra dr. Harold Rhode, som den politiske høyresiden i Israel har implementert i prosjektet : The Israel Victory Project. Hvis høyresiden vinner valget til Knesset i 2018, kan det innvarsle en ny tid i Midtøsten.

Dr. Harold Rhode oppfordrer den frie verden til å følge i Israels spor. I USA har hans bok allerede satt politiske spor i Det republikanske partiet. Budskapet hans er en advarsel til hele verden om den snikende faren som islam representerer, men som av mange ennå ikke er erkjent.

 

 

 

Gå til innlegget

Det er makt i de foldede hender.

Publisert 10 dager siden - 1304 visninger

Er det galt å gripe inn i den israelske valgkampen ved å be for og oppmuntre andre til å gjøre det samme, og be om at den politiske høyresiden i Knesset, vinner valget i 2018?

 


Noen av partiene har på sine program et mål om å innlemme Judea og Samaria i Erez Israel og å bevare Jerusalem som jødenes udelte hovedstad? Det israelske samfunn har vært delt i dette spørsmålet, men i de siste år har det skjedd en tydelig høyredreining, noe en fersk gallupundersøkelse nedenunder viser.

Et økende antall israelere ser ikke lenger på jødenes eller IDFs nærvær på «Vestbredden» som en okkupasjon. Mange ser på det som en oppfyllelse av bibelske profetier. To professorer ved Tel Aviv University, dr. Nimrod Rosler og Daniel Bar-Ta, foretok i september 2016 en undersøkelse under banneret "Save Israel! Stop the Occupation!",  for å få dokumentert en gang for alle det de trodde de fleste israelere mente om de bibelske kjerneområdene Judea og Samaria og de jødiske nybyggersamfunnene der. 500 jødiske israelere ble spurt om hvordan de ser på Israels nærvær i disse områdene.

De to venstrevridde forskerne fant ikke hva de hadde håpet å finne.
Gallupen fikk i følge «Israel National News” et uventet utfall: Bare knapt 30% av dagens israelere ser på bosetningene i disse områdene som «en okkupasjon». Det er en markert nedgang siden 2004 da 51% sa at «Israel okkuperer Vestbredden». Tallet på israelere som ikke ser på situasjonen i Judea og Samaria som en okkupasjon, har  økt samtidig med at en like stor reduksjon blant israelere ikke lenger støtter “land-for-fred prosessen”. Den politiske venstresiden har lenge håpet at denne politikken ville føre til en to-statsløsning og fredsavtale med palestinerne.

Prosenttallene forteller egentlig at 70% av israelerne i dag ikke ser på Israel som «en okkupant av Judea og Samaria», og har samtidig mistet troen på to-statsløsningen.  De som mener at Israel er en okkupasjonsmakt, støtter ganske naturlig to-statsløsningen, og de 70% som ikke vurderer Israel som en okkupasjonsmakt, er like naturlig imot prosessen, som de mener ikke er noen «fredsprosess».

På spørsmål om Israels kontroll over Judea og Samaria skader det israelske demokratiet, svarte 67% at den enten ikke skader eller bare skader i liten grad. 33% mente at den skader Israels demokrati. 51.5% av respondentene mente at Israels nærvær i Judea og Samaria enten ikke skader eller bare skader i liten grad det jødiske folks enhet. (de som bor i Israel) 46.5% svarte at nærværet absolutt gjør skade. Den israelske velgermassen er i mange av disse spørsmålene omtrent delt på midten.

På spørsmål om nærværet vil skade budsjettet, velferdstjenester, utdannelse eller helse, svarte 53.3% «ja», mens 46.8% svarte «nei, eller bare i liten grad». 55.1% svarte imidlertid at Israels nærvær i Judea og Samaria ikke skader palestinske arabere, eller skader dem bare i liten grad. 44.9% svarte at det absolutt skader dem.

I 2018 får israelerne trolig anledning i et nasjonalt valg til å si hva de mener om et eventuelt permanent israelsk nærvær i Judea og Samaria. Ingen kan nekte bibeltro kristne, som også tror på bønnens makt, å be om at israelerne vil gå for den løsningen som deres forfedre fikk løfte om for nesten 4000 år siden.

 

 

 

Gå til innlegget

I en hemmelig avstemming som ble foretatt i «The World Heritage Committee's 41. årlige toppmøte i Krakow i Polen fredag 7. juli 2017, ble avstemningsresultatet i UNESCO-rådet: 12 for, 3 mot og 6 blanke.



Avstemmingen innebar at den hellige byen Hebron og Machpelah-hulen, der jødenes patriarker ligger begravet, ble erklært å være palestinske minnesteder på verdensarv-listen. Resolusjonen fortalte en muslimsk byhistorie og avviste kontant den bibelske narrativen som beskriver 3000 år med jødisk tilknytning til stedet.

Den palestinske autoritet, (PA), tok initiativet som førte til at «The United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization»  UNESCO foretok denne hemmelige og foreløpige avstemmingen, som også erklærte byen for å være det tredje sted på UNESCOs liste over truede «World Heritage sites», lokalisert i «Palestina». Avstemmingen krever riktignok et nytt vedtak for å kunne effektueres, og i mellomtiden vil det bli anledning til lobbyvirksomhet både fra jødisk og kristent hold, for maken til historieforfalskning skal man lete lenge etter.
Bibelen (GT og NT) er den mest utbredte bok i verden, og sammen med jødenes Tannakh (GT) inneholder disse bøkene en enestående dokumentasjon av et lovlig kjøp av en fast eiendom som går 3000 år tilbake i tid. En liknende dokumentasjon fins ingen andre steder. Og likevel får verdenssamfunnet seg til (i en hemmelig avstemming riktig nok) å ignorere det hele og gi muslimenes narrativ sin fulle støtte. Initiativtakerne har trolig hatt dårlig samvittighet!

For skams skyld bør Kirkenes Verdensråd og Lutherske Verdensforbund reagere overfor UNESCO-vedtaket.

Les denne dokumentasjonen i Genesis 23:14-19 som sikkert er å finne et eller annet sted i ditt hjem, så vel som i ca. 2 milliarder andre hjem.: «Da svarte Ẹfron Abraham og sa til ham: 15  «Min herre, hør på meg. Et jordstykke til en verdi av fire hundre sekel sølv, hva er det mellom meg og deg? Begrav derfor din døde.»  16  Da hørte Abraham på Ẹfron, og Abraham veide opp til Ẹfron det beløp i sølv som han hadde nevnt i påhør av Hets sønner, fire hundre sekel sølv, gangbare hos kjøpmennene. 17  Slik ble det stadfestet at Ẹfrons mark, som lå i Makpẹla, som ligger foran Mạmre - marken og hulen som var på den, og alle trærne som var på marken, de som var innenfor alle dens grenser rundt omkring-var overdratt 18  til Abraham som hans kjøpte eiendom for øynene på Hets sønner blant alle som gikk inn i porten til hans by. 19  Og deretter begravet Abraham sin hustru Sara i hulen på Makpẹla-marken, foran Mạmre, det vil si Hẹbron, i Kạnaans land. 20  Slik ble det stadfestet at marken og hulen som var på den, var overdratt til Abraham som en eiendom til gravsted fra Hets sønners side.»

Statsminister Benjamin Netanyahu hadd tatt på seg en kippa da han ved åpningen av det ukentlige regjeringsmøte søndag 9. juli leste fra Genesis som en respons på fredagens vedtak i «The UNESCO World Heritage Committee» om at rådet på nytt hadde vedtatt en villedende resolusjon som sa at patriarkenes grav og Machpelah-hulen var et Palestinian heritage site.“The connection between the Jewish People and Hebron and the Tomb of the Patriarchs is one of purchase and of history which may be without parallel in the history of nations,” sa Netanyahu.

Senere i regjeringsmøtet opplyste han: «Som et mottrekk mot UNESCOs vedtak vil Israel presentere for verden den historiske sannhet om det jødiske folks sterke bånd gjennom tusenvis av år til Hebron, akkurat som vi gjorde med de andre løgnaktige beskyldningene, "delusional decisions", om fravær av jødisk forbindelse til Jerusalem. Derfor har jeg i dag gitt instrukser om å forberede the construction of the Kedem Center, som vil vise de historiske og arkeologiske funn i Davids-byen (syd for Tempelhøyden).

Dette vil bli et imponerende byggverk med uttallige utstillinger. Hele verden vil bli i stand til å se sannheten, og de første gjester som jeg vil invitere til åpningen vil være delegasjoner fra UNESCO og FN».

 

 

Gå til innlegget

Hva er Chrislam?

Publisert 17 dager siden - 1431 visninger

John Nelson Darby var en kristen sionist i England på 1800-tallet. Dr Paul Wilkinson har forsket på Darbys forfatterskap og introduserte begrepet ‘Christian Palestinianism da han arbeidet med sin Ph.D-grad ved Manchester University i årene fra 2003 til 2006.

 

Hans tese hadde tittelen «John Nelson Darby and the Origins of Christian Zionism.» Begrepet ‘Christian Palestinianism’ ble brukt for å identifisere kristne innenfor Kirken som står for en teologi om Israel, som er uforenlig med klassisk kristen sionisme.

Dr. Paul Wilkinson sier i foredraget sitt, som foreligger i lenken til slutt: «Kristen-palestinisme er et forvrengt speilbilde av kristen sionisme, som noen i England med rette har begynt å kalle «Chrislam». Dens tilhengere forkynner at det jødiske folk ikke er Guds utvalgte folk, at de er illegale okkupanter av palestinernes land. Den moderne staten Israel er hjemstavn for et ondt og blodtørstig folk.

Den hatefulle propagandaen om det jødiske folk står bl.a. Sabeel for. Uttalelser av såkalte «respekterte» kristne ledere i denne bevegelsen, kan få en til å undres. Deres ledere deler plattform med og danner allianser med dem som har et uttalt mål å ødelegge den jødiske staten, Israel. Et treffende eksempel har vi i et møte som 4 Chrislamske alliansepartnere hadde i Gaza i 2004.

Noen husker kanskje bilder på TV og i aviser da to høyt profilerte kristenledere, Sør-Afrikas erkebiskop Desmond Tutu og eks-president Jimmy Carter møtte Ismail Haniyeh og Yassir Arafat i Gaza. Haniyeh var en Hamas leder som i 2006 ble statsminister for «the Palestinian National Authority, noe han fremdeles er. President Yassir Arafats liv gikk mot sin avslutning. De fire omfavnet hverandre hjertelig, for alle visste at det trolig var siste gang de hadde anledning til å vise sin beundring for palestinernes «legendariske» leder.

Desmond Tutu var leder for Sør-Afrikas anti-apartheid kampanje på den tid, og leder i dag «the anti-Israel crusade». Han er den høye beskytter for Sabeel internasjonal. I et forord i boka til Michael Prior fra 2005, «Speaking the Truth: Zionism, Israel, and the Occupation», skrev han: «I dag opplever vi dessverre apartheid i Israel. Apartheid-regjeringen i Sør-Afrika var meget sterk, men i dag eksisterer den ikke lenger. Hitler, Mussolini, Stalin, Pinochet, Milosevic, and Idi Amin var alle mektige, men til slutt måtte de bite i gresset». Underforstått: Snart er det Netanyahus tur til å bite i gresset.

Jimmy Carter og Nelson Mandela er/var heller ikke venner med Israel. Carters bok «Palestine: Peace Not Apartheid» fra 2006 var en New York Times bestseller. Både Carter, Tutu, Mandela og Arafat har fått Nobels fredspris for sin innsats i «fredens tjeneste». Med slike ruvende frontfigurer for palestinernes sak, tre kristne og en muslim, er det et under at Israel fremdeles eksisterer. Landet har bare en skikkelig frontfigur for sin sak. Det har vist seg å være nok.

Guds ord er klar på mer enn to punkter, og de to skal nevnes her: Gud har et helt spesielt og utvalgt folk, - og Hans pakt er evig, for alltid uforanderlig og permanent. Kristen palestinisme sier at pakten ikke er gyldig, at det jødiske folk ikke lenger er utvalgt, og bevegelsen soler seg i glansen av å representere den kristne kirkes sanne forståelse av «rettferdighet», «menneskerettigheter» og «frihet for undertrykte». Jesus var en tidlig palestinsk frihetskjemper.

Powerpoint-videoen til dr. Paul Wilkinson varer 65 min, men har et budskap som bekjennende kristne bør se og høre, som er litt i tvil om innholdet i Sabeels budskap er sann kristendom, om ikke for noen annen grunn enn for å se saken fra en ny synsvinkel. Sett av litt tid til å lytte til dr. Paul Wilkinsons budskap! Test det på bakgrunn av hva Skriften sier, og hvordan saken fremstilles i media og av dem som støtter Chrislam: http://www.youtube.com/watch?v=osIx3tmvioY

Gå til innlegget

Et mantra som ofte blir gjentatt.

Publisert 22 dager siden - 940 visninger

"Israel vet ikke sitt eget beste», sa en nålevende norsk statsminister for over 30 år siden.«Vi må gå fra ord til handling for å få Israel til å forstå sitt beste», sa sokneprest Jens Olav Mæland nylig til Vårt Land.

 

 

Mæland gikk i fjor ut offentlig og støttet varmt  både BDS-kampanjen. og «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel», som hvert år blir arrangert av Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd, Norges Kristne Råd, KFUK-KFUM Global, stiftelsen Karibu, Sabeels venner i Norge, Norske Kirkeakademier, Vennenes Samfunn Kvekerne og Den ortodokse kirke i Norge/Hellig Nicolai menighet. 

Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er. Det er disse som støtter BDS-kampanjen. og «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel». Greitt å vite - når vi skal handle på kjøpesenteret! Merk deg navnene!

Til grunn for «kirkeuka» ligger det såkalte Kairos-dokumentet «Et sannhetens øyeblikk», som for noen år siden ble lansert av palestinske kirkeledere, bl.a. av biskop Munib Younan, som i 2009 ble valgt til president i Lutherske verdensforbund (LVF)  frem til 2016. Han var eneste kandidat det året. Han ble valgt med 300 stemmer. 23 delegater stemte nei. 37 stemte blankt. For 60 delegater var han med andre ord ikke et førstevalg. Tallene er trolig en korrekt indikator på hvilken støtte Israel har blant det lutherske lederskap i Norge. Munib Younan sies å være en ydmyk mann, som mer enn noe annet er opptatt av sitt folks, palestinernes lidelser, samtidig som det sies at han har «et klart Kristus vitnesbyrd». Det slo ut alle motforestillinger hos mange i 2009.

Foreldrene hans flyktet fra den palestinske landsbyen, Ber Sheba i 1948, året da staten Israel ble etablert. I dag heter byen Ber-Sheva og er Israels største by i Negevørkenen. Den er off-limits for folk flest fordi byen er Israels kjernefysiske senter. Her var det Abraham og Sara i sin tid slo slo opp sine telt etterat de hadde kommet til det lovede land, Kanaans land. Isak, deres eneste sønn, vokste opp i egnen sammen med sin halvbror, Ismael, arabernes stamfar. I et intervju med VG etter sin innsettelse som president i LVF unnlot Younan helt naturlig å komme inn på den triste biten av sitt arabiske folks historie: Det står i 1 Mos. 16.12 :  «Han, etterkommerne til Ismael, skal bli et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot alle». Profetien er utrolig treffsikker på bakgrunn av dagens situasjon i Midtøsten.

I talen fokuserte Younan i stedet på sin bekymring for de kristne i Midtøsten, og hvordan de følte seg truet, både fra muslimske naboer og den evigvarende konflikten og krigene med Israel. Og han fortalte om redsel og frykt. «Jeg var 17 år under Seksdagers krigen i 1967. Familien bodde i en liten leilighet i Jerusalems gamleby. Da israelske soldater inntok Gamlebyen, gikk de fra hus til hus. Jeg lå gjemt like under stuegulvet og hørte at soldatenes støvler subbet like over hodet på meg. Det er en redsel som aldri har forlatt meg,» fortalte den daværende president for Det lutherske verdensforbundet, Munib Younan, til VG. Den redselen kan ingen ta fra ham, uten en.

Den palestinske narrativen om en brutal undertrykkelse av et palestinsk  folk i «Palestina» blir i dag videreført av alle de store internasjonale kristne organisasjonene, og her hjemme av de ovenfornevnte supporterne av BDS-kampanjen og «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel». Medienes hardkjør mot Israel i 3o år har satt sine merkbare spor også hos de som regner seg som fredselskende, og «som hungrer og tørster etter rettferdighet». Intet nytt under solen. Syndebukken står så lagelig til for hugg.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Nå har vi det gående...
9 minutter siden / 38 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
10 minutter siden / 395 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Polariseringens pris
11 minutter siden / 395 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
15 minutter siden / 1061 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
17 minutter siden / 526 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
39 minutter siden / 1061 visninger
Oddvar Moi kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 477 visninger
Arne Kristiansen kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 477 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 395 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 2 timer siden / 395 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 3 timer siden / 670 visninger
Les flere