Hallgeir Reiten

Alder: 50
  RSS

Om Hallgeir

Blogger som privatperson om dagsaktuelle saker, politikk, lederskap, økonomi og kristenliv. Webside: https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/

Følgere

Julekabaret med kraftig bismak

Publisert over 5 år siden

Det egentlige spørsmålet nå er om Bent Høies dager som helseminister er talte. Mye kan tyde på det.

Den som håper på at sykehussaken toner ut sammen med juleklokker og mette, fornøyde møringer må dessverre tro om igjen. Det blir ingen julefred i Møre og Romsdal i år. Årets jul vil beklageligvis bestå av både Ære være Gud i det høye og Bent Høie. Og sykehussaken får enda større sprengkraft over jul. I verste fall kan den også smitte over på Erna Solberg. Det er nemlig mye som enda ikke har kommet fram i denne saken.

Den 13. desember publiserte jeg innlegget Høie på sin høye hest – politisk orkan i Møre og Romsdal, der jeg gjorde rede for en rekke merkelige hendelser i oppløpet til styrevedtakene om lokalisering av nytt sykehus  Møre og Romsdal. Jeg mente da – og mener nå enda mye sterkere - at alt tyder på en helt uhørt innblanding i denne saken fra høyeste – eller rettere sagt høieste hold. Bent Høie red ikke bare på sin høye hest for å presse gjennom sykehussaken på rekordtid – mye tyder også på at hesten bør diskvalifiseres grunnet urent trav. Senterpartiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe tar nå til orde for å sette til side vedtaket om nytt sykehus på Hjelset.

Så mye har skjedd på de to siste ukene at blir umulig å referere alt her. Jeg foreslår at du heller ruller ned twitterfeeden min, der jeg fortløpende har lagt ut de viktigste mediaoppslagene om saken og mine egne kommentarer fra da jeg satt ringside under styrebehandlingen i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge.

Hvordan havnet vi i en så høydramatisk situasjon?

Først litt bakgrunn om Høyres forhold til sykehussaken. Den 1. februar 2011 gikk nåværende helseminister Bent Høie i fakkeltog. I Molde. For nytt sykehus i Molde. Høie var da helsepolitisk talsmann for Høyre på Stortinget og leder av Helse- og omsorgskomiteen, og lovet den kvelden å arbeide for nytt sykehus i Molde. Men det stopper ikke der om du trodde det. Erna Solberg bekreftet nemlig også i januar 2011 at Høyre ville arbeide for nytt sykehus i Molde. Så sikker var Molde-ordfører Torgeir Dahl på Høyres standpunkt at han i august samme år lovet nytt sykehus i Molde dersom Høyre kom i regjeringsposisjon. Slik hadde Høyre jo lagt et massivt press på seg selv. Samme Høyre i regjeringsposisjon ble nok minnet konstant om dette av sentrale spillere i Molde-miljøet. Da er det ikke så enkelt å være habil. Når en har mange venner som en har lovet mye i den ene byen, mener jeg.

Det synes klarere og klarere at det også ble lagt en tydelig strategi for hvordan den nye regjeringen skulle få dette gjennom i systemet. Spillet rundt dette er godt beskrevet. Og mer og mer kommer fram i bruddstykker.

I styrer og administrasjon i de aktuelle helseforetakene har det det siste året vært store utskiftninger som klart kan settes i sammenheng med denne betente saken. Det er ikke bare uheldig, det er direkte skremmende. Og i realiteten er det nå ingen vei utenom en full, åpen høring om saken i Stortinget.

Det er ingen tvil om at dette er en meget problematisk sak. I det norske demokratiet er det nemlig lagt opp til at hvert nivå fra sentralt til lokalt skal gjøre selvstendige beslutninger. Jon Magnussen, som er professor i helseøkonomi ved Institutt for Samfunnsmedisin på NTNU, har i Dagens Medisin godt beskrevet hvordan behandlingen av sykehussaken skulle ha skjedd dersom den hadde fulgt dette sporet. Men i stedet ble det altså – stikk i strid med normal praksis lagt opp til at det måtte være enighet mellom de ulike nivåene, noe helserett-eksperten Anne Kjersti Befring kommenterte slik til meg i en tweet: «Dette er oppsiktsvekkende. Her forutsettes det enighet mellom nivåene, altså motsatt av det loven krever mht selvst vurd». Allerede her havarerte prosessen i sykehussaken totalt.

Det er nå mer enn tydelig klargjort at Helse Midt-Norge la et tydelig og klart press på Astrid Eidsvik, daværende administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal for å få henne til å endre sin innstilling til det samme som det Helse Midt-Norge RHF og helseministeren hadde landet på. De fikk i stedet full krise fordi hun nektet, og i stedet valgte å trekke seg. Det er også reist spørsmål om hvorvidt hennes sluttpakke ble brukt som et direkte eller indirekte pressmiddel. Det som er helt klart ar at hun selv mener hun ble utsatt for trusler og utilbørlig press. I media forsøker enkelte nå å så inn en tanke om at Eidsvk var sta og ubøyelig, og at Helse Midt forsøkte å «finne løsninger». Det er tåkelegging og fordreining av faktum. Eidsvik opplevde et tydelig og klart inngrep fra høyere hold som hun også opplevde som et direkte angrep på sin faglige integritet. Derfor gikk hun av.

Oppspillet til dette har både fagdirektøren i Helse Møre og Romsdal, styremedlemmer i Helse Møre og Romsdal og administrasjonsmedlemmer i Helse Midt-Norge RHF nå skriftlig bekreftet gjennom notater, styrebehandling og protokolltilførsler. Torbjørg Vanvik som er direktør for eierstyring I Helse Midt-Norge RHF, leverte i går et notat til en rekke medier som også klart viser prosessen. Hun er også styremedlem i Helse Møre og Romsdal, og stemte for Hjelset. Hun var selv direkte inne i forhandlingene med Astrid Eidsvik, og situasjonen som oppstod fikk henne til  å kommentere:  «Når jeg leser Astrid sitt oppspill, så definerer jeg dette som behov for avklaring i "beredskapsøyemed", og for å kunne trykke på knappen hvis situasjonen blir krevende».  Hva hun nå enn mente med det.

Jeg mener det er klargjort at styrelederen og helsebyråkratene i Helse Midt-Norge RHF ikke bare plutselig oppdaget at en måtte presse fram en felles innstilling i saken. Det har blant annet kommet fram at styrelederen i Helse Møre og Romsdal HF Stein Kinserdal har hatt direkte kontakt med helseminister Bent Høie om saken. Dette er også i strid med loven, og begge har i etterkant av at det ble kjent frenetisk prøvd å minimere skaden disse opplysningene medfører. Både styreleder og helseminister står åpent fram i media med både endring og samordning av forklaringer. Det er mer enn oppsiktsvekkende. Styrelederen sier også åpent til media at han advarte Bent Høie via styreleder Ola Strand i Helse Midt-Norge RHF om at kontakt-saken ville detonere i media. I en straffesak ville Politiet normalt kreve varetektsfengsling dersom det var fare for denne typen bevisforspillelse. Men så ikke her. Vi snakker om en statsråd. Frank Aarebrot og Magne Lerø ber begge styreleder Stein Kinserdal gå av etter alt rotet i saken.

En domstol ville heller ikke uten videre kunne avvise en anmeldelse i denne saken med krav om midlertidig forføyning og full stans i prosessen. Så langt kjører heller ORKIDE, sammenslutningen av ordførere og rådmenn på Nordmøre heller saken gjennom politiske kanaler. Det er sendt brev til Erna Solberg og til Stortingets Kontrollkomite. Med krav om åpen høring. Men om det ikke skulle hjelpe, har ORKIDE også varslet at de kan komme til å gå til retten med saken. Noe professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener de kan ha god grunn til å gjøre.

Det minste denne saken krever er en full, åpen høring på Stortinget. Og i denne høringen må alle sentrale personer bli fritatt for sin taushetsplikt og belyse hva som faktisk har skjedd. Det gjelder statsråd Høie, statssekretær Erlandsen og politisk rådgiver Wierløff i HOD. Det gjelder konstituert direktør Daniel Haga og alle andre i administrasjonen i Helse Midt-Norge som har vært direkte involvert (ikke så rent få viser interne møteagendaer), tidligere direktør Andersen i Helse Midt som Høie sparket gjennom direkte inngripen i strid med Helseforetaksloven, styreleder Ola Strand og tidligere styreleder Marte Styve Holte i Helse Midt-Norge, styret for øvrig i Helse Midt-Norge, tidligere direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal, samt fagdirektør Odd Veddeng, styreleder Stein Kinserdal og resten styret i Helse Møre og Romsdal.

Dette forstår nok nå de fleste partiene på Stortinget. Men vi må også regne med mye politisk spill på kammerset gjennom julen. Derfor blir det heller ingen julefred for Storting og Regjering dette året. Til det er det for mange problemer som står i kø over jul. De politiske partiene blir garantert utsatt for press fra regjeringen, og det vil høyst sannsynlig komme forsøk på kjøpslåing. Nå skjønner alle at det er julen en har til å spille. Over jul kommer denne saken tilbake med full tyngde.

Spørsmålet er om Kontrollkomiteen er uhildet nok. Alle som kjenner det politiske spillet på Stortinget skjønner at Erna Solberg vil forsøke å legge et massivt press på regjeringspartier og støttepartier for å skåne Bent Høie og regjeringen mest mulig. Mitt stalltips er derfor at Riksrevisjonen må inn i saken for å vurdere om dette vedtaket bør settes til side. Riksrevisjonen har også blitt varslet, og benyttet seg av sin rett til å være til stede i foretaksmøtet den 19. desember hvor Høie bekreftet vedtaket.

Det egentlige spørsmålet er nå om Høies dager som statsråd er talt eller ikke. Mye kan tyde på det.

Gå til innlegget

Når virkeligheten overgår fantasien

Publisert over 5 år siden

På den ene siden er jeg dypt sjokkert over det som kom fram i sykehussaken i går. På den andre siden er jeg stolt over at vi har tidligere og nåværende ledere i Helse Møre og Romsdal som viser at de er hel ved.

Jeg satt på tilhørerbenken under gårsdagens styremøte i Helse Møre og Romsdal HF. Og jeg har i likhet med Astrid Eidsvik brukt det siste døgnet på å summe meg etter de meget dramatiske opplysningene som kom fram.

Når ansattrepresentanter og helseforetakets fagdirektør for sin samvittighets skyld varsler om så alvorlige interne forhold – vi snakker her om brudd på helseforetaksloven og grovt maktmisbruk – så kan det ikke kalles annet enn dramatisk.

På den ene siden er jeg dypt sjokkert over hva som kom fram i går. På den andre siden er jeg stolt over at vi har en tidligere direktør og en nåværende fagsjef i Helse Møre og Romsdal, samt tillitsvalgte og leger i helseforetaket som viser fram gode verdier og integritet på denne måten. De framstår som forbilder for oss alle. De kunne ha gitt etter. De kunne ha spilt med og tiet. Svelget unna råttenskapen. Men de nektet. Derfor er de også forbilder for oss alle.

Vi skjønner at de må ha det meget tøft nå. Derfor er det så viktig at vi slår ring om dem og viser at vi setter pris på at de varsler. Å være varsler er nemlig ikke enkelt, selv om loven fastslår at vi alle har både rett og plikt til det. Derfor må vi i fortsettelsen huske på dem og støtte dem gjennom en vanskelig tid. Jeg regner med at de våkner i dag med mange tanker i hodet: Gjorde jeg det riktige? Får dette konsekvenser for jobben min? Hvordan berører dette familien min? Dersom de overhode har sovet i natt…

Jeg kjenner dem også fra tidligere som dyktige, ryddige fagfolk. De har gjort sitt beste for å få denne prosessen i havn. Vi så alle at spesielt fagdirektør Odd Veddeng hadde en meget tung dag i går. Derfor her jeg lyst til å si: Takk, Odd. Takk for at du viste integritet. Du viste fram det vi vil se hos en leder. Hel ved.

Sist søndag stod jeg på Kongens Plass i Kristiansund og hørte en rekke markante ledere og tillitsvalgte snakke tydelig om det samme - om verdier, moral og etikk. Tidligere Høyre-ordfører og Krifast-general Knut Engdahl sa i sin appell at det ikke holder å rydde opp. «Vi må rense tempelet slik Jesus gjorde for 2014 år siden», sa den gamle kjempen. Legen Ralph Herter løftet opp legenes etiske regler. De snakket tydelig om ansvaret det er å forvalte store offentlige midler på vegne av samfunnet. Hovedparolen de gjorde det under, var «Ja til demokrati». Da demonstrasjonen ebbet ut med to vers av julesangen «O jul med din glede» til akkompagnement fra skipsfløytene på supply-båtene på havnen, så kjente jeg at det hadde skjedd noe med meg. De ble et hellig øyeblikk. Jeg gikk ned på havnen og tenkte – JA, dette står jeg for. Dette er VIKTIG, og dette skal jeg ta med meg videre.

Midt i all fogderistrid og alt politisk spill – dette er noe vi alle må ta med oss videre og ta til oss. Makten må ikke få korrumpere. Verdiene våre må ikke forvitre. Vi må vise en høy etisk standard. Det være seg på Stortinget, i Helse- og Omsorgsdepartementet, i Telenor eller Norsk Hydro. Lederskap i Norge må bygge på tydelige verdier, ærlighet, redelighet, åpenhet, partssamarbeid og bedriftsdemokrati, slik det har gjort siden jernforliket på begynnelsen av 1900-tallet. Den særnorske arbeidslivsmodellen har vist seg solid. Derfor må vi holde den høyt. Tydelige verdier må for all del ikke erstattes av kjappe svinger, vennetjenester, korrupsjon og mer «makta rår». Da forvitrer hele demokratiet vårt.

På den andre siden ser vi nå ledere som forsøker å pulverisere det som faktisk skjedde i går. De nekter stort sett for alt. Noen av dem sier klart at de ikke vil svare. Det som har kommet fram så langt i denne saken blir etter min mening i sum til et skremmende bilde. Dette er det offentlige Norge vi snakker om her. Derfor er hele saken overmoden for gransking. Slik kan vi ikke ha det i dette landet. Dette må få konsekvenser.

Jeg håper at styret i Helse Midt-Norge RHF har fått bedre juridiske råd enn det styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal HF hadde fått i går. Professor Jan Fridthjof Bernt var klinkende klar: «Møtet burde vært stoppet». Styremedlemmene bør også repetere paragraf 16 og 49 i Helseforetaksloven før møtet i dag og vurdere det opp mot hva de faktisk vet om denne prosessen.

Professor Jan Fridthjof Bernt sa også mer direkte på TV i går: «Det virker som om styret og Helsedepartementet ikke kan Helseforetaksloven». I dag får vi se om det neste styret tar dette til seg og trykker på bremsepedalen, eller om skrangletoget fortsetter framover. Da er faren stor for at det kan spore helt av etter foretaksmøtet på fredag.

Jeg har nemlig blitt gjort kjent med at det finnes mye mer skriftlig dokumentasjon tilgjengelig som belyser denne prosessen og som enda ikke har kommet fram. Spørsmålet nå er ikke om noe uheldig har skjedd. Spørsmålet er hvor langt opp i systemet dette faktisk går. Det må Stortingets kontrollkomite svare på.

Gå til innlegget

I denne betente politiske saken er tiden nå overmoden for at Møre og Romsdal får hjelp utenfra for å finne fram til et godt politisk kompromiss som tjener både Molde og Kristiansund.

I går demonstrerte over 10.000 mennesker i Kristiansund mot helseminister Bent Høie sin håndtering i saken.

Les mitt forrige innlegg: Høie på sin høye hest

Personlig mener jeg at saken trenger en utsettelse for å ettergå hva som faktisk har skjedd, gjenskape tillit og se om det er mulig å finne et godt kompromiss som begge byer kan leve med. Det må ikke få hefte ved et nytt felles sykehus i Møre og Romsdal at det kom på plass gjennom skittent politisk spill.

Det neste året skal også svært mye som omhandler norsk spesialisthelsetjeneste opp i Stortinget. Dette gjelder ny sykehus- og helseplan og som en følge av dette hvilken framtid de regionale helseforetakene har. I regjeringserklæringen står det som kjent at RHFene skal bort. Dette er det også flertall for på Stortinget. Det kan være nok en grunn til å heller ta beslutningen om tomtevalg i konseptfasen i stedet for i idefasen, slik det har blitt gjort flere andre steder i landet ved bygging av nye sykehus. Om en gjør det slik, trenger heller ikke det nye sykehuset å bli særlig forsinket.

Jeg ser likevel at sterke krefter nå presser på for å få avgjort saken. Senest i dag har Legeforeningen i Møre og Romsdal bedt om dette i en uttalelse. De har et poeng som er viktig: Hensynet til pasientene.

Om innstillingen på Hjelset som lokalisering for nytt sykehus nå reverseres, vil helt sikkert 10.000 mennesker også demonstrere i Molde neste helg – slik de også gjorde i forrige runde av denne saken i 2010.

I så fall har vi det gående igjen. Og det vil fortsette så lenge en av byene opplever seg selv som taper i saken. Og det vil mest sannsynlig føre til ytterligere forsinkelser i byggingen av sykehuset, noe som til syvende og sist går utover pasientene.

Midt i alt snakket om moral og etikk fra Kristiansund sin side skal vi også huske på at de selv også har drevet mye politisk råttent renkespill i denne saken. AP-ministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen grep også direkte inn i saken etter politisk press på bakrommene fra Kristiansund og ordfører Øyen.

Derfor er tiden også overmoden for at styrer og politikere i fellesskap nå prøver å finne fram til et godt politisk kompromiss som ivaretar begge byer. Både Molde og Kristiansund må gi noe her. Om ikke kan dette ødelegge relasjonene mellom Molde og Kristiansund i mange år framover. Og det går utover pasientene i Møre og Romsdal.

Her er mitt forslag til løsning:

1. Det nye sykehuset legges til Astad i Gjemnes kommune midt mellom byene. Samme løsning som for det nye sykehuset i Østfold. Det vil bety en god del for Kristiansund og resten av Nordmøre, siden sykehuset da vil ligge omtrent på Krifast. Slik kan de ansatte fra begge byer også få akseptabel reisetid på jobb. En kan skape samarbeidssykehuset Astad. Der kan begge fagmiljøer smeltes sammen til et enda sterkere medisinsk fagmiljø enn i dag. En får også en bedre balanse med et tydelig sykehus nord og et sør i fylket. To sykehus må vi ha i Møre og Romsdal også i framtiden med et pasientgrunnlag på +/- 100.000 mennesker både i nord og sør.

2. Regjeringen legger penger på bordet til ny trase med 100-kilometerssone direkte fra Molde over Fursetfjellet til Astad og fullfører slik den nye forbindelsen til Kristiansund som allerede er halveis ferdig med den nye veien som er bygget fra Astad mot Høgset og Kristiansund. Slik kan Moldenserne antakelig få like kort reisetid til Astad som til Hjelset – der de nå har lave fartsgrenser langs stranda helt fra Molde og inn. Det er litt over ti minutter lenger for Molde til Astad enn til Hjelset slik situasjonen er i dag. Dette kan kortes betraktelig ned eller nulles ut med ny vei. Dette vil også være et meget positivt bidrag for næringslivet i Møre og Romsdal som ønsker å bygge sammen fylket bedre kommunikasjonsmessig.

3. Gjemnes kommune får lovnader fra stat/fylke om bedre offentlig kommunikasjon mellom Molde og Kristiansund med busser hver halve time i stedet for hver time som nå. I rush-tiden må det være enda kortere intervaller. Slik kan også klimautslippene som Astad scorer dårligere på bli lavere. Gjemnes får også midler til ny infrastruktur, boligutbygging, næringsutvikling og andre tjenester som trengs for å sikre god rekruttering til det nye sykehuset i framtiden. Slik kan Gjemnes bli en viktig "hub" mellom Molde og Kristiansund i framtiden.

4. Molde, som historisk sett har gått den lengste veien med dette sykehusprosjektet, slik sett har tapt mest og som har det gamleste sykehuset, får et solid plaster på såret gjennom at andre viktige tjenester legges til Molde. Det kan fks. være administrasjon knyttet til den nye, felles Høgskolen i Møre og Romsdal. Molde er allerede langt framme på internett teknologi knyttet til høgskole- og universitetsstudier. Det er framtiden. La det bygges opp et nasjonalt senter rundt dette i Molde med professor Per Kristian Rekdal som pådriver og ildsjel. Slik kan Molde også bli et kunnskapssentrum i Norge for framtiden. Innovasjon Norge og Skatteetaten står også foran omorganiseringer som kan vris mot Molde, som allerede har fylkesadministrasjonen. Dette er det naturlig å bygge videre på. Det kan også være andre muligheter som jeg ikke ser her.

5. Kristiansund får som plaster på såret mer midler til næringsutvikling, teknologiutvikling og innovasjon. Byen trenger en ny giv i en vanskelig tid med press på oljeservice som ikke blir mindre de neste årene. En kan også fks. bygge opp et mer tydelig beredskapssenter for sokkelen i Kristiansund – slik at oljenæringen møtes på sine bekymringer knyttet til sykehus.

 Astad-alternativet har bevisst vært «snakket ned» over tid. En har også argumentert mot dette i Idefaserapporten. Jeg kunne godt plukket fra hverandre disse argumentene med gode antiteser, men det skal jeg ikke bruke tid på her.

Jeg vil bare si det slik: Gi for all del Molde og Kristiansund hjelp til å komme fram til en løsning. Vi er forbi den tiden da de og styrene makter å håndtere dette selv. Det må nøytrale folk inn som kan se på dette på en ny måte, i et større perspektiv der en også tar innover seg den betente politiske situasjonen.

Ta til fornuft og velg sykehuset midt i mellom. Det mener jeg er god politikk.

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Det jeg spådde i oktober på Verdidebatt har blitt realitet. Sykehussaken i Møre og Romsdal har blitt til en politisk orkan hvor politiske hensyn dessverre synes å trumfe hensynet til pasientene. Og derfor bør styrebehandlingen kommende uke utsettes.

Sykehussaken har fylt avissidene i både nordmørsavisen Tidens Krav, romsdalsavisen Romsdals Budstikke og sunnmørsavisen Sunnmørsposten de siste ukene. Dette er en svært vanskelig sak som har ridd politikken i Møre og Romsdal som en mare i over ti år. Og en ting er sikkert: Den har ikke blitt enklere og mindre giftig i løpet av den siste tiden.

Onsdag ble det etter mye om og men lagt fram en innstilling i saken. Etterpå har kritikken haglet mot helseminister Bent Høie. Både Aftenposten, Nettavisen, VG og Sunnmørsposten er meget kritiske til hvordan Høie har håndtert saken. På Stortinget ønsker nå både Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet mer innsikt eller granskning. Harald Tom Nesvik fra FrP har bedt Høie utsette saken. KrF følger også saken meget, meget nøye. Ti kommuner på Nordmøre har samlet bedt Høie utsette styrebehandlingen av tomtevalg for nytt sykehus, som etter planen skal skje 17.-19. desember. Det samme har Fylkesutvalget i Møre og Romsdal gjort. Men Høie står fortsatt knallhardt på sitt: Saken skal presses igjennom kommende uke som planlagt.

Jeg skal nå forsøke å dra deg igjennom hvorfor kritikken mot Høie ikke synes å være røyk uten ild.

Vi starter med forrige runde i denne saken. Høsten 2010 foreslo Helse Midt-Norge som en del av sitt arbeid med Strategi 2020 å legge ned føde- og akutt tilbudet ved Kristiansund sykehus og flytte dette til Molde. Det utløste et enormt rabalder som nok bidro kraftig til at Anne-Grete Strøm-Erichsen etter hvert gikk av som helseminister.

En sentral mann bak forslaget det ble rabalder om i 2010, var nettopp Daniel Haga - nåværende konstituert direktør i Helse Midt-Norge RHF og mannen bak denne ukens omstridte innstilling til styret i Helse Midt-Norge om å legge det nye sykehuset til Molde kommune. Han har siden den gangen vært kjent i Møre og Romsdal som «Moldes mann» i sykehusprosessen. Dersom du ønsker mer dybde på hva som skjedde i 2010 vil jeg sterkt anbefale deg å se NRKs Brennpunkt «Sykehuskrigen». Det du vil se er at svært mange av de sentrale spillerne fra den forrige runden med sykehusstrid også i denne runden er tungt inne, både Daniel Haga, Høyre-ordføreren Torgeir Dahl i Molde og Ap-ordføreren Per Kristian Øyen i Kristiansund.

Etter at striden i 2010 la seg, ble Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre slått sammen til Helse Møre og Romsdal HF – med Astrid Eidsvik som ny direktør og styrelederen i gamle Helse Sunnmøre HF Marte Styve Holte som ny styreleder i Helse Midt-Norge RHF. Det falt sikkert en del tungt for brystet at sunnmøringer nå fikk mer makt i de to helseforetakene. Det ble satt i gang en omfattende strategiprosess i det nye helseforetaket som resulterte i Utviklingsplan 2030. Det ble brukt over 10.000 timer på denne planen bare i 2012, en prosjektstab på over 60 personer jobbet med den og en bred prosess ble gjennomført for å forankre både i organisasjonen og hos eksterne aktører. De ansatte i helseforetaket var også godt involvert. Det ble også gjennomført en bred høring, og mellom 5 og 10 eksterne konsulentselskaper var inne i arbeidet. Så langt så alt såre vel ut. Både styret i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF uttrykte da også i sine styrevedtak knyttet til denne planen at de var meget fornøyd med arbeidet – som ble ledet av Astrid Eidsvik. Neste trinn i arbeidet med nytt sykehus var tidligfaserapporten som skulle lede fram til innstilling til styret i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge nå i desember. En la sammen en god framdriftsplan. Men hvor lenge var Adam i Paradis?

I oppløpet til styrebehandlingen av den vanskelige sykehussaken – som det nå hadde blitt jobbet knallhardt med i over tre år for å forankre den internt i organisasjonen i Helse Møre og Romsdal HF, begynner det plutselig å skje en rekke uforutsette og merkelige ting – som sammen danner et skremmende bilde. Først går styrelederen i Helse Midt-Norge RHF Marte Styve Holte overraskende av i oktober. Hun sier hun har vært utsatt for utilbørlig press fra helseminister Bent Høie om å sparke direktøren i Helse Midt-Norge Trond Michael Andersen. Nestleder Ola Strand i Midt-Norge RHF sitt styre rykker opp som styreleder. Deretter blir Daniel Haga raskt innsatt som konstituert direktør i Helse Midt-Norge RHF.

Bare en uke før innstillingen til styret i Helse Møre og Romsdal HF sier helt uventet direktør Astrid Eidsvik opp sin stilling. Hun sier hun har vært utsatt for innblanding og press i prosessen fra Helse Midt-Norge sin side, og føler hun ikke lenger har tillit. Helse Midt-Norge bestemmer i samråd med med styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal HF seg raskt for å sette inn trønderen Dag Hårstad i hennes stilling. Det viser seg at Hårstad kjenner både Ola Strand og Daniel Haga meget godt fra tidligere, både fra styrearbeid i Avinor og som leder for rusbehandling og leder for kvalitetsarbeid i Helse Midt-Norge RHF. Det viser seg også at Astrid Eidsvik har landet på en annen konklusjon enn Daniel Haga, nemlig å legge sykehuset til Kristiansund.

Kinserdal og Hårstad sier begge raskt at idefaserapporten som er utarbeidet under ledelse av Eidsvik vil bli lagt fram som avtalt for styret i Helse Møre og Romsdal HF, men uten innstilling fra administrasjonen. Noe som er meget uvanlig og desto mer beleilig for Daniel Haga i Helse Midt-Norge, som nå får full fokus på sin innstilling. Den kommer raskt, og har en klar anbefaling: Høyre-kommunen Molde skal få sykehuset. Han sier også at en av grunnene til at Molde blir valgt, er at han «ser Møre og Romsdal under ett, med Molde som senter mellom Ålesund og Kristiansund».

I Møre og Romsdal er det sjokk, vantro og raseri preger uttalelsene etter at alt dette utfolder seg. Sunnmørposten ber på lederplass ledelsen i Helse Midt-Norge om å få fingrene fra fatet. Hva ER det som skjer, og hva ligger egentlig bak det tydelige mønsteret i alle disse hendelsene? Skal hele den gode prosessen og tilliten som møysommelig er bygget opp igjen ødelegges av et skittent politisk spill? Hele den brede prosessen som ble satt i gang av Astrid Eidsvik for å forankre valget godt og skape ro i organisasjonen går fullstendig av hengslene. Det kan virke som om Helsedepartementet og Helse Midt-Norge RHF før styrebehandlingen har endt opp som en aktiv pådriver for et av sykehus-alternativene.

Det skal bli enda verre. Det mer enn antydes at helseministeren selv allerede i sommer gav beskjed om hva han ville at skulle bli utfallet av denne «demokratiske» prosessen. Høie ville ha Molde, og det kan se ut som om miljøet rundt ham rigget aktivt for at det skulle kunne skje i et rått og kynisk maktspill. Både Tidens Krav, Nettavisen og Sunnmørsposten mener Høie har blandet seg utilbørlig inn i prosessen og rigget for et bestemt utfall. Les gjerne linkene over for å skjønne alvoret i dette. Det kan ha vært både direkte kontakt i møter og gjennom Høyre-apparatet rundt helseministeren for å påvirke utfallet av styrebehandlingen. Det ser ikke pent ut. Høie kan, om det som skrives stemmer ha brutt Helseforetaksloven. Bent Høie selv nekter for at noe galt har skjedd. Men han nekter også å svare på sentrale spørsmål.

Det er også godt kjent i det politiske miljøet i Møre og Romsdal at Høyre-ordfører Torgeir Dahl har hatt løpende og meget tett kontakt med Høyre-miljøet på Stortinget og i Regjeringen om denne saken. I kommentarfeltene på nett skrives det også at Molde kommune over flere år har betalt et mye omtalt rådgivningshus med en rekke kjente politikere på lønningslisten for å vinne fram med sitt syn. Uten at dette er bekreftet informasjon. Men absolutt verdt å se nærmere på.

Stadig flere mener nå at saken bør uansett granskes for å få klarhet. Det bør også Høie selv innse at er bra. En statsråd som får så sterke anklager mot seg bør få anledning til å renvaske seg gjennom å legge fram alle relevante opplysninger. En statsråd som blir grepet i løgn kan vi på den andre siden ikke lenger ha tillit til.

Slik saken står nå, har styrevedtaket som etter planen skal fattes kommende uke uansett mistet svært mye av sin legitimitet. Det er store og uavklarte spørsmål knyttet til hva som faktisk har skjedd. To direktører og en styreleder har gått av som en konsekvens av denne saken høst. Helse Midt-Norge framstår utad som et vepsebol med intriger og skittent maktspill. Astrid Eidsvik og Marte Styve Holte sier de går av fordi de har blitt utsatt for utilbørlig press. Den tredje som forsvinner fra scenen, Trond Michael Andersen, blir skviset ut av Høie personlig. Til orientering uttalte Andersen til pressen så sent som i sommer at han ikke hadde bestemt seg angående sin innstilling til styret i denne saken. Dette fordi han mente de tre tomtealternativene kun hadde marginale forskjeller, og at avgjørelsen derfor var meget vanskelig.

Jeg mente en stund at vi nå bør forholde oss til at de respektive styrene behandler saken og gir dem ro til det. Men slik saken står nå mener jeg det er riktig å si klart fra om at denne prosessen ikke kan fortsette på samme vis. Det tjener ingen, heller ikke Molde som pr. nå framstår som en «vinner». Om saken blir vedtatt denne uken, vil Molde for alltid være heftet med mistanker om et skittent og urent spill.

Må utsettes. Det er aldri klokt å drive gjennom et politisk vedtak som ikke har legitimitet. Det gjelder i høyeste grad denne saken slik den står nå. Derfor bør styrebehandlingen kommende helt klart utsettes. Dersom Høie fortsetter hardkjøret, er alternativt at styrene selv tar ansvar for å sette foten kontant på bremsepedalen, dette også fordi selve idefaserapporten har blitt kraftig kritisert i KSK. Men det ønsker altså Helse Midt-Norge og Helseministeren glatt å hoppe bukk over. Det kan så langt se ut som de nå vil ta mer hensyn til Molde og det medisinske fagmiljøet der enn til Spesialisthelsetjenestelovens klare krav om likeverdige helsetjenester for pasientene.

Fra Moldes side rulles det nå ut en strategi der en prøver å skape legitimitet for at «makta rår». Men vi lever faktisk i et demokrati i dette landet. Derfor må vi noen ganger vise at det er folket som rår. Og nettopp derfor bør styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge være voksne nok til å si stopp. Og folket bør slutte opp om demonstrasjonen i Kristiansund i morgen. Om ikke kan resultatet bli fatalt for både befolkningen på Nordmøre og hele samarbeidsklimaet i Møre og Romsdal i mange år framover. Strøm-Erichsen gjorde nok skade. Det siste vi trenger nå er en helseminister som gjør enda mer skade.

Jeg vil til slutt informere tydelig om at jeg selv i denne prosessen har ytret meg om lokalisering av tomt. Jeg har ment og mener at Molde og Kristiansund nå må få hjelp til å finne et godt kompromiss som tar hensyn til begge byer. Kompromissalternativet Astad ser dessverre inntil videre ut til å være lagt dødt. Dette på grunn av «for dårlig transportkommunikasjon» (en tror altså at kommunikasjonen forbi Astad fra Kristiansund og resten av Nordmøre til Hjelset skal bli bedre), «dårligere rekrutteringsmuligheter» (en mener altså at helsepersonellet i Kristiansund heller vil jobbe på Hjelset som er enda lenger unna Kristiansund enn på Astad), «dårligere lokalisering» (en mener altså at Astad som ligger midt mellom byene er den dårligste lokaliseringen for to byer som har kranglet i over ti år) og en «noe dårligere tomt» (noe Norconsult i sin rapport kalte «marginale forskjeller»). «Fakta» i idefaserapporten må nok absolutt ses som vekting. Her er det helt tydelig noe som er snakket opp og noe som er snakket ned. Det som synes klart er også at idefaserapporten i svært liten grad tar innover seg den betente politiske situasjonen i denne saken - som både kan påvirke og forsure forholdet mellom spesielt Molde og Kristiansund kraftig i mange, mange år framover. Spesielt gjelder dette dersom vi får en klar «vinner» og en klar «taper» i saken. Men kompromisset Astad midt mellom byene er nå altså tilsynelatende valgt bort. Dessverre. Og det før styrebehandlingen. Det var tydeligvis livsviktig for noen å få terminert Astad som alternativ – kanskje noen som ikke vil ha noe kompromissforslag på bordet i styrerommene??

 

 

Gå til innlegget

Stø kurs framover, KrF!

Publisert over 5 år siden

Det har vært en ruskete og het politisk høst. Den politiske stemningen vipper mot venstre, og den borgelige siden krymper. Hva trenger vi å huske i denne situasjonen, og hvordan bør KrF manøvrere i et slikt krevende politisk terreng?

Ledelsen i KrF fikk før valget et klart mandat fra partiet til å forhandle med Høyre og Fremskrittspartiet om regjeringssamarbeid. En klar majoritet av de tillitsvalgte i KrF var også meget klare på at en ikke ønsket noe samarbeid med Arbeiderpartiet slik situasjonen var. Det skyldtes ikke minst en lang rekke saker der den rød-grønne regjeringen under Jens Stoltenberg framsto som en ren sekulariseringsmaskin. Slik truet den en rekke av KrF sine hjertesaker.

Folket hadde for lengst innsett at den rød-grønne regjeringen i sak etter sak løp fra sine fagre og kostbare valgløfter. De lovet barnehageplasser. De lovet sykehjemsplasser. Når fasiten ble gjort opp så en at svært lite hadde skjedd. Folket og vi i KrF ønsket selvfølgelig en forandring. Samarbeid med FrP var ikke en enkel tanke for oss. Men vi syntes etter hvert at alternativet framstod som så mye verre.

Selv SV godtok i regjering å sparke ut forsvarsløse, uskyldige og traumatiserte asylbarn av Norge til en høyst usikker framtid, selv om det nok var med kraftig bismak i munnen. Noe velgerne til SV straffet dem hardt for ved å sende dem rett ned til sperregrenseterreng etter valget. SV bidro også i regjering til å bombe Libya, krige i Afghanistan og klarte heller ikke å gjennomføre noe politisk av betydning i norsk skole.

Arbeiderpartiet og spesielt utenriksminister Jonas Gahr Støre husker vi også for ukritisk flørting med den notoriske islamistiske terrororganisasjonen Hamas. Vi husker også statssekretær Pål Lønseth, som i virkeligheten var mye tøffere i innvandringspolitikken enn hva Siv Jensen har vært i nærheten av i regjering. Lønseth kjørte en knallhard linje i asylpolitikken, tett opp til den Sverigedemokratene nå står for i vårt kriserammede naboland Sverige. En småbrun linje.

I regjeringsforhandlingene fikk KrF gjennomslag for viktige saker som reservasjonsrett, fortsatt tydelig formidling av den kristne nasjonalarven i skolen og ikke minst en reversering av den knallharde og uhumane behandlingen av asylbarna som den rød-grønne regjeringen hadde stått for de siste åtte årene.

Det har klart vært et stemningsskifte i norsk politikk etter valget. Spesielt Arbeiderpartiet har hatt en betydelig framgang. Det skyldes nok i stor grad lederbyttet og Jonas-effekten. Men kan vi egentlig huske Jonas Gahr Støre for en eneste stor politisk seier eller viktig politisk sak så langt? Jeg husker ingen. Helt ærlig. Det hjelper kanskje også litt å være høy, mørk, kjekk og rik i norsk politikk? Men Jonas må vise noe mer i tiden som kommer. Han må vise evne til å få gjennomført viktige saker og ikke minst sine evner som partileder. Nå rir han på en medgangsbølge. Det er en relativt enkel øvelse. Den harde politiske hverdagen kommer også for ham.

Hva fikk egentlig Arbeiderpartiet til gjennom sin forrige åtte år lange regjeringsperiode og hva har de fått til i opposisjon? De har i alle fall klart å få gjennom et budskap i media denne høsten om at årets statsbudsjett er usosialt, noe som selvfølgelig egentlig bare er tøys. Vi bor sannsynligvis i verdens best fungerende velferdsstat, og det gjør vi også neste år og så lenge det finnes oljepenger å sprøyte inn. Kan noen av oss nevne ett reelt velferdsgode som den blå-blå regjeringen har fjernet? Har Arbeiderpartiet egentlig fått til noe mer av betydning i denne perioden enn kråkekakling fra Stortinget? Der sitter de altså i opposisjon fordi de ble avsatt at et norsk folk som var særdeles lite fornøyd.

Hva får den blå-blå regjeringen til? Vel, den får faktisk til en god del bra. Byråkratiet forenkles. Det brukes ikke så mye penger på ørkesløse utredninger om alt mulig mellom himmel og jord. En jobber knallhardt for å få til en bedre skole. Bent Høie arbeider med noen av de viktigste endringene for norsk helsetjeneste på mange år. Norge rigges for framtiden med en bedre og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Viktige samferdselsprosjekt bankes raskere gjennom. Men noe av det viktigste som gjøres er faktisk å legge grunnlaget for at Norge nå kan omstille seg fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi. Det satses kraftig på forskning og innovasjon. Norge bidrar aktivt i kampen mot islamistiske ekstremister og trer støttende til for et meget presset Ukraina. Norge er tydelige mot et aggressivt og udemokratisk Russland. Vi bidrar tydelig i NATO. Og vi har faktisk fått skattelette, selv om venstresiden tror dette handler om poser. Det viser vel egentlig mest at begrepet skattelette med fordel kan klargjøres for dem. Det handler ikke om poser. Det handler om retning. Vi betaler godt over 70 % av vår inntekt i skatter og avgifter i dette landet, og det er klart at det er rom for å se på noe skatte- og avgiftsreduksjon selv om velferden også skal ivaretas godt i framtiden.

Pressen har innledet en heksejakt på regjeringen. Finnes det noe negativt å skrive, så skrives det. Den politiske hukommelsen i pressen virker nå å være omtrent på demensnivå. Arbeiderpartiet får omtrent ikke et kritisk spørsmål. Når Erna Solberg påpeker feil og mangler i pressens artikler blir hun stemplet som vanskelig, sær og sur. Det er den samme spiralen som vi har sett så mange ganger. Pressen kaster seg på folkestemningen av populistiske og økonomiske hensyn og forsterker tendensene. Og det sitter nok en god del journalister der ute som ikke akkurat er lei seg for at den politiske stemningen dreier mot venstre.

Erna Solberg har slik jeg ser det gjort en meget bra jobb som statsminister med de forutsetningene hun har. Å lede en mindretalls- og samarbeidsregjering med tydelige støttepartier i Stortinget er vel den mest krevende øvelsen en statsminister kan få. Og det har Erna etter min mening løst bra så langt. Hun har også framstått som en folkelig statsminister, som ikke bare tenker på makta og eliten. Erna er stadig ute hos folket, ute hos grasrota. Da ser vi hjertetbrannen hennes, rausheten hennes og viljen til å stå på. Hun fortjener at vi slår ring om henne. Vi ser også i noen situasjoner at Erna synes sliten, og at hun også kommuniserer slik. Det synes jeg er naturlig. Hun har også en meget krevende jobb. Og slik ser vi at hun også bare er et menneske.

Hvordan bør regjeringen og KrF manøvrere i dette terrenget?

Ved noen anledninger framstår det nok slik at kontakten mellom regjeringen og støttepartiene kunne vært bedre før framleggelsen av viktige saker. Budsjettet er et eksempel på det, noe regjeringen og støttepartiene sannsynligvis blir straffet for på de siste meningsmålingene.  Derfor tror jeg et viktig grep er enda tettere dialog framover, gjerne formalisert på høyest mulig politisk i et tydeligere samarbeidsutvalg eller noe liknende. Budsjettarbeidet må slik Erna Solberg legger opp til være mye bedre avstemt mellom regjeringen og støttepartiene neste år.

Noen «tullesaker» som har bitt kjørt fram fra regjeringens side kunne kanskje også vært unngått. Men litt innkjøringstid må man jo regne med i et såpass krevende politisk terreng som denne regjeringen må forholde seg til. Og vi må tolerere at de blå-blå også må fronte sine viktige hjertesaker. Jeg tror det går seg til.

Regjeringen har fått betale en drøy pris for noen av KrF sin hjertesaker det siste året. Menneskeverd og menneskerettigheter synliggjort gjennom samvittighetsfrihet er en av disse sakene. En god sak som venstresiden til en viss grad klarte å dra ned i søla. Så viste de da også hvor opptatt de egentlig er av menneskerettigheter. De har ingen troverdighet overhode. De blå-blå kom oss i møte på dette. Derfor synes jeg klart at vi skylder regjeringen å fortsatt framstå som en ansvarlig og forutsigbar partner, slik KrF er kjent for gjennom mange år. Selvfølgelig gitt at de blå-blå står ved avtalen som ble inngått. KrF må selvfølgelig fronte våre saker, men vi skal heller ikke bli for grådige eller vanskelige. Når det er saker som strider helt mot vårt verdisyn, så bør vi heller ta en lengre vei sammen med regjeringen og snakke godt sammen på kammerset enn å krangle mer eller mindre uforberedt i full offentlighet. Krangel vises fort som en negativ trend på meningsmålingene.

Til slutt: KrF må for all del ikke falle i armene på Arbeiderpartiet når veien nå blir litt bratt. Da framstår vi som et uforutsigbart vingleparti som ikke er til å stole på for noen. La oss heller vise våre tydelige verdier; at vi er til å stole på, at vi fullfører det vi har begynt og at vi er en solid og forutsigbar partner på den borgelige siden.

Vi kan støtte frihet under ansvar, forenkling av byråkratiet, rigging for en ny tidsalder etter oljen og tydelig støtte til våre internasjonale partnere i USA, EU og NATO. Det siste er uhørt viktig i en situasjon der Russland og IS truer verdensfreden. Vi kan støtte opprydding i det norske forsvaret etter den rød-grønne regjeringens skandaløse omorganisering som har gjort Norge til en militær krøpling. Vi kan støtte forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Eller vi kan støtte overformynderiet, sekulariseringen, konformiteten, byråkratiet og marxismen som venstresiden står for.

For meg er valget klart: Stø kurs framover, KrF!

Og til regjeringen: Det er tid for angrep. Heis fanene, folkens. Norge trenger framskritt, nye idéer og bedre løsninger.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1467 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 982 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 908 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere