Hallgeir Reiten

Alder: 50
  RSS

Om Hallgeir

Blogger som privatperson om dagsaktuelle saker, politikk, lederskap, økonomi og kristenliv. Webside: https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/

Følgere

Friele i utakt med folket

Publisert rundt 11 år siden

Kim Friele fortjener applaus
Tiden går og verden utvikler seg. Debatten rundt Fritt Ord sin pristildeling viser at homoaktivistene er i ferd med å miste grepet på den norske oponionen. Kim Friele fortjener objektivt sett stående applaus for sin strategiske teft. Hun har som en av de mest sentrale personene i DNF-48 lyktes svært godt med å påvirke det norske samfunnets syn på homofili de siste tiårene.

DNF-48 har et stort nettverk i maktens korridorer og har gjennom konstant politisk press fått stort gjennomslag for sine synspunkter, nå sist med den nye ekteskapsloven og medfølgende lik rett til adopsjon. De har gjennom bruk av hersketeknikker som splitt og hersk, marginalisering, demonisering av meningsmotstandere klart å skape en sterk folkeoponion for sin sak. Personlige historier fra homofile som åpent forteller om hvor vanskelig det er å stå fram har også gjort følelsesmessig inntrykk på mange og skapt sympati for de homofiles rett til å leve ut sin legning.

Mange reagerer
Folkeoponionen er i ferd med å forandre seg. Når Kim Friele går ut så hardt som hun gjør i Fritt Ord-debatten, oppfattes det som om hun vil kneble ytringsfriheten. Gjennom sin kampanje mot Nina Karin Monsen skyter hun seg selv og DNF-48 i foten. Mange mener nå at homoaktivistene går for langt – om man er for eller mot homofili. For retten til ytringsfrihet er demokratiets grunnpillar. Om en er homo eller hetero, kristen eller satanist, svart eller hvit, muslim eller hindu er vår frihet bygd på retten til å ytre seg.

Diktaturet knebler de politisk ukorrekte meningene med ulike maktmidler. I Sverige har man gått noen steg leger enn oss i retning meningenes diktatur – er du mot homofili får du for eksempel ikke bli prest i Svenska Kyrkan. I Sverige kan det som kjent straffes med fengsel å argumentere mot homofili ut fra Bibelen. Her i Norge er man langt utover de kristnes rekker enige om at en slik knebling av meninger er langt over streken.

At DNF-48 kun klarte å samle 4000 underskrifter mot Fritt Ord-prisen viser oponionens klare mening i denne saken. En Facebook gruppe med 10 000 medlemmer er heller ikke mye å skryte av. I markedsføring ganger vi ofte antall respondenter med 10 noe som skulle tilsi at 100.000 nordmenn støtter Friele. Hva mener alle de andre?

Splittelse blant de homofile
Fritt Ord-debatten viser også at det er betydelig splittelse innen de homofiles rekker. Mens Kim Friele holdt glødende innlegg under demonstrasjonen i går valgte profilerte homofile som Anne Grethe Preus og Finn Schjøll å gå på prisutdelingen til Fritt Ord for å markere sin støtte til ytringgsfriheten. Espen Kvark Kvernberghs innlegg i gårsdagens VG viser det samme; det finnes mange homofile med andre tilnærminger til diskusjonen enn DNF-48.

DNF-48 trenger en ny strategi
Hersketeknikkene som brukes av homolobbyen trenger å skiftes ut. De skaper bare mer polarisering, uforsonlighet og avstand. Verden har gått videre. Hva med dialog? Hva med å krysse fronten, gå på motpartens fester og skape relasjon? Kanskje en kan bli enige om å være uenige og inngå en våpenhvile? Hvis noen vil leve ut sin homofile legning er slik jeg ser det deres sak. Til syvende og sist skal vi alle stå foran vår skaper en dag og svare for det livet vi har levd – hetero eller homo.

Ytringsfriheten skal ikke knebles. Men det kan jo være at vi kommer et stykke videre hvis vi snakker sammen, prøver å forstå hverandre og aksepterer at vi har forskjellig verdensbilde, ulik tro og meninger som ikke alltid går i hop. Men DNF-48 må forstå en grunnleggende ting: En kan ikke tvinge mennesker til å mene noe i strid med sin tro, samvittighet og overbevisning. En må faktisk leve med at noen er for og noen mot homofili i dette landet – og at de gir uttrykk for sine meninger.

Gå til innlegget

Fritt Ord-debatten, et vannskille for Norge?

Publisert rundt 11 år siden

Så er vi i gang med igjen

Godt nedgravd på begge sider av fronten. Dumpe drønn høres nå ordenes tunge artilleri settes inn. Spissformuleringer, personkarakteristikker og beskyldninger hagler over frontlinjen i debatten rundt Fritt Ords pristildeling til Nina Karin Monsen.

For og imot. Sort og hvitt. Engler og demoner. Det er sterke følelser i sving slik vi er vant til i denne saken.

Men noe er nytt denne gangen. Flere fronter er åpnet og bildet er annerledes enn før.

Flere fronter og nye allianser

Nå er det Dagbladet mot Aftenposten som i de gamle gode dagene. Akademika mot akademika. Homoaktivister står steilt mot filosofer – filosofene som så ofte har bidratt til samfunnsliberalisering med sine tanker. Sentrale ledere KrF som ofte før har vært stemplet som de store mørkemennene er nå blant dem som maner til respekt, toleranse og mer nyansert ordbruk. En spennende og kanskje litt forvirrende utvikling.

Sejersted går til krig

Fancis Sejersted som vi forbinder med Nobels fredspris forsvarer Nina Karin Monsen og bidrar til ny eskallering av ordkrigen. Denne gangen har han en annen hatt på hodet og den ligner mer og mer på en stridshjelm. Samtidig må vi se det store perspektivet: Broen fra Nobelinstituttet til Fritt Ord svært viktig – for at freden skal få vokse fram må ytringsfriheten ha gode kår. Det viser all erfaring. Jeg synes derfor at Francis Sejersted har god grunn til å stå på barrikadene i denne saken - han står faktisk der for alles rett til ytringsfrihet, en av grunnpillarene i vårt demokrati. Når det ikke er mulig å være annet enn ”politisk korrekt” er det fare på ferde.

I homofilidebatten de siste året kanskje en del kjent litt på akkurat det. Derfor er det viktig at denne debatten kommer – en debatt som handler mer om ytringsfrihet som om homofili.

Et vannskille for Norge?

Jeg tror debattene vi har sett den siste tiden i Norge er viktigere enn vi forstår. Hvordan det? Kan det være slik at vi ser begynnelsen til en nye og viktige trender? Er pendelen er i ferd med å svinge i en annen retning i Norge? De siste tiårene mye forandret i Norge seg når det gjelder tro og verdier. For meg begynner det å bli klart at noe ligger og ulmer på grasrota i Norge. Oppmerksomheten rundt Snåsa-mannen og det overnaturlige viser det. Hijab-debatten viser det og Fritt Ord-debatten viser det.

Tilbake til røttene

Vi ser en økende oppmerksomhet om vår norske kulturarv i møte med det flerkulturelle samfunnet – nå sist synliggjort gjennom Steinar Lem. Vi ser en økende åpenhet for åndelige realiteter. Kan det være at vi ser begynnelsen til en oppvåking som fører folket tilbake til røttene – til kristendommen som har preget vår nasjon i tusen år? Kan det være slik at det siger innover folk at liberaliseringen har sin pris i form av store samfunnsproblemer – og at pendelen nå svinger mot en mer verdikonservativ holdning til hvordan livet bør leves?

What Would Jesus Do?

 Som kristenfolk har vi et ansvar i denne situasjonen: Å forsøke å være som Jesus. La oss spare den tyngste ammunisjonen til vår tids fariseere som kan loven men ikke kjenner Gud. La oss veie ordene våre tungt før vi taler. Vekkelsen begynner ”i huset”, den begynner med oss selv ikke med alle andre. Hvor er vi selv? Er vi "kalkede graver" som ser fine ut på utsiden men er fulle av urenhet og fordømmelse inni?

La oss skrive i sanden slik Jesus gjorde og si ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer”. La oss gå på festene til ”horer, tollere og syndere” slik Jesus gjorde. La oss øse ut Guds farskjærlighet over alle som trenger det – ikke så rent få! La os være som tolleren og si: "Gud se i nårde til meg, syndige menneske". La oss be for vår nasjon og aldri slutte - for ved de rettferdiges velsignelse blir en nasjon opphøyet.

Gå til innlegget

Slik vinner KrF valget

Publisert rundt 11 år siden

Mange diskuterer om KrF bør gå i samarbeid med Fremskrittspartiet eller ikke og ser på det som en kjernesak foran valget. KrF sitt forhold til Israel er et annet tema som naturlig nok får stor oppmerksomhet.

Jeg tror fort disse to sakene blir sidespor som fører til at KrF mister enda mer oppslutning ved valget.

Mine grunnleggende spørsmål til oss i KrF før landsmøtet er følgende:

Hvor er vår evne til å utfordre, provosere, være visjonære og framtidsrettede og formidle en brann fra hjertetrota som virkelig engasjerer?

Hvor er våre ledere som kan formidle "WOW - Vi skal få til MYE MER i dette landet! Hvor er KrF-lederne som våger å by på seg selv - som går på scenen med karisma, livsglede og formidler inspirasjon, motivasjon og engasjement? Hvor er lederne som tør å være litt politisk ukorrekte og vise seg på nattklubber, rockefestivaler og stiller opp som vakter når det er dans på lokalet med pressen på slep? Hvor er lederne med løs skjortesnipp som beveger seg på scenen og holder mikrofonen i hånda og bruker scenerommet aktivt i stedet for bruke talerstolen?

Jeg føler at vi har beveget oss mer og mer bort fra folks hverdag og at vi sliter med å få fram vårt budskap. Hva er det egentlig vi vil? Alle vil jo at Norge skal være et land med omsorg, kjærlighet og ålreite verdier. Og så da, liksom? Hva vil vi?

Hvor er sakene vi forplikter oss på å gjennomføre innen 100 dager dersom folket gir oss tillit? Hvor er "YES"- holdningen Obama vant det amerikanske presidentvalget med? Hvor er populismen og evnen til å treffe den norske folkesjela? Hvor er pressekonferansene ingen journalist tør å gå glipp av? Jeg vet vi har et program som sier noe om det meste, men hvem av dem som er på Twitter eller Facebook gidder å lese hundrevis av sider i partiprogrammet. Det er for spesielt interesserte. Vi må få fram noen få kjernesaker her folkens!

De aller fleste i KrF er helt som "mannen i gata". Vi trener, går på kafe, reiser til syden og ler av Nytt på Nytt. Mange av oss tar en øl med gutta av og til. Men jeg tror vi sliter med å formidle dette til folk flest. De tror vi er en gjeng med ekstremister som murer oss inne på bedehusene med hevet pekefinger og hetser homofile.

Hvorfor mener de det? Det er et betimelig spørsmål å stille seg.

De siste ti årene har våre motstandere lykkes godt med sin strategi: Å marginalisere KrF gjennom å stemple partiet som et mørkemannssparti som er gammeldags og moralistisk. Jeg opplever at vi har vært på vikende front og at vi uten kamp har gitt våre motstandere rom for å bygge et negativt omdømme som vi virkelig sliter med. For å unngå bråk har vi i tillegg mer eller mindre lagt bort saker som kan bidra til å gi dem mer ammunisjon

I tillegg har KrF vært en sterkt eksponent for "myke" verdier som omsorg. Vår markedsføring har gjenspeilet dette. Jeg tror den har vært for "myk" og at den har begrenset vår inngang i store befolkningsgrupper, spesielt blant ungdom og uinge voksne.

Det er vår. Tid for å se framover, tenke nytt og gjøre grepene som trengs for å posisjonere KrF for framtiden. La oss for all del ikke henge oss opp i fortiden, den er allerede på museum. La oss se framover! La oss være proaktive, nytenkende og forfriskende.

Folket gjenkjenner ekte hjertebrann og ekte hjertevarme og de gjenkjenner ledere som kan få til noe fordi de er engasjerte. Hvis valgkampen blir en strøm av politisk korrekte utsagn uten liv taper vi.

Vi har masse å komme med. Våg å vise fargene, KrF! Kom ut av den grå kokongen og bli en sommerfugl. Kom ut av skapet, det er vår!

Gå til innlegget

Taliban masjerer mot Islamabad

Publisert rundt 11 år siden

Det har vært en urovekkende uke i Pakistan.

Taliban ble karakteriseret som militært knust etter bombingen i Afghanistan. Men etterhvert kom det meldinger om at Taliban hadde regruppert, at de allierte styrkene i sør hadde seriøse problemer i kampene og at de trengte forsterkninger.

Her i Norge gikk debatten friskt om hvorvidt norske tropper burde stille opp eller ikke. Regjeringen stod hardt på at norske soldater bare kunne brukes i nord. I mens festet Taliban grepet i sør og i de stammekontrollerte pakistanske områdene som grenser mot Afghanistan.

Her ble Taliban nærmest fredet av den pakistanske hæren, ikke så rart kanskje siden Taliban ble etablert av den pakistanske etteretningstjenesten i sin tid. Taliban, kjent for sin radikale tolkning av islam, terrorveldet i Afghanistan, henrettelser, kvinneundertrykkelse og støtte til terroristen Osama bin Laden har reist seg fra asken som en fugl fønix og masjerer nå mot Islamabad.

Den militante islamske organisasjonen vinner støtte i det pakistanske folket som Hizbollah i Libanon og Hamas blant palestinerne. Men denne gangen er situasjonen kritisk fordi militante muslimer masjerer mot hovedstaden til en atommakt.

Osama bin Laden har hatt et mål om å skaffe seg tilgang til masseødleggelsesvåpen og hadde blant annet laboratorier i Afghanistan som jobbet med å utvikle biologiske våpen. Hva skjer dersom Taliban får kontroll over atomvåpen i Pakistan? Det er et scenario som Hillary Clinton naturlig nok frykter.

Den norske etterretningstjenesten så alt for mange år siden at vår tids alvorligste terrortrusler ville komme fra militante grupperinger innen islam som er villige til å bruke masseødeleggelsesvåpen for å nå sitt mål om å etablere det islamske kalifatet.

Samtidig tar den norske regjeringen ikke avstand fra Hamas og det kommer fram at staten gjennom mange år har støttet Hizbollah på ulike måter. Vår utenriksminister sitter rolig og ser på at Irans president håner Israel på holocaustdagen mens mange av representantene fra EU reiser seg og går. Norske leger kaller Hizbollah og Hamas "våre venner" og gjør alt de kan for å hjelpe dem.

Det brygger opp til en stor konfrontasjon i midt-østen. Når radikale muslimer får tilgang til atomvåpen - og det vil de høyst sannsynlig veldig snart - vil maktbalansen i verden være forandret for alltid. Vesten vil få betale en høy pris for sin unnfallenhet og naivitet over mange år. Mange vestlige politikere har ikke skjønt hvor lite dialog og diplomati kan påvirker de ekstreme muslimske gruppene. Deres agenda er ikke politisk men religiøs. De svarer etter egen opfatning ikke for mennesker men for en "Gud" som har befalt dem å gå til hellig krig mot alle vantro.

Israel vil ikke sitte stille og bli tilskuer til sin egen undergang. USA må ta stilling til hva de gjør med Pakistan, Iran og Syria. Det begynner å bli svært liten tid - kanskje er det allerede for sent.

Vi må forberede oss på at vi de neste ti årene kan få en helt ny verdenssituasjon hvor de ekstreme islamistene får helt nye maktmiddel og gjennomfører angrep i en skala vi bare kan be om at Gud sparer oss for - et Hiroshima i USA eller et biologisk angrep i London.

Gå til innlegget

Den DU-fokuserte menigheten

Publisert rundt 11 år siden

Jeg drømmer om å bygge en du-fokusert menighet. Hva mener jeg med det?

Jeg har siden barndommen vært en del av kristne sammenhenger med sterkt fokus på "riktig tro" eller dogmatikk. Det har resultert i mye "kom til oss og bli som oss" tenking. Ikke misforstå, jeg regner meg fremdeles som en konservativ evangelisk kristen og ser at teologi er viktig.

Men samtidig er jeg dritt lei av alle de kunstige skillene og murene vi bygger med ordet VI. En VI-fokusert menighet fort blir et demotiverende, lite utfordrende og etter hvert ganske så klamt sted å være. Et sted med mange tilskuere og få motiverte deltakere. VI-menigheten blir så veldig fokusert på VÅR visjon, VÅR teologi, VÅRE mål, VÅR reformasjon og VÅRE meninger. I denne typen menihgeter blir det fort veldig trangt - med mye kunnskap i hodet, strenge sosiale regler og dessverre mindre plass til gudgitt hjertevarme, godhet, nåde, raushet og pulserende liv.

"Du skal elske Herren av hele ditt hjerte og din neste som deg selv", står det i skriften. For at vi skal komme dit som menighet trenger vi et sterkt møte med DU-kjærligheten, Guds kjærlighet.

Gud, Faderen og Sønnen kunne sittet i himmelen for å nyte seg selv, sin egen storhet og sitt eget skaperverk. Men den treenige Gud var mer interessert i støv som meg og deg - Guds kjærlighet strekker seg ut til oss små mennesker fordi han er DU og OSS fokusert. Han er en Gud som ønsker RELASJON. Relasjon (les nåde) er viktigere for ham enn regler og bud (les loven). Han er en Gud som er rådgiver (coach). Han er en Gud som tar oss med på sitt lag, vi får spille mens han heier oss fram slik en god pappa skal.

Dette er hva jeg drømmer om framover: Jeg vil være med å bygge en menighet som er en DU-menighet. En menighet som sier "hvem er DU, hva kommer DU med av erfaring, kompetanse og nådegaver, hva kan DU lære oss og hvordan kan vi hjelpe DEG å nå ditt fulle potensial som disippel av Jesus? Hva må til for at DU skal ha det bra i denne menigheten?" Kort sagt en menighet hvor ledelsesprinsippene er bygget på relasjon, empowerment og coaching.

For meg som person og kristen var det et positivt sjokk å begynne å jobbe i kurs- og konferansekonsernet Confex. Jeg hadde en sjef som jeg opplever hadde mange av disse verdiene inne - Nils Christian Børresen sol deg i glansen :-) Hvis noen prøver å få tak i en coachende leder, forsøk å headhunte denne mannen. Tiden i Confex lærte meg mye om verdien av å ha en klar ledelsesfilosofi. Og jeg har ingen problemer med å si at dette firmaet (og sikkert mange andre) banker mange kristne menigheter når det gjelder god ledelse. Derfor lykkes også Confex med foretningsdriften og har blitt en gaselle-bedrift.

Men er det ikke VI som har det da? Er ikke VI hode og ikke hale? Er ikke VI foran og ikke bak?
Jeg tviler. Jeg tror faktisk vi kan ha mye å lære og ser det slik at Gud sendte meg på skole i Confex. Det beste av det jeg lærte der skal jeg ta med meg i videre i arbeidet med å bygge menighet - med et ydmykt håp om at DU skal trives, vokse og utvikle deg til ditt fulle potensial.

Hva slags menighet drømmer DU om å være med i?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
16 dager siden / 1456 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
26 dager siden / 1282 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 1163 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
7 dager siden / 850 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
3 dager siden / 839 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
25 dager siden / 561 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere