Roald Øye

Alder: 84
  RSS

Om Roald

84 år, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Historie er mitt hovedfag. Konservativ kristen.

Følgere

Storpolitikkens dobbeltmoral.

Publisert 11 dager siden - 115 visninger

Israel har fra første stund støttet kurdernes ønske om å opprette en uavhengig stat samtidig som Tyrkias leder, Recep Tayyip Erdogan i alle år har forsøkt å presse Israel til å avstå fra det.



I det siste har han endog truet med å avslutte normaliseringsprosessen mellom de to land, hvis de ikke holder opp med støtten.

Det er verdt å merke seg at Tyrkia på det sterkeste støtter opprettelsen av en palestinsk stat, men støtter altså ikke den kurdiske befolkningen i dets eget land som har samme ønske. Det palestinske lederskap (PA) som iherdig har forsøkt å danne en stat for «sitt palestinske folk» er på den annen side sterkt imot en kurdisk statsdannelse.

Hykleriet er et fremtredende tekk i det internasjonale samfunn der jøder og Israel er inne i bildet: Den kurdiske sak, deres ønske om å få sin egen stat, er mer naturlig og politisk berettiget enn den palestinske drømmen om å få en egen stat, som er en ren bløff, i følge San Remo-avtalen fra 1922.

Derfor er det et tankekors at så mange stater, endog i den såkalte kristne verden, støtter de sistnevntes sak, men ikke kurdernes.

Forklaringen på denne logiske bristen har lite å gjøre med holdbarheten i de to folkeslags respektive grunngivelser for sitt politiske mål, men desto mer å gjøre med de to land som de søker uavhengighet fra, henholdsvis Tyrkia og Israel.

Grunnen til denne dobbeltstandarden i det internasjonale samfunn er at ingen stater ønsker å komme på kant med «røverstatene» Tyrkia, Irak, Iran, og Syria, mens mange av de samme statene er mer enn villige til å demonisere staten til det jødiske folk, Israel. Fenomenet er så usedvanlig og bisarr at det må ha andre forklaringer enn de rent logiske:

Israels opprettelse og grenser er et guddommelig prosjekt, som det er like naturlig for «denne verden» å stå imot som det at det mest rettferdige menneske på denne jord ble hengt på et kors og drept som en røver.

«Et forsøk på å forstå» dette fenomenet har den svenske forfatteren Olof Eidsinger gjort i boka si «Krigene i Det gamle testamentet», utgitt på Lunde forlag i 2017. Han spør i avslutningen: «Hva blir konsekvensene hvis vi i dag tar bibeltekster som handler om krig, vold og dom på alvor?»

Forfatteren får tydelig frem at Israels sak og «Kurdistans» sak er to vidt forskjellige saker, som likevel har noe til felles. Mer om den politiske dobbeltstandarden kan leses her:

image: https://www.breakingisraelnews.com/wp-content/uploads/2017/07/28-BIN-OpEd-Experts-300x2501-300x250.png

Gå til innlegget

Jubileumstider i Israel

Publisert 15 dager siden - 147 visninger

Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 og begivenhetene i de etterfølgende 70 år er en oppfyllelse av de bibelske profetier om landet, som ble lovet Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere. I 2017 aner vi hvilket mirakel verden vil våkne opp til under 70-års feiringen i maidagene neste år.

 

Miraklene som har skjedd med landet har forvandlet det fra å være et “gudsforlatt” område med sanddyner og sumper, frem til ca. 1800-tallet, til i dag å ha blitt et vakkert, blomstende, demokratisk og høyteknologisk land i verdenstoppen på de fleste områder.

I Bibelen lover Gud «nasjonen Israel» at mens folket ennå er i eksil, vil han la landet deres langt på vei ligge øde. Meteorologene har slått fast at de klimatiske forholdene i landet var såvidt dårlig i lange tider i den ottomanske perioden at innvandring fra de omkringliggende land var svært beskjeden.

Gud forutsier i Bibelen at etterat hans folk har blitt spredt til de fire verdenshjørner, vil han i den siste tid både lokke og tvinge dem tilbake til hjemlandet i Kanaan og gjøre dem fremgangsrike og velstående igjen. I 2000 år har Israels fiender okkupert landet deres uten å være i stand til å få det til å blomstre. Mark Twain bevitnet etter sin gjennomreise i 1867 at landet lå øde.

I de siste 140 år har Gud brakt sitt folk tilbake til hjemlandet. Verden har vært vitne til oppfyllelsen av profetiene til Jesaja, Jeremia og Esekiel.

Med jødenes tilbakevending til sitt hjemland fulgte gjenoppliving av det hebraiske språk, forvandling av ørkenene til blomstrende haver og landets ledende rolle innen medisin, landbruk og teknologi. Det som står igjen av uoppfylte profetier er først og fremst jødenes erkjennelse av at Jesus var og er deres lovede Messias. Den erkjennelsen sitter langt inne hos jødene.

 

Gå til innlegget

En reformator a la Martin Luther?

Publisert 22 dager siden - 258 visninger

Pastor Paul Wilkinson stod i 2004 foran en presumtivt kristen forsamling i Ramallah på «Vestbredden» der ca. 600 kristenledere fra hele verden var samlet i anledning 10- årsdagen for stiftelsen av den internasjonale organisasjonen, Sabeel.


Yasser Arafat (!) stod som innbyder til denne spesielle samlingen, som han «kastet glans» over ved sitt nærvær. Situasjonen liknet på den Luther sto i foran keiseren, fyrster og prelater i Worms noen hundre år tidligere,  i 1521.

Ved den anledning holdt som kjent Martin Luther modig fast på alt han hadde sagt og skrevet i årene forut. Det innledet for alvor den lutherske reformasjon. Verden trenger på ny en slik modig reformator - og har kanskje allerede fått det i den ennå ukjente, unge engelske pastor og forsker, dr. Paul Wilkinson fra Manchester i England.

Han inntok den samme modige holdning som Luther, da han sammen med over 600 delegater fra hele verden møtte på Sabeel-konferansen i Ramallah i 2004, der Yasser Arafat stod som innbyder. (kort tid før han døde) Pastor Paul Wilkinson deltok som nøytral observatør.

Den sjokkerende opplevelsen han fikk på dette 10-årsjubileet, innledet hans mangeårige teologiske forskningarbeid på Christian Palestinianism». Han begynner nå å bli kjent i flere engelsktalende land, men i Norge er han som baptistpastor nesten ukjent. Vi har dessuten en språkbarriere som ikke alle orker «å klatre over».

På underfull måte fikk den unge pastoren ved denne anledning en uventet mulighet til å ta ordet fra podiet i etterkant av ett minutts stillhet for en sjokkerende melding om at den åndelige lederen, Abdelaziz al-Rantissi, Hamas' grunnlegger, (terroristen som alltid satt i en rullestol) nettopp var blitt likvidert av israelerne. Det gikk et gråtkvalt sukk gjennom forsamlingen ved opplysningen om den åndelige lederens død, forteller dr.Wilkinson i videoen sin!

I situasjonen som oppstod hadde pastor Wilkinson en like modig opptreden som Luther i sin tid viste i Worms. Se videoen hans fra ca. 40 min og utover. I sekvensen gir han en sannferdig fremstilling i videoen «Christian Palestinianism – YouTube» av hva palestinsk kristendom er, og hvor langt på avveie Sabeel og dens ledere har kommet i sin forståelse av sentrale sider i vår kristne tro. Vranglæren gir god grunn til å ønske en ny reformasjon velkommen. Lutherske Verdensforbund er på lik linje med Sabeel i teologiske spørsmål.

En begynnelse for de to kirkesamfunn, som begge er medlemmer av Det Lutherske Verdensforbund, Den norske kirke og Frikirken, ville ha vært å markere teologisk avstand til forbundets lederskap, der den palestinske biskopen, Munib Younan, har vært en kontroversiell president i mange år. Frikirken, som jeg hører til, har i lang tid blitt oppfordret til å vurdere medlemskapet sitt, i første omgang å markere avstand til lederskapets generelle holdning til Israel og i særdeleshet til BDS-kampanjen.

En lenge etterlyst og dyptfølt offentlig beklagelse av og bønn om tilgivelse på vegne av alle lutheranere for Martin Luthers mange grove uttalelser om jøder hadde vært betimelig å komme med fra DLVs lederskap før feiringen av Luthers jubileumsdag den 31. oktober.

Hvis intet av dette skjer, syns jeg tiden er overmoden for Frikirkens utmelding av DLV. Utmeldingen sitter nok langt inne både i Frikirken og i DNK, for en tusenårig teologisk tradisjon viser seg ofte svært vanskelig å endre.

Powerpointforedraget ligger på Google og på Hans Morten Haugens tråd på VD "Rettferdighetsteologi og staten Israel". Det er verdt et besøk.

 

Gå til innlegget

KrFs valgresultat i Oslo.

Publisert rundt 1 måned siden - 235 visninger

Nils-Petter Enstad, tidligere informasjonssjef i KrF mente før valget i september at partiet burde holde dørene åpne både til den politiske venstre- og høyreside når regjeringspartnere skulle velges etter valget.



Nils-Petter Enstad uttalte: «Under mindretalls­regjeringer blir Stortinget et spennende ­politisk verksted, og ikke bare et sandpåstrøingsorgan. KrF  har både opp­slutningsmessig og politisk ­potensial til å bli loddet på vektskåla som sikrer en ny regjering. Den regjeringen bør partiet ­arbeide hardt for å bli en del av». Fortrinnsvis under Jonas Gahr Støres ledelse, unnlot han å si!

Nå har KrF bestemt seg: De vil ikke gjøre som Enstad anbefalte, heller ikke gjøre som Venstre, hvis dette partiet velger å gå med i regjeringen. Årsaken er statsråd Sylvi Listhaug i Frp, som er «uspiselig» for alle unntatt Høyre.

Saken er at Kr.F.s ledelse er nødt til å svelge en del kameler enten de velger den ene eller andre siden eller partier i regjeringssonderingene. Fremskrittspartiets politikk blir sikkert den vanskeligste kamelen å svelge for Kr.F. ledelse. Kanskje ikke i samme grad for grasrota i partiet!Hareide ser ut til å ville holde Kr F utenfor enhver regjering.

Dilemmaet som Kr.F står i, kom frem i Østerbo-hallen i sommer da Sylvi Listhaug møtte Hareide i politisk duell. Listhaug tok i sitt innlegg opp de tre I-ene: Islam, innvandring og Israel. Hun pekte på hvilken fare islam representerer i vårt land ved den seksualiseringen av småjenter som barne-hijab i småskolen fører til. Hun snakket om innvandring ved å peke på at det er mulig å hjelpe flere flyktninger i nærområdene enn her i Norge. Og hun tok opp Israel ved å peke på at en AP-ledet regjering vil føre til at LO, som går inn for Israel-boikott, ville få økt innflytelse i norsk politikk

På minussiden for kristne velgere pekte Knut Arild Hareide på kamelene som disse velgerne må svelge hvis de stemte på Fremskrittspartiet, og eventuelt gikk med i en regjering sammen med dem: På programmet har partiet fri porno, billigere sprit,  fjerning av kontantstøtten, ja til tvillingabort og oljeleting i nord.

Sylvi Listhaug snakket åpent om sin kristentro og bar et kors om halsen. Det har gjort henne til Norges mest populære og samtidig mest omstridte politiker. At Listhaug til de grader kastet sine øyne på «hans» kristne velgere, førte til at hun «stjal» mange stemmer fra KrF under valget.

«Partiet de kristne» signaliserte tydelig at de støttet høyresiden i alle viktige politiske spørsmål/hjertesaker, men de maktet ikke å trekke til seg alle de skuffede kjernevelgerne som KrF mistet.

Kristne kjernevelgere er det vanskelig å få tak i våre dager, akkurat som det var for KrF da det dukket opp som lokalparti i Hordaland i 1933. Partiet fikk dette året bare inn en representant på Stortinget. Det var først etter andre verdenskrig at KrF fikk fart på partibyggingen. En innenrikspolitisk krise før valget kunne kanskje ha satt i gang et liknende politiske oppsving for "Partiet de kristne", men Jonas Gahr Støre som potensiell statsminister ble ikke oppfattet av grassrota som stor nok krise. De stemte heller på andre partier. 

En hver begynnelse er vanskelig. Verdenskrigen i 1940 vekket opp kristenfolket i Norge. Ved valget i 1945 fikk KrF inn 8 representanter på Stortinget. På grunn av vaklingen i regjeringsspørsmålet må partiet i dag, 72 år senere, være fornøyd med det samme antall representanter som de nå vant med et nødskrik, ved at de så vidt kom over sperregrensen på 4% .

Hvis "Partiet de kristne" hadde greid å kompensere for KrFs tilbakegang, ville det ikke ha væt noen ulykke for den kristne velgergruppen, snarere en bonus. En krise for KrF inntraff likevel i Oslo, som bør mane til ettertanke.

Som pensjonist som er interessert i politikk har jeg hatt god tid til å lytte til NRKs sendinger etter at valglokalene stengte mandag kveld. Kommentatorene har avdekket det de tror har vært grunnene til at valgresultatet ble, enten  så dårlig for venstresiden, eller så bra for høyresiden, som det ble. 

Deres tanker om hva som nå kommer til å skje med de fire samarbeidspartiene som vant  valget, var interessant, særlig når det gjelder Kr.F. At Hans Olav Syversen ikke kom inn på Stortinget, ble så vidt nevnt av en kommentator. Valgresultatet sier noe om KrFs tradisjonelle urbane og ofte sekulære velgere i Oslo og i Østlandsområdet, som denne gang sviktet partiet, i motsetning til det mer troende «grunnfjellet» på Sør- og Vestlandet.

Etter min mening har Syversen vært en av nasjonalforsamlingens flotteste representanter i de siste stortingsperiodene når det gjelder personlige egenskaper og det å formidle KrFs kristne budskap.

At kristne velgere i Oslo ikke maktet å samle seg om hans kandidatur og gi ham en plass på Stortinget, var tragisk, og forteller noe om partiets tilstand og oppslutning i Oslo, på Østlandet og nordafjells, som sterkt har skrumpet inn.

Syversen tok trolig ikke klart nok avstand til Frps statsråd Sylvi Listhaug og hennes innvandringspolitikk. Det er et signal om at det kommer til å bli drakamp i Kr.F om partiets sjel ligger på venstre- eller høyresiden i partiet og i det politiske spektrum. For klart å tilkjennegi at det er på høyresiden partiet hører hjemme, vil jeg komme med noen tanker som ingen kommentator ennå seriøst har satt frem. Derfor gjør jeg det her: 

Som tidligere KrF- medlem vil jeg anbefale partiet å gå med i regjeringen, uten eller sammen med Venstre, og sette som betingelse at Hans Olav Syversen får et departement å bestyre, f.eks. halve «departementet til Listhaug», som noen allerede har foreslått å dele i to. Syversen tar seg av innvandringen og Listhaug integreringen, eller omvendt!  Landet vårt har ikke råd til å miste verken hans eller hennes stemme i norsk politikk.

Kvantespranget er sikkert vanskelig å foreta, for det krever at fire partier må tenke nytt. "Partiet de kristne" kunne som en følge av "spranget" vedta å gå sammen med KrF og ikke stille liste ved neste valg. Det kunne i beste fall føre til et valgskred til fordel for KrF på Sør- og Vestlandet ved neste valg, og senere kanskje en varig splittelse i «KrF-syd og vest» og «KrF-øst og nord» - og dermed en fornyelse av det opprinnelige partiet, som vi en gang hadde et forhold til her syd- og vestpå.

Venstres partiprogram burde være like vanskelig å «svelge» for Kr Fs ledelse som å svelge Frps program. Har partiet svelgt det ene, kan de også svelge det andre og det tredje. Noe annet er urettferdig forskjellsbehandling av kristne brødre og søstre i Fremskrittspartiet.

Gå til innlegget

Britisk teolog roper «Ulv!»

Publisert rundt 1 måned siden - 223 visninger

Kirkenes verdensråd står bak «Kirkeuka» som snart markeres av kirker og kirkelige organisasjoner i mange land rundt om i verden.



Rådet etablerte i sin tid “World Week for Peace in Palestine and Israel” etter oppfordring fra medlemskirkene i Israel og «Palestina».

I Norge står følgende organisasjoner sammen om å arrangere uka: Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM Global, KFUK-KFUM Norge, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner, Stiftelsen Karibu og Svenska kyrkans menighet i Oslo.

Sabeel inviterer i uken 24. september til 1. oktober 2017 folk til å delta i markeringen av «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel». Før noen melder seg på, bør de ha satt seg inn i hva disse organisasjonene teologisk står for. Arrangørene er nemlig "ulver i fåreklær", etter dr. teol. John Wilkinsons mening. Sabeel, Norge har samme teologi i bunnen av sitt engasjement for «Christian Palestinianism» som de internasjonale organisasjoner, som dr. John Wilkinson har advart mot i sitt powerpoint foredrag: Christian Palestinianism - YouTube.

Temaet i år er "Unge stemmer mot okkupasjonen", og det står i innbydelsen: «Det er femti år siden Israel okkuperte Vestbredden. Men Kirkeuka vil ikke bare se tilbake på det som har skjedd gjennom disse årene. Den vil også fokusere på framtiden, ikke minst hva unge mennesker på begge sider av konflikten ønsker for å kunne skape fred med rettferdighet og forsoning. Kristne som har lyttet til dr.Wilkinson's powerpoint foredrag, har erfart at Sabeel og Kirkuka presenterer alt annet enn bibelske perspektiver.

1.- 9. november 2017 arrangerer dessuten Sabeel Norge: «Christian Zionism and Colonialism – A Response from Palestinian Christians». Før noen melder seg på disse arrangementene, bør de ha lyttet til både dr. Wilkinsons avsløringer i den nevnte lenken og til palestineren i intervjuet: WATCH: Palestinian Christian Says 'There is No Such Thing as....Gå inn på Google og hør!

 

Gå til innlegget

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2201 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 947 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 4 timer siden / 9340 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 4 timer siden / 421 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Les flere