Hallgeir Reiten

Alder: 50
  RSS

Om Hallgeir

Blogger som privatperson om dagsaktuelle saker, politikk, lederskap, økonomi og kristenliv. Webside: https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/

Følgere

Telenors dekkoperasjon i korrupsjonssaken

Publisert over 5 år siden

Det er både trist og svært urovekkende om Telenor klarer å slippe unna i Vimpelcom-saken nærmest uten en ripe i lakken. Myndigheter og politikere bør heller bruke denne saken til å statuere et klart eksempel.

I går kunne vi følge Vimpelcom-høringen hvor blant andre Telenor-toppene Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser forklarte seg.

Det var med stor forundring jeg hørte en reportasje fra høringen på NRK hvor reporteren nærmest brukte hele reportasjen til å unnskylde statsbedriften Telenor. Ikke minst fordi «virksomheter må regne med tilstander som dette i en del land dersom en ønsker å etablere seg».

Jon Fredrik Baksaas har i stor grad lyktes med å distansere seg selv og resten av ledelsen i Telenor fra korrupsjonssaken. Han skylder på Vimpelcom, på at Telenor  «bare»  eier nesten 50 % av selskapet. En er altså derfor «minoritetseier», og framstiller det som om Telenor hverken har tilgang til viktig informasjon eller særlig makt til å påvirke som eier i saker som dette. Baksås har også nektet å forklare seg om vesentlige ting under dekke av taushetsplikt. Dette synes Stortinget og ikke minst næringsminister Monica Mæland å være godt fornøyd med. For mange av oss framstår dette mer og mer som en klassisk dekkoperasjon.

Er vi virkelig så naive? Når store selskaper som dette går inn i nye land, er det med stor kunnskap om forholdene. En trenger ikke lete lenge på lister fra Transparency International for å finne nasjoner som Usbekistan, Russland og India. Telenor er eller har vært tungt inne i en rekke korrupsjonsbefengte land, og har tidligere også blant annet vært direkte knyttet til en meget kontroversiell korrupsjonssak i India. Det er all grunn til å spørre seg om hvordan Telenor faktisk får fotfeste og oppnår vekst i land som dette.

Det er tross alt et norsk selskap med staten som majoritetseier vi snakker om her. Vi som orienterer oss litt i den skandinaviske pressen, vet at for eksempel svensk presse forteller en helt annen historie om Vimpelcom-saken. En historie som i stor grad nagler sentrale ledere i Telenor til selve korrupsjonssaken.

Vi må også spørre oss selv hva det er som skjer når et stort selskap som Telenor lykkes så godt med å tåkelegge fakta og unngå kritikk i en gigantisk korrupsjonssak i et selskap man ikke langt fra er majoritetseier i. For noen få år siden ville en slik sak vært mer enn nok til at toppsjefen i et norsk statseid selskap måtte gå på dagen. Men altså ikke her.

Transparency International uttalte i går at «alle alarmklokker bør ringe i Telenor-Saken». Men de fikk dessverre nesten ikke pressedekning på dette. Det er i seg selv svært alarmerende.

I tillegg til selve korrupsjonssaken vet vi også at Telenor blant annet aktivt hjelper Russland å legge til rette for pressesensur gjennom tekniske tiltak på plattformene Telenor administrerer i landet. Selskapet har også blitt satt i forbindelse med andre alvorlige forhold som barnearbeid. Er dette i samsvar med våre beste norske demokratiske tradisjoner og verdier?

Vi vet at holdningene til korrupsjon har endret seg kraftig i norsk næringsliv. Selv i en tid med mye fokus på etikk og verdibasert ledelse. Dette viser undersøkelser. Flere betydelige korrupsjonssaker knyttet til store norske selskaper har den siste tiden kommet fram i lyset.

Det er både trist og urovekkende om Telenor nå klarer å slippe unna nærmest uten en ripe i lakken. Myndigheter og politikere bør heller bruke denne saken til å statuere et klart eksempel. Så langt er det ikke mye som tyder på at det skjer.

Jeg tror det kan være på tide med en ny toppleder i Telenor.

Så spørs det om regjeringen  har nok gangsyn til å innse alvoret. Det har også vært en rekke bekymringsverdige saker de siste årene som har involvert våre rikspolitikere. I disse sakene snakker vi mer om «korrupsjon på norsk», som rause offentlige pengegaver til venner og bekjente, ansettelse av nære venner i sentrale lederstillinger, andre typer "vennetjenester" og annet som ligger i en gråsone.

Det spørs om det kan være på tide å løfte fram historien om da Jesus renset tempelet på nytt. Å ikke ta i tu med dette er det samme som stilltiende å akseptere korrupsjon. Det kan vi ikke tillate i det norske samfunnet.

Gå til innlegget

Sagaen om trønderspillet i sykehussaken

Publisert over 5 år siden

I legemiljøet på Ålesund sykehus er det godt kjent hvordan trønderne spilte i forkant av tomtevalget i sykehussaken. Dette skyldes at e-post korrespodanse ved en menneskelig feil gikk til flere enn meningen var.

VG kan i dag fortelle mer om oppløpet til valg av sykehustomt til nytt, felles sykehus for Molde og Kristiansund. De har funnet mer enn nok til å kalle artikkelen «Sjofelt spill».

I artikkelen kommer det fram hvordan sentrale tillitsvalgte fra Trøndelag sammen med Molde-legen Bernd Müller først arbeidet for å få fjernet Astrid Eidsvik som administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF. Den nyansatte direktøren Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge RHF nektet. De tillitsvalgte gikk da direkte på Andersen og koblet inn Helse- og omsorgsdepartementet for å få Andersen sparket, noe de også lyktes med. Dette gjorde de uten å informere andre tillitsvalgte i Møre og Romsdal. Bernd Müller nekter å kommentere saken til VG.

Hovedkontoret til Midt-Norge RHF ligger også i Sør-Trøndelag, og de tette båndene administrasjonen har og tidligere har hatt til regionsykehuset St. Olav er godt kjent. Tidligere direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge RHF var blant annet en meget sentral mann i planleggingen og utbyggingen av St. Olavs hospital, han hadde også tidligere vært direktør ved dette sykehuset. Bovim jobbet i sin tid som administrende direktør i Helse Midt-Norge hardt for å bygge ned Kristiansund sykehus til fordel for Molde. Det gjorde han i samarbeid med nåværende konstituert adminisrerende direktør Daniel Haga som var sentral i å utarbeide forslaget for ham.

Kampen mellom Trøndelag og Møre og Romsdal om helsepenger og sykehusfunksjoner er også godt kjent fra før. Den er også godt dokumentert i boken «Alt på en hånd».

St. Olavs hospital i Trondheim ble i utgangspunktet bygget etter modell fra utlandet med desentraliserte klinikker. Dette viste seg raskt å være en meget dyr modell for en liten by som Trondheim. I forlengelsen av de økonomiske problemene dette skapte, gikk man derfor inn og omfordelte penger i Helse Midt-Norge RHF fra Møre og Romsdal til Trøndelag, det såkalte "trønderranet". Dette medførte over tid at Helse Møre og Romsdal gikk fra å ha en solid økonomi til å opparbeide seg et betydelig underskudd. Og dette underskuddet forsøkte nå altså de tillitsvalgte i Molde og Trøndelag å bruke for alt det var verdt for å få Astrid Eidsvik fjernet.

Allerede i desember 2012 skrev Astrid Eidsvik i en innstilling til styret i Helse Møre og Romsdal at hun så for seg et geografisk midtpunkt mellom Ålesund og Trondheim ved Halsafjorden, og at dette kunne tale for å plassere det nye sykehuset godt mot nord i Møre og Romsdal. Dette både for å unngå kostbar pasientlekkasje fra Helse Møre og Romsdal til St. Olav, og for å sikre kortest mulig vei til sykehus for pasientene i Møre og Romsdal som allerede hadde lengst reisevei til sykehus. Helt i tråd med spesialisthelsetjenestelovens krav om «likeverdige helsetjenester». Et slikt alternativ kom klart best ut i en såkalt «golden hour»-vurdering om kritisk reisetid til sykehus. Slik kunne også Ålesund sykehus sin funksjon som sentralsykehus i Møre og Romsdal sikres best. Dette sykehuset har som kjent det største og viktigste fagmiljøet i fylket å ta vare på.

I legemiljøet ved Ålesund sykehus i Møre og Romsdal er det godt kjent hvordan trønderne spilte i forkant av styrebehandlingen om tomt for nytt sykehus. Dette skyldes at e-post utveksling mellom sentrale tillitsvalgte i Helse Midt-Norge ved en menneskelig feil ble sendt til flere enn det som var meningen. I disse e-postene skal det komme klart fram at trønderne for det første ønsket det nye sykehuset lengst mulig vekk fra trondheimssykehuset St- Olav. De allierte seg derfor med Molde-miljøet i kampen for å lokalisere det nye sykehuset på Hjelset. De tillitsvalgte i Trøndelag gav også uttrykk for klare tanker om at dette grepet ville legge grunnlaget for et nytt, felles sykehus for hele Møre og Romsdal på bekostning av Ålesund sykehus. Slik kunne Ålesund sykehus svekkes og St. Olav i Trondheim styrkes.

Det kan dermed se ut som om pasientenes beste er langt fra det første en har tenkt på når det gjelder valg av sykehustomt.

Når Stortinget nå skal se nærmere på prosessen som ledet til valg av ny sykehustomt, må man se denne opp mot kravene spesialisthelsetjenesteloven stiller. Det er liten tvil om at en rekke andre hensyn og mye spill har påvirket prosessen. Alt i alt framstår dette nå som en meget uheldig prosess, noe faktisk helseministeren også selv går langt i å innrømme til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Dette er oppsiktsvekkende, siden helseministeren til syvende og sist selv er den ansvarlige for håndteringen av saken. Dette ansvaret kan han ikke skyve fra seg.

Bent Høie har i stor grad har unngått å svare opplysende på sentrale spørsmål om de kontroversielle personalsakene knyttet til Trond Michael Andersen, Astrid Eidsvik og Marte Styve Holte. Han går i stor grad rundt grøten. De involverte selv har så langt vært lojale mot sin taushetsplikt, men varsler nå at de vil snakke om de blir innkalt til Stortinget. Det bør de også helt klart få anledning til, siden det også er dokumentert at helseministeren har gitt en versjon som bestrides av andre aktører i saken.

Alle er nå tjent med en åpen høring i sykehussaken. Dersom noe galt har skjedd er det selvfølgelig viktig å få belyst dette, og om nødvendig rette det opp ved å ta noen steg tilbake i prosessen. Om ikke vil det nye sykehuset og framtidig politisk samarbeid i Møre og Romsdal bli beheftet med negative rykter og meget uheldige konsekvenser i lang tid framover. På Nordmøre snakker man nå for eksempel i fullt alvor om muligheten for overgang til Sør-Trøndelag.

Dersom noe galt ikke har skjedd er også en åpen høring en mulighet til å sette et endelig punktum. Ikke minst for Molde-miljøet. Det siste vi trenger i denne saken er mer råkjør, arroganse og «makta rår» fra toppen og nedover i systemet. Å legge lokk på saken ved å ikke gå inn for en høring vil bare føre til enda større trykk i gryta. Det vil være en ulykke for alle.

Gå til innlegget

NRKs politiske kommentator Magnus Takvam tror det går mot åpen høring i sykehussaken. Det sier den erfarne politiske kommentatoren i et radiointervju med NRK Møre og Romsdal.

Takvam var til stede på Stortinget da Kontroll- og konstitusjonskomiteen i går bestemte seg for å sende helseminister Bent Høie 7 nye spørsmål om hans håndtering av sykehussaken. Dermed fikk saken et enda større alvor. Alle representanter i komiteen med unntak av Høyre stemte for å sende helseministeren nye spørsmål, og SVs Bård Vegard Solhjell uttalte etter møtet at det var bred enighet i komiteen om at dette var nødvendig.

På spørsmål fra NRKs journalist om det nå går mot åpen høring i sykehussaken sier Magnus Takvam:

- Jeg tror at det blir en høring om dette av ulike grunner. Konteksten rundt hele saken er så betent at det er uheldig om en ikke går videre og slik legger såkalt «lokk på saken».

Hør hele intervjuet med NRK her, fra ca. 1:14:45 og utover i sendingen.

Takvam peker ellers på både statsrådens håndtering av saken opp mot helseforetaksloven og de kontroversielle personalsakene Kontroll- og konstitusjonskomiteen nå ønsker mer informasjon om. Han understreker at Kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke kan sende brev direkte til de impliserte personene, men kun via Helse- og Omsorgsdepartementet. Derfor må de sentrale personene kalles inn til en åpen høring i Stortinget for å få saken bedre belyst. De nye spørsmålene er utformet på en måte som gjør det mulig å la sentrale involverte personer få gi sin versjon til Kontroll- og konstitusjonskomiteen i en åpen høring etter at statsråden har svart.

Med tanke på om en eventuell åpen høring også bør gå langt bakover i tid, sier Magnus Takvam:

- Blir det en stor høring, det er klart at utgangspunktet for denne høringen er beslutningen Bent Høie tok før jul om lokalisering.

Takvam utelukker heller ikke at det ender med at en åpen høring går bakover i tid, men understreker at en høring først og fremst gjelder statsråd Bent Høies håndtering av sykehussaken opp mot helseforetaksloven. Takvam tror likevel Høyre vil forsøke å vise at flere har opptrådt med urent trav.

Til slutt konkluderer også Takvam med at det vil bli nytt liv i lokaliseringssaken dersom det kommer fram flere ting i en åpen høring som viser at helseministeren har opptrådt kritikkverdig:

- Dersom det skulle komme en konklusjon som kritiserer prosessen, da vil det bli forsøk på omkamp. Lokaliseringssaker av denne typen karakter mobiliserer så voldsomt at dynamikken ligger der. Det er det som er sprengstoffet, nettopp den striden som alle kjenner til. Jeg tror ikke det er nok til at helseministeren må gå av, men jeg har merket meg at Aftenposten mener Høie har opptrådt uryddig. Sykehussaker har stor sprengkraft. Det er kanskje ikke grunnlag for knallhard kritikk mot Høie, men nok til at det kan bli nytt liv i lokaliseringssaken.

Også den største avisen i Møre og Romsdal Sunnmørsposten tror det går mot åpen høring. I en kommentar skriver også avisen at det er interessant at Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget nå tydelig kobler kontroversielle personalsaker direkte til sykehussaken.

Molde-avisen Romsdals Budstikke peker også på flere kritikkverdige forhold i en kommentar til Kontroll- og konstitusjonskomiteens avgjørelse om å stille flere spørsmål. Både knyttet til styrepraksis med lukkede møter og administrativ håndtering av selve prosessen fram mot vedtak om lokalisering. Men avisen peker mer på helseforetakene enn på helseministeren når den spekulerer i hvem som eventuelt bør ta konsekvensene og gå.

De nye spørsmålene fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen til helseministeren går blant annet på hans forståelse av hva såkalte «ikke bindende styringssignaler» innebærer, noe Høie i sitt første svar til komiteen argumenterte for at han hadde anledning til å gi utenom foretaksmøte. Det har i Høies svar til Kontroll- og konstitusjonskomiteen og annen e-post utveksling kommet fram at Høie har gitt direkte uttrykk for sin preferanse for Molde-alternativet til både tidligere styreleder Marte Styve Holte i Helse Midt-Norge RHF og til styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal HF før tomtevalg for nytt, felles sykehus i Møre og Romsdal var vedtatt i styrene. Helseforetakslovens § 16 sier at «Eier kan ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte».

Kontroll- og konstitusjonskomiteen spør også helseministeren mer inngående om de kontroversielle personalsakene i Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF og omstendighetene rundt disse. Direktørene i Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal gikk begge fra sine stillinger høsten 2014, det samme gjorde styrelederen i Helse Midt-Norge Marte Styve Holte.

Det har også vært utskiftinger av styremedlemmer i samme periode. Det viser seg at Ellen Engdahl fra Kristiansund ble vraket av Helse- og Omsorgsdepartementet som kandidat til styret i Helse Møre og Romsdal HF da hun opplyste om at hun aktivt hadde jobbet for lokalisering av nytt sykehus til Storbakken. Kommunalsjef Liv Stette fra Ålesund ble i stedet innstilt som nytt styremedlem. Stette hadde på sin side blant annet skrevet høringsuttalelsen fra Sunnmøre Regionråd som gikk inn for lokalisering av nytt sykehus til Hjelset. Stette ble likevel vurdert habil av Helse- og Omsorgsdepartementet i forbindelse med styrebehandlingen av tomtevalg.

 

 

Gå til innlegget

I morgen møtes Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. Den bør uten tvil be om åpen høring vedrørende prosessen og helseministerens rolle i sykehussaken i Møre og Romsdal.

Helseminister Bent Høie grep personlig inn og fikk sparket daværende administrerende direktør Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge RHF. Dette hersker det ingen tvil om, siden Høie selv har opplyst oss om det både gjennom pressen og i sitt brev til Kontrollkomiteen på Stortinget, der han skriver:

«Den 9. oktober 2014 mottok departementet et brev fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) som gikk på styreleders evne til å håndtere situasjonen i Helse Midt-Norge.

Med utgangspunkt i dette brevet tok jeg kontakt med styreleder fredag 10. oktober og hadde gjentatte samtaler med henne gjennom helgen. Gjennom disse samtalene med styreleder, ble det klart at vi var grunnleggende uenige om både situasjonsbeskrivelse, alvor i situasjonen og hvordan det skulle håndteres videre. Styreleder valgte da også selv å trekke seg. Nestlederen i styret ble da av styret konstituert som leder, og sa senere også ja til å bli utnevnt til ny styreleder».

Bent Høie sa også følgende i et intervju med Sunnmørsposten den 15. oktober 2014: «Jeg hadde ikke gjort jobben min om jeg ikke hadde grepet inn».

Det berømte varslerbrevet som Helse- og Omsorgsdepartementet mottok fra ASUR har siden ligget åpent tilgjengelig på bloggsiden Nye Molde Sykehus – en bloggside som har vært en utrettelig forkjemper for lokalisering av nytt sykehus til Molde. Hvordan varslingsbrevet fant veien fra ASUR og dit vet vi ikke, men det gjorde det altså. Selve varslingsbrevet fra ASUR om Andersen finner du her på bloggsiden jeg refererer til. En alternativ link til det samme varslingsbrevet finner du for sikkerhets skyld her

Om en går inn og faktisk leser varslingsbrevet, kan det være vanskelig å fatte hvorfor dette beskriver så alvorlige forhold at en administrerende direktør må gå av omtrent på dagen. Det kan jo for eksempel være at brevet i like stor grad beskriver to ulike ledelseskulturer som møtes – en med større rom for selvledelse fra høgskolesystemet og en mye mer hierarkisk, top-down ledelseskultur i Helse Midt-Norge RHF. Les varslingsbrevet og bedøm selv. Det er også oppsiktsvekkende at avsettelsen av Andersen skjer så raskt at alle normale regler i arbeidsmiljøloven reelt sett forbigås. Nå er arbeidskontrakter for ledere ofte litt tøffere formulert, i mange tilfeller med enkelte unntak fra arbeidsmijølovens bestemmelser. Men hastigheten i denne saken er uansett meget oppsiktsvekkende.

Da varslingsbrevet var sendt, handlet Høie og departementet så raskt at selv de som hadde sendt varslingsbrevet ble meget overrasket. Det skrev Adresseavisen en egen artikkel om som belyser dette nærmere. ASUR ba nemlig om et møte med departementet for å utdype sine påstander. Så langt vi vet fant dette møtet aldri sted før Høie selv raskt gikk direkte inn i saken og sparket Andersen. I etterkant har det også vist seg at varslingsbrevet som ble sendt heller ikke var klarert med sentrale legetillitsvalgte i Møre og Romsdal (Ålesund og Kristiansund).

Legg ellers merke til at dette varslingsbrevet er underskrevet av en rekke tillitsvalgte fra Trøndelag, samt Molde-legen Bernd Müller fra Møre og Romsdal. Müller hadde også spilt en betydelig rolle i forrige runde av sykehusstriden. Mer om hans vrede da bygging av nytt sykehus i Molde ble satt på vent av daværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen kan du få belyst i NRK Brennpunkt «Sykehuskrigen». Müller ble flere ganger filmet som aktør i denne dokumentaren da Strøm-Erichsen kom på besøk til Molde. Se fra ca. 44 minutter og utover i programmet.

Den 13. oktober trekker styreleder Marte Styve Holte i Helse Midt-Norge RHF seg fordi hun «opplever at eigar har redusert styret sitt handlingsrom om mynde, slik at tilliten ikkje lenger er til stades. På den måten har dei også fråteke meg moglegheita til å utøve godt leiarskap». Dette sier hun blant annet i et intervju med NRK.

Den 14. oktober trekker administrerende direktør Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge RHF seg fra sin stilling etter samtaler med Ola Strand, daværende konstituert styreleder og nåværende styreleder i Helse Midt-Norge RHF. Høie kommenterte også Andersens avgang.

Det ble raskt klart at Styve Holte og Høie hadde helt ulike versjoner av hva som faktisk hadde skjedd i forbindelse med Andersens avgang, noe denne artikkelen fra Sunnmørsposten viser tydelig.  

I ettertid har Styve Holte sagt offentlig i et intervju med Sunnmørsposten den 23.12.2014 at hennes oppfatning er at Høie instruerte henne til å sparke Andersen. Og at dette er den faktiske grunnen til at hun gikk av: «Derfor trakk jeg meg».

Sunnmørspostens journalist følger i intervjuet opp med et nytt spørsmål og spør:

- Du opplevde altså instruerende signal i form av at du ble bedt om å sparke Trond M. Andersen?

- Ja, selvfølgelig. Det er jo det som ligger i min pressemelding. Det var det jeg tok konsekvensen av og årsaken til at jeg trakk meg som styreleder. Det fratok meg muligheten til å utøve godt lederskap.

Dette viser med all tydelighet at helseminister Høie brøt helseforetaksloven: Han instruerte slik saken nå framstår daværende styreleder i Helse Midt-Norge RHF til å sparke Trond Michael Andersen utenom foretaksmøte. Det er ulovlig.

Sunnmørsposten siterte interessant nok helseforetaksloven i denne saken allerede dagen etter at det ble klart at Styve Holte gikk av som styreleder – samme dag som det ble klart at Andersen gikk av som administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF. I ettertid har det for øvrig vist seg at Andersen i henhold til sin sluttavtale også er pålagt full taushet om hva som faktisk har skjedd. Det kan være god grunn til å løse sentrale personer i saken fra sin taushetsplikt for å få mer klarhet i hva som faktisk har skjedd. Andersen opplever naturlig nok denne saken som en stor personlig belastning, og har gitt tydelige signal om at han vil snakke dersom han får mulighet. Så langt forholder han seg nobelt nok til sin taushetsplikt.

Bent Høie sa også noe annet interessant i samme intervju som jeg viser til over:

- Jeg er glad for at nestleder i styret, Ola Strand, vil fungere som styreleder. Dette bidrar til god kontinuitet i arbeidet i regionen, kommenterer Høie.

Han påpeker at Helse Midt-Norge står foran viktige oppgaver og at det er sentralt at ledelsen har legitimitet og styringsautoritet i situasjonen.

- Jeg har tillit til at disse to som nå skal inneha disse viktige vervene kan bidra til at hele organisasjonen kan jobbe konstruktivt, sier Høie.

Høie sier flere ting her for den som er oppmerksom: Han peker for det første på at HMN står foran viktige oppgaver og at det er sentralt at ledelsen har legitimitet og styringsautoritet i situasjonen. For det andre sier han at han har tillit til at «disse to som nå skal inneha disse viktige vervene».

Helseministeren har i brevet til kontrollkomiteen distansert seg fra at han hadde noe direkte å gjøre med at Daniel Haga ble innsatt som ny direktør i Helse Midt-Norge RHF. I brevet til Kontrollkomiteen skriver Høie følgende: 

«Jeg ser at enkelte gir utrykk for at dette ble gjort i en strategi for å "bane vei" for konstituert direktør Daniel Haga. Dette er selvsagt fullstendig feil. For det første er det styret i Helse Midt-Norge som konstituerer direktør i foretaket. For det andre var jeg på det tidspunktet klar over at Daniel Haga var sykemeldt. Jeg ville derfor ikke kunne forutse at resultatet av at Andersen trakk seg fra stillingen ville være at Haga ble konstituert».

Da spør jeg: Ville ikke Helse- og Omsorgsdepartementet ved politisk ledelse være høyst interessert i hvem som skulle lede Helse Midt-Norge RHF videre i situasjonen han beskriver i intervjuet. Ville det ikke være høyst naturlig om eier hadde en mening om det? Og hvem er de to Høie henviser til i intervjuet – som han sier han har tillit til? Visste ikke Høie bare (etter eget utsagn) om Daniel Haga at han var sykemeldt? Den samme Høie var i forrige stortingsperiode leder for helsekomiteen på Stortinget - ville han da ikke kjenne godt til sentrale spillere på direktørnivå i de ganske få regionale helseforetakene?

Bent Høie har også sagt noe helt annet til Dagbladet enn til Kotrollkomiteen om hva han faktisk visste om Daniel Haga og hans kanditatur. Det bør være høyst alarmerende for Kontrollkomiteen. 

Høie prøver nå å framstille det som om han har hatt minst mulig direkte å gjøre med sykehussaken.

Styrelederen i Helse Møre og Romsdal Stein Kinserdal sa på sin side noe helt annet i et intervju med NRK den 27.10.2014. Jeg siterer:

– Det er viktig for oss å være helt sikre på at vi vet hva Helse Midt-Norge og helseministeren mener, sier Stein Kinserdal.

Den 4. desember går administrerende direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal av. Hun er på dette tidspunktet den lengstsittende administrerende direktøren i et helseforetak i Norge, og har blant annet vært kåret til årets helseleder. Hva er grunnen?

Astrid Eidsvik sier selv i sin pressemelding:

"Jeg opplever nå i sluttfasen av arbeidet at Helse Midt-Norge har grepet inn i prosessen lokalt før min innstilling til styret er klar. Dette tolker jeg slik at Helse Midt-Norge ikke stoler på min dømmekraft i innspurten av dette krevende arbeidet".

Resten av historien kjenner vi.

Det viser seg at Stein Kinserdal møtte Bent Høie i forbindelse med en konferanse i regi av Spekter samme dag som Astrid Eidsvik gikk av som administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal. Der spurte han Høie om hans mening, og fikk et svar fra helseministeren som han refererer til i en e-post som senere har kommet fram. Høie skriver selv i sitt brev til Kontrollkomiteen at det også var en regjeringskonferanse samme dag som dette skjedde, og at Astrid Eidsvik selv ringte til statssekretær Erlandsen i Helsedepartementet denne dagen. «Etter regjeringskonferansen fikk jeg vite at hun hadde gått av», kan Høie fortelle.

Manne- og kvinnefallet har ikke vært så rent lite i de to helseforetakene denne tragiske og betente saken angår. En god del kan dessverre tyde på at det skyldes mer enn tilfeldigheter.

Etter at e-posten fra Kinserdal ble kjent, har han endret sin forklaring. Høie har også frenetisk forsøkt å distansere seg fra det som kommer fram i e-posten. Det har også kommet fram at Stein Kinserdal advarte Høie om at saken om møtet mellom de to ville detonere i media.

I morgen skal Kontrollkomiteen på Stortinget se nærmere på brevet fra Høie.

Etter min mening er det allerede nå mer enn klart at denne saken må få en åpen høring. Det er så mange uavklarte spørsmål knyttet til prosessen fram mot valg av sykehustomt at det bør være helt uunngåelig. Alt annet vil være en skandale.

Så er det store spørsmålet hva slags konsekvenser saken får for Bent Høie. Det får tiden vise. Jeg sier meg uansett delvis enig med redaktøren Inge Grøsland, som kommenterte saken på Twitter:

«Det kan hende Molde er beste stedet for nytt sjukehus, men beslutningsprosessen har vært en katastrofe».

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Overgrepet mot Astrid Eidsvik

Publisert over 5 år siden

Hva skjer når en helsedirektør etter tre års utredningsarbeid får beskjed om å sette strek over hele prosessen og legge fram det noen over i systemet ønsker skal være svaret?

Mye har kommet fram i sykehussaken som ikke er godt nytt for det norske demokratiet. Vi kan ikke sitte stille og se på at denne typen lyssky handlinger blir knesatt som praksis. Å tie i en slik situasjon er å bli medansvarlig for noe som er et rent angrep på det vi i Norge holder høyt med tanke på etikk, moral og verdier.

Så langt er det stort sett enighet om at man fra toppen og nedover i systemet har forsøkt å tvinge fram et felles ståsted i sykehussaken på tvers av styringsnivåene. Blant annet vet vi at dette ønsket ble klart uttrykt på noe så oppsiktsvekkende som et felles styremøte for Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF på Gardermoen i november. Dette er altså ulike styringsnivåer etter Helseforetaksloven. Møtet ble også forsøkt hemmeligholdt, noe avisen Tidens Krav avdekket. Det eksisterer hverken innkalling eller protokoll fra dette styremøtet, noe som i seg selv er i strid med loven. Staten eier som kjent de regionale helseforetakene. Og de regionale helseforetakene eier igjen de lokale helseforetakene og sykehusene. Å presse fram «enighet» mellom de ulike styringsnivåene er helt i strid med loven og styringsprinsippene i det norske demokratiet, hvor det er lagt opp til at hvert nivå etter beste skjønn skal fatte selvstendige beslutninger.

Helseminister Bent Høie innrømmer i sitt brev til Kontrollkomiteen at han tidlig helte mot Molde. Det viser seg også at han i diverse uformelle sammenhenger som middager og konferanser har hvisket sentrale personer noen velvalgte ord i øret om hvilken løsning han ønsket seg, og det lenge før idefaserapporten fra administrasjonen i Helse Møre og Romsdal forelå. Så langt har det kommet fram at han utenom foretaksmøte har ytret seg om sitt ståsted til både daværende styreleder Marte Styve Holte i Helse Midt-Norge RHF og nåværende styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal HF. 

Helseministeren innrømmer også i sitt brev til Kontrollkomiteen på Stortinget at Helse- og Omsorgsdepartementet har hatt tett oppfølging og en rekke møter med administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF vedrørende denne saken. Det har derfor helt klart vært mange møtepunkt der Høie selv eller gjennom sine nære medarbeidere kan ha formidlet samme standpunkt til dem. Hva som faktisk har skjedd i så måte må helt klart belyses gjennom at de sentrale personene blir innkalt til Kontrollkomiteen over jul. Det kan for eksempel være grunn til å se nærmere på bevegelsene til statssekretær Erlandsen. Hun har hatt mye å gjøre med utbyggingen av nytt sykehus i Østfold, og det er derfor ikke unaturlig å tenke seg at hun også har vært tungt inne i denne saken.

Bare høsten 2014 vet vi at 7 av 10 møter i styret i Helse Midt-Norge RHF før den endelige styrebehandlingen av sykehussaken var unntatt offentlighet. Det lover slettes ikke godt.

I lys av dette er det jo ganske utrolig at Dagbladet i en kommentar ikke helt skjønner hvorfor dette er problematisk. Har ikke denne avisen skjønt hva lover, regler og styringsprinsipper i det norske samfunnet handler om? «Er det så farlig da»? Vi snakker her om en sak der en sier en skal bruke over 6 milliarder kroner av skattebetalernes penger. Og så skal man liksom bare godta at makta looper elegant forbi den viktigste innstillingen i hele saken - fra direktøren i Helse Møre og Romsdal? Fordi noen oppe i systemet et sted - før innstillingen er avgitt - har bestemt seg for noe annet?

Vi vet at Astrid Eidsvik, den tidligere administrerende direktøren i Helse Møre og Romsdal HF ble utsatt for massivt press fra både egen styreleder og administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF da hun gav beskjed om at hun ville innstille på Storbakken. Det har også framkommet særs alvorlige opplysninger om et spill der en bevisst ønsket å tåkelegge uenigheten mellom de ulike nivåene gjennom å få Eidsvik til først å legge fram en annen innstilling og deretter stå i stillingen som administrerende direktør til etter styrebehandlingen. En la også opp til at det deretter skulle fabrikkeres en annen og usann forklaring om hvorfor hun gikk av når hun eventuelt gikk av etter jul. Mye tyder på at hun dersom hun gikk med på alt dette ville bli belønnet med en mer raus sluttavtale. Det trenger ikke å ha blitt sagt eksplisitt, det er mer enn nok for oss å forstå at denne varianten lå med i forhandlingene som noe implisitt.

Astrid Eidsvik selv var nok i krisemodus med mye adrenalin i kroppen i dagene før hun gikk av. Hun var nok både sint og bekymret. Det var tross alt hennes jobb, hennes integritet som leder, hennes framtid og til syvende og sist hennes omdømme som lå i potten. I den situasjonen kan hun i følge kriseteorien ha blitt meget fokusert på det aller mest sentrale. Overlevelsesinstinktet slår som regel inn i denne typen situasjoner. I en slik situasjon kan en derfor også overse enkelte detaljer og nyanser.

Og nettopp derfor er det meget bra at vi også har versjonen til fagdirektør Odd Veddeng tilgjengelig. Han hadde tilskuerplass, og har gitt sin versjon av det som skjedde skriftlig. Han konkluderer med at det både har skjedd lovbrudd og har blitt utøvd utilbørlig press mot Astrid Eidsvik saken. Vi vet også at konstituert administrerende direktør Daniel Haga i Helse Midt-Norge, direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik og styreleder Ola H. Strand var direkte inne i prosessen med Astrid Eidsvik. Det ble ringt telefoner og ting ble klarert med styreleder Ola Strand.

Vi ser også at styreleder i Helse Møre og Romsdal og helseministeren aktivt samordner sine forklaringer om kontakten dem i mellom – helt åpent i media. Styreleder Stein Kinserdal sier også at han faktisk advarte Høie via egen styreleder om at den direkte kontakten mellom de to om saken ville bli kjent i media. Det er nesten så vi ikke tror det vi hører.

I etterkant ser vi nå at sentrale aktører i Molde-miljøet og avisen Romsdals Budstikke prøver å mistenkeliggjøre Astrid Eidsvik og varslerne i saken. Det stilles spørsmål ved deres troverdighet. Dette er en vanlig praksis også fra andre varslingssaker hvor varslerne ofte får betale en høy pris. Men det er ikke mindre skammelig av den grunn. Molde-ordfører Torgeir Dahl er også en av dem som bidrar i så måte. Dahl sier også at han ikke visste noe om Bent Høies ståsted i saken, enda den samme Høie hadde gått i fakkeltog i Molde, et fakkeltog for nytt sykehus i Molde og dyrt og hellig hadde lovet å arbeide for nytt sykehus i Molde.

Sannheten er at Astrid Eidsvik alt i sin innstilling til styret i desember 2012 gav signaler om at et nytt sykehus lokalisert godt mot nord i Møre og Romsdal kunne komme best ut. Administrasjonen i Helse Møre og Romsdal argumenterte i innstillingen til Utviklingsplan 2030 for at Halsafjorden måtte ses som et naturlig geografisk sentrum mellom hovedsykehuset Ålesund i Møre og Romsdal og pengesluket St. Olav i Trondheim. Å lokalisere et nytt sykehus i dette området for å sikre best mulig passering for pasientene og mindre pasientlekkasje mot St. Olav var derfor ikke unaturlig for dem. Det eneste klare argumentet for Molde i denne innstillingen var «samla transportarbeid for ansatte», se innstillingens konklusjon for nærmere informasjon.

Prosessen i forbindelse med Utviklingsplan 2030 ble slik jeg ser detgjennomført helt i tråd med nestorene Cummings & Worely sin «Bibel» på organisasjonsutvikling, Organizational Development and Change. Cummings & Worely peker på organisasjoner som et «åpne systemer» som må agere i samspill med sine omgivelser. Dette er ekstra sant for et helseforetak. Det er overtydelig at Astrid Eidsvik og administrasjonen har hatt med seg dette perspektivet på en utrolig solid måte. Oppsummert var hele denne prosessen basert på åpenhet, involvering og forankring. Se bilde fra Utviklingsplan 2030 for nærmere beskrivelse av hvordan det ble tenkt med tanke på prosess. Helt i samsvar med Cummings & Worely.

Hva gjør du når du som administrerende direktør har brukt over tre år på å utrede en sak så bredt som mulig og forankre den godt i egen organisasjon – brukt et ukjent antall millioner kroner på jobben – og så får beskjed om at du skal sette strek over alt sammen fordi noen over deg i systemet har en annen mening – og det før innstillingen din i det hele tatt er lagt fram for ditt eget styre? Da har du kort sagt valget mellom integritet eller råttenskap. Astrid Eidsvik valgte heldigvis det første.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
16 dager siden / 1456 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
26 dager siden / 1282 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 1163 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
7 dager siden / 850 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
3 dager siden / 839 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
25 dager siden / 561 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere