Roald Øye

Alder: 84
  RSS

Om Roald

84 år, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Historie er mitt hovedfag. Konservativ kristen.

Følgere

20. februar 1933 ble den sinnsforvirrede nederlandske anarkisten Marinus van der Lubbe arrestert inne i den brennende Riksdagsbygningen i Berlin. Det var nesten for godt til å være sant, tenkte brunskjortene i Tyskland, som plutselig så en lysning i tunnelen.

 

Nazistenes propaganda fremstilte brannen umiddelbart som resultat av en kommunistisk sammensvergelse, og benyttet anledningen til massearrestasjoner. Dette var bare seks dager før valget på ny riksdag. Hitler hadde overtatt makten noen uker tidligere, den 30. januar 1933, men nazistene hadde ikke hatt mulighet til fullstendig å ta over maktapparatet. Ved valget fikk de det fingerte flertallet som de trengte for å innføre diktaturet. Resten av historien kjenner de eldste av oss litt til fra egen opplevelse av tysk okkupasjon under krigen og fra undervisningen i stoffet etter krigen.

Da kunne vi stille spørsmål i historietimene om forløpet til Hitlers maktovertakelse i 1934. Jeg fikk utfylt de historiske kjensgjerningene i denne dramatiske perioden gjennom professor Johan Schreiners forelesninger ved Universitetet i Oslo i 1960-årene. Han hadde studert i Tyskland i mellomkrigstiden og var ikke i tvil om årsaken til brannen. Tyske historikere har senere kommet frem til at nazistenes fremstilling av Riksdagsbrannen likevel kanskje var riktig, og ikke et propaganda-påfunn av Joseph Goebbels. Så vanskelig er det å finne den historiske sannhet når noen er ute etter å fordreie den.  


Da min far kom tilbake fra Grini i 1945, spurte jeg ham om han husket riksdagsbrannen 12 år tidligere, og da svarte han at den husket han godt, men at han aldri hadde trodd på den offisielle tyske forklaringen. Det gjorde bare de norske nasistene, sa han. Fremdeles er tyske historikere uenige om hva som er sannhet og propaganda i denne skjebnesvangre brannen, kanskje avhengig av om noen av deres forfedre hadde vært med i den nazistiske bevegelsen i Tyskland i 1930-årene. Gjentar historien seg i disse dager i et demokratisk land som USA? To fremtredende mediefolk i henholdsvis Israel og USA, Caroline Glick og David Horowitz, mener det.

De har begge gitt sin ensartede narrativ i amerikanske medier om hva som egentlig skjedde i Chalottesville i Virginia for noen dager siden, og ser Donald Trump i et annet lys enn slik han blir fremstilt i nesten alle internasjonale medier, også i norske. Det han har sagt om voldens opphav har blitt tendensiøst gjengitt, akkurat som de offisielle opplysningene om Riksdagsbrannen for snart 85 år siden. Trump blir fremstilt nesten like sinnsforvirret som nederlenderen i kjelleren i Riksdagsbygningen i Berlin. Den gang var den sinnsforvirredes opplysninger tilstrekkelig til å avskaffe Weimar-republikken.

Caroline Glick og David Horowitz ser på Donald Trump som et ufullkomment talerør i en bitter kamp mot venstre- og høyresidens jødehatere i USA. Det kan gå nye 85 år før historikerne får avklart hvem som nylig var pådrivere i voldsbruken i Charlottesville, og presidentens uttalelser blir dessuten fremstilt like forvirrede som de nederlenderen kom med i kjelleren.

I sin bok «Big Agenda» skriver David Horowitz om hvilken plan Trump har for å vinne mediekrigen mot jødehaterne. Det er i mediene Davids kamp mot Goliat, skriver han, og utfallet står og vipper, for hvem regner egentlig Donald Trump lenger som en seriøs amerikansk president? Mange mener i fullt alvor at han bør skiftes ut. Det har også vært Barak Obamas og Hillary Clintons agenda siden Demokratene tapte valget i januar i år. At jøder spiller en rolle i denne mediekrigen, er overraskende for mange. Høre- og venstresiden kommer sikkert til å tørne sammen i voldelige opptøyer i flere amerikanske byer i tiden fremover, og uroen  vil bli brukt mot presidenten for alt den er verd.  Trump må skiftes ut! 

Les og gjennomsku løgnene om president Donald Trump i denne lenken: David Horowitz: Charlottesville Biggest ‘Fake News,’ Defends Trump,

og på Google: Column One: Trump and the Jews - Opinion - Jerusalem Post

Gå til innlegget

"Partiet de kristne" er et klart høyreparti.

Publisert 9 dager siden - 533 visninger

Nils-Petter Enstad, tidligere informasjonssjef i Kr.F, mener partiet bør holde dørene åpne både til den politiske venstre- og høyreside når regjeringspartnere skal velges etter valget i september.

Han har uttalt: «Under mindretalls­regjeringer blir Stortinget et spennende ­politisk verksted, og ikke bare et sandpåstrøingsorgan.«Kr.F har både opp­slutningsmessig og politisk ­potensial til å bli loddet på vektskåla som sikrer en ny regjering», sa Nils Petter Enstad. «Den regjeringen bør partiet ­arbeide hardt for å bli en del av», det være seg under Jonas Gahr Støre eller Erna Solbergs ledelse.

Kr.F.s ledelse er nødt til å svelge en del kameler enten de velger den ene eller andre siden i regjeringssonderingene. Fremskrittspartiets politikk blir sikkert den vanskeligste kamelen å svelge for Kr.F. ledelse, kanskje ikke i samme grad for grasrota i partiet. Hvis Knut Arild Hareide lytter til Nils-Petter Enstads vurderinger, Kan Jonas Gahr Støre smile fornøyd etter valget 11. september.

Dilemmaet som Kr.F. står i, kom frem i Østerbo-hallen da Sylvia Listhaug møtte Knut Arild Hareide i politisk duell for noen uker siden. Listhaug tok i sitt innlegg opp de tre i-ene: Islam, innvandring og Israel. Hun pekte på hvilken fare islam representerer i vårt land ved den seksualiseringen av småjenter som barne-hijab i småskolen fører til. Hun snakket om innvandring ved å peke på at det er mulig å hjelpe mange flere flyktninger i nærområdene enn her i Norge. Og hun tok opp Israel ved å peke på at en Ap-ledet regjering vil føre til at LO, som går inn for Israel-boikott, ville få økt innflytelse i norsk politikk. Stem Fr.P! sa hun.

På minussiden for kristne velgere pekte Knut Arild Hareide på kamelene som disse velgerne må svelge hvis de stemmer Fremskrittspartiet: På programmet har partiet fri porno, billigere sprit,  fjerning av kontantstøtten, ja til tvillingabort og oljeleting i nord. Stem Kr.F! sa han.

Sylvi Listhaug snakket åpent om sin kristentro og bar et kors om halsen. Det har gjort henne til Norges mest populære og samtidig mest omstridte politiker. Det blir en stor utfordring for Hareide at Listhaug til de grader har kastet sine øyne på «hans» kristne velgere.

Ennå har kristenfolket en måned på seg til å vurdere hvilket parti de skal støtte for å få den regjeringen de ønsker. Outsideren, «Partiet de kristne», har signalisert at de støtter høyresiden i alle viktige politiske spørsmål/hjertesaker. Det eneste partiet foreløpig mangler er stemmer.

Kristne velgere er det paradoksalt nok vanskelig å få tak i i våre dager, akkurat som det var for Kr.F da det dukket opp som lokalparti i Hordaland i 1933. Partiet fikk dette året bare inn en representant på Stortinget. Det var først etter andre verdenskrig at Kr.F fikk fart på partibyggingen. En innenriks- eller utenrikspolitisk krise kan i dag kanskje få fart på "Partiet de kristnes" politiske oppsving. Jonas Gahr Støre som potensiell statsminister burde være krise stor nok. 

En hver begynnelse er vanskelig. En verdenskrig vekket til slutt opp kristenfolket i Norge. Ved valget i 1945 fikk Kr.F inn 8 representanter på Stortinget. På grunn av vaklingen i regjeringsspørsmålet må partiet i dag være fornøyd hvis det greier å komme over sperregrensen på 4%.

Hvis "Partiet de kristne" hadde greid å kompensere for denne tilbakegangen, ville det ikke ha væt noen ulykke for den kristne velgergruppen, snarere en bonus .   

 

 


.

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Nils-Petter Enstad, tidligere informasjonssjef i Kr.F., mener partiet bør holde dørene åpne både til venstre og høyre når regjeringspartnere skal velges etter valget i september.

 

Han har uttalt: «Under mindretalls­regjeringer blir Stortinget et spennende ­politisk verksted, og ikke bare et sandpåstrøingsorgan. Uansett har KrF, både opp­slutningsmessig og politisk ­potensial til å bli loddet på vektskåla som sikrer en ny regjering. Den regjeringen bør partiet ­arbeide hardt for å bli en del av», - det være seg under Jonas Gahr Støre eller Erna Solbergs ledelse.

Kr.F.s ledelse er med andre ord nødt til å svelge en del kameler enten de velger den ene eller andre siden i regjerings sonderingene. Fremskrittspartiets politikk blir sikkert den vanskeligste kamelen å svelge for Kr.F. ledelse, kanskje ikke for grasrota i partiet. Hvis Knut Arild Hareide lytter til Nils-Petter Enstads vurderinger, glir sikkert Aps politikk greit ned.

Dilemmaet som Kr.F. står i kom frem i Østerbo-hallen da Sylvia Listhaug møtte Knut Arild Hareide i politisk duell for noen uker siden. Listhaug tok i sitt innlegg opp de tre i-ene: Islam, innvandring og Israel.

Hun pekte på hvilken fare islam representerer i vårt eget land ved den seksualiseringen av småjenter som barnehijab i småskolen fører til. Hun snakket om innvandring ved å peke på at det er mulig å hjelpe mange flere flyktninger i nærområdene enn her i Norge. Og hun tok opp Israel ved å advare mot at en Ap-ledet regjering vil føre til at LO, som går inn for Israel-boikott, vil få økt innflytelse i norsk politikk. Stem Fr.p! sa hun.

På minussiden for kristne velgere pekte Hareide på kamelene som disse må svelge hvis de stemmer Fremskrittspartiet: På programmet sitt har partiet fri porno, billigere sprit, fjerning av kontantstøtten og ja til tvillingabort. Stem Kr.F! sa han.

Sylvi Listhaug snakket mye og åpent om sin kristentro. Det har gjort henne til en av Norges mest populære og omstridte politikere. Naturligvis blir det en stor utfordring for Knut Arild Hareide at Sylvi Listhaug så til de grader har kastet sine øyne på "hans" kristne velgere.

Ennå har kristenfolket en måned til å vurdere om de heller skal stemme på «Partiet de kristne», som tydelig har signalisert på hvilken side de står i alle viktige politiske spørsmål. Det eneste partiet foreløpig mangler er stemmer. Paradoksalt nok er de vanskelig å få tak i.

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Tanker om den første moskeen på Tempelhøyden i Jerusalem.

Publisert 23 dager siden - 188 visninger

Da kalifen Omar inntok Jerusalem i år 638 e. Kr., ba han om å bli vist det sted hvor templene hadde stått. Muslimer tror at profeten Muhammed hadde ankommet dit med hesten Al-Buraq for å foreta sin himmelske reise for å samtale med Gud.



Hesten ble tjoret ved den veggen som jødene i dag kaller Vestveggen, eller Klagemuren. Etter sin himmelreise hadde profeten «en bønnesamling» på stedet sammen med profeter, som Islam også regner som sine, Abraham, Moses, Elias og Jesus.

Gjenværende jøder i byen pekte i 638 e. Kr. ut stedet der de trodde templene hadde stått. Det var 568 år etter at Titus i 70 e. Kr. hadde ødelagt det andre tempelet deres, og det er et spørsmål om den jødiske minoriteten i byen i alle disse årene hadde bevart en riktig tradisjon om hvor de hadde ligget. Noen arkeologer tviler på det.

Det er en kjent sak at romerne forsøkte å utslette alle spor etter jødene i de hundreårene de hadde kontrollen etter jødenes endelige nederlag i år 135 e.kr. Til og med navnet på byen, Jerusalem, forsøkte de å utslette en gang for alle. Uten å lykkes!

På grunn av det som står i jødenes Tanak (GT) burde de ha visst bedre om templenes beliggenhet, nemlig  at de hadde stått på Sion-høyden i Davids byen på sydsiden av Moria høyden. Nå pekte de ut stedet for de muslimske erobrerne der de mente (?) templene hadde stått, enten med sikker overbevisning, i stor vankunne eller bevisst villedende. Det forholdet har det visst ikke vært forsket på.

At Tempelhøyden ble hellig både for jøder og for korsfarerne, som kom noen hundreår senere, gjør det ikke mer sant at templene virkelig hadde ligget der.

Det som står i muslimenes hellige skrifter om Muhammed og hesten hans som gjorde Vestmuren hellig for dem, er eventyret om Muhammed som hadde et kort "bønnemøte" sammen med Abraham, Moses, Elias og Jesus på stedet der Gråtemuren ligger. Av respekt for den arabiske verdens religiøse overbevisning er det politisk korrekt å tro på det eventyret.

«Eventyret om Kristi himmelfart og hans gjenkomst på samme sted", er det paradoksalt nok ikke mange i den kristne verden som føler seg forpliktet til å tro på, og å ta hensyn til i sine politiske overveielser.

Jeg ser frem til den dag arkeologiske funn slår fast med 100% sikkerhet stedet der templene lå.  Amatørarkeologen Robert Cornuke påstår at han allerede har gjort funnet. Se boken hans «Temple»!

Gå til innlegget

I avslutningen av det forrige årtusen opplevde verden en intensivering av kampen om Jerusalem, som nå eskalerer og kanskje får sin kulminering i Midtøsten-krisen. Har nedtellingen til Armageddon allerede begynt?

 


På 1900-tallet ble gnisten tent i den arabisk-israelske konflikten som nå ser ut til slå ut i en storbrann ved at det blir en internasjonal konfrontasjon av kjernefysiske dimensjoner.

Den historiske undertegningen av Oslo-avtalene den 15. september 1993 slo på spotlight-lyset og fokuserte verdens oppmerksomhet på den tusenårige kampen om noen høyder i Jerusalem som er stridens kjerne.
Etter at israelske tropper så tidlig som i 1967 erobret Jerusalem og brakte jødene tilbake til stedet for deres to-tusenårige bønne-fundament, Gråtemuren, varte det ikke lenge før FN med sine mange resolusjoner forsøkte å begrense jødenes krav på Jerusalem, deres eldgamle hovedstad.

Etter hvert har det blitt klart at det ikke er arabiske interesser, ikke palestinsk undertrykkelse, ikke jødisk okkupasjon, ikke territorier, ikke ønske om fred, som det hele dreier seg om, men kontrollen over Jerusalem, slik Bibelens profetier forutsa for tusener av år siden, og som profetiene sier vil bli årsaken til en endelig krig med katastrofale virkninger som vil markere avslutningen på «denne tids husholdning».

Jødenes 3000 år gamle krav på sin eldgamle hovedstad, det sentrale tema i jødiske bønner gjennom 2000 år i eksil, som nå plutselig og høylydt blir motsagt og bestridt av såkalte palestinere som aldri har hatt en hovedstad, langt mindre et eget land.

De får støtte av paven som inntrengende ber partene bli enig om en internasjonalisering av den hellige by under hans kontroll, den store peacemaker. Sammen med paven har en stor del av verden kommet i et motsetningsforhold til Israel og landets guddommelig og rettmessige krav på Jerusalem. Kontroll over Jerusalem må virkelig være viktig for noen politiske aktører.

Nye utviklingstendenser i Midtøsten-krisen har i den senere tid dratt oppmerksomheten mot kjernen i dette eksplosive temaet, som hittil har vært oversett av nyhetsmediene, nemlig Jerusalems «indre sjel», Moria- og Sion-høydene. På Moriafjellet står i dag Klippedemon og rett ved siden, Al Aqsa moskeen.

For muslimene er Moria-høyden det tredje helligste sted på jord. En av disse høydene er for jødene stedet der to jødiske templer sto i en periode på litt over 1000 år. Beliggenheten til Salomos og Herodes templer er dessuten stedet der, etter noens oppfatning av Skriften, det tredje jødiske tempel vil bli bygget, og der Gud i følge profetiene i Bibelen vil vise seg i sin velde på den tid slaget blir utkjempet, som på folkemunne kalles Armageddon.

Dette er bakgrunnen for at Tempelhøyden på Sion- og Moria-fjellet er så viktig for noen aktører. Ja, det det hele dreier se om for de tre verdensreligionene: Ortodokse jøder og messiastroende jøder venter på at viktige begivenheter fremdeles skal skje på noen av disse høydene i Jerusalem. Muslimene forventer ingen ting. De ønsker bare å forpurre og ødelegge.

Sekulære mennesker og også mange kristne betrakter profetiene om Armageddon som ren og skjær skremselspropaganda. Hva mener biskopene, mon tro?

"I will make Jerusalem like an intoxicating drink that makes the nearby (Arab) nations stagger when they send their armies to besiege Jerusalem and Judah. On that day I will make Jerusalem a heavy stone, a burden for the world. None of the nations who try (to intervene) to lift it will escape unscathed.” (Zec. 12:2-3, NLT)

Profeten Sakaria forutsa i GTs siste bok at en dag vil komme da de arabiske stater omringer Jerusalem og det internasjonale samfunn intervenerer og tar på seg ansvaret for den arabisk -israelske konflikten. Det ser ut til at den dagen nå har kommet. Den representerer en trussel for de såkalt kristne nasjonene i den «frie» verden. På hvilken side vil de stå i konflikten? Araberstatene har siden Israel ble opprettet i 1948, hatt ett og det samme mål: Å kaste Israel på sjøen.

Dommen over dem som støtter araberstatene i å nå dette mål, er hard: "None of the nations who try (to intervene) to lift it will escape unscathed.” (Zec. 12:2-3, NLT)

Noen mener at den arabisk-israelske konflikten blir avsluttet forut for «Den store trengsel», som varer i 7 år, og som etterføles av tiden som kalles 1000-årsriket. Den store trengsel vil være den vanskeligste tiden menneskene noen gang kommer til å oppleve. Ifølge profetier i Bibelen vil den inntreffe i «de siste dager», eller i «endetiden». (2. Timoteus 3:1; Daniel 12:4, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011)

Det vil være en «trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli». Den store trengsel etterføles av tiden som kalles 1000-årsriket.

Slike profetier, som jeg her har presentert har jeg ikke hørt i noens forkynnlse på mange år. Gjelder de fremdeles?

 

 

.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 807 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Toril Hofshagen kommenterte på
Vannet ditt er også politikk
39 minutter siden / 243 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 7 timer siden / 571 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Troens tvil, mistillit og troløshet
rundt 8 timer siden / 624 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 9 timer siden / 571 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Mellom grenseløs freidighet og smålighet av tilnærmet samme format
rundt 10 timer siden / 763 visninger
Les flere