Roald Øye

Alder: 84
  RSS

Om Roald

84 år, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Historie er mitt hovedfag. Konservativ kristen.

Følgere

Har vi tatt feil?

Publisert 1 dag siden - 795 visninger

I  Bibelen ser vi at både Gud og mennesker kan være subjekt for, den utløsende faktor for, forherdelse. Når det gjelder for eksempel Farao, står det både at Gud forherdet Farao, og at Farao forherdet sitt hjerte. Her ser det ut til at forherdelsen er et uttrykk for Guds straff over Farao for hans brutale behandling av Guds folk, Israel.

 

Er dagens Israel fremdeles Guds folk?  Og hvis Gud er den samme i dag som i går, kan vi vente en hard dom over mange muslimske regimer som har det samme høyt prioriterte mål som Farao i sin utenrikspolitikk: I dag heter det riktignok: Vekk med Israel, inn med Palestina! Og kristenheten tar ikke til motmæle. Er den også forherdet?

Hvis disse to spørsmål hadde blitt forelagt dagens norske biskoper, lederne i Norges Kristne råd, Kirkenes Verdensråd og Lutherske Verdensforbund ville svarene utvilsomt ha blitt: Dagens Israel har intet med Bibelens Israel å gjøre, og Gud er ikke den samme i dag som i Den gamle pakt.

Er det mulig? Jeg er spent på hvem som har tatt feil.

Gå til innlegget

Et gudsbevis?

Publisert 7 dager siden - 1633 visninger

Under den 2. intifadaen i 2002 ble opptil 100 israelere drept hver uke etter angrep fra selvmordsbombere.


Det var i tiden etter sammenbruddet i fredsforhandlingene mellom Israel og PA, og førte paradoksalt nok til noe positivt, for det fikk Magen David Adom i «Israel's national EMS service» til å utprøve nye måter å ta imot hardt skadde individer i stor skala.

Første uke i juni i år trente «Israel's national EMS service» sammen med IDF og «government emergency agencies» for å sikre at Saniteten i IDF vil være i stand til å redde så mange liv som mulig i en kommende katastrofe. Den vil eventuelt ha et potensiale til å skade folk i ukjent stor skala.

Med to geologiske sprekker som går gjennom Israel fra nord til sør vet alle israelere, jøder og arabere, at et stort jordskjelv snart kan inntre. De vet bare ikke når. De som kjenner Bibelens profetier vet riktignok hvor en stor sprekk vil inntreffe i Jerusalem, trolig etterfulgt av store rystelser. Går det an å se på sprekkdannelsen og rystelsene som noe annet enn et gudsbevis?

 

Gå til innlegget

Knivene slipes i Jerusalem.

Publisert 10 dager siden - 249 visninger

Kommer det jødiske selvhatet fra sosialismens grunnleggere? Fins det spor etter antisemittisme og antisionisme i Carl Marx og Friedrich Engels i deres «Kommunistiske manifest» fra 1848? Ingen har så vidt jeg vet, påstått det.



Sekulære venstreorienterte jøder «kjemper»i selvhatets ånd riktignok  mot troende sionister både i Israel, i Norge og på den globale venstresiden, slik også fordømmelsene av Israel i internasjonale organer viser.

Antisionismen har uten tvil sine kjernetropper på den politiske venstresiden. Det kom til uttrykk i den israelske nasjonalforsamlingen 18. mai 2017, og innleder kanskje en ny fase i Israels innenrikspolitikk, utløst av undervisningsminister Naftali Bennett (Det jødiske hjem), som foreslo ny lovgiving som har som mål å forhindre en deling av Jerusalem i forbindelse med fredsforhandlingene med palestinerne, som lenge har vært planlagt. Les min trådstarter "Bennetts realistiske plan", som jeg la inn her på verdidebatt for ca. 4 uker siden.

Lovforslaget han fremmet vil kreve «en supermajoritet» på 80 stemmer, 67% av Knessets 120 medlemmer, for at nasjonalforsamlingen kan vedta et eventuelt lovforslag som innebærer en fremtidig deling av Jerusalem, et fremstøt som mange regner med vil bli en viktig komponent i en hvilken som helst fredsavtale, “a peace” deal, mellom Israel og palestinerne. Bennetts lovforslag vil effektivt blokkere den komponenten i en fredsavtale

«Jeg er overbevist om at hele koalisjonen (Likud, de to ultraortodokse partiene Shas og  United Torah Judaism, sentrumspartiet Kulanu og høyrepartiet Bayit Yehudi. (5 partier i Knesset) og en betraktelig del av opposisjonen, med unntak av det arabiske unionistpartiet, vil slutte sine rekker bak denne viktige lovgivningen», sa Bennett ved åpningen av kabinettmøtet, 18. mai 2017, og la til at en slik lov måtte bli vedtatt før nye samtaler i det hele tatt begynner. Han erklærte: «Tidspunktet for et slikt vedtak er avgjørende fordi det er viktig å få gjort det klart helt fra begynnelsen, fra «the start of a diplomatic process», at Jerusalem ikke under noen omstendigheter vil bli delt».

Normal prosedyre for å vedta en lov i Knesset krever bare 50 stemmer. Hvis Bennetts lovforslag blir vedtatt, vil det bli mye vanskeligere å oppnå de nødvendige stemmer som kreves for at Knesset noen gang skal komme til å vedta et lovforslag som innebærer å avstå en del av Jerusalem til palestinerne.

Bennett minnet om at tidligere statsministre gjentatte ganger hadde foreslått å avstå deler av Jerusalem til araberne, men at den politikken nå var avleggs, «quite obsolete». Foreldede ideer om å overgi Gammelbyen, the Temple Mount og the Mount of Olives til palestinerne har blitt fremsatt henholdsvis av Ehud Barak i 2000 og av Ehud Olmert i 2007.  De bør ikke bli gjentatt flere ganger. Jeg er overbevist om at mitt partis lovforslag vil gå glatt igjennom.»

Venstresidens opposisjonsleder Isaac Herzog (Zionist Union) skrev på tvitter etter kabinettmøtet: «Bennetts lovforslag vil «ødelegge sjansene for fred». En som fremmer et slikt hodeløst initiativ har ingen omtanke for Jerusalem, bare for alt som kan sette en stopper for den diplomatiske prosess og mulighetene som ville ha garantert en jødisk og demokratisk, stat Israel,»

Bennett returnerte: «Det motsatte er tilfelle, Herzog. Den eneste vei til sann fred er å gjøre det klart fra begynnelsen at Jerusalem ikke er gjenstand for forhandlinger.»

Det neste nasjonale valg i Israel, enten det blir et ekstraordinært eller det som er planlagt i 2018, kan komme til å avgjøre skjebnen til Naftali Bennetts lovforslag. Det kan og bør bli en sak også i en norsk valgkamp og politikk.

 

 

Gå til innlegget

Med løgnen som rettesnor

Publisert 12 dager siden - 542 visninger

«Vi frykter at den utviklingen som har skjedd i Norge ikke lar seg reversere i overskuelig fremtid», skriver Rachel Suissa i avslutningen av sin ukentlige rapport fra SMA.

 

«En enkel grunn til dette er at et flertall av nordmenn knapt har andre kilder til informasjon om dette tema enn NTB, NRK, TV2 og de frivillige organisasjonene som har sitt levebrød knyttet til konfliktene i Midtøsten. Utviklingen er bedrøvelig». Gå inn på lenken og les mer av henne: Les !

FN utlyser stilling i Jerusalem, «Palestinas» hovedstad.  Salomos ordspråk 18.21: «Tungen har makt over død og liv. De som gjerne bruker den, får smake frukten». Det er utlagt: «Den som er med på leken, får smake steken.» FN og kristenheten er med på leken!

Ved Vestmuren i Gamlebyen i Jerusalem blir israelske soldater i en høytidelig seremoni hvert år i juni sverget inn i ulike brigader. Tidligere skjedde det på toppen av Masada-festningen i Judea-ørkenen. Det er samtidig en seremoni der de som elsker Det hellige land hyller «the Israel Defense Forces» (IDF).

Stabssjefen Gadi Eizenkot holdt i år en tale der han i anledning 50-års feiringen av Seksdagerskrigen instruerte IDF- soldatene til alltid å referere til Jerusalem som en “unified city” heller enn til en “liberated” eller “occupied” by. I tillegg beordret Yaron Dekel, IDFs Radio Commander, sin stab til å avstå fra å bruke betegnelsen «Vestbredden» når de var «på luften» fordi betegnelsen ga gale signaler om områdets folkerettslige status.
Begrepet har målbevisst blitt tatt i bruk av palestinerne og den politiske venstresiden i Israel for å støtte det anti-israelske syn som råder internasjonalt og i FNs organer. FN har nylig i en stillingsutlysning omtalt Jerusalem som «Palestinas» hovedstad, noe som skal signalisere at Vestbredden er et kjerneområde i et ikke-eksisterende land, «Palestina».
Feiringen av den mirakuløse innsatsen til Israels soldater i Seksdagerskrigen forsøkte NRK å latterliggjøre i sitt program 5. juni i år ved å bruke den Israel-kritiske forfatter Amos Oz som gjennomgangsfigur og sannhetsvitne i sin fremstilling av Israels historie. NRKs fordreide agenda har sjelden vært tydeligere.
Det er på denne bakgrunn et oppmuntrende tegn at israelske ledere har tatt tak i dette problemet ved å ta et initiativ for å korrigere historiske vrangforestillinger som manifesterer seg på mange områder, særlig i bruk av en nedsettende terminologi om Judea og Samaria. Dr. John A. I. Grossman, formann i IDFs offisielle velferdsfond uttalte til  Breaking Israel New om vrangforestillingene:
De bibelske betegnelsene for «Vestbredden» er Judea og Samaria. Disse områdene inkluderer Jerusalem, Shiloh, Beit El, og Hebron. Stabssjef Gadi Eizenkot håpet at disse så politisk «korrekte" begrepene ville bli kastet på historiens skraphaug under Hærens feiringer i sommer. Feiringene inkluderer frigjøringen av Øst-Jerusalem, Judea og Samaria fra den ulovlige jordanske okkupasjonen som begynte i 1948 og varte til slutten av Seksdagerskrigen i 1967.

En veteran blant journalister, Deckel, som har ledet en av IDFs kringkastingsstasjoner siden 2012, har fått æren for å ha beveget IDFs radioprogrammer fra å ha en venstrevridd profil til å få en objektiv holdning til den politiske høyresiden i Israel. Han beordret sine medarbeidere til heller å bruke begrepet “territories” (“shtachim”) for å hentyde til Vestbredden.

Det internationale samfunn inkludert det store flertall av journalister, bruker vanligvis begrepet «Vestbredden», trolig for å distansere landet Israel fra Bibelen. Ord har makt og skaper en virkelighet fortsatte Grossman. «Det er bare ved å velge de mest korrekte begreper om landet Israel, at vi kan klargjøre den bibelske og jødiske forbindelse til landet. We want to «strengthen this connection", la han til.

Det trengs en bevisstgjøring på dette felt blant norske kirke- og møteledere når de annonserer noe som har med Israel og de omkringliggende araberfolk å gjøre, kollekt eller misjonsvirksomhet.

Inntil for noen år siden opplevde jeg «bevisstløse» annonseringer i min menighet, som f. eks. «Kollekten går i dag til Israel og «Palestina». Etterat jeg noen ganger hadde spurt annonsøren om hvor «Palestina» lå, ble det slutt på den tendensiøse formuleringen - i hvert fall i min menighet. Som bibeltroende mennesker har vi håp om at det ikke blir behov for kollekter til en fiktiv stat «Palestina». Det fins andre verdige mottakere av vår bistand til palestinerne.

 

Gå til innlegget

Cato den eldres militær strategi.

Publisert 26 dager siden - 168 visninger

Marcus Porcius Cato var en romersk statsmann, ofte kalt «Censoren» eller «den eldre» for å adskille ham fra Cato «den yngre», som var hans oldebarn. Han skulle komme til å få en plass i historien for en velkjent frase han stadig brukte i Senatet.

 

Hans hat mot Kartago var legendarisk allerede i hans levetid. På tross av sanksjoner og handelsrestriksjoner som ble lagt på forbindelsene med Kartago, var det en mulighet for at byen på nytt skulle reise seg mot Roma og påføre Romerriket store ødeleggelser. Cato trodde det mer enn noen annen. Han ønsket å knuse Kartago en gang for alle.

Da han en gang som 84-årig aldrende statsmann tok plass i Senatet, går det en historie om at han med hensikt droppet en libysk fersken på gulvet i salen. Den ble plukket opp av en senator, og da denne sammen med noen andre begynte å beundre fruktens størrelse, benyttet Cato anledningen til å advare sine kolleger om at landet som ferskenen hadde kommet fra, lå bare tre dagsreiser unna med skip. Ved denne anledning var det de berømte ordene falt for n. gang: Delenda Carthago! « For øvrig mener jeg at Kartago bør ødelegges». Slik avsluttet han alltid sine innlegg i senatet uansett hvilken sak som var oppe til debatt.

I år 150 f. kr. da Cato var i sitt nest siste leveår, en gammel mann på min alder, ble han leder for en undersøkelseskommisjon, som skulle avsi dom i en konflikt mellom Kartago og Numibia. Det en gang så mektige Kartago var bare en skygge av seg selv etter to utmattende kriger med Roma, og ble stadig trakassert av sine numibiske naboer i sør. Men Cato som var urikkelig i sitt glødende og vedvarende hat overfor Kartago, forsikret seg om at kommisjonen uansett ville dømme til fordel for Nubibia. Det førte til Den tredje puniske krig og fullstendig ødeleggelse av Kartago og dens sivilisasjon. Det la grunnlaget for Romerrikets storhetstid i mange hundreår fremover. Fra da av kalte romerne Middelhavet for Mare nostrum. Catos militære og politiske strategi virket.

Strategien som han fikk det romerske senat med på har vært brukt til ganske nylig. «Betingelsesløs kapitulasjon» som militær strategi kan problematiseres på etisk grunnlag, men inntil høsten 1945 da de allierte brukte atombombene over Japan for å få slutt på Annen verdenskrig, var det en legal strategi i den vestlige verden.

Dette problemet blir så vidt berørt av Dagens» tidligere medarbeider i Jerusalem, John Solsvik i en bok han utga i 2015 på Hermon forlag om jøden Jakov Adler: «Flukten fra nazistene - til Israel gjennom Norge og Sverige».

Jakov Adler er israelsk lege og ikke historiker, men har likevel troverdighet som historisk kilde fordi han har stått så nær de sentrale begivenhetene i Midtøsten-konflikten gjennom flere ti-år, som han levende  beskriver i boka. Kjennetegn på en god kilde er at den har nærhet til omtalte begivenheter i både tid og rom. Det har tidsvitnet Jakov Adler, i tillegg til at han har blitt en svært samfunnsengasjert person siden han forlot Finnmark i 1945. Etterhvert har han fått gjennomtenkte og sterke synspunkter på mange samfunnsområder, aller mest på dagens situasjon i Midtøsten og forholdet til den palestinske minoriteten i Israel.

Hans mest outrerte politiske innspill kommer til slutt i boka og vil sikkert overraske mange: «Fullstendig sammenbrudd for De palestinske myndighetene, PA, og av Hamas' styre er det som må til. Gazas befolkning har lidd mye, men har ikke vært i stand til å kaste Hamas. Hadde de klart det, kunne de ha etablert en ny regjering som skjønner at det ikke er mulig å utslette Israel. En ny regjering i Gaza som ikke bruker terror, ville ha forbedret levekårene til folk både når det gjelder inntekter og menneskerettigheter. Skjer ikke dette, er det lite håp om at en fredsprosess kan lykkes». Han peker på situasjonen i sluttfasen av andre verdenskrig, og hevder at det var først da Tyskland og deres ledere var helt beseiret og knust, at de ga opp - og gikk med på fred. Slik også Japan til slutt gjorde.

Jakov Adler mener strategien, betingelsesløs kapitulasjon, fremdeles er berettiget fordi kompromissets vei er uaktuelt for både Hamas og al-Fatah. Setter vi problemet inn i en religiøs/moralsk sammenheng, må vi erkjenne at det er et problematisk standspunkt. Fred i Midtøsten er vanskelig å oppnå for oss dødelige mennesker. Det trengs en guddommelig løsning, som ennå ikke (?) har dukket opp i noens hjerte. Betingelsesløs kapitulasjon kan neppe forsvares som strategi lenger, selv om det ser ut som om partene i borgerkrigen i Syria gjør det. Om Israel vil bruke strategien er uvisst.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 1 time siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Ben Økland kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 2 timer siden / 1141 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Har vi tatt feil?
rundt 2 timer siden / 795 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Den norske kirke og den politiske korrekthet
rundt 3 timer siden / 1141 visninger
Les flere