Roald Øye

Alder: 84
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Anne Frank og maktfordelingsprinsippet.

Publisert 5 dager siden - 145 visninger

«The Education Corps» håndbok for kommandører i Det israelske forsvaret (IDF) instruerer offiserene til å fortelle soldatene at Holoucaust kom som en følge av forvitringen av «the rule of law» og demokratiets oppløsning i Tyskland i 1930-årene.

 

Dette er å ignorere en historisk kjensgjerning. Hitler vant et valg og ble rikskansler på lovlig vis. Håndboken utelater å ta med at Tyskland hadde en mange hundre år gammel tradisjon med jødehat og jødeforfølgelse. Håndboken oppfordrer offiserene til å understreke den negative betydning som bortfallet av «checks and balances» hadde for demokratiets sammenbrudd i Tyskland. Dette spørsmålet tar redaktør Carolin Glick opp i et essay i Jerusalem Post. 

For IDF’s Education Corps har det vært om å gjøre å få frem et poeng: Holocaust var ikke en følge av det tyske folks hundre år gamle jødehat og demonisering av det jødiske folk,  heller ikke fordi nazistene ble valgt fordi deres antisemittisme sammenfalt med det store flertalls fordommer. Håndboken fremstiller årsaken til at nazistene kom til makten som en følge av at Tyskland manglet effektive bremsemekanismer på den utøvende makt, på rikskansleren. Tyskland manglet med andre ord en fungerende høyesterett og en myndig høyesterettsjustitiarius. Med disse institusjonene på plass kunne Hitler vært stoppet, sies det.

Redaktør Caoline Glick har kommentert denne bisarre historiske forståelsen og funnet opphavsmannen. Hun skriver: Den åpenbare kilde til the Education Corp's forvrengte fremstilling av det historiske forløpet, og håndbokens forfatteres beslutning om å utelukke antisemittismen som en sterk drivkraft i forsøket på å utrydde europeisk jødedom, «is the worldview of retired Supreme Court president Aharon Barak.»

Hans syn på verden er hovedsaklig et resultat av hans politiske overbevisninger. Han var drivkraften bak Israels såkalte konstitusjonelle revolusjon i 1990-årene. Den transformerte Israel fra å være et parlamentarisk demokrati til å bli et «“jurisdocracy”, der høyesterettsdommere utøver ubegrenset politisk makt til å legge ned veto mot nye lover eller oppheve og forandre de «gamle», slik at høyesterettsdommerne faktisk kan endevende regjeringenes politikk.

Siden 1990-årene ( NB: Oslo -avtalene i 1993 og 95) har Baraks politiske preferanser/ overbevisninger blitt det politiske fundament til venstresidens ideologiske og programmatiske identitet. NSPD (nazsistpartiet) i 1933 spiller en viktig rolle i Baraks rettferdiggjørelse av dette synet på verden. Barak forklarte sitt syn i et intervju med Yediot Aharonot i 2015. Som han har for vane, begynte han sin selv-rettferdiggjørelse med å peke på hva «unchecked judicial power» hadde å bety for Hitlers maktovertakelse den 31. januar 1933. «Nazistpartiet ble valgt med et demokratisk flertall», sa Barak.

Intervjueren svarte: “The rule of law isn’t just enforcing the law. The rule of law involves enforcing law on the basis of an internal morality.”

Og hvilken kilde er Baraks “internal morality”? Det er ikke Bibelen, som instruerer det jødiske folk til å tro at mennesket er skapt i Guds bilde, som er garantist for Israels “internal morality”. Kilden hans er Barak himself, og hans meddommere i Høyesterett. De er de eneste som kan forhindre at israelske jøder blir stormtropper i Wehrmacht, som går i hanemarsj ned Dizengoff Boulevard!

Det er ikke noe spesielt jødisk eller israelsk, som Baraks dommere er befengt med, skriver Caroline Glick. De kunne like gjerne ha vært tyskere.

Barak sa: Tyskland i 1930-årene hadde ikke en høyesterett med makt til å forandre lover. Jeg er «hellig» overbevist om at hvis Tyskland hadde hatt en maktfull høyesterett med full oversikt over hva som skjedde i det politiske miljøet, ville det ha vært mulig å stoppe Hitler.

Baraks status som tidligere høyesterettsdommer, the Education Corps’ sterke posijon i IDF, ventresidens jødisk amerikanske intellektuelle fraksjon innen jødedommen, (som raserte Anne Franks jødiske identitet) og «the New Israel Fund’s» mål, som er å skape et nytt Israel (a «New Israel») er alle fristilte fra Anne Franks «testamentariske» gave, hennes jødiskhet, Ulik henne har alle de førnevnte basert sitt syn på en felles lov: Av politiske og ideologiske grunner er de enige om at jøder må bli assimilerte inn i en universell verden der antisemittismen ikke spiller noen rolle og jødisk historie, tradisjon og tro, ikke har noen plass. Et syn som  Anne Franks far kjempet for å få inn i datterens dagbok.

Tenåringsjenta, Anne Frank skrev i sin dagbok da hun satt der oppe på loftet i Amsterdam i 1943: “Who has made us Jews different from all other people? Who has allowed us to suffer up till now? It is God that has made us as we are, but it is God, too, who will raise us up again.. We can never become just Netherlanders or just English or any nation for that matter, We will always remain Jews, we must remain Jews, but we want to, too.”

Hadde Anne Frank rett? spør Caroline Glick.

«Do we want to remain Jews? Should we want to remain Jews?» Og hun spør videre: «Er vi på enestående måte utsatt for hat og forfølgelse fordi vi er jøder? Eller er judaismen en meningsløs betegnelse som utløser et usedvanlig sinne og voldelige handlinger? Bør vi holde sammen for å forsvare oss, og våre rettigheter som jøder?

Vi bør huske at Holocaust var forårsaket av et ønske om å utslette oss, både assimilerte og praktiserende troende jøder, bare fordi de var jødiske. Eller skal vi betrakte Holocaust som en hvilken som helst annen ondskap, som noen folk utøvde mot andre mennesker?»

«Burde vi ha som mål å skrive de neste kapitlene av vår historie på samme måte som våre forfedre har fremstilt vår fortid, (i Bibelen) eller vil det være bedre å kaste over bord både varsomhet og historien og i stedet omfavne en universell identitet og bli avhengig av den iboende visdom, som høyesterettsdommere. kommunister eller progressive amerikanske jøder besitter. Disse ønsker å forhindre oss i å bli nazister, eller det motsatte, å bli «offerlam» enda en gang.»

Det kan tilføyes at Likud-partiet og justisministeren i den israelske regjering har på sitt program å redusere Israels høyesteretts mulighet til å intervenere på lovgivningens område. De ser ut til å lykkes med å reversere lovgivningen på dette området til slik praksis var før Supreme Court president Aharon Barak fikk gjennomslag for sine forandringer i 1990-årene.

Dette spørsmålet har vært sentralt i israelsk innenrikspolitikk siden Netanyhu overtok som statsminister etter valget i 2008. I utlandet har venstresidens politikere fordømt Netanyahu for dette forsøket hans på «å kneble» Israels høyesterett. Meningsmålingene  gir ham likevel  gode utsikter til å vinne et overveldende flertall i Knesset etter valget i 2019.

Etter Caroline Glicks essay om Anne Franks dagbok forstår vi bedre alt oppstyret om dagboken hennes. Se en annen tråd på VD om Anne Franks dagbok som nå er i fokus.

 

 

Gå til innlegget

Anne Franks dagbok på nytt i fokus.

Publisert 12 dager siden - 442 visninger

Caroline Glick skriver avslutningsvis i sin artikkel “Israel and Anne Frank’s Jewishness”, som i dag er et hett tema i israelske medier, og som har politiske implikasjoner, både når det gjelder Israels innvandringspolitikk og Jesu gjenkomst!

 

“Do we want to remain Jews? Should we want to remain Jews? Are we uniquely subjected to hatred and persecution because we are Jews? Or is our Judaism a meaningless distinction that attracts no unique animus and violence? Should we stand together to defend ourselves, and our rights as Jews, recalling that the Holocaust was caused by annihilationist hatred directed against assimilated and devout Jews alike, just because they were Jewish? Or should we view the Holocaust as just another bad thing that some people did to other people?

Should we aspire to write the next chapters of our history as our forefathers authored our past, or would it be better to throw caution and history to the winds, embrace a universalist identity and depend on the internal morality of judges or communists or progressive American Jews to prevent us from becoming Nazis or becoming victims once again?”

De jødiske samfunn i diasporaen har i dag tydeligvis mistet mye av sin tradisjonelle “Jewishness. Mange har blitt sekulære jøder som ønsker å inngå som andre borgere i sine respektive nasjonalstater.  Disse jødene har alliert seg med den israelske, politiske venstreside, som i Knesset står for en liberal innvandringspolitikk. Hva Bibelen sier om det jødiske folk, er irrelevant og bare tåketale for dem. Israelernes jødiske identitet kan godt viskes ut. 

Det er det også for den politiske venstresiden i Israel. Derfor har det blitt strid om hva staten skal gjøre med de tusener (i Tel Aviv-området) av arabiske innvandrere, muslimer, kristne og sekulære ikke-jøder, som ulovlig tok seg inn i Israel, før de fikk bygget gjerdet mot Egypt i Sinai-ørkenen for kort tid siden. Til store protester fra den sekulære verden. 

Stort sett blir Israels restriktive iinnvandringspolitikk, som statsminister Netanyahu og de fleste høyrepartiene i Knesset, står for, krtisert av alle land både i FN og i EU. (men ikke av USA)  Det striden i bunn og grunn dreier seg om, vet de poltiske  aktørene, men ikke utenforstående med liten sans for Israels sak: Kan Israel på samme tid være både en jødisk og en demokratisk stat?

Et flertall av jøder i Israel mener at det går an. Det er megetsigende at et flertall av FNs medlemsland mener det motsatte, likedan lederskapet i EU, som heller ikke liker at andre land forsvarer sin nasjonale identitet med en restriktiv innvandringspolitikk, jmf. Ungarn.

En liten gruppe Messias-troende jøder og mange kristne i hele verden, vil av religiøse grunner forsvare Israels rett til å være en jødisk stat - av frykt for å gjøre Jesus til en løgner.

Han sa jo at han ville komme tilbake på samme måte og på samme sted om han for opp på Kristi himmelfartsdag for 1985 år siden, på “Oljebjerget”, noen hundre meter fra Sion- og Moria- høyden i sentrum av Jerusalem. Ved den anledning må byen være på jødiske hender. Ellers kunne Jesus risikere å bli lynsjet.

 Les på Google: Israel and Anne Frank's Jewishness - Caroline B. Glick

Gå til innlegget

Damaskus ødeleggelse.

Publisert 16 dager siden - 693 visninger

Tidligere indremisjonsleder og stortingsmann, Kjell Furnes, sa på et møte på bedehuset på Mosby utenfor Kristiansand i februar i år at det fins ca. 700 bibelske profetier om løfteslandet, Israel. Han sa videre at ca. 80 % av disse profetiene pr. i dag var oppfylt,.


og at 3  ganger hadde det jødiske folk blitt fordrevet fra landet sitt, Siste gang det  skjedde, var for ca. 2000 år siden. De fikk da et løfte, en profeti, om at det var for absolutt siste gang! 

Det bør være beroligende å vite for troende jøder i disse dager da palestinske demonstranter forsøker å storme gjerdet langs grensen deres mot  Gaza,

Demonstrantene  har lovet hverandre å innta Tempelhøyden innen 15. mai, på #katastrofedagen". Målet er å kaste jødene på sjøen og befri "Palestina" fra den sionistiske okkupasjonsmakten. Det er patetisk å se på TV,  palestinernes desperate og håpløse forsøk på å gjennomføre dette prosjektet, som Hamas' ledere har inngitt demostrantene å tro på. De kjenner ikke til Bibelens profetier.

En av profetiene som ennå ikke er gått i oppfyllelse er den totale ødeleggelse av den syriske hovedstad, Damaskus. Den profetien kan være like om hjørnet, etter det som sies og vises  i dagsnyttsendingene på TV 
Når og hvis denne profetien nå går i oppfyllelse, vil det bli en forferdelig katastrofe, som verden neppe har sett maken til siden bombene ble sluppet over to japanske byer i 1945,  i følge Bibelen. Går et an å be om et unntak, at profetien ikke blir fullbyrdet? 

Noen vil i kjølvannet av en slik katastrofe kanskje bli mer troende når det gjelder de siste 20 % av Bibelens profetier, som ennå ikke har gått i oppfyllelse.

Gå til innlegget

To politisk ukorrekte bøker.

Publisert 23 dager siden - 446 visninger

“Flukten fra nazistene – til Israel gjennom Norge og Sverige” skrevet av John Solsvik, og “Modern Islamic Warfare: An Ancient Doctrine Marches On»”, skrevet av Dr. Harold Rhoder handler om bakgrunnen for uroen på Tempelhøyden. Begge bøkene er øyeåpnere om islam, og om hvordan dens fremvekst kan stanses.

 

Dagens fiendtligheter mellom arabere, kristne og jøder i Midtøsten har en bibelsk forklaring: Hatet er en irasjonell iboende disposisjon blant mange av Abrahams etterkommere som oppstod for nesten 4000 år siden. Det var ikke lenge etter at patriarken Abraham hadde brutt opp fra Ur i Kaldea i dagens Irak sammen med sin storfamilie på vandring mot det lovede land, Kanaan.

Da Abraham sto på terskelen til å gå inn i det vakre landet, Kanaan, som lå foran ham i sydvest, fikk han et løfte fra Gud om at landet han skuet inn i, skulle hans slekt få til odel og eie. Senere, etter at han hadde slått opp sine telt i Beersheba i Negevørkenen, opprettet Jahve, hebreernes Gud, en betingelsesløs og ensidig pakt med den bibelske patriarken.

Velsignelsene og løftene, som ble lovet etterkommeren etter hans eneste ektefødte sønn, Isak, utløste hos andre bibelske personer: Ismael, Hagar, Esau, Moab og Amalek, sjalusi og misunnelse, som ennå er merkbare. Disse nære slektningene og deres etterkommere hatet fra første stund hebreerne/israelerne/jødene. Det kan vi lese om i GT. Ettersom tiden gikk opptok Israels semittiske nabofolk i seg dette hatet, som på 600-tallet e. Kr. og frem til vår tid, manifesterte seg i islam. Dens spydspiss går i dag under betegnelsen Jihad.

Nedslagsfeltet for hatet er i dag  først og fremst jødene i Israel og de kristne i Midtøsten. Bevegelsens hat mot alt som lukter av jødisk eller «kristen manns blod» er for øvrig merkbar i hele verden.

Hatet har altså 4000 år gamle røtter, og det er et territorium,  Jerusalem og episenteret, Tempelhøyden, som i dag er i fokus for Jihads glødende hat. Dette er nyttig å ha i bakhodet når Tempelhøyden i Jerusalem og muslimsk terror ellers i verden er i fokus i mediebildet. Bibelen gir en troverdig forklaring på det tidløse og intense hatet, som ikke bør overraske noen.

20. juli 2017 sendte NRK en dokumentar «Da Japan kapitulerte», som berørte temaet. Det gjaldt de alliertes og spesielt det amerikanske folks faste beslutning om at krigen i Stillehavet i 1945 måtte føre til en betingelsesløs kapitulasjon for Japan, akkurat som for Tyskland noen måneder tidligere. Endog den dramatiske beslutning om å ta i bruk atombomben mot to japanske byer, ble akseptert som et adekvat våpen for å bringe Japan i kne så fort som mulig. De lyktes i løpet av noen få dager å få avsluttet krigen. Strategien var vellykket. Ytterst få har anklaget de alliertes ledere for å ha stilt et inhumant krav til Tyskland og Japan om betingelsesløse kapitulasjoner. I ettertid har den politiske  utviklingen både i Asia og i Europa vist at kravet om betingelsesløs kapitulasjon var riktig.

I dag står Israel nesten alene i sin kamp mot like uforsonlige og dødelige motstandere i den arabiske verden, representert ved muslimsk Jihad, som ønsker å utslette landet. Når Israels ledere nå er inne på tanken å bruke samme strategi for å overleve, som de allierte under krigen, nemlig total kapitulasjon for Hamas og PA, er det lite trolig at den frie verden vil akseptere denne strategien, som Jakov Adler, den meritterte israelske legen, lanserer i den nevnte boken sin.

Verdenssamfunnet bør lytte til ham, som har opplevd 3 totalitære ismer på kroppen, nazismen i Norge, kommunismen i Tsjekkoslovakia og islamismen på hjemmebane i Midtøsten. Han er ikke historiker, men har likevel stor troverdighet som historisk kilde fordi han har stått så nær sentrale historiske begivenheter på 1900-tallet. Når det gjelder Midtøsten-konflikten kjenner han den som høgt rangert lege i IDF gjennom mange år. Han er 84 år gammel, men still going strong.

Kjennetegn på en god kilde er at den har nærhet til omtalte begivenheter i både tid og rom. Det har tidsvitnet Jakov Adler, Han har blitt en svært samfunnsengasjert person i Israel, nasjonalt og internasjonalt, siden han forlot Finnmark som flyktning i 1945. Etterhvert har han fått gjennomtenkte og sterke synspunkter på mange samfunnsområder, aller mest på dagens situasjon i Midtøsten og forholdet til den palestinske minoriteten i Israel. De har han gjort rede for i boka «Flukten fra nazistene – til Israel gjennom Norge og Sverige», skrevet av John Solsvik.

Hans mest dristige politiske uttalelse kommer til slutt i boka og går på tvers av alle politisk korrekte oppfatninger: «Fullstendig sammenbrudd for De palestinske myndighetene, PA,  og av Hamas' styre  i Gaza  er det som må til. Gazas befolkning har lidd mye, men har ikke vært i stand til å kaste Hamas. Hadde de klart det, kunne de ha etablert en ny regjering som skjønner at det ikke er mulig å utslette Israel. En ny regjering i Gaza som ikke bruker terror, ville ha forbedret levekårene til folket og økt respekten for menneskerettighetene. Skjer ikke det, er det lite håp om at en fredsprosess kan lykkes. Han peker på situasjonen i sluttfasen av andre verdenskrig, og hevder at det var først da Tyskland og dets ledere var helt beseiret og knust, at de ga opp - og gikk med på fred.

Temaet som Jakob Adler introduserte i sin bok har blitt fulgt opp av en amerikansk historieprofessor, Dr Harold Rhoder har i en nylig utkommet bok “Modern Islamic Warfare: An Ancient Doctrine Marches On», skrevet om de kulturelle, militære, politiske, religiøse og sosiale drivkrefter i islam som inspirerer dens tilhengere til vedvarende kamp for overherredømme i land etter land. Strategien som den frie verden er nødt til å ta i bruk for å stanse islams moderne krigføring, har nå blitt erkjent av Israel: PLO, Hamas og PA må tvinges til en betingelsesløs kapitulasjon etterfulgt av en muslimsk reformasjon som opphøyer “Medina-periodens” fredelige islam til å få forrang fremfor “Mekka-periodens” krigerske islam. Begge retningene er omtalt i Koranen. På liknende vis ble kristenheten «reformert» etter 30-årskrigens avslutning med Freden i Westfalen i 1648, som ble etterfulgt av varig fred mellom katolikker og protestanter.

Det barske budskapet til dr. Harold Rhode og dr. Jakov Adler om betingelsesløs kapitulasjon har den politiske høyresiden i Israel implementert i prosjektet: «The Israeli Victory Project». Hvis høyresiden vinner valget til Knesset i 2019, kan det innvarsle en ny tid i Midtøsten. Dr. Harold Rhode oppfordrer den frie verden til å følge Israels eksempel. I USA har hans bok allerede satt politiske spor etter seg i Det republikanske partiet, representert ved Donald Trumps favorisering av israelske synspunkter i konflikten med palestinerne: Jerusalem er Israels udelte hovedstad,  og USAs  ambassade skal flyttes dit.

Budskapet i disse to bøkene er en advarsel til den frie verden om den snikende faren som islam representerer. og hvilke drastiske virkemidler som må brukes for å stanse dens fremmarsj. Det er riktignok ikke en politisk korrekt strategi, som det gjenstår å se om andre land enn Israel vil lytte til.

 

Gå til innlegget

Et aktuelt budskap i 2018

Publisert 27 dager siden - 460 visninger

Dr. Paul Wilkinson er en forkynner og forsker for sin tid., som jeg har ønsket å gjøre kjent for norske kirkeledere og andre engelskkyndige mennesker. Lytt til budskapet hans i videoen:

"Christian Palestinianism - YouTube".

Denne videoen som ble lagt inn på en tråd her på verdidebatt.no for noen år siden, er dessverre like aktuell i dag, akkurat som Martin Luthers opptreden  på Riksdgen i Worms er like aktuell i dag  som den var på i 1500-tallet. 

Lytt til den unge forskerens modige opptreden i Ramalla på Vestbredden i 2005 da Sabeel-konferransen samlet ca 600 kristne utsendinger fra hele verden. (fra ca. 40 min. og utover i videoen)  Dr. Paul Wilkinsons budskap er, etter min mening,  like viktig som Luthers for 500 år siden, og hans opptreden nesten like modig som Luthers i Worms i 1522.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sterke ytringer
av
Alf Gjøsund
rundt 3 timer siden / 166 visninger
2 kommentarer
Mye på spill
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 298 visninger
0 kommentarer
Om å innrømme feil
av
Øyvind Holmstad
rundt 16 timer siden / 109 visninger
0 kommentarer
Trump, Kim og Iran
av
Erling Rimehaug
rundt 20 timer siden / 365 visninger
8 kommentarer
Kynisk altruisme?
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 777 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
14 minutter siden / 1798 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
En djevelsk løgn.
16 minutter siden / 1186 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Sterke ytringer
22 minutter siden / 166 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
28 minutter siden / 1131 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 2 timer siden / 365 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 2 timer siden / 365 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Trump, Kim og Iran
rundt 2 timer siden / 365 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sterke ytringer
rundt 2 timer siden / 166 visninger
Kjell Sørsdal kommenterte på
Finn en ny Gud
rundt 2 timer siden / 1663 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
rundt 2 timer siden / 332 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
En djevelsk løgn.
rundt 2 timer siden / 1186 visninger
Daniel Hehir kommenterte på
Menneskerettene under press
rundt 2 timer siden / 710 visninger
Les flere