Roald Øye

Alder: 86
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Statsminister Erna Solberg sa til TV 2 i forrige uke «at det var moralsk riktig å hente den syke gutten hjem sammen med søsteren og moren». Det er en noe tvilsom påstand. Regjeringen har ikke vurdert den norske IS-kvinnens handlinger skriver professor emeritus ved TF, Bernt Torvild Oftestad i et innlegg på verdidebatt den 20. januar.


Regjeringen mangler etter hans vurdering et kritisk perspektiv på IS-saken: «Er det moralsk forsvarlig av en mor å nekte sitt barn rett til liv? Her er den hvite flekken eller dødvinkelen i regjeringens tenkesett. Moren stiller et ultimatum overfor regjeringen: Om dere vil redde barnet fra å dø, må jeg få vende tilbake til Norge sammen med det. Uten meg ingen løsning! Slik gjør hun regjeringen potensielt ”skyldig” i barnets død, men uten at den klemmen hun har satt regjeringen i, blir kritisk vurdert. Overraskende at man ikke ser at moren bruker en annens liv, livet til eget barn, som middel til å oppnå en fordel for seg selv.» Etter noen år i fengsel vet hun at hun vil slippe ut til sine barn: Erna Solbergs moral burde også etterprøves.

Det skal etter sigende være flere norske kvinnelige IS-krigere med barn i oppsamlingsleirene i Syria, som ennå ikke har bedt om hjelp til å komme tilbake til Norge, men nå ryktes det i leirene hvor positiv den norske opinion er overfor sine nye landsmenn som har gjort tjeneste i IS og i andre terrororganisasjoner. Sannsynligvis vil kvinnene forsøke å utfordre den norske stat på samme måte som den norske kvinnen med de to barna. Legeerklæring om syke barn har hittil ikke vært et «must» fra norsk side.  

Presedensen, som kan komme til  å gjelde i norsk rettsvesen på dette området, gjør utsiktene gode for flere norske mødre til å returnere til Norge med status som gode og kjærlige mødre, sett gjennom øynene til representanter både på Stortingets politiske venstre-og høyreside.

FrP har nå gått ut av regjeringen, og det kan føre til at dette moralske spørsmålet kan komme på den politiske dagsorden etter hvert. Partiet har intet å tape av det.  

Gå til innlegget

President Trump kan bli redningen.

Publisert 4 dager siden

Det er ufattelig å forstå at noen i 2015 kunne gå med på å støtte atomavtalen med Iran. Den ble fremforhandlet av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Enda mer ufattelig er det at nå, da USA har trukket seg fra avtalen, ønsker flere av de demokratiske presidentkandidatene i USA å slutte seg til avtalen hvis de blir valgt til president i november i år.

Den norske regjering støtter den samme avtalen! Alle burde vite at Iran er en røverstat som støtter og finansierer terroraktiviteter over hele kloden. Bare lytt til protestropene i Teherans gater!  Demonstrantene vet at det iranske regimet er korrupt og har ondt i sinne. Det burde også den frie verden vite.

Hvorfor vil ikke den vestlige verden med EU i spissen tro at det de roper i gatene i Teheran  er sant? Det er helt ufattelig at den politiske venstreside i USA og EU er villig til å belønne regimet i Iran med milliarder av kroner i cash for at regimet skal kunne fortsette med sine dødbringende operasjoner i den vestlige verden. Hvor mange har ikke blitt slaktet ned av deres agenter siden de begynte å få disse pengene? Et nytt Holocaust har dessuten regimet annonsert vil bli realisert innen 40 år: Nedtellingen til utslettingen av Israel vises på en stor klokke i Teherans sentrum. 

Når skal den frie verdens fremste politiske representanter innse at det går ikke an å blidgjøre tyranner? Statsminister Chamberlain lærte verden en lekse med dokumentet han viftet med etter tilbakevendingen fra møtet  i Munchen med Hitler i 1938. Å gå med på forsoning med slike aktører er å forråde demokratiet og uskyldige mennesker som har blitt, eller vil bli, offer for terroristenes handlinger.  Til slutt kan det bli oss selv vi forråder, slik verden ble forrådt i Munchen i 1938, og enda verre i 1939 med utbruddet av Annen verdenskrig. 

Hvis ikke president Trump greier å sette en stopper for forræderiet med sin avvisning av atomavtalen med Iran !

Gå til innlegget

Det finnes ingen bestemmelse i FN-pakten som gir grunnlag for en slik forståelse (av bindende folkerett, som den norske utenriksminister har gått ut med i det nye året). Vi ser derfor med bekymring på hvilke andre politiske innspill fra et islamsk-dominert tilfeldig flertall i FN som Norge i fremtiden vil anse som bindende folkerett», skriver leder for SMA, Rachel Suissa, på sin hjemmeside http://sma-norge.no/, den 17.01 2020.


Den avsluttende kommentaren summerer opp det lederen for «Senter mot antisemittisme», SMA, har skrevet om norsk utenrikspolitikk slik den praktiseres av vår nåværende borgerlige regjering. 

SMA-Info når ut til stadig flere abonnenter,  men Vårt Lands «verdidebatt.no» har en langt større leserkrets som burde få kjennskap til senterets informasjon, som ellers er lite kjent i den norske offentlighet.

Jeg  kommer med dette lille bidraget fordi det har med verdier å gjøre: Norsk utenrikspolitikk slik den i dag praktiseres overfor Israel av vår utenrikstjeneste, er uverdig vårt renomme’ som et demokratisk foregangsland. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide oppfordres herved  til å oppdatere seg på internasjonal folkerett. 

Gå til innlegget

Stridens kjerne, Israel.

Publisert 11 dager siden

Kan likvideringen av general Soleimani forsvares? Kommentarfeltene i venstreavisen Haaretz og i høyreavisen Jerusalem Post i de siste uker tyder på at mange israelere mener «ja», ulik opinionen i de fleste vestlige land, ikke minst i Norge.

Paneldeltakerne i NRKs utenriksprogrammer i uke 2 i det nye året var alle enige om at president Trump hadde brakt verden nærmere en ny krig i Midtøsten med sin «impulsive likvidering» av generalen.

Ingen av paneldeltakerne som var blitt plukket ut til programmene  i Dagsnytt 18, Urix eller Debatt for å kommentere den dramatiske situasjonen, forsøkte å se likvideringen fra israelernes synsvinkel. Fra deres ståsted synes likvideringen å være rasjonell: Konflikten mellom USA og Iran dreier seg i hovedsak om Israel.

Den iranske generalen har siden 2014 vært hjernen bak den iranske plan som går ut på å skape en iransk dominert korridor mellom Middelhavet og Iran med henblikk på et fremtidig oppgjør med Israel.  Å utvikle atomvåpenet har også stått høyt på generalens agenda. Israels statsminister så tidlig faren ved et slikt scenarium. Han har viet Israels nordlige grense mot Syria og Libanon større oppmerksomhet enn den urolige, men relativt ufarlige  grensen mot Gaza i sør. Han har i mange år regnet Iran som Israels største sikkerhetsutfordring,  ikke minst på grunn av ledernes gjentatte trusler om at målet deres er å utslette den jødiske entiteten. En klokke som viser nedtellingen, står på Palestinatorget i Teherans sentrum.

General Soleimani, var utpekt til å orkestrere Israels utslettelse. Iranske ledere er overbevist om at de med Allahs hjelp skal greie å utvikle atomvåpen og raketter som kan nå både USA og Israel.  Alt så lovende ut for Iran frem til 3. januar 2020. Da smalt det i Bagdad, og hjernen bak prosjektet var borte til verdenssamfunnets høylytte protester. Hva likvideringen betyr for Israel, var det ingen i NRKs debattpaneler som ofret en tanke. Intet nytt under solen: Jødiske liv har aldri betydd mye i europeisk historie.  

Ingen israelere danset i Jerusalems gater slik palestinerne gjør etter nyheten om en vellykket likvidering, men kommentarfeltene i Israels største aviser viste hvilken tilfredshet de fleste israelere følte. Statsminister Netanyahu uttrykte også sin tilfredshet da nyheten kom. Men like lite som ayatollahene nå gir opp sine planer om å utslette Israel, kan Israel heller ikke gi seg i forsøket på å forhindre de religiøse fundamentalistene å utvikle atomvåpenet. For israelerne er dette en kamp på liv og død, men denne kampen hørte vi intet om i NRKs paneldebatter.

President Trump lyktes over all forventning å nøytralisere generalen, som hadde samme agenda som Adolf Hitler i mellomkrigstiden. Likvideringen tjener til presidentens heder, mener israelere som mistet sine kjære under Holocaust. Hitlers «Mein Kamp» fra 1928 har et budskap som er, til forveksling, likt det Soleimani stod for når det gjelder jøder. Hadde Hitler blitt stoppet i et av likvideringsforsøkene på 1920- og 30-tallet, ville mye i verden ha vært annerledes i dag.

Selv om Soleimani nå er borte, henger fremdeles stormaktenes atomvåpenavtale med Iran som et damoklessverd over Israel. Ingen deltakere i NRKs paneldebatter ofret en tanke på hvilken instans som i en kritisk situasjon for Israel skulle hjelpe landet i kampen for å overleve som jødisk stat. 

Salmistens forsikring i salme 121 er en stor trøst for alle troende israelere: "Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! Se, han blunder ikke, og sover ikke, Israels vokter».






Gå til innlegget

Pompeos tabbe?

Publisert 17 dager siden

Vi har nettopp vært vitne til at Magnus Carlsen har vunnet både hurtigsjakk og lynsjakk, og vi har blitt mektig imponert over hans evne til å lese mulighetene som han ser når han er presset av sine motstandere. I lynsjakk går det så fort at både han og andre i gamet innrømmer at de må kople ut den kognitive evnen og i stedet lite på intuisjon og motoriske evner i sine hender.


Carlsen foretar av og til noen grep som ingen eksperter hadde forutsett og vinner ofte partiet. I ettertid forklarer ekspertene på bakrommet hva som var hans geniale grep som ingen forutså. Ekspertene er imponert over hans «fremsyn» som visstnok kan strekke seg 40 trekk fremover.

Sjakkspill blir ofte sammenliknet med «spillet» som foregår imellom stater som ligger i konflikt med hverandre. Hva blir motstanderens neste trekk, og hvordan skal man møte disse på best mulig måte til ens eget og andre lands beste? Politiske eksperter i demokratiske stater har meninger som kan sprike i alle retninger, men av og til fins det bare en farbar vei for å vinne frem med nasjonens prosjekt.

Berømte statsmenn har av og til foretatt grep i utenrikspolitisk spørsmål, stikk i strid med ekspertenes råd og den allmenne folkemening. Til slutt fikk statsmennene bekreftet at deres standhaftighet hadde vært riktig. De gikk seirende ut av interessekonflikten og høstet beundring fra sitt folk for det. 

Jeg tenker på to av USAs presidenter, Andrew Johnson vedrørende kjøpet av Alaska i 1867, og president Harry Truman vedrørende opprettelsen av staten Israel i 1948. Begge ble sterkt kritisert for sine politiske grep av «forståsegpåere» i sin samtid.

Alle barn i USA har hørt om «Seward’s folly», eller som det offisielt heter, «The Alaska Purchase».  Det er navnet på transaksjonen mellom USA og Det russiske tsardømmet da USA kjøpte Alaska av Russland for en slikk og ingenting i 1867, for 7.2 millioner dollar. Det var den amerikanske utenriksminister William Seward som forhandlet frem avtalen og fikk skylden for sløseriet med offentlige midler, men det var president Andrew Johnson, som fikk æren for å ha drevet ratifikasjonen av kjøpet gjennom med en stemmes overvekt i Senatet. «Denne tabben» er den største seier i USAs historie siden uavhengighetskrigens avslutning i 1783. Landarealet ble i 1867 utvidet med en 3 del.  Russerne har aldri tilgitt tsaren for hans megatabbe.

Da er vi over til vår tid da mye mer står på spill mellom stormaktene når viktige avgjørelser skal tas. President Donald Trump og utenriksminister Mike Pompeo får mye kritikk hjemme og ute for sine utenrikspolitiske grep når det gjelder Ukraina og Iran. Ingen tror at president Donald Trump har noe i nærheten av Magnus Carlsens egenskaper. Tvert imot ! Han er etter sigende den farligste mann i Det hvite hus noen sinne.  I dagens situasjon i Midtøsten kunne han sårt ha trengt Carlsens  ferdigheter.

Når det gjelder avvisningen av atomavtalen med Iran og likvideringen av den iranske terroristen, Qasem Suleimani, får presidenten og utenriksministeren samstemt kritikk fra en hel verden. «Presidenten handler impulsivt og uten en langsiktig plan i sin utenrikspolitikk», blir det sagt fra et internasjonalt flertall av politiske og militære ledere, så vel som av utenrikskommentatorer,  med to unntak; den israelske høyreside og statsminister Benjamin Netanyahu. De er glade for at mannen som hadde som sitt fremste mål å utslette staten Israel nå er borte. 

Kan det være at president Donald Trump med likvideringen av nr. 2 i det iranske hierarkiet likevel kan ha foretatt et genialt grep? Grepet som uteble mot Adolf Hitler i 1920 og 30-årene?

Ingen kan spå hva fremtiden vil bringe, men USAs avvisning av atomavtalen med Iran og likvideringen av Suleimani er kanskje våre dagers «Seward’s folly»? Et eventuelt feilgrep nå kan imidlertid få langt mer katastrofale følger for verden enn de utenriksminister William Seward kunne ha påført USA og resten av verden ved ikke å ha gått inn for å kjøpe «The polar bear garden» i 1867.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
8 dager siden / 1748 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
28 dager siden / 1684 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
28 dager siden / 1277 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
24 dager siden / 1163 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
18 dager siden / 828 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 762 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere