Roald Øye

Alder: 86
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Man skulle tro at iakttakere av over 80 års historie i Palestina-mandatets område i Midtøsten ville innse at det alene er det palestinske lederskap som er skyld i at en jødisk og palestinsk stat i overensstemmelse med Peel-kommisjonens anbefalinger, «The Peel Commission’s Partition plan» in 1937, aldri ble virkeliggjort.

Lederskapets avvisning av delingsplanen ble mønstergivende for alle senere delingsplaner:  «The UN Partition plan of 1947», «the Clinton parameters in 2000», eller Ehud Olmerts generøse «peace plan in 2008». Alle forsøk på kompromisser med de jødiske /israelske forhandlerne har strandet, og palestinernes propagandamaskin har lykkes i å få verden til å tro at det er Israels skyld. Likevel blir presidenten i Den palestinske autoritet (PA) i dag mottatt overalt han kommer i verden med ovasjoner som en stor statsmann, i FNs hovedkvarter i New York eller i statsministerboligen i Oslo. Israel blir møtt fra de samme land med BDS- kampanjer for sin motvilje mot å avslutte den lovlige okkupasjonen av Judea og Samaria -  før en avtale er på plass.

Mahmoud Abbas går nå i sitt 15. år ved makten i PA, etter at han ble valgt som «president» i entiteten for en 4-årsperiode i 2004. Han har eklatant «failed to comply with the basic parameters of the Oslo Accords» fra det øyeblikk de ble undertegnet i 1993 og 1995, og han har på vegne av PA brukt utenlandshjelp, fra UNWRA og statlige overføringer fra vennligsinnede nasjoner, «to fund terrorism» mot sivile i Israel, i stedet for å skape sosiale velferdsprogrammer eller utdanningsinitiativ som ikke fokuserer på «the antisemitic mouse», som legger all skyld for palestinernes problemer på jødene og Israel.

«Ustabil emosjonell personlighetsforstyrrelse» er en forklaringsmodell som i de senere år mer og mer har blitt brukt i mellommenneskelige konflikter på det personlige plan. Den brukes om pasienter som tillegger sine problemer på andre. Den er nesten uhelbredelig.  

En entitet kan neppe få denne «diagnosen». Koranen som premissleverandør for politiske handlinger og holdninger kan kanskje forklare palestinernes tilbøyelighet til uforsonlig og kompromissløs holdning overfor jøder og Israel, men forklaringen virker lite sannsynlig. Det palestinske lederskap er ikke kjent for å ha en genuin religiøs agenda. 

Da står bare en forklaringsmodell tilbake: «Broderhatet» mellom Isak og Ismael, Abrahams to sønner. Hatet har i snart 4000 år lagt føringer for fiendskapet mellom jøder og arabere. Det er den mest sannsynlige forklaringen. Den er religiøs.

Gå til innlegget

To-statsløsningen kan man bare glemme hvis folkerett og Bibel, idealisme og gudstro, skal styre norsk utenrikspolitikk. I Bibelen står det at jødene har fått landet Kanaan, Eretz Israel, til odel og eie.

Tror man på Bibelens løfter, må andre betraktninger om eierforholdet til Kanaan vike. Opprettelse av en palestinsk stat på de bibelske landområdene vil føre til krig,  som palestinerne i følge Bibelens profetier er dømt til å tape.

Ingen norske politikere i maktposisjoner går for en slik forståelse av konflikten mellom jøder og palestinere, ikke en gang representantene for Kristelig folkeparti. Man må lenger ut på landet for å finne tilhengere av denne forståelsen, men der fins de, sittende bøyd over en åpen Bibel. Der  har de funnet hva Gud har sagt om eierforholdene i Det hellige land.

Tilhengere av denne forståelsen fins riktignok også i «Partiet de kristne»,  men de har ennå  ikke kommet inn på Stortinget. EUs påtroppende «utenriksminister»,  Josep Borell, hevdet likevel i Det europeiske parlamentet den 7. oktober i år at det ikke er antisemittisk å være for en to-statsløsning i Palestina-konflikten.

Han tar over stillingen etter Federica Mogherini den 31. oktober i år, og vil føre videre hennes politikk på dette området: “The European position is to defend the two-state solution,” sa han i sin introduksjonstale . “I hope this continues to be the EU position.” Som spansk utenriksminister har han i mange år vært talsmann for en ensidig spansk erklæring om en palestinsk statsdannelse, selv om han i parliamentet i Brussel ikke nevnte noe om  det i sin presentasjon av seg selv.

Han sa at han ville føre videre EUs støtte til palestinske rettigheter og til opprettelse av en palestinsk stat som lever fredelig side om side med Israel.  “Vi gjør mye for palestinerne selv om noen sier at det ikke er nok. Men la meg minne dem om at for tiden bevilger EU omlag en million euros pr. dag for å hjelpe PA. Den felles europeiske holdningen er å forsvare to-statsløsningen. Jeg håper det fortsatt vil være EUs posisjon. Hvis noen hjelper palestinerne i dag med å få sin egen stat, så er det virkelig  Europa. EU bidrar med nesten en million euro hver dag for å holde liv i Den palestinske autoritet. Vi må fortsette med å oppmuntre til fredfull sameksistens med Israel slik at to-statsløsningen  kan bli realisert». Slik lød  Josep Borells optimistiske introduksjonshilsen til sine europeiske kolleger. Hvor naiv går det an for «en utenriksminister»  å være?

Til orientering for uinnvidde: EU har lenge gått inn for to-statsløsningen med grenser som følger linjene fra før 1967- krigen, uten at den har kommet nærmere en løsning. Det palestinske lederskap har mer og mer vendt seg til EU og FN for å få dem til å gå i bresjen for en mangesidig prosess som de håper kan løse konflikten med Israel på deres betingelser.  EU gir hvert år i overkant av 300 millioner euros til PA, og har holdt på med det siden 1990-årene da Oslo-avtalene ble undertegnet. Den økonomiske støtten har vært av vital betydning for PAs eksistens.

Borell sa at EU med denne støtten holder i live håpet om å opprette en palestinsk stat. Når det gjelder «the Israeli-EU Association agreement» som har styrt Israels forbindelser med EU siden år 2000, sa Borell at han aktet å respektere dokumentet, som innebærer å videreføre Israels frihandelsavtale med EU, vel å merke med unntak av produkter som er produsert i de bibelske landområdene, Judea og Samaria, som ligger på "den gale" siden av «1967-linjene». EU har ingen planer om å bryte avtalene med Israel, for han trodde det til slutt ville bli en avtale mellom partene. Så naiv kan en «utenriksminister» være!  

På israelsk side er det bare det arabiske partiet i Knesset som støtter to-statsløsningen. De andre partiene regner Oslo-avtalene for « døde». President Donald Trumps lenge annonserte fredsplan kan bli spikeren i kista for drømmen om en to-statsløsning. La oss håpe den blir spikeren!

Gå til innlegget

Styreleder i NKR, Erhard Hermansen, har i ettertid opplyst at ingen på NKRs styremøte hadde opplevd besøket problematisk! Det er både overraskende og trist.


Den kvinnelige palestinske aktivisten som besøkte Norge i "Kirkeuken" burde ha  sjokkert i hvert fall noen av "Norges kristne råds " medlemmer. Hvis det problematiske ved besøket etter hvert demrer for en eller flere av disse, vil jeg be styrelederen, Erhard Hermansen,  orientere om  deres oppvåkning  her på verdidebatt.

Gå til innlegget

Tre palestinske aktører har i de siste måneder besøkt Norge etter invitasjoner fra statlige og private institusjoner. To av aktørene hadde samme agenda for sitt besøk. De stod ideologisk og politisk langt fra den tredje, som var en kristen palestiner.

De to første  ønsket å synliggjøre hvilke ødeleggende konsekvenser Israels sionistiske prosjekt har for palestinsk samfunnsliv og økonomi. Den tredje hadde et helt annet politisk  helhetssyn.

La oss begynne med den mest kjente, president Mahmoud Abbas. Den 18. og 19. september hadde han samtaler både med statsministeren og utenriksministeren i kongeriket Norge, og fikk audiens hos kronprinsen og møtte flere politikere på Stortinget. Han fikk en like hjertelig mottakelse overalt der han kom, som fredsprisvinneren Yasser Arafat i sin tid fikk da han kom for å hente sin fredspris. Utdelingen av prisen var i følge Kåre Kristiansens vurdering en grov feilvurdering av det palestinske lederskap. Nå gjentar det politiske lederskap i Norge den samme feilvurderingen.

FrPs utenrikspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, er den av våre stortingsrepresentanter som klarest har sagt at Abbas ikke er en naturlig samtalepartner for Norge. Likevel ble «presidenten» mottatt med pomp og prakt av hele det offisielle Norge. All ære til Tybring-Gjedde, som med sin markering, tok avstand fra Abbas som den store statsmann han ikke er.

Abbas ser ut til å ha greid å lure den norske eliten, blant annet ved hjelp av en annen palestinsk aktivist, Sama Anfous, som i forkant besøkte Norge i forbindelse med «Kirkeuka for fred i Midtøsten».  Hun kom fra organisasjonen Kairos Palestina, som støtter BDS-bevegelsen. Hun var i Norge og talte på et møte som ble arrangert av Norges Kristne Råd, (NKR) der de fleste norske kirkesamfunn er med. Budskapet hennes, i følge referatene, var som å høre løgnene til Arafat og Abbas. Styreleder i NKR, Erhard Hermansen, har i ettertid opplyst at ingen på NKRs styremøte hadde opplevd besøket problematisk!

Det er uforståelig og trist sett på bakgrunn av budskapet til den tredje palestinske aktivisten, Christy Anastas, som etter mange kristnes mening er det mest troverdige vitne av de tre. Hun har nylig vært på foredragsturne i MIFFs regi i 8 norske byer, og den kristne palestinske kvinnen forsvarte Israels rett til å forsvare landet sitt, og ser til og med nødvendigheten av sikkerhetsbarrieren. Hun er en klar motstander av Israel-boikott, og blir selv boikottet av sine kristne og muslimske landsmenn - og truet på livet av de sistnevnte. Hun har derfor måttet flykte til Storbritannia.

Hun bodde med sin familie på «Vestbredden», nær Rakels  grav der sikkerhetsmuren ble bygd rundt hennes barndomshjem. «Den har reddet mange liv,» sier hun. Hun var palestinsk jusstudent, og ble etter hvert en overbevisst kristen etter å ha møtt en britisk turist som oppfordret henne til å lese i Bibelen. 

Det gjorde hun, og Gud åpenbarte seg for henne. For sine kristne og politiske standpunkter måtte hun flykte for å beholde livet. Hennes muslimske familie i Betlehem benekter at hun har flyktet. De sier at hun har emigrert fordi hun fikk tilbud om gratis jusstudier på postgraduate nivå i utlandet. Påstanden må vi ta imot med en klype salt.

Anastas er i dag ferdig utdannet jurist og kan med sin folkerettslige forståelse av Midtøstens historie gi verdifulle innspill i den israelsk-palestinske konflikten. Det gjorde hun på en fremragende måte på sin foredragsturne i Norge.

Gå til innlegget

SMA har på sin siste hjemmeside gjort rede for hvem som står bak kampanjen mot jødenes hjemland, Israel: Et blikk på listen over norske medlemsorganisasjoner i BDS-bevegelsen som promoteres av Palestina-komitéen, viser at det er organisasjoner som hører hjemme både i og utenfor det gode demokratiske selskap.


Den politiske venstreside er fyldig representert i BDS-bevegelsen,  og det bør være en varsellampe for den politiske høyresiden, især for ledelsen i Krf, som har grupperinger som for kort tid siden heller ønsket tilknytning til Jonas Gahr Støre enn med Erna Solberg og Siv Jensen.

En stor takk til SMA som har orientert den norske offentlighet med budskapet om at «Palestina-komitéen har som programfestet mål "… å synliggjøre hvilke ødeleggende konsekvenser Israels sionistiske statsprosjekt har for palestinsk samfunnsliv og økonomi".  

Det var en lykke at Krf og Kjell Ingolf Ropstad i 2018 holdt seg unna slike alliansepartnere med  et slikt programfestet mål. Dette er « det gode selskap» som den politiske venstresiden har alliert seg med: Mulla Krekars organisasjon, Ansar al-Islam, Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), Central Jamat-e Ahl-e Sunnat Norway, Dagbladets Grafiske Klubb, Den Palestinske forening, Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO), Fellesutvalget for Palestina (FUP), Heismontørenes fagforening, Hvit Valgallianse, Internasjonale Sosialister, Islamsk Kvinnegruppe Norge - avd. Trondheim, Islamsk Råd, Klassekampens Grafiske Klubb, Kvinnefronten i Norge, ML-gruppa Revolusjon, Murernes Union, Norges Kommunistiske Parti (NKP), Norges Kommunistiske Studentforbund (NKS), Norges Kommunistiske Ungdom (NKU), Norsk Folkehjelp Ungdom, Norsk Grafisk Forbund (NGF), Norsk Transportarbeiderforbund, Oslo Grafiske Fagforening, Palestinagruppene i Norge (PGN), Palestina-komitéen (Palkom), Palestinsk Kulturforum, Profetens Ummah, Rødt, Rød Ungdom (RU), Senterungdommen, Sosialistisk Ungdom (SU), Sosialistisk Venstreparti (SV), Tjen folket, Tømrer og snekkernes fagforening, Ungdom For Fritt Palestina (UFFP) og Vigrid.

SMA skriver at «denne koalisjonen dekker et vidt spektrum av organisasjoner fra pådømte kriminelle grupper, nazister, kommunister og islamister til frivillige organisasjoner som i dag nyter allmenn respekt og aktelse i samfunnet. Noen av medlemsorganisasjonene mottar offentlig støtte mens andre finansieres av fagforbund og kontingenter fra medlemmer, som ikke aner hva de deltar i og betaler for.»

Det er ille nok at dagens politiske myndigheter har valgt å se mellom fingrene på denne virksomheten, om Krf ikke også skulle ha samarbeidet med slike antidemokratiske organisasjoner. Takk igjen til Kjell Ingolf Ropstad!


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
23 dager siden / 1838 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1593 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
23 dager siden / 1568 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 1515 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
14 dager siden / 1404 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1348 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
12 dager siden / 1270 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
27 dager siden / 1165 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere