Roald Øye

Alder: 87
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Alan Dershowitz har blitt utropt i USA som «the nation's most peripatetic civil liberties lawyer» og en av dens mest distingverte forsvarere av sivile rettigheter, verdens best kjente forsvarer av dissidenter, «the top lawyer of last resort» og USAs offentlige jødiske forsvarer. Han ble «professor of Law at Harvard Law Schoof faculty» da han var 25 år gammel og har gitt ut 40 fiksjon- og non-fiksjonbøker, inkludert 7 bestsellere. Mer enn en million av hans bøker har blitt solgt på verdensbasis, og mer enn en million mennesker har hørt hans foredrag.

Universitetet i Oslo avslo riktignok for noen år siden et tilbud fra Dershowitz, som var villig til å holde en gratis, åpen forelesning om Midtøsten problemet.   

Denne Harvard Law School professoren», som nå er 82 år gammel, var gjest hos «Breitbart News» den 6. november 2020. Han sa i programinnslaget, «The Dershow» , at president Donald Trump etter all sannsynlighet kommer til å vinne  rettsaken som hans advokater har lansert i Pennsylvania. Disse advokatene utfordrer legitimiteten av poststemmene som kom inn til stemmelokalene etter at tidsfristen var ute på valgdagen den 3. november. Professor emeritus  Alan Dershowitz har engasjert seg i saken på republikansk side enda han i hele sitt liv har regnet seg som demokrat.

Han har forutsagt at USAs høyesterett  kommer til å ta opp president Trumps anliggende hvis stemmene, som kanskje ikke var gyldige. var mange nok til å forandre utfallet av valget i Pennsylvania.  “I do think that Trump will win the Pennsylvania lawsuit,” sa Dershowitz på SiriusXM’s Breitbart News Tonight med Joel Pollak som programleder. Han sa: «Sakens kjerne er spørsmålet om gyldigheten av de demokratiske stemmene som ble avlagt  før valgdagen, men som ikke nådde frem til valglokalet før etter fristens utløp.

Pennsylvanias lovgivende organ sa i utgangspunktet «nei» til spørsmålet om stemmene var gyldige, mens Pennsylvanias  høyesterett sa «ja» på grunn av pandemien som var skyld i forsinkelsen. Det kunne i teorien ha vært en riktig beslutning, etter Dershowitz sin  mening, men forfatningen tillater ingen i staten, unntatt den lovgivende forsamling, å ta avgjørelser om gjennomføring av valg. Hvis saken kommer opp i amerikansk høyesterett, vil det bli «en fem til fire votering» i Trumps favør.  Det gjenstår riktignok å se om de omdiskuterte stemmene er mange nok til å  få følger for utfallet av valget. Det kunnen eventuelt ha vippet det demokratiske flertallet i staten Pennsylvania over til republikansk side.

Dershowitz konkluderte i programinnslaget: «Jeg syns Pennsylvanias høyesterett gjorde det moralsk riktige ved å godkjenne de tvilsomme stemmene. Hvis man avlegger sin stemme før fristens utløp, burde den ikke bli avvist på grunn av at postverket ikke fikk den frem i tide. Men jeg tror likevel at det i følge grunnlovens paragraf 2. er umulig å bruke dette  argumentet. Det republikanske argumentet er uansett sterkere. 

The US Supreme Court vil behandle saken hvis saksøkerne, Det republikanske partiet, greier å overbevise retten om at de omdiskuterte stemmesedlene, som ble lagt til side av høyesterettsdommer, Alito,  i antall overstiger disse marginene mellom den tapende og seirende side. 

«Pennsylvanias konstitusjonelle argument som førte til «nei» om gyldigheten av stemmene, står langt sterkere enn Demokratenes moralske argument «ja», og hører klart hjemme i føderale domstoler», hevder Dershowitz. 

The US Supreme Court beordret allerede den 6. november «Pennsylvania election Boards» til å legge til side poststemmene som ankom etter valgdagen. Retten kom til at disse stemmene måtte bli vurdert på nytt, hvis det ble rettssaker om dem. Det er nettopp det som nå har skjedd. Tilsideleggingen av for sent innkomne stemmer taler til president Trumps fordel, så presidentvalget i USA er ikke avgjort, etter professor Alan Dershowitz sin mening.

Gå til innlegget

Vil Donald Trump respektere den politiske tradisjon ved å holde en tale der han innrømmer sitt nederlag? Det har vært en uavbrutt tradisjon siden 1896. Tradisjonen med en offentlig innrømmelse av et nederlag ble lagt av Demokraten William Jennings Bryan dette året etter at han hadde tapt for Republikaneren William McKinley

 Avtroppende president Bryant sendte et gratulasjonstelegram til påtroppende president McKinley, som lød slik: «I hasten to extend my congratulations. We have submitted the issue to the American people and their will is law.» 

Vi kan neppe regne med at president Donald Trump vil følge tradisjonen og holde en imøtekommende avskjedstale før han eventuelt går av den 20. januar 2021. Det har i mange år vært en selvsagt del av den fredfulle maktoverføring i USA siden 1796: Den tapende kandidat trer normalt stille tilbake for kandidaten som vant valget.

1796 var året da valgkamp mellom partier for første gang fant sted i USA. Federalisten John Adams tapte for Republikaneren Thomas Jefferson, og overgangen foregikk i 100 år, inntil 1896, uten en seremoni av noe slag. Tradisjonen med en offentlig innrømmelse av et nederlag ble først lagt av Demokraten William Jennings Bryan 100 år senere, i 1896, etter at han hadde tapt for Republikaneren William McKinley.  Avtroppende president Bryant sendte som nevnt  et gratulasjonstelegram til påtroppende president McKinley, der han gratulerte sin motstander.

President Donald Trump som aldri har nølt med å bringe en sak frem for retten, har erklært presidentvalget den 3. november for å være gjennomført på en svikefull måte på tvers av grunnlovens bestemmelser. Han truer med å gå til frontalangrep i rettsvesenet mot sviket - for å kunne fortsette som president i neste fireårsperiode. Han har erklært at han denne gang ikke vil fortsette tradisjonen med å innrømme et nederlag. «Seieren har blitt stjålet fra meg», sier han. Mange republikanere spør likevel: «Kan det nytte for ham og hans parti å bestride valgutfallet?»

Det fins ikke noen konstitusjonelle forpliktelser som tvinger en tapende presidentkandidat til å gå ut i offentligheten og innrømme sitt nederlag. Å gjøre det regnes imidlertid som et tegn på alminnelig høflighet, og forteller kandidatens støttespillere at valgkampen er over. Talen som avtroppende president tradisjonelt holder, er et hovedelement i det dramatiske, storpolitiske teater som et amerikansk presidentvalg har vært siden 1896. Teknologien har formet ritualet i rollen, der radiotaler etter hvert har blitt avløst av TV-overførte intervjuer med av- og påtroppende president.

Ikke minst har TV-overføringene siden 1952 fått en dominerende plass i offentliggjøringen av utfallet av valgene. Noen pensjonister både i USA og i den vestlige verden husker kanskje uttalelsene som den tapende demokratiske kandidaten, Adlai Stevenson, kom med i beste sendetid på alle amerikanske TV-kanaler, da han innrømmet sitt overaskende tap for den påtroppende president, generalen og republikaneren Dwight D. Eisenhower.

Den offentlige innrømmelse av å ha tapt i et presidentvalg har i de senere år kommet etter en privat telefonsamtale mellom kandidatene. Da Hillary Clinton snakket med Donald Trump på telefon valgnatten før hun neste dag gikk ut offentlig, sa hun til sine tilhengere: «Donald Trump is going to be our president. We owe him an open mind and the chance to lead. Our constitutional democracy enshrines the peaceful transfer of power. We don't just respect that. We cherish it.»

Før 20. januar 2021 kommer president Donald Trump neppe til å vise samme storsinn overfor sin motstander, Joe Biden. Tradisjonen, ikke amerikansk lov, forventer at tapende kandidat uttrykker fire temaer i sin avskjedshilsen: Han eller hun innrømmer sitt nederlag, oppfordrer alle amerikanere til å holde sammen, og sine tilhengere til å fortsette kampen, og ikke minst han eller hun hyller både demokratiske verdier som samhold i vanskelige tider og arbeid til beste for landet i tiden fremover. Intet av dette kommer til å skje denne gangen, sier de som står presidenten nær.

Ikke alle greier å tre til side med samme storsinn som de foran nevnte kandidatene, og hvem av de to kamphanene snakker sant? Med så mange «fake» nyheter i mediene er det umulig for noen utenfor den innerste krets i partiene å vite hvem som snakker sant, enten Donald Trump, som påstår at valgseieren har blitt stjålet fra ham, eller han som påstår at det hele bare er oppspinn. Enten lyver presidenten like grovt som tidligere, eller det politiske establissement på demokratisk side er så korrupt at de aksepterer alle avvik, store som små, bare de tjener Det demokratiske partiets sak. Den som lever får kanskje oppleve et svar fra historieforskere om en generasjon eller to om hvem som snakket sant og hvem som løy.

Gå til innlegget

Striden om utfallet av valget i USA.

Publisert 13 dager siden

Etter valget i USA den 3. november i år meldes det at Joe Biden fikk ca. 75 millioner stemmer, mens Donald Trump bare oppnådde ca. 70 millioner. Det tar noen som god nok grunn til at Joe Biden fortjener å bli USAs neste president. Så enkelt er det imidlertid ikke. Hvis bare «lovlige» stemmer teller, fikk begge kandidatene ca. 70 millioner stemmer hver i valget, hevder talsmenn for Det republikanske partiet.

Hvis det nå viser seg at Donald Trump likevel blir erklært som vinner av presidentvalget, vil resultatet være i overensstemmende med grunnlovens bestemmelser. President Trump vil bringe spørsmålet om juks i valget frem for amerikansk høyesterett før han eventuelt går av i januar 2021.

De forente stater i Amerika, USA, er ikke bare et land med 231 millioner  mennesker. Det er også en union av 50 stater, og det er grunnen til at valgmannsordningen etter de fleste amerikanske borgeres mening bør fortsette å være et organ der president og vise-president blir valgt.

Da USA ble grunnlagt i 1776 etter å ha vunnet i uavhengighetskrigen mot britene året før, ble det besluttet å utarbeide en unionsforfatning, som ble ratifiserte 12 år senere. Forfatningen trådte i kraft i 1789 da general Georg Washington ble valgt til president etter de regler som stort sett fremdeles gjelder. En del grunnlovsendringer har det likevel vært siden loven bli vedtatt for 231 år siden.  

 I 1789 var det vanskelig å reise i den nye staten. Veier fantes nesten ikke, og radio, televisjon og internett var ikke oppfunnet. Grunnloven hadde en forordning som bestemte at et valgmannskollegium skulle opprettes ved presidentvalg, der hver stat hadde to representanter, akkurat som reglene var for valg til Senatet. Ved valget til Representantenes Hus skulle imidlertid hver stat ha så mange representanter som innbyggertallet tilsa. Forholdstallet skulle justeres hvert 10. år.

Partiene drev i begynnelsen valgkamp for sine kandidater på en måte som krevde så lite reising som mulig. I våre dager er det lett for presidentkandidatene å reise på kryss og tvers av landet og presentere sitt budskap via massemedier, så vel som ved personlig fremmøte. 

Selv om det i dag er noen som arbeider for å avskaffe valgmannsordningen, mener et flertall i USA at denne ordningen har livets rett. Den tjener til å bevare unionen, som består både av 50 stater og av 231 millioner mennesker.

Men det er stor forskjell på folketallet i statene. Bare tenk på California og Wyoming! Den første har 40 millioner innbyggere, den andre litt over en halv million. Begge statene sender 2 representanter til valgmannsmøtet som velger den nye presidenten, enda den førstnevnte har 73 ganger så mange innbyggere som den andre. California og Wyoming har begge 2 senatorer. Calefornia har 53 representanter i Representantenes hus, Wyoming bare en. Antall representanter i valgmannskollegiet er henholdsvis 55 og 3, forholdstallet er ca.18 til en. 

Uten «the Electoral College» kunne presidentkandidatene ganske enkelt ha drevet kampanje bare i delstatene med de høyeste innbyggertallene. De mindre delstatenes interesser hadde de ikke behøvd å ta hensyn til. De fikk seile sin egen sjø! En tredel av USAs innbyggere bor i en av 4 store delstatene, California, Texas, Florida eller New York.

 Det demokratiske partiet har ikke greid å komme over at Hillary Clinton tapte presidentvalget i 2016 til Donald Trump, enda «the Clinton/Kaine ticket» hadde et flertall av velgerne bak seg. De burde umiddelbart ha satt i gang arbeidet med en grunnlovsendring på dette politiske området. Det ville riktignok ikke ha vært populært i to-tredeler av befolkningen, som ikke bor i de mest folkerike delstatene. Derfor har de heller ikke gjort det!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere