Roald Øye

Alder: 87
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

1. juli 2020, en ny merkedag?

Publisert 1 dag siden

Pastor John Hagee, grunnleggeren av Christians United for Israel, CUFI, uttalte 29.06. 2020 til Jerusalem Post under vignetten «Arab Israeli Conflict» at han ber til Gud om at palestinerne velger fred, og at de griper sjansen til å oppnå velstanden som president Trumps fredsplan innebærer for dem.

 «Vi ber at det internasjonale samfunn, spesielt sjarlatanene i FN, etter hvert innser at Israel er en nasjon som fortjener å bli rost og ikke stadig fordømt i alle fora på sviktende grunnlag. Vi ber at Trumps fredsforslag som holder frem Israels rett til å utøve sin fulle suverenitet i de bibelske landområdene, Judea og Samaria, blir akseptert av det demokratiske flertallet i FNs Hovedforsamling.»

Den internasjonale kristenlederen kom med uttalelsen 3 dager før den israelske statsminister Benjamin Netanyahu har fått grønt lys av president Donald Trump til å sette i gang implementeringen av hans fredsplan. 

Fra søndag 28. til tirsdag 30. juni arrangeres det et virtuelt toppmøte i CUFI’s regi der politiske storheter vil bli gitt ordet før den skjebnesvangre tidsfristen for implementeringen den 1. juli kan settes i gang: Blant de fremste var/er Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Israels president Reuven Rivlin, Israels forsvarsminister Benjamin Gantz og  CUFI-grunnleggeren pastor John Hagee.

I løpet av tre dager vil spesielt inviterte gjester fra hele verden få ordet på de virtuelle samlingene, som inkluderer intervjuer med offiser i IDF, tidligere US-ambassadør til FN, Nicki Haley, US-ambassadør Mike Pompeo, Israels FN-ambassadør Ron Dermer, medlemmer av den amerikanske Kongressen og mange andre mer eller mindre kjente ressurspersoner.

Dagen etter det virtuelle toppmøtets avslutning, onsdag 1. juli 2020, venter CUFI og deres likesinnede i spenning  på hva president Trump og statsminister Netanyahu har blitt enige om i forbindelse med annekteringen av 30% av Vestbredden, som inkluderer Jordan-dalens vestbredd. Eller hva de ikke har blitt enige om. 

Eller hva den israelske statsminister har bestemt seg for å gjøre uansett hva den amerikanske administrasjon mener om tidspunktet for annekteringen. Eller hva visestatsminister Gantz måtte mene om det samme. Verden går to spennende dager i møte.

    

Gå til innlegget

Hun er halv amerikansk og halv israelsk jøde, fikk sin utdannelse og ble formet i et jødisk og kristent oppvekstmiljø utenfor Chicago i det skandinaviske Midtvesten i USA. Hun gjorde aliya til Israel da hun var godt voksen i 1991, avtjente sin verneplikt i Det israelske forsvaret og lot seg verve i fem år. Der steg hun i gradene og ble etter endt tjeneste i 1997 politisk rådgiver for Benjamin Netanyahu i hans første år som statsminister. Senere gikk hun inn i mediebransjen og ble både redaktør og kommentator i israelske og internasjonale medier. Hennes hjemmeside, «Update from Caroline Glick», gir informasjon som ellers kommer lite frem i norske medier.


Hennes bakgrunn inngir tillit, og det er interessant å lese hennes kommentarer til dagsaktuelle forhold, f. eks. hvordan hun ser på president Donald Trumps sjanser til å bli gjenvalgt i november i år. Og ikke minst er det interessant å lese hennes råd til statsminister Netanyahu kort tid før han den 1. juli får grønt lys av president Trump til å annektere 30% av «Vestbredden».

Hun skrev om president Trumps sjanser til gjenvalg i en artikkel i Jerusalem Post: «De amerikanske velgerne stemte på Trump for at han skulle være Trump. De vil velge ham på nytt hvis «he sticks to his guns»: «Trump må se med fast blikk på den «gemene hop» og ikke blunke når han lar seg intervjue på TV om sentrale politiske temaer, politiet og Israel. Han må fortsette å forsvare politimenn i deres strev med å ta vare på den jevne amerikanske borger, og han må stå helhjertet på Israels side og fremheve sin visjon om en «reality-based» fredsavtale. Det var på disse to fundamentene han bygde sin «pre-coronavirus success». På de samme fundamentene må han nå vise sine lederegenskaper hvis han skal ha sjanse til å bli gjenvalgt i november i år. Sjansen er der».

Angående det andre fundamentet skriver Caroline Glick i sin siste Update 20. juni: «No going wobbly now, Bibi». I løpet av siste uke (fra 13. til 20. juni), har statsminister Benjamin Netanyahu forandret mening flere ganger når det gjelder når og hvordan han vil implementere Israels suverenitetsplan i Judea og Samaria i overensstemmelse med president Trumps fredsvisjon».

Hun konkluderer: «Netanyahus vakling er åpenbart en følge av det enorme press han har vært utsatt for fra dem som vil få ham til avstå fra å anvende israelsk lov i nybyggersamfunnene i Judea, Samaria og Jordandalen. Mektige krefter i inn- og utland forsøker å få ham til å vende ryggen til president Trumps fredsplan».

I denne krisesituasjon for Benjamin Netanyahu gir hans tidligere politiske rådgiver, ham et godt råd: «Israel must cast aside their hectoring and pressure and implement the sovereignty plan with all due haste.» På godt norsk: «Ikke bry deg om skremslene! Se å få gjort jobben før det er for sent!»

Caroline Glick uttaler seg verken som sekulær eller kristen sionist. Det må likevel være noe som sterkt motiverer henne. Kan det være rettferdighetssansen?


Gå til innlegget

Ekte fred og stabilitet i «Det hellige land» og i resten av Midtøsten forutsetter at Den palestinske autoritet, PA, blir fjernet, skriver Rami Dabbas i «Israel today». Han er en sjelden arabisk talsmann som uttaler seg om hvordan Israel kan få slutt på palestinsk terror.



Han er kristen sionist og tidligere muslim, født i Jordan av en russisk mor og en arabisk far. På  universitetet utdannet han seg til ingeniør, ble en ivrig «human rights-aktivist» og uttaler seg stadig i skrift og tale mot sharia law og muslimsk terror. Han er tilknyttet «Jihad Watch»  som igjen er tilknyttet den Los Angeles-baserte think tank, «David Horowitz Freedom Center». Han skriver ofte i et Jerusalem-basert magasin, «Israel today», og for de New York-baserte mediene «The Algemeiner» og «The Times of Israel».  

Denne russisk-jordaneren likner på gutten i HC Andersens eventyr som ropte til folkemassene at keiseren var naken da han poserte forbi i sine «flotte» nye klær. I flere artikler i de nevnte medier har Rami Dabbas i det siste  avkledd «Den palestinske autoritet», PA, all ære og autoritet. Lederne deres fremstår helt avkledd og nakne.

De fleste har hørt om Trumps fredsplan med sine to aspekter. Det ene, den økonomiske, som først ble fremlagt på Bahrain-konferansen i 2019 og senere, den andre som inneholdt de politiske komponentene. Det var riktignok uklart hva som skulle skje med befolkningen i "Palestina" etter implementeringen av planen. Det plaget ikke PA, som forkastet planen i sin helhet endog før den ble fremlagt i Bahrain.

PAs forkastelse av planen har gjort det enklere for Netanyahu, som i denne situasjon kan akseptere planen som den foreligger i forvisning om at de øvrige deler av "Vestbredden" kan annekteres ved en senere anledning. Ben Gurion brukte samme strategi i 1947 og 1948.  Bare de bibelske landområdene, Judea og Samaria, mangler i dag i Eretz Israel. De kommer snart etter, skriver Rami Dabbas.

Han foreslår en enkel løsning: Oppløs Den palestinske autoritet i etterkant av et amerikanskstøttet initiativ som stater med å ekskludere PA i Den arabiske liga! Løsningen forutsetter at Donald Trump blir gjenvalgt til president i november 2020,  og at det i etterkant opprettes en EU-liknende økonomisk koalisjon mellom Israel og persiske gulf-stater.  En NATO-liknende allianse mellom Israel, Jordan og Egypt vil forhindre en iransk trussel i Midtøsten. Rami Dabbas tror det kan skape til en tilstand av relativ fred og stabilitet også i Israels naboland.

Den storslåtte planen må starte med å fjerne Den palestinske autoritet ved å avslutte all materiell støtte til UNWRA og Mahmoud Abbas’ regime, noe som med stor sikkerhet vil føre til regimets sammenbrudd. Det blir Israels sak å integrere den palestinske befolkning som nå bor på «Vestbredden». Rami Dabbas bor på «den bibelske bredden», og vet hva han snakker om: Mange palestinere som bor der frykter for å bli borgere av en palestinsk stat.

I Rami Dabbas «politiske likning» er det to ukjente faktorer, to x-er. Den ene er president Trumps gjenvalg i november 2020, og den andre x-en er om statsminister Netanyahu våger å gå mot en hel verden ved å innlemme Judea og Samaria i Eretz Israel  ved første og beste anledning  etter den 1. juli 2020. De ukjente faktorene vil avgjøre om den russiske, arabiske israelerens regnestykke går opp.

Gå til innlegget

Får Norge en plass i Sikkerhetsrådet?

Publisert 21 dager siden

17. juni 2020 blir det avgjort i FN hvilke land som får de to ledige plassene i FNs Sikkerhetsråd. Kampen står mellom Norge, Irland og Canada. Norge har en god sjanse i forhold til Canada, som har støtt fra seg landene i Midtøsten gjennom sin pro-israelske stemmegivning i FN.


Norge stiller sterkere enn Canada, og også sterkere enn Irland, som ikke har like Palestina-vennlige folk i FN-systemet som Norge.  Vi har Mona Juel og Terje Røed Larsen med på laget. Sistnevnte karakteriserte i sin tid  Yasser Arafat som en notorisk løgner.

Norge har som belønning for Oslo-avtalene  i 1990-årene, hatt formannsvervet i FNs Giverlandsgruppe. I denne tiden har Norge  vært raus overfor palestinerne med store pengeoverføringer, for ikke å snakke om de berømte avtalene, som fremdeles «kaster glans» over navnet på landet vårt. Den norske  utenriksminister Ina Søreide Eriksens utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget om Israels ulovlige okkupasjon av  «Vestbredden» har heller ikke gått ubemerket hen i FN-systemet. Den taler til Norges fordel.

Hvor mye statsminister Erna Solbergs besøk i FN har betydd for Norges kandidatur, er uvisst. Det kommer an på hva hun i all fortrolighet sa til utsendingene fra Midtøsten. Hvis hun gjentok uttalelsene som utenriksministeren  kom med i sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget tidligere i år, er sjansene store for at Norge får en av de ledige plassene i Sikkerhetsrådet.

Det ligger noen «hunder» begravet i det norske utenriksdepartement. Det  er Oslo-avtalene fra 1993 og 1995, og kadavrene har etter hvert begynt å lukte. De må graves opp og destrueres på skikkelig vis. 

Det høver seg med likbrenning den 1. juli 2020. Det er dagen da Israels statsminister Benjamin Netanyahu har lovet å følge opp president Donald Trumps oppfordring om å annektere, 30% av «Vestbredden», inkludert Jordan-dalen vest for elven Jordan. 

Oslo-avtalene vil med annekteringen være døde og skikkelig begravet en gang for alle. Seremonien har blitt forsinket. Den burde ha funnet sted etter "Seksdagerskrigen" i 1967, for 53 år siden. Judea og Samaria kan egentlig ikke annekteres. De har vært jødiske kjerneområder i 3200 år.

 

Gå til innlegget

Føler noen seg bondefanget?

Publisert 24 dager siden

«Kan virkelig de norske kirkesamfunnene med alle sine medlemmer stille seg bak dette?» spør Martin Gellein i en utredning i avisen til Den internasjonale kristne ambassade i Jerusalem, «Et ord fra Jerusalem nr. 5 - 2020».


Den anti-israelske propagandaen fra Norges Kristne Råd kom frem i mai i år i en støtteerklæring til «Det økumeniske Ledsagerprogrammet i Palestina og Israel», som i mange år siden 2002 har bedrevet palestinsk propaganda. Svaret på Martin Gelleins spørsmål burde være et rungende «Nei!».

 «Et ord fra Jerusalem» kommer ut 12 ganger i året og sendes til ambassadens medlemmer og støttepartnere. Martin Gelleins utredning om «Anti-israelsk propaganda fra Norges Kristne Råd» kan også leses på Google. 

Jeg innser at jeg har blitt bondefanget ved at jeg er medlem av et kirkesamfunn som er medlem av Norges Kristne Råd.  22 kirkesamfunn er medlemmer av dette rådet, som igjen er medlem av Kirkenes Verdensråd.  Medlemskapene burde skape samvittighetskonflikt hos troende medlemmer av norske kirkesamfunn. På nettsidene står det at Norges kristne råd støtter «Det økumeniske Ledsagerprogrammet i Palestina og Israel». Det innebærer at alle som er medlemmer av et av de 22 kirkesamfunnene, går god for det som står i ledsagerprogrammet. 

Som medlem av en menighet i Den evangelisk lutherske Frikirke blir jeg medskyldig i løgnene som står i programmet, som ved nærmere lesning  viser seg utelukkende å handle om støtte til palestinerne og deres kamp for å få en avslutning på den «ulovlige» israelske okkupasjon av de palestinske områdene på «Vestbredden». Ledsagerprogrammet konkluderer med at «Israel og israelere er årsaken til Palestina-arabernes lidelser». Det er løgn.

Jeg har med andre ord på grunn av mitt medlemskap i en frikirkemenighet  blitt tatt til inntekt for synspunkter som er like fjerne for meg som programpostene til Det norske hedningsamfunn. Jeg håper det er Norgeshistoriens groveste bondefangeri. Men det kan hende jeg tar feil.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere