Roald Øye

Alder: 83
  RSS

Om Roald

Jeg er utdannet lektor fra Universitetet i Oslo i 1973 med engelsk og norsk mellomfag og historie hovedfag. Undervist i gymnas og v.g.skole. Pensjonist siden år 2000. Bor i Kristiansand. Har tjenestgjort i FNs fredsbevarende styrker i Gaza i 1957. Det har satt dype spor. Interessert i historie og Midtøstens historie spesielt.

Følgere

«The dawn of a new era»?

Publisert 6 dager siden - 315 visninger

Dette referatet fra et møte i Kristiansands Frikirke den 15. februar har blitt sendt til Budbærerens redaktør med ønske om svar i samme organ på et spørsmål, som verken ble stilt til eller besvart av foredragsholderen.

 

Fordi spørsmålet har almen interesse legger jeg ut referatet mitt her på verdidebatt.

«The dawn of a new era»?

Dr. teol. Torleif Elgvin besøkte Kristiansand Frikirke den 15. februar og holdt et tankevekkende foredrag om temaet «Spor etter Jesus i Midtøsten i dag». Han trakk fullt hus i menighetens Frikafe, for temaet hadde interesse for flere enn menighetens medlemmer.

Vi fikk høre hvordan det er å følge i Jesu spor i Det hellige land i dag, for jøder så vel som for arabere. Det medfører problemer som vi vanskelig kan sette oss inn i.  Å være Hans etterfølgere er for muslimske arabere ofte forbundet med livet som innsats, for messiastroende jøder forbundet med både utestengelse og isolasjon. Det var en skremmende virkelighet som kanskje var ukjent for mange. Elgvin kjenner usedvanlig godt landet og folket, eller rettere sagt de to folkene i Det hellige land, ja, sikkert de arabiske folk i hele Midtøsten, etter å ha studert og bodd sammen med familien sin i Israel. Han har i flere år arbeidet med Dødehavsrullene i de bibelske landområdene, som noen omtaler som «den okkuperte Vestbredden» eller «Palestina», men som vi i Frikirken er bedre kjent med som Judea og Samaria.

Det leder meg til et forhold som jeg har vært opptatt av siden jeg underviste i historie i gymnas og videregåene skole for noen år siden. På seniorforums møter i Frikirken der talerne ofte kommer «utenfra» og holder foredrag om temaer som de er spesialister i, pleier det i etterkant av foredragene å bli gitt adgang til å stille spørsmål. Det ble det ikke gitt anledning til denne gangen. Jeg har fått høre etter møtet at det var flere enn meg, som hadde hatt lyst til å stillle fagmannen Torleif Elgvin et spørsmål, som for oss er mer enn et interessant politisk spørsmål: Vi undres hvorfor han konsekvent brukte de politisk betente begrepene «Vestbredden» og «Palestina» når han omtalte sine venner og kolleger som bor/bodde i de bibelske landområdene i Judea og Samaria? Pastor Samuel Aweida i Haifa nevnte han som et lysende eksempel på en araber som har våget å stå frem som en etterfølger av Jesus. Elgvin fortalte at Aweida hadde sitt virke både i Israel og i «Palestina». Det er ingen som nøyaktig vet hvor «Palestina» ligger! Spørsmålet får vi kanskje aldri svar på.

Det som hendte i Det hvite hus på denne møtedagen i Frikirken den 15. februar, var et underlig sammentreff fordi begrepene «Vestbredden» og «Palestina» trolig ble kastet “i glemselens hav” eller på “historiens skraphaug” av president Trump nettopp på denne dagen. Noen kommentatorer har allerede sammenliknet dagen med Israels godkjennelse som stat den 15. mai 1948 av FNs Hovedforsamling.

15. februar kan komme til å bli sett på som en begynnelse på noe stort av mange troende, både jøder og “gentiles”, en gjenopprettlse av hele Eretz Israel!

En fremtredende israelsk politiker i Knesset,” Jødiske hjems” leder, Naftali Bennett, «heralded the dawn of a new era» etter president Trumps radikale nyvurdering av to-statsløsningen: «Det er en stor dag for både israelere og fornuftige arabere», tvitret han etter møtet i Det hvite hus:. «Det er ikke behov for en 3. palestinsk stat i tilllegg til Jordan & Gaza».

Verden er nok ikke enig med ham, men troende etterfølgere av Jesus i og utenfor Midtøsten har grunn til å være glade for sporskiftet til Donald Trump.

 

 


--------------------------------------------------------------------------------

Gå til innlegget

"Business as usual" når det gjelder Israel.

Publisert 10 dager siden - 366 visninger

«Palestina» har observatørstatus uten medlemsskap i FN og dets selvstendighet som stat har blitt anerkjent av 137 av verdenssamfunnets 193 medlemsland.



54 av disse 137 landene er muslimsk/arabiske, og resten 73 land, deriblant mange fra den demokratisk/vestlige verden (med Norge i spissen) har ved sin anerkjennelse «erklært Israel krig», for anerkjennelsen kan i neste omgang innebære opprettelse av en palestinsk stat på den såkalt «okkuperte Vestbredden», det vil si de bibelske landskapene Judea, Samaria og Øst-Jerusalem. Israel vil neppe/aldri gå med på denne løsningen, uten kanskje etter forhandlinger, med nye kompromissvillige palestinske forhandlere.

Den Palestinske Autoritet (PA) hadde i FNs Hovedforsamling et stort flertall bak seg i sitt siste forsøk på å få fullt medlemsskap i verdensorganisasjonen, men siden et slikt vedtak ikke er internasjonalt rettskraftig, måtte saken tas opp i Sikkerhetsrådet. Der fikk det et overvldende flertall: 14 stemmer for og 1 avstod (USA ) (SR. Res. 2334)

Med en ny mann i lederskapet i USA vil Israel ikke behøve å ta hensyn til dette utfallet. Et nytt forslag vil trolig bli fremsatt, og det vil få et helt annet utfall enn det som ble fattet sist saken var oppe i rådet. Stormløpet mot Israel ser derfor ut til å ha blitt stoppet i denne omgang. Et signal om det kom for noen dager siden da den amerikanske ambassadør til FN, Haley, avslo å utnevne den palestinske lederen Fayyad til en viktig stilling i FN-systemet fordi Palestina ikke er medlem av FN.

På tross av denne motstanden mot Fayyad antydet ambassadør Haley at Trump administrasjonen ønsker å få en slutt på den snart 100-årig lange israelsk palestinske konflikten: “We encourage the two sides to come together directly on a solution.” Hun sa videre at USA for tiden ikke anerkjenner en palestinsk stat og heller ikke støtter det signal som en utnevnelse av Fayyad ville ha sendt til FN. “

Ambassadørens uttalelse kom noen dager før statsminister Benjamin Netanyahus planlagte møte i Det hvite hus med president Donald Trump den 15. februar, og uttalelsen ble tatt vel imot i Israel:
Dette er begynnelsen på en ny tidsalder i FN, en tid da USA står opp mot alle forsøk på å skade den jødiske stat» sa Israels FN-ambassadør Danny Dannon i forbindelse med blokkeringen av Fayyads utnevnelse. Les: US stands firmly behind Israel. Den nye amerikanske administrasjonen viste ved denne anledning at den står side om side med Israel i internasjonale fora, og spesielt i FN. Hvis det hadde vært så vel!

Det råder stor spenning i Knesset i disse siste dager før statsminister Netanyahu møter president Donald Trump den 15. februar. Han har fått kraftige advarsler fra høyresiden i koalisjonsregjeringen om at et jordskjelv vil inntre hvis han ikke klart tar avstand fra ethvert forslag om en to-statsløsning eller om en felles forpliktelse om å opprette en palestinsk røverstat en gang i fremtiden, en tanke Netanyahu tidligere har leflet med.

«Onsdagens møte med Trump vil bli en eksamen i Netanyahus politiske liv fordi det kan komme til å bestemme Israels politikk overfor palestinerne i mange år fremover,» sa utdanningsminister Naftali Bennett, lederen for partiet «Det jødiske hjem».

Da president Trump nylig ble presset på spørsmålet om en eventuell flytting av den amerikanske ambassaden til Jerusalem, slik han lovet i valgkampen, viste han tegn på vakling:. «I am thinking about the embassy, I am studying the embassy [issue], and we will see what happens. The embassy is not an easy decision. It has obviously been out there for many, many years, and nobody has wanted to make that decision. I’m thinking about it very seriously, and we will see what happens.»

I følge meldinger i media har president Trump også begynt å vakle i spørsmålet om en palestinsk stat. Han har imøtekommet et ønske fra PA om et møte i Ramallah angående bosetninger på Vestbredden, og lovet å møte president Mahmoud Abbas etter møtet med Netanyahu for å underrette ham om utfallet.

I et intervju med pressen uttalte presidenten, noe som skremte den israelske høyresiden: «Israeli settlements in the West Bank “don’t help the process” of reaching peace. Every time you take land for settlements, there is less land left, But we are looking at that, and we are looking at some other options we’ll see. But no, I am not somebody that believes that going forward with these settlements is a good thing for peace.” Les: published over Friday and Sunday in the Israel Hayom newspaper.

Det palestinske lederskapet har fått tro på at arabisk press i de siste uker, iberegnet presset fra lederne i Jordan og Saudi Arabia, har påvirket den amerikanske administrsjonens og Trumps syn på den israelsk/palestinske konflikten til det bedre for PA og Abbas -  og dramatisk til det verre for Netanyahu og den politiske høyresiden i Israel.

Om det er en riktig antakelse, vil verden få svar på om noen få dager. Les også: 'The problem isn't Trump - it's Netanyahu'

 

 

 

Gå til innlegget

Gyldig folkerett

Publisert 17 dager siden - 180 visninger

Statsminister Teresa May fikk nylig besøk i Downing street 10 avsin kollega, Benjamin Netanyhu.

Hun sa at hun var glad for å kunne motta Israels statsmnister "especially as we mark 100 yearssince the Balfour Declaration», og i forbindelse med spørsmålet om Midtøstens fremtid sa hun: “Certainly we remain committed to atwo-state solution as the best way of brokering stability and peace.”Netanyahus bevarte sitt pokerfjes ved den anledning, men noen tanker raste sikkert  gjennom  hodet hans etter den uttalelsen, som egentlig var en brannfakkel kastet inn i valgkampen som snart starter i Israel.

Temaet er også sprengstoff i den den israelske regjering akkuratnå,  noen få måneder før valget til Knesset. To-statsløsnngen har blitt erklært død av et av koalisjonspartiene, «Det jødiske hjem» og dets leder Naftali Bennett. Han kjører hardt på nettopp Balfour-deklarasjonen, som var  en erklæring avgitt av den britiske utenriksminister ArthurBalfour 2. november 1917. 

I et brev til den engelske sionistlederen Walter Rothschild ga Balfour her uttrykk for regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina. Intet ble nevnt omet palestinsk folk i det samme området, og deklarasjonen er i dag gyldig folkerett fordi FN, via San Remo-avtalen, implementerte den i sitt Charter i 1945.  

Uttalelsen tok sikte på å vinne jødene for ententen under den første verdenskrig, men ble ikke ansett som fullt ut tilfredsstillende av sionistføreren, den senere president i Israel Chaim Weizmann, blant annet fordi den også inneholdt en passus om at«intet vil bli gjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina». Balfour-deklarasjonen tjente likevel som legitimering for arbeidet med å opprette staten Israel, som skjedde i 1948.  

Passusen er sikkert bakgrunnnen for at partiet «Det jødiske hjem» har inntatt i sitt program en forsikring om at «intet vil bligjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn». Det vil først og fremst si de palestina-arabere som aksepterer Israel som en jødisk stat, og velger å bli israelske statsborgere. Statsminister Netanyahu og hans parti«Likud» har så langt ikke vært like klare i sitt syn på  å oppgi to-statsløsningen. Han kan ikke stort lenger bli «sittende på gjerdet».

Gå til innlegget

Tempelhøyden

Publisert 22 dager siden - 437 visninger

Et episentrum er pr. definisjon det punkt på jordoverflaten rett over eller under utgangspunktet for et jordskjelv eller en annen hendelse som påvirker jordens overflate.

 Vår klodes “episentrum” er Tempelhøyden på Moria fjellet i Jerusalem. Noen tror at et jordskjelv eller en annen hendelse vil inntreffe her, både geologer og teologer. Tiden er kanskje inne for et slikt «jordskjelv» på dette sted, for sjelden har det vært så mye fokus på, og drakamp om, Tempelhøyden, der muslimenes helligdommer ligger og jødenes to templer, etter sigende, lå i oldtiden. Tredje verdenskrig kan bryte ut, sies det hvis noe uventet skjer på dette fjellet der Abraham, midt under kuppelen på Klippedomen, var på nippet til å ofre sin sønn, Isak,

Det står i Mosebøkene at israelittene var et hardnakket folk, som ofte gikk sine egne veier, men som stadig gikk i seg selv og kom tilbake på sporet. Det er mange som håper at deres etterkommere, dagens jøder, også vil komme tilbake på sporet med hensyn til hvem som er den lovede Messias. I snart 2000 år har de ventet på ham som allerede er kommet.

At jødene kanskje har tatt feil også i et annet, noe mindre betydningsfullt spørsmål, gjelder Tempelhøyden og dens tvilsomme religiøse betydning for både jøder og kristne. I minst 1300 år har jøder stått ved en mur og grått, ved Gråtemuren. Arkeologer sier nå at dette ikke er grunnmuren til Herodes tempel, men noe helt annet. En akseptering av denne sannhet kan faktisk gjøre 3. verdenskrig mindre sannsynlig.

Spørsmålet om hvor det jødiske tempel i Jerusalem lå har ikke ofte vært fremme i norske medier. Siden Korsfarertiden har alle trodd at det lå på Tempelhøyden, og at bare grunnmuren "Gråtemuren" står tilbake. Jesus profeterte at "stein ikke skulle ligge tilbake på stein" etter ødeleggelsen som skulle komme, og som kom i år 70 e. kr. Tok Jesus virkelig feil med hensyn til romernes grundige rasering av tempelet? Grunnmuren ligger der intakt, stein på stein i mange meters høyde.

Jeg tror ikke det var Jesus som profeterte feil, men at det er skriftlærde og pilegrimer, som har tatt feil i hundrevis av år inntil arkeologer i nyere tid med amatørarkeologen og politietterforskeren i spissen, Robert Cornuke fra Calefornia, begynte "å rote i ruinene" i Davidsbyen noen hundre meter syd for Tempelhøyden.

Han gjorde noen sensasjonelle oppdagelser som, hvis de til slutt blir opphøyd til vitenskapelig sannhet, kan minske spenningen i Midtøsten. Arkeologer som stiller seg positive til denne nye erkjennelsen av tempelets beliggenhet, kan riktignok miste både sine stillinger ved israelske universiteter og all ære og respekt. Derfor er det få som tørr å si noe om de nye funn. De som likevel uttaler seg om saken (gå inn på Google og les om Cornuke) sier at det ennå vil gå mange ti-år før en ny forståelse av tempelets beliggenhet vil bli akseptert. Alle israelere over ca. 40 år må først dø, sier Robert Cornuke

Han har skrevet en bok om sitt arkeologiske arbeid: "Temple". Klippedomen på Tempelhøyden kan få ligge i fred, hvis den nye erkjennelsen slår igjennom: Jødene kan starte byggingen av det 3. tempel i Davidsbyen i morgen, hvis de ønsker det.

Hvis dette blir den nye forståelsen av tempelets beliggenhet, har verden ett konfliktområde mindre å hanskes med! Vår alles Far i himmelen vet hvor tempelet lå, og et arkeologisk gjennombrudd kan bli Guds svar på det spørsmålet. En ny forståelse av beliggenheten kan få positive politiske implikasjoner for både jøder og arabere

Gå til innlegget

Palestina - en utopi

Publisert rundt 1 måned siden - 1405 visninger

Det politisk korrekte svar på spørsmålet om hvordan den palestinsk-israelske konflikten skal løses, har hele tiden vært «å dele Palestina i to stater». Dette svaret forutsetter at begge parter erkjenner at de står i en interessekonflikt som bare angår land og landområder, men det har ikke vært tilfelle.

Konflikten har alltid hatt politiske, religiøse, historiske, geografiske og psykologiske dimensjoner. Det internasjonale samfunns uvilje mot å godta denne virkelighet, har ført til den vedvarende fantasi/utopi at en to-statsløsning er mulig. Den har siden 1920-årene vært et utopisk prosjekt. Med ny mann i Det hvite hus er det nå mulig å komme videre når denne nye erkjennelsen synker inn i den amerikanske administrasjonen.

En ærlig evaluering av historiske begivenheter avdekker denne virkeligheten med all tydelighet, og grunnen er denne alene: Palestinerne har aldri vært klare til å skille ut noen del av landområdet, som de hevder utelukkende er deres. Denne hallusinasjonen er hovedsaklig basert på en oppfatning at jødene ikke har noen tilhørighet i den islamske verden - unntagen som annenklasses borgere med dhimmi-status (dhimmis) under muslimsk styre. Selv om en FN-resolusjon eller en uttalelse fra EU-kommisjonen eller en State Department formula skulle støtte denne politiske missoppfatningen, forandrer ikke det på sakens realiteter, som burde være klar for alle -  i hvert fall i den frie vestlige verden: To-statsløsningen, som noen ennå forsøker å tviholde på, har blitt kunstig holdt i live, både blant israelske ledere og amerikanske presidenter, mest hårdnakket av ex-president Barrack Obama. Nå er tiden inne for president Donald Trump til å innby til en storslagen begravelse, der «liket» riktignok er fraværende. Begravelsen kan finne sted samtidig med flyttingen av den amerikanske ambassade til Jerusalem. Det lovet han på nytt å gjøre, bare noen få dager før inagurasjonen.

Hvilke opsjoner som foreligger for Israel og president Trump i denne situasjonen gjør Mitchel Bard rede for i en artikkel. Han er forfatter og utgiver av 24 bøker, inkludert 2017 utgaven av «Myths and Facts: A Guide to the Arab-Israeli Conflict; The Arab Lobby, and the novel After Anatevka: Tevye in Palestine. Artikkelen hans kan leses på denne lenken:

https://www.algemeiner.com/2017/01/19/there-never-was-a-two-state-solution-its-time-to-move-on/www

Etter innsettelsen av Donald Trump som ny president i USA, forventer den israelske høyresiden at flyttingen av den amerikanske ambassaden til Jerusalem, vil bli blant de løfter han vil innfri i sine første 100 dager ved roret. Det løftet bekreftet han noen få dager før innsettelsen den 20. januar. Loven tillater ham å gjøre det etter 1. mai 2017. Det kan bli begynnelsen på en ny tid.

Statsminister Netanyahu har uttalt at president Mahmoud Abbas trusler om at «helvetets porter vil åpne seg», hvis flyttingen skjer, er tomme trusler, og han ber president Trump om ikke å la seg skremme. To-statsløsningen mener han nå tilhører fortiden, og sier: «It’s Time to Move On!»

Mitchel Bard, journalist i «The Algemeiner» skrev på «avskjedsdagen,» 19. januar, etter å ha gjort rede for hvilken uforsonlig og kompromissløs forhandlingsmotpart Israel har, om det nytteløse i å forsøke å få på plass en to-statsløsning. På denne bakgrunn spør han: Hvilke opsjoner foreligger for Israel hvis de får med seg president Trump på laget? Mitchel Bard tar for seg 6 opsjoner, og ser i tur og orden på følgende senarier: 

  • Ikke gjøre noe. Opprettholde status quo.

  • Fortsette med forhandliegssporet.

  • Stoppe, eller utsette «nybyggervirksomheten».

  • Trekke seg ut fra deler av, eller hele «Vestbredden».

  • Nedkjempe palestinerne militært.

  • Annektere noen, eller alle territoriene i Judea og Samaria 

Hvis ikke palestinske ledere radikalt endrer sine holdninger, vil de garantert forkaste alle forslag, som forutsetter sameksistens med Israel. Denne holdningen vil avspise dem med en innskrumpet palestinsk stat med begrenset makt og med forspilt mulighet til å få en større stat. Denne vil ikke tilfredsstille palestinerne eller det internasjonale samfunn, men kommer likevel til å bli et fait accompli, skriver Mitchel Bard, som tror løsnngen kan bli vanskelig å realisere i de neste fire år. Israels beste sjanse til å få på plass denne «løsningen» er at de har en venn i Det hvite hus.

Jerusalem er en sak for seg selv. Ingen tror at jødene vil gi bort sitt «hjerte» til en røverstat? Ikke en gang den politiske venstresiden i Israel!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Den nye sionismen
4 minutter siden / 42 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
9 minutter siden / 6373 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
11 minutter siden / 6373 visninger
Bernt Christian Helén kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
14 minutter siden / 6373 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva med hjertelaget?
24 minutter siden / 592 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2358 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Etter 40 år med Oase
rundt 1 time siden / 1299 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 1 time siden / 6373 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Til mann og kvinne skapte han dem?
rundt 1 time siden / 2358 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 1 time siden / 592 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Er kirkelig likekjønnet vigsel et frelsesspørsmål?
rundt 1 time siden / 1160 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Hva med hjertelaget?
rundt 1 time siden / 592 visninger
Les flere