Hallgeir Reiten

Alder: 51
  RSS

Om Hallgeir

Blogger som privatperson om dagsaktuelle saker, politikk, lederskap, økonomi og kristenliv. Webside: https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/

Følgere

Godt nok for det Traaseth-svinet

Publisert rundt 6 år siden

En ny undersøkelse viser at over 70 % av norske gründere gir opp. Det er helt forståelig for meg. Å være gründer i Norge er krevende. Og det bidrar Innovasjon Norge godt til.

Jeg mener selvfølgelig ikke at Anita Krohn Traaseth er et svin. Bare så det er sagt. Men siden hun selv har skrevet en kjent bok, er det naturlig å bruke den som analogi når jeg nå skal fortelle litt om min vei som gründer så langt.

Høsten 2012 bestemte jeg meg for å si opp jobben som leder for kompetanseavdelingen i det som da var Norges tredje største leverandør av private helsetjenester. Vi var også på det tidspunktet sertifisert som maritimt opplæringssenter og en betydelig regional kursleverandør. Jeg har bakgrunn som sykepleier, men begynte i 2007 å arbeide med min store lidenskap – kompetanseutvikling i næringslivet. Idéen med å starte mitt eget selskap var å fortsette med utvikling og salg av kurs og konferanser for næringslivet. Jeg ønsket i tillegg å tilby næringslivet mer prosessbaserte tjenester innen kunnskapsledelse.

I mange virksomheter legger HR til rette for internopplæring på toppen av alt det andre de har å gjøre. Min idé var å avlaste HR gjennom å ta hånd om det jeg er god på, som praktisk tilrettelegging av internopplæring, forhandlinger med kursledere og administrativ oppfølging av kursdeltakere.  Så kunne HR-folkene ute i bedriftene få mulighet til å konsentrere seg mer om mennesker, relasjoner og organisasjonsutvikling. Med lave kostnader, gode systemer og et stort nettverk på plass kunne jeg også tilby lave transaksjonskostnader. I tillegg ønsket jeg å tilby konsulenttjenester innen kunnskapsledelse, noe som selvfølgelig er svært viktig for næringslivet.

Ute i Europa har en rekke selskap lyktes godt med denne typen tjenester, eksempelvis engelske Hemsley Fraser (det er lov å ha store drømmer, folkens). Og vår norske næringsminister Monica Mæland gjentar til stadighet at det norske samfunnet nå må omstille seg fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi. Kunnskap (og helse) blir det neste store etter oljen mener mange. Det virket - og virker fortsatt - som en god idé å bygge opp et kunnskapshus for organisatorisk læring.

Som sagt så gjort. Jeg presenterte mitt case for ÅKP som er inngangsporten for gründere i Ålesundsregionen. De gav meg raskt muligheten til å sitte i et kontorlandskap for gründere hos dem i en såkalt planleggings- og avklaringsfase. Det var på mange måter en god praktisk løsning som jeg er takknemlig for. Jeg fikk gratis kontor, mulighet for kontakt med andre gründere og tilgang til noe rådgivning.

Jeg møtte imidlertid også på utfordringer. Det er jo normalt for gründere, ingen tvil om det. Å starte et firma er hardt arbeid døgnet rundt. Tenk deg derfor godt om før du gjør det. Du ender fort opp med en solid minus på kredittkortet og havregrøt til frokost. Den mest energitappende utfordringen for meg var likevel overraskende nok Innovasjon Norge sitt skjemavelde og ikke minst deres tilnærming til forretningsplanen. Dette er noe alle norske gründere som vil inn i systemet møter på. I skjemaene til Innovasjon Norge må en rekke ting på plass for å få støtte. Så derfor kaster vi gründere oss som oftest over disse papirene. De færreste av oss har nemlig tilgang på risikokapitalen som trengs for å starte et velfungerende firma. Utfordringen for meg var at deres skjema var svært preget av industriell tilnærming, med Michael Porters teorier om «five forces» i bunn. Vi skulle bruke tid på forretningsplan, markedsundersøkelser, konkurrentanalyse og budsjetter.

Som ønsket, så gjort. Markedsundersøkelser kunne jeg jo en del om. De neste månedene kartla jeg mine konkurrenter, og hvilke kurs de tilbød til hvilken pris. I excel-arket hadde jeg etter hvert oversikt over mer enn 5000 kurs i Møre og Romsdal. Jeg sendte ut questback-undersøkelse til mine potensielle kunder i den maritime klyngen. Jeg laget forretningsplan, registrerte varemerke, fikk inn en partner i firmaet, gjennomførte en rekke møter, satte opp budsjett og gjorde alt klart for å starte selskapet - som vi satte på vannet høsten 2013. Bare det siste er mye jobb, bare så du vet det om du ønsker å starte et selskap. Jeg gjorde alt grunnarbeidet som Innovasjon Norge ønsket. Og jeg gjorde det skikkelig. Visjonen var hårete: «Internopplæring i verdensklasse for den maritime klyngen i Møre og Romsdal»

Bare en sykepleier? Responsen fra min mentor i ÅKP på visjonen jeg kom fram til i forretningsplanen var: «Hvem tror du at du er, du er jo bare en sykepleier!». Det var ikke vondt ment, og han hadde jo i utgangspunktet rett i det. Han ville nok ha en reaksjon, få meg til å se at veien til business på dette viktige området ikke nødvendigvis er enkel. Organisatorisk læring handler jo om prosesser som griper dypt inn i virksomhetens strategi, relasjoner og arbeidsmiljø. Dypest sett handler det om virksomhetens konkurransekraft. Og her på Mørekysten har vi allerede både velfungerende og verdensledende virksomheter. En slipper ikke hvem som helst til der ute for å «skru» på internopplæringen. Du skal vite hva du gjør. Helst på masternivå.

Dette ble en viktig erkjennelse for meg i prosessen. Samtidig var jeg jo oppriktig provosert over tilbakemeldingen jeg fikk på et halvt års hardt planleggingsarbeid. Jeg kunne jo tross alt en god del om både mennesker og kompetanseutvikling med min utdannelse og arbeidserfaring. Men realisme og gode tilbakemeldinger er viktig.

Det store valget mitt ble å ta en ekstra runde rundt fjellet gjennom å bygge på kunnskapen min. Jeg søkte på en Executive Master i Kunnskapsledelse som i fellesskap tilbys av Copenhagen Business School, Handelshøgskolen i Trondheim og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Jeg kom inn, og har nå gjennomført et godt år av studiet. Det har vært et lykkelig valg så langt, og jeg ser at mye av kunnskapen jeg får er helt nødvendig for å kunne oppfylle drømmen min. Men det har kostet både tid, innsats og penger. Der jeg er nå har jeg først og fremst fokus på studier. Jeg jobber fortsatt nattskift ved siden av som sykepleier for å bidra til å forsørge familien. Så får mer business komme når det er tid for det.

Prosessen med avklaring og planlegging gjorde slik jeg ser det likevel at jeg mistet viktig tid og oppstartsglød. Det gikk også opp for meg i prosessen at brorparten av jobben med å starte og drive et firma er skrivebordsarbeid. Og jeg erkjente etter hvert at jeg egentlig ikke har noe ønske om å være den daglige lederen i firmaet jeg selv starter. Jeg ønsker jo å drive med kunnskapsledelse, kursproduksjon og være ute hos kundene. Hva gjør man da? Vel, jeg leder det så godt jeg kan - så lenge jeg må - og ikke lenger. Og jeg er derfor nå mer åpen for å selge meg ned til en mindre andel i selskapet for å få inn nødvendig kapital og riktig kompetanse. Visjonen min er fortsatt den samme: «Internopplæring i verdensklasse for den maritime klyngen i Møre og Romsdal». Jeg har tatt den tunge veien, men står støtt. Jeg vet jeg vil lykkes over tid fordi jeg har valgt å spesialisere meg på det som er viktigst for næringslivet i Norge framover – kunnskap.

Hva er «moralen» og det jeg ønsker å formidle med denne historien?

For Innovasjon Norge er det fremdeles i stor grad teoretikere som Porter og Osterwalder som gjelder og er «politisk korrekte». En av de virkelig viktige faglig diskusjonene på Harvard Business School for tiden er om gründere egentlig trenger å fokusere så mye på forretningsplanen i det hele tatt. Mange mener det kan ta mye energi fra å komme seg i gang. Jeg har ingen fasit, jeg bare påpeker det. Det må jo penger inn i kassa for oss som er gründere. Og det fort.

Tiden til man begynner å tjene penger er helt essensielt for en gründer for ikke å gå over ende i startfasen. Om ikke er konkurs eller nattarbeid alternativet. Spørsmålet er om gründerfasen i regi av norske næringsparker og kunnskapsparker er i ferd med å bli for teoretisk, komplisert og lang. Det vi trenger, slik jeg ser det er først og fremst mye hjelp til å komme inn i relevante forretningsnettverk. Vi trenger møteplasser rett og slett, for å møte potensielle kunder og investorer. Vi trenger selvfølgelig også struktur. Men mye av skjemaveldet i oppstartsprosessen for norske gründere kan slik jeg ser det forenkles. Det gjelder både det som kreves av Innovasjon Norge og Brønnøysund

Michael Porters konsulentfirma søkte til orientering om konkursbeskyttelse under finanskrisen og ble kjøpt opp av McKinsey. Forskningen har utviklet seg mye siden hans teorier fikk betydning. Lite visste jeg da jeg startet om at det også finnes en annen god tilnærming til forretningsdrift, nemlig den ressursbaserte. Industriell tilnærming til gründervirksomhet passer ikke for alle gründere, Innovasjon Norge. Det må dere snart ta innover dere.

Jeg har ikke gitt opp. Jeg bruker bare lenger tid til målet enn jeg forutsatte.

Og til dere gründere der ute: Hold ut! Ikke fortap dere i og mist motet av alle papirer og skjema fra Innovasjon Norge og Brønnøysund. Kom dere ut til kundene og få business. Det er godt nok for det Traaseth-svinet.

 

Gå til innlegget

Både Molde og Kristiansund argumenterer uhemmet og kraftig for sitt eget sykehusalternativ - Hjelset eller Storbakken. Slik faller de ned i grøften hvor egoismen rår. Men hva tjener egentlig helheten og pasientene best? Det er tid for politisk mot.

Spenningen øker om sykehusplassering

Spenningen bygger seg nå kraftig opp med tanke på at lokalisering av nytt, felles sykehus for nordre del av Møre og Romsdal avgjøres i desember. Det går nesten ikke en dag uten at lokalavisene i Molde og Kristiansund har saker om dette, og det som er helt klart er at hverken Molde eller Kristiansund har gitt opp kampen for å få det nye sykehuset.

Selvsentrert byargumentasjon med store brister

Både Molde og Kristiansund argumenterer uhemmet og kraftig for sitt eget alternativ  - Hjelset eller Storbakken. Dette ligger i sakens natur. Både Molde og Kristiansund har så langt hatt full fokus på hva som isolert sett er mest hensiktsmessig for egen by, og faller dermed ned i grøften hvor egoismen rår. Det er for eksempel påfallende at Molde har bortimot null fokus på hva som i så fall skal skje med de over 700 ansatte ved Kristiansund sykehus. Kristiansund har også bortimot null fokus på hva som skal skje med de over 1300 ansatte ved Molde sykehus dersom sykehuset legges til Kristiansund. Ingen av byene makter slik situasjonen nå er å se sykehusplasseringen i et større perspektiv. I noen tilfeller – som i Moldes video, tøyes også grensen for sannhet meget langt med tanke på hva ulike rapporter og utredninger faktisk sier.

Riset bak speilet – det nye sykehuset glipper

Styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal HF har gått tydelig ut med sin bekymring for at det kan bli svært mange år til det nye sykehuset blir bygget dersom en nå ikke klarer å bli enige. Den økonomiske bærekraften i Helse Møre og Romsdal HF er allerede meget presset, og i orienteringen til styret som ble gitt den 21. november er det tydeliggjort at enighet i forhold til lokalisering er en forutsetning for at det nye sykehuset kan bygges. Dette er riset bak speilet.

Å kjøre knallhardt på sine egne byhester den neste måneden kan i ytterste konsekvens føre til at det ikke blir bygget noe nytt sykehus på lenge enda. Et slikt råkjør vil høyst sannsynlig bare føre til enda en omkamp. I så fall må hele nordre del av Møre og Romsdal klare seg med betydelig dårligere helsetjenester enn det man kunne fått framover mot 2030. Dette er noe de medisinske fagmiljøene i både Molde og Kristiansund nå må ta innover seg. Molde bruker for eksempel med argumentet om framtidig rekruttering for å «fastslå» at Hjelset er best. Men om det nye sykehuset ikke bygges – hvem vil da synes at det er attraktivt å jobbe i fylkets gamleste og mest nedslitte sykehus i Molde?

Hvordan kan begge fagmiljøer og pasientene best ivaretas?

Det finnes et alternativ – et godt kompromiss – som ingen av byene snakker særlig høyt om. Dette er alternativet som klart vil gi mest synergier, størst effektiviseringspotensial og den mest rettferdige løsningen for pasientene, og som ligger rettferdig geografisk lokalisert midt i mellom – på Astad i Gjemnes kommune. Der kan begge fagmiljøer smelte sammen i Samarbeidssykehuset og sammen bygge et spennende og framtidsrettet medisinsk fagmiljø som ivaretar begge byer og resten av nordfylket. Slik får en også den mest solidariske løsningen.

Arbeidsplasser som argument

Astad-alternativet kan også bidra til å bygge sammen Molde og Kristiansund til en mer slagkraftig, innovativ og framtidsrettet næringsregion. Det må bli slutt på at en kun ser på antall eller type  arbeidsplasser i egen by og bruker dette som argument for lokalisering. En må få et større og mer helhetlig perspektiv og se på hvor mange arbeidsplasser og hvilke vertskapsfunksjoner de to byene i fellesskap kan tilby, og hvordan familiene kan få best mulig fleksibilitet til å velge bosted og biarbeidssted i Molde eller Kristiansund - eller i Gjemnes for den del. Den totale tilgangen på arbeidsplasser er viktig for å rekruttere. Det viser også den siste rapporten Møre og Romsdal fylke har fått utarbeidet om vertskapsfunksjon. Da er en lokalisering av sykehuset midt i mellom byene selvfølgelig det uovertruffent beste alternativet.

Effektivisering

Dersom Helse Møre og Romsdal skal ta ut så store effektiviseringsgevinster som den nye avtalen legger opp til, er det heller ingen vei utenom å bygge et nytt sykehus hvor nye teknologiske løsninger bidrar til effektivisering i bunn. Å fortsette i to gamle og nedslitte sykehus i Molde og Kristiansund vil være den absolutt verst tenkelige løsningen – en dødens posisjon med tanke på effektivisering. Gamle og nedslitte bygg med utdatert teknologi suger penger fra budsjettene. Et nytt sykehus må derfor til for å oppnå det en vil i framtiden.

Logistikkmessig vil også det nye sykehuset være best plassert mellom byene. Både med tanke på pasienter, ansatte, teknisk vedlikehold og varetilførsel. Med en slik lokalisering vil det en trenger være enklest mulig tilgjengelig – fra begge byer. Slik vil sykehuset kunne spare penger på både transport og anbud. Konkurransegrunnlaget blir også mer rettferdig for de som skal levere tjenester til det nye sykehuset.

Mer pasientvennlige sykehus utenfor byene

En av de hardnakkede mytene i Møre og Romsdal er at det ikke går an å bygge et sykehus «på landet». Det nye sykehuset i Østfold og det nye, vanvittig flotte sykehuset på Nord-Sjælland viser at slike bakstreverske holdninger er bare tull. Det sistnevnte sykehuset er bevisst lagt ut på landet for å gi pasientene en bedre totalopplevelse, vakre omgivelser og ro. Pasienten kommer slik i sentrum på en helt ny måte.

Tid for politisk mot

Styrene i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF er nå under et meget stort press fra alle kanter. Det finnes også helt sikkert interne spenninger i betydelig grad. I noen situasjoner må en imidlertid våge å ta ansvar og vise politisk mot. Dersom egoismen og fogderistriden får overtaket i denne avgjørelsen, så får vi en dårlig, pasientfiendtlig og usolidarisk løsning som ikke tjener Møre og Romsdal som fylke. Derfor må styrene nå heller tenke fornuftig å hjelpe byene å komme opp i helikopterperspektiv.

I helikopterperspektivet er det et alternativ som skiller seg klart ut på en positiv måte. Det er Samarbeidssykehuset midt i mellom på Astad. Dette kompromisset ikke er favoritt hverken i Molde eller Kristiansund, men tjener helheten best. Det er et solidarisk, framtidsrettet og rettferdig alternativ som også gir de største synergiene og ivaretar fagmiljøene i begge byer. Sist og ikke minst: Det er til det beste for pasientene i et helhetlig perspektiv.

Gå til innlegget

Presentasjonen fra Gardermoen-møtet tyder på at Astad nå befester seg som den mest aktuelle plasseringen av nytt sykehus i Møre og Romsdal. Det er svært gledelig, men også helt riktig.

Onsdag denne uken samlet styrene i Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF seg til et saksforberedende møte på Gardermoen, med tanke på at plasseringen av nytt, felles sykehus for nordre del av Møre og Romsdal avgjøres i desember.

Helse Midt-Norge har fått kraftig kritikk fra både Presseforbundet og avisene Romsdals Budstikke og Tidens Krav for at møtet ble forsøkt holdt hemmelig, og valgte derfor dagen etter møtet klokelig nok å legge ut hele presentasjonen som ble brukt.

Jeg har tidligere argumentert for Astad i Gjemnes kommune som det mest fornuftige, logiske og framtidsrettede valget med tanke på plassering av det nye sykehuset.

Det er flere interessante ting i presentasjonen fra Gardermoen som underbygger dette synet – og som tyder på at Astad-alternativet nå befester seg som det mest aktuelle. Det er svært gledelig, og jeg mener at det i så fall er det helt riktige valget som tas.

Jeg vil trekke fram noen aspekter fra presentasjonen på Gardermoen-møtet som viser tydelig hvorfor Astad-alternativet er det riktige:

1.      Helsepersonell fra både Molde og Kristiansund vil med Astad-løsningen ha mulighet til å jobbe på det nye sykehuset med tanke på akseptabel reisevei. Det er en rettferdig, god og framtidsrettet løsning - som også vil gi den beste kvaliteten på helsetjenestene som skal leveres fram mot 2030. Som det ses på bildet er det mange ansatte å ta hensyn til – både i Molde og Kristiansund. Og Astad ligger godt plassert midt i mellom.

2.      En slik løsning er helt i tråd med rådene som er gitt – og som har fått tilslutning både fra styret i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF - på bakgrunn av den meget omfattende utredningen av saken som er gjennomført både internt og eksternt. Det nye sykehuset bør ligge et sted på aksen mellom Hjelset og Frei.

3.      Astad-løsningen på Batnfjordsøra er det geografiske sentrum som vil gi mest lik tilgang på helsetjenester for befolkningen nordre del av Møre og Romsdal – noe som er helt i tråd med forutsetningen i Spesialisthelsetjenesteloven.

Disse tre argumentene er i seg selv mer enn gode nok for å plassere det nye sykehuset på Astad.

Innvendingene mot Astad-alternativet er nærmest av mytisk karakter. For eksempel hevder en at det ikke finnes infrastruktur til å kunne takle et nytt sykehus på Batnfjordsøra. Dette er selvfølgelig helt feil.

Batnfjordsøra er kommunesentrum i Gjemnes kommune – og har alle forutsetninger for å bli et godt hjem for både sykehuset og de ansatte. I bygdene langs begge sider av Batnfjorden i Gjemnes kommune er det også både hjerterom og god plass for dem som ønsker å slå seg ned – med behagelige tomtepriser, fred og ro, flott natur og et meget godt bo- og oppvekstmiljø. Men det er altså også mer enn akseptabel reisevei til Molde og Kristiansund for de som ønsker å bo der.

Et nytt sykehus på Astad vil være et flott bidrag på veien mot å bygge sammen Møre og Romsdal til en enda mer enhetlig og slagkraftig næringsregion. En kan se for seg ny veitrase mellom Molde og Kristiansund over Fursetfjellet og ny tunnell til Eide. En kan se for seg nye, viktige samarbeidsprosjekter og næringsutvikling mellom de to viktige byene i nordre del av fylket som en konsekvens av at det nye sykehuset legges til Astad.

Jeg gleder meg virkelig til desember. Mitt stalltips og min tro er at styrene velger den fornuftige løsningen på Astad og skaper Samarbeidssykehuset. Et spennende, framtidsrettet, innovativt og utviklende sykehusprosjekt som kan bli en plogspiss og driver for både gode medisinske tjenester, forskning og teknologiske nyvinninger.

Gjemnes kommune brenner for denne reisen. En vil ha sykehuset, men ikke bare av ren patriotisme. Det handler også om hva som til syvende og sist er det beste for pasienten, om å være en brobygger midt i mellom, om å være en god nabo for begge byer og kunne bidra til viktig utvikling og mer samarbeid i nordre del av fylket. Slik kan vi bygge regionen enda bedre sammen og bygge ned fogderistrid. Det trengs om Møre og Romsdal skal være et attraktivt og konkurransedyktig fylke også i framtiden.

Velg Astad, så tar dere et godt valg.

Velkommen til Gjemnes kommune – den aktive kommunen!

 

 

Gå til innlegget

Jeg ser virkelig fram til å se det nye sykehuset på Astad bade seg i solnedgangen en sommerkveld, fritt og høyreist plassert over en speilbank fjord. Men mest gleder jeg meg til å se et nytt sykehus som bobler av liv, helse og godt samarbeid.

Når avisen Tidens Krav i dagens leder påpeker at spørsmålet om plassering av nytt sykehus i Møre og Romsdal fortsatt er helt åpent, så har avisen selvsagt helt rett. Men avisens påstand om at Gjemnes-alternativet på Astad har svekket seg, er med respekt å melde bare sprøyt.

Dette alternativet midt i mellom styrker seg nå tvert i mot dag for dag, mens avisene i Molde og Kistiansund fortsatt er helt blinde for alt annet enn lokalpatriotisme. Både Tidens Krav og Romsdals Budstikke ser at Gjemnes-alternativet styrker seg kraftig. Derfor prøver begge aviser enten å snakke det ned eller fortie det, fordi de frykter denne utviklingen. Det har de ingen grunn til.

Lokalavisene må derimot ta sin rettmessige del av skylden for at prosessen med det nye sykehuset har tatt over ti år.

Mens avisene ligger i skyttergravene og nå skriver om sykehussaken stort sett hver dag, så ser flere og flere rundt dem - ikke minst politikerne - hvilke store fordeler og muligheter et sykehus på Astad faktisk gir.

Politikerne skjønner også godt at dersom de bidrar til å plassere sykehuset nær den ene byen, vil de være politisk døde i den andre byen. Derfor ser de etter alternativer som kan være et godt politisk kompromiss. Dette alternativet har de på Astad. Ikke først og fremst fordi det er populistisk. Styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge har jo begge etter en solid og godt forankret utredningsprosess gått inn for nytt sykehus «på aksen mellom Hjelset og Frei». MELLOM Hjelset og Frei, mine damer og herrer. Mange hundre sider med grunnlagsmateriale underbygger hvorfor dette vil være riktig.

Det nye sykehuset på Batnfjordsøra i Gjemnes kommune vil når det kommer både være rettferdig og godt plassert. Det vil ligge slik til at personell fra begge byene har akseptabel reisevei til jobb. For oss som har jobbet på sykehus i Oslo-området, så ville vi aldri drømt om å kalle en reisevei på 25-35 minutter til jobb for uakseptabel. Men så bortskjemte er vi altså i Møre og Romsdal. Spesielt i byene.

Nå skal det skapes et nytt sykehus for framtiden på Astad som strekker seg mot et høyere nivå både når det gjelder tjenester, kvalitet, effektivitet, samarbeid og pasientsikkerhet. Et sykehus hvor pasienten er i sentrum og får enda bedre service.

Da er realiteten at det flotte og dyktige helsepersonellet vi har både i Molde og Kristiansund trengs. Begge byer trengs for å skape det sykehuset vi drømmer om. Derfor er det både klokt, riktig og hensiktsmessig å legge det nye sykehuset midt mellom byene. Slik blir dette viktige samarbeidsprojsektet mye enklere å gjennomføre.

Gjemnes er også en kommune som legger vekt på godt naboskap begge veier, både mot Kristiansund og Molde. Dette er nøytral grunn. Gjemnes har klokt nok holdt en lav profil i sykehusstriden mellom byene. Og nå betaler dette seg. Gjemnes er derfor et alternativ begge byer og politikerne kan leve med, og det er i seg selv viktig i en så betent sak.

I Gjemnes er det også mer enn lokalisering og arbeidsplasser som betyr noe. I Gjemnes kommune ser en også at det nye sykehuset er et fantastisk spennende prosjekt, en mulighet til å sette en ny standard for helsetjenester framover mot 2030 og skape nytt og fruktbart samarbeid mellom kommunene i nordfylket. Det er noe en virkelig ønsker å være en del av. Ikke bare for å få kaka, men fordi det i seg selv er et utrolig spennende, visjonært og framtidsrettet prosjekt. Tenk hva en kan få til sammen! Sammen - og midt i mellom.

Gjemnes kommune har også mye godt og flott å by på for de som ønsker å bo i kommunen når det nye sykehuset er bygget. Flott natur, et trygt og inkluderende bomiljø og nærhet til begge de flotte byene i nordfylket. En har ro og stillhet. Gode verdier i bunn. Havet og Atlanterhavsveien er «rett utenfor døra», Trollheimen og resten av den fantastiske naturen i Møre og Romsdal ligger rett bakenfor og bortenfor. Gjemnes er derfor også en attraktiv bokommune. Som vil bli enda bedre når det nye sykehuset kommer.

La oss derfor slutte å krangle, og framover heller drømme sammen om det nye og flotte sykehuset som kommer på Batnfjordsøra – til glede og framgang for hele fylket. I sørfylket har vi allerede flotte sykehus som leverer meget godt. Når vi nå får det nye sykehuset på Astad, dannes en ny og naturlig akse hvor sykehusene i både nord og sør får et pasientgrunnlag som både gir større forutsigbarhet for framtiden og ikke minst bedre spesialiteter.

Jeg ser virkelig fram til å se det nye sykehuset på Astad bade seg i solnedgangen en sommerkveld, fritt og høyreist plassert over en speilbank fjord. Jeg gleder meg til å se den nye og viktige veiforbindelsen over Fursetfjellet mot Molde som er siste bit for å binde nord og sør i Møre og Romsdal sammen på en helt ny måte.  Men aller mest gleder jeg meg til å se et nytt sykehus på Astad som bobler av liv, helse, godt tverrfaglig samarbeid og spennende faglige prosjekter.

Velkommen til Gjemnes kommune!

Gå til innlegget

I vurderingen mellom by og land kommer ofte land dårligere ut. Men det er likevel mye sunn fornuft i å legge det nye sykehuset på Batnfjordsøra - midt mellom nordfylkes to byer Molde og Kristiansund.

Framover mot Helse Midt-Norge RHF sitt styremøte den 18. desember kan vi forvente oss at trykket rundt lokaliseringen av nytt sykehus i Møre og Romsdal øker dag for dag. Administrerende direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal HF legger ut sakspapirer knyttet til den historiske avgjørelsen den 10. desember.

Styrene i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF har begge tidligere sluttet seg til administrasjonens innstilling om at det nye sykehuset bør ligge «på aksen mellom Hjelset og Frei». Det er gjennomført omfattende utredning og høring i saken som peker på en rekke momenter som taler for dette.

Norconsult sin rapport viser videre at det er marginale forskjeller mellom de tre ulike alternativene på denne aksen. De sier også at det "ikke grunnlag for at den samlede effekten er større ved lokalisering nær den ene byen i forhold til den andre". Dette faktumet påpekte også den nå avgåtte direktøren i Helse Midt-Norge flere ganger.

I de to berørte byene Molde og Kristiansund har det vært en motvilje mot alternativet som faktisk ligger midt på aksen mellom Hjelset og Frei, nemlig Astad på Batnfjordsøra i Gjemnes kommune. Dette alternativet har nå politikerne i Gjemnes kommune vedtatt som kommunens eneste alternativ.

I en vurdering mellom by og land kommer ofte land dårligere ut av naturlige grunner. Dette påpeker Adresseavisen i en kommentar fra sist sommer. Men avisen peker også på at det nye sykehuset i Østfold bygges midt mellom Sarpsborg og Fredrikstad, men at et slikt alternativ synes utkonkurrert i Møre og Romsdal. Hvorfor må det være slik?

Tenk litt på det. Det er jo tvert i mot gode grunner til nettopp å velge Astad. Jeg går her bare inn i to av dem:

Den aller viktigste grunnen er selvfølgelig hensynet til pasientene. De skal etter Sykehusloven ha mest mulig likeverdig tilgang på behandling. Pasienten må først og fremst være i fokus, ikke politikken. Dette vil jeg gjenta en gang til, først og fremst med tanke på fylkets politikere: Pasienten må være i fokus. Da må en sikre en rettferdig og godt faglig begrunnet plassering av sykehuset. At noen ønsker sykehuset til Molde eller Kristiansund kommune er derfor ikke et gyldig argument i seg selv. Å bli blind her kan faktisk føre til at folk dør helt unødvendig på grunn av det. Det er alvorlig.

Batnfjordsøra er det geografiske midtpunktet for nordre del av Møre og Romsdal. Batnfjordsøra er også kommunesenteret Gjemnes kommune. Stedet har derfor godt utbygd infrastruktur, og har nå i tillegg fått til ny og bedre vei mot Kristiansund med 90-sone og tunell. Tiden det tar å komme til Molde kan også kortes kraftig ned med ny veitrase over Fursetfjellet og ned gjennom Årødalen. Gjemnes kommune har også blitt et stadig viktigere trafikknutepunkt mot Trondheim over Bergsøy mot Halsa.

Den andre gode grunnen er hva et nytt sykehus midt mellom byene kan føre til når det gjelder regionalt samarbeid, forskning, utvikling, utdanning og innovasjon.

ÅKP som er den mest markante aktøren når det gjelder næringsutvikling i Møre og Romsdal, kjemper nå hardt for å bygge sammen fylket i en forsterket næringshub, blant annet gjennom bedre samferdsel. En ny vei over Fursetfjellet mellom Molde og Kristiansund vil bidra til dette, sammen med den nye forbindelsen over Moldefjorden, den nye fastlandsforbindelsen fra Søre Sunnmøre mot Ålesund og det nye sambandet over Halsafjorden.

Et nytt sykehus på Batnfjordsøra vil samlet sett kunne bidra til mer regionalt samarbeid og utvikling enn noe annet alternativ. Nettopp fordi de to berørte byene og andre kommuner i området får et stort og tydelig samarbeidsprosjekt «midt mellom» med over 2000 ansatte. Dette prosjektet kan gi støtet til nytt og viktig samarbeid om forskning, utdanning og innovasjon. Helsebransjen er i seg selv blant verdens største næringer, og vil bare vokse i årene som kommer. Her finnes det store muligheter. Men vi snakker ikke bare helse. På en rekke andre områder vil en kunne få betydelige synergieffekter.

Å kunne tenke mer regionalt med tanke på forskning og utdanning er for eksempel klar styrke for de som skal arbeide på det nye sykehuset. Dette er også et spor fylkets politikere nå følger, blant annet med sammenslåingen av fylkets høgskoler til en enhet og opprettelsen av et fylkeskommunalt forskningsfond. Det vil nemlig ikke bare være sykepleierutdanning som er viktig for framtidens helsearbeidere. De vil nesten i like stor grad være teknologer. Helsefeltet er i en rivende utvikling, og det er svært naturlig å se mot bredden av utdanningsmiljøer i både Molde, Kristiansund, Ålesund og Trondheim som samlet har utdanning både innen teknologi, medisin og andre helsefag. En bør også tenke slik at forskningen først og fremst skal følge sykehuset og ikke en bestemt by.

Mitt råd i denne saken er veldig klart: Ta til fornuft, legg bystriden bort og velg det fornuftige og faglig funderte alternativet som ligger midt mellom byene – nemlig Astad. Det tror jeg vil fungere godt på alle vis på den spennende reisen videre mot 2030.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere