Hallgeir Reiten

Før helgen skrev jeg her på verdidebatt innlegget ”Vern om Grunnloven”, hvor jeg uttrykte bekymring for at det nye religionsutvalget som regjeringen har satt ned reelt sett blir et skalkeskjul for å tone ned betydningen av Norges kristne kulturarv i Grunnloven og den norske samfunnet.

Jeg var etterpå i kontakt med KrFs leder Dagfinn Høybråten, som mente at min bekymring vedrørende kommende endringer i Grunnloven var ubegrunnet. Høybråten viste til kirkeforliket, som klart definerer hva som skal skje med Grunnloven videre.

Jeg kommenterte til Høybråten at den rød-grønne regjeringen alt har utfordret kirkeforliket i preses-saken. Jeg vil også peke på at KrF selv raslet med sablene i forhold til å bryte kirkeforliket da det stormet som verst rundt preses-saken tidligere i vår. Kirkeforliket er i tillegg basert på noen forutsetninger som må på plass før det trer i kraft. Dette kommer jeg tilbake til litt senere i dette innlegget. Les for øvrig gjerne den interessante kronikken ”Bispesaken og kirkeforliket” av høgskolelektor Ola Erik Domaas for å få litt mer horisont vedrørende kirkeforliket.

Kirkeforliket gjelder for perioden 2009-2013. Du kan lese hele avtalen om kirkeforliket her.

KrF ivret kraftig for kirkeforliket og var sentral i å forhandle det fram. Men hva innebærer dette kirkeforliket egentlig når det gjelder Grunnloven?

Dersom vi går inn i kirkeforliket, ser vi at det etter planen skal gjøres endringer i Grunnloven, blant annet i Grunnlovens § 2.

Denne paragrafen i Grunnloven lyder i dag slik:

§ 2.

Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

Kirkefoliket innebærer at § 2 i Grunnloven endres til følgende:

Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.

Kirkeforliket legger altså opp til en stor endring, i realiteten betyr dette en betydelig uthuling av Grunnlovens § 2 slik den har vært formulert til nå. Dette er uhyre viktig å få med seg.

Fra 1814 har Norge kristendommen vært ”Statens offentlige Religion”. Dette opphører etter avtalen om kirkeforliket. Fra nå av er altså forlaget at ”Værdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv”. Det er ikke helt det samme, nei.

KrF var svært opptatt av å få fram at Grunnloven fortsatt skulle være forankret i den kristne tro da kirkeforliket ble vedtatt. Men det er absolutt to sider av den saken. Realiteten er også at Grunnlovens § 2 er planlagt kraftig svekket i forhold til nå.

Kirkeforliket innebærer også andre bekymringsverdige endringer i Grunnloven: § 12, annet ledd, skal oppheves og § 27, annet ledd skal oppheves.

Grl. § 12, annet ledd er nå formulert slik:  Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.

Grl. § 27, annet ledd er nå formulert slik: Medlem af Statsraadet, der ikke bekjender sig til Statens offentlige Religion, deltager ikke i Behandlingen af Sager, som angaa Statskirken.

Begge disse formuleringene er altså planlagt opphevet med basis i kirkeforliket, igjen en klar svekkelse Norges tilknytning til den kristne tro. Dette er urovekkende, for meg framstår det slik at endringene som kommer nå bare er del 1. Målet for mange politikere, spesielt ytterst til venstre, samt en rekke interesseorganisasjoner, er en fullstendig sekularisering av Norge hvor staten blir fullstendig verdinøytral og/eller humanistisk basert. Det var ikke for ingenting at human-etikere som Åse Kleveland applauderte kirkeforliket kraftig.

Det er all grunn til å tro at de planlagte endringene i Grunnloven bare er begynnelsen dersom de politiske kreftene som vil sekularisere Norge får det som de vil. Det er helt tydelig at spesielt SV jobber knallhardt for å påvirke Norge i den retningen, jfr. deres strategi for sekularisering.

At KrF bidrar aktivt til denne svekkelsen av Grunnloven gjennom kirkeforliket, synes jeg er beklagelig. KrF burde etter min mening heller jobbe aktivt for å skape en allianse som sikrer at det ikke blir 2/3 flertall i Stortinget for å svekke Grunnlovens klare tilknytning til den kristne tro.

Senterpartiet har hele veien gitt uttrykk for at de er svært skeptiske og ønsker å beholde statskirken. I KrF er det jo også tydelig og klart at man heller vil verne om Norges kristne kultur- og verdiarv framfor å utviske den. FrP ønsker også å verne om Norges kristne kulturarv. Og jeg vil anta at det også finnes folk i Høyre som innerst inne ønsker å beholde statskirken. Men en slik allianse, ville en mest sannsynlig kunne blokkere de planlagte endringene i Grunnloven.

Å si noe slikt er selvfølgelig litt som å ”å banne i kirka”, men hva innebærer dypest sett det nye alternativet som ble presentert i kirkeforliket? Det er ikke så sikkert at det blir noe bedre enn ordningen vi har i dag. Her har jeg selv beveget meg en god del, fra å være en tydelig motstander av statskirken til å se verdien av den. Statskirken er viktig for vår nasjonale identitet, slik jeg ser det. Og vi bør heller arbeide hardt for å gjøre den mer levende, åndskraftig og sterk enn å avvikle den.

En skulle kanskje tro at det ikke finnes noen vei utav kirkeforliket for KrF. Mange vil nok også argumentere slik at uten kirkeforliket ville resultatet kunne bli mye verre. Men er det egentlig slik?

Det er en flere forutsetninger som må på plass for at kirkeforliket skal tre i kraft i 2012:

Kirkeforliket sier:

”Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og Bispedømmeråd. Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra overnevnte forhold, er gjennomført i Den norske kirke”.

Det skal altså gjennomføres en tilfredsstillende demokratisering i Den norske kirke før reformen trer i kraft. Hva er i så fall tilfredsstillende?

Videre gjelder kirkeforliket kun for perioden fram til 2013.

Jeg er overbevist om at det fortsatt jobbes knallhardt i kulissene, spesielt på venstresiden i norsk politikk, for å få gjennomslag for å gjøre Grunnloven helt verdinøytral. Derfor er jeg fortsatt bekymret med tanke på religionsutvalget som nå er satt ned av den rød-grønne regjeringen til det motsatte er bevist.

Kreftene som vil sekularisere Norge ser nok at man ikke kommer lenger enn kirkeforliket akkurat nå. Men ingen må forestille seg at eksempelvis Human-Etisk Forbund ikke vil fortsette å banke jevnlig på dørene i Stortinget med et klart mål: At humanismen skal bli ”Statens offentlige religion”.

Med tanke på utviklingen vi ser i Norge og Europa nå, lurer jeg på om det for KrF ville være mer hensiktsmessig å se forbi kirkeforliket og heller tenke på alternativene. Hva med å heller å skape en allianse i denne saken med SP og andre partier på Stortinget som ønsker å beholde statskirken og/eller verne om Norges kristne kulturarv? Det ville antakelig være innen rekkevidde å blokkere for det 2/3 flertall som trengs for å endre Grunnloven.

Grunnloven er ganske enkelt ikke noe man tukler med sånn uten videre. Og det bør våre stortingspolitkere ha respekt for.

For en ukes tid siden la jeg ut en link til en video på Facebook-profilen min.

Dette var en video som dokumenterte hvodan Hamas kynisk trener barnesoldater, indoktrinerer dem med sin hatefulle, ekstremistiske jihad-ideologi og verst av alt - bruker barn som levende skjold (noe som også er offisielt slått fast, fks. i den offisielle granskingsrapporten etter Gaza-krigen).

Videoen startet med klipp fra et lokale der en stor gruppe barn i militæruniformer, og med våpen i hendene blir drillet militært.

Videoen viste også et horribelt intervju med en liten gutt som ble spurt om hva man skulle gjøre med jødene. Hans svar egner seg ikke på trykk her.

Videre viste videoen hvordan barn helt tydelig var sammen med voksne aktivister ute i felten hvor de ble brukt som levende skold.

Den var utformet som en oppfordring til FNs generalsekretær om også å fordømme Hamas tydelig og klart.

Stor var min overraskelse i dag, da jeg skulle vise videoen til min svigermor.

Da jeg klikket på linken fikk jeg bare opp en melding om at You Tube hadde fjernet videoen på grunn av brudd på vilkårene. Jeg håper YouTube har en god forklaring på hvorfor de har valgt å gjøre dette.

Selv om de skulle ha en forklaring, så er det helt tydelig noen som har fått kalde føtter når de så videoen og med hell har jobbet aktivt for å få den fjernet.

Videoen var så kompromitterende for Hamas, og viser så tydelig hvordan barn gjøres til barnesoldater og ekstremister, og brukes kynisk for å slå politisk mynt, at den var livsfarlig for palestinske ekstremister og deres allierte i vesten.

Det er i og for seg ingen bombe det man kunne se i videoen. Det er godt dokumentert hvordan barn i de palestinske områdene trenes og indoktrineres til å hate jøder, blant annet i skolen, gjennom barne TV (!) og slik vi så i videoen - på egne treningssenter.

Det ligger også videoer ute på YouTube hvor Hamas selv inrømmer og sier klart at å bruke levende skjold er en bevisst del av sin strategi. Hvorfor er det slik at blodige barn stort sett alltid trekkes fram foran journalistene når de blir såret eller drept av israelske soldater? Er det slik at de israelske soldatene er grusomme drapsmaskiner som går på barnejakt og ønsker å drepe barn?

Eller er det slik at barna blik kynisk tatt med inn i konfliktsituasjoner av voksne, hvor de står i stor fare for å bli såret eller drept? Se på videoer som dokumenterer intifadaen, så kan du dømme selv.

Norske journalister er svært flinke til å vise fram sårede og drepte barn fra de palestinske områdene.

Men har Sidsel Wold noen gang sendt oss en reportasje hvor hun dokumenterer hvordan Hamas kynisk bruker barn i krigen og som levende skjold?

Vår 1000-årige kristne kulturarv i Norge er under konstant angrep fra mange kanter.

Mange, blant dem kirken og KrF, har applaudert den nye religionsutvalget som regjeringen nå har satt ned. Jeg personlig må si at jeg også er urolig med tanke på dette utvalget, ganske enkelt fordi den rød-grønne regjeringen så langt har en svært dårlig statistikk når det gjelder å verne om vår kristne kulturarv.

Det jeg dessverre ser for meg, er at religionsutvalget som regjeringen nå har satt ned, reelt sett blir et skalkeskjul for - og legimiterer en endring av den norske Grunnloven i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, bort fra den klare tilknytningen Grunnloven i dag har til kristen tro. Dette vil i så fall begrunnes i at Norge nå er et mer multireligiøst og multikulturelt samfunn der en religion ikke lenger bør ha fortrinn. Jfr. SVs "strategi for sekularisering" som ble presentert for kort tid siden.

Det ligger i kortene at sterke krefter i norsk politikk jobber for en revisjon av Grunnloven som toner ned kristendommens betydning, og forankrer grunnloven i andre verdier.

Slik jeg ser det, må det legges ned en betydelig og målrettet innsats fram mot grunnlovsjubileet i 2014 for å hindre en ødeleggende revisjon av vår Grunnlov . Hele den europeiske kulturarven er nå under et meget stort og konstant press, noe dommen om krusifiks i italienske skoler og dommen om bruk av kors i arbeidslivet i Storbritannia er klare og tydelige eksempel på. Den dagsaktuelle saken i dag som illustrerer det samme, er nyhetssaken om at det nå stilles spørsmål om krusifiks-dommen også kan true kors-flaggene i Europa, som det norske flagget. Mange norske og europeiske politikere synes helt blinde for det faktum at kristen tro er selve kjernegrunnlaget for verdiene som har brakt Europa framover de siste tusen årene.

Vi må derfor nå fram til våre enge politkere med et klart budskap om at Grunnloven vår må vernes om - spesielt i en tid som denne, hvor selve kjerneverdiene i Grunnloven er under massivt press. Vi trenger heller å ta vare på vår egenart og unike identitet som nasjon framfor å utviske den. Dersom det går slik både Jonas Gahr Støre og Jon Michelet sier, at vi vil ha en million innvandrere i Norge snart, er kulturarven vår ekstra viktig å ta vare på. Dersom vi utvisker kristendommens plass i samfunnet, vil dette verdivakuumet raskt fylles av noe annet.

En del norske politikerne ønsker å kvitte seg med "arvesølvet" i form av vår kristne kulturarv. Slik jeg ser det bidrar dette til å føre hele vår kulturkrets mot kanten av stupet. Det er ingen tvil om kristendommens unike og helt avgjørende betydning for vår norske og europeiske kulturkrets. Europa og kristen tro er uløselig sammenknyttet. Hvis vi fjerner oss fra vår kristne kulturarv, kristen moral og etikk, et kristent menneskesyn og kristne verdier, vil den europeiske kulturen rett og slett gå under slik vi kjenner den i dag - fordi kristendommens betydning har vært - og er så avjørende og betydningsfull for den europeiske kulturkretsen - at selve grunnvollen står i fare for å briste om dette verdigrunnlaget forvitrer mer, eller fjernes. Det er rett og slett mye av limet som holder Europa sammen.

Jeg vil derfor fremme et forslag til KrF og de andre partiene på Stortinget som jeg håper å få støtte for:

Jeg foreslår at vi nå får et eget "Senter for kristen kulturarv" i Norge som får i oppgave å dokumentere og forske på Norges kristne kulturarv og dens betydning for vår kultur gjennom 1000 år. Dette statsfinansierte senteret kan også få mandat til å forske på hvordan den kristne kulturarven best kan videreføres i det norske samfunnet i framtiden. Jeg håper at et slikt senter kan tuftes på et bredt samarbeid mellom våre politikere, riksantikvaren, akademikere, forskere og kirken. Jeg ser for meg en forskningsinstitusjon som samler, dokumenterer, tar vare på, forsker på og presenterer vår historie som en kristen nasjon. Slik vi på annet vis tar godt vare på vår kulturarv må vi også prioritere å dokumentere og ta vare på denne sentrale delen av vår historie og unike egenart som et folk.

Jeg vil også varsle at det fram mot grunnlovsjubileet i 2014 vil bli jobbet meget aktivt og målrettet for å sette fokus på vern av Grunnloven, og på Norges kristne kulturarv. Det første som vil skje, er at det vil bli søkt om å få ha en punktmarkering foran Stortinget, hvor vi vil be om å få heise det norske flagget, synge nasjonalsangen, lese opp en erklæring og be om å få overrekke en Bibel til Stortingets presidentskap for å markere den enorme betydning kristendommen har hatt for vår nasjon og kultur gjennom 1000 år.

Hallgeir Lindal Reiten

Det er nå klart at tre av KrFs største fylkeslag sier nei til å endre bekjennelsesparagrafen.

Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal har fattet fylkesstyrevedtak og gitt tilbakemelding til strategiutvalget om at man ikke ønsker endring av bekjennelsesparagrafen nå. I tillegg sies det høyt i KrF-miljøet at det også er flertall mot å endre bekjennelsesparagrafen i Dagrunn Eriksens hjemfylke Vest-Agder. Dette fylkeslaget går imidlertid litt mer varsomt fram av hensyn til sin egen stortingsrepresentant Dagrunn Eriksen, som leder strategiutvalget.

Jeg mener det er helt selvfølgelig at strategiutvalget i KrF på denne bakgrunn legger prosessen med å endre bekjennelsesparagrafen død. Hvorfor? Ganske enkelt fordi grasrota i partiet med tydelig røst sier at de ikke ønsker noen endring av bekjennelsesparagrafen.

Noen har beskyldt meg for å "tas monopol på" hva grasrota i KrF mener. Jeg skal derfor kort forklare hvorfor jeg har mine ord her i behold:

Ved valget i 2009 fikk KrF 148.748 stemmer

Fylkesvis var stemmene til KrF fordelt slik:

Rogaland: 25541 (11,3 %), Hordaland: 19138 (7,1 %), Vest-Agder 14337 (15,5 %), Møre og Romsdal: 11713 (8,4 %), Akershus: 9308 (3,1 %), Oslo: 8786 (2,7 %), Østfold: 8589 (5,8 %), Aust-Agder: 6663 (11,2), Telemark: 6239 (6,6 %), Sør-Trøndelag: 6189 (3,8 %), Vestfold: 6164 (4,7 %). Nordland: 4778 (3,7 %), Buskerud: 4500 (3,2 %), Sogn og Fjordane: 3984 (6,8 %), Oppland: 3182 (3,1 %), Troms: 3042 (3,6 %), Nord-Trøndelag: 2917 (4,0), Hedmark: 2652 (2,5%), Finnmark: 1026 (2,8 %)

De fire fylkene som innbrakte KrF mest stemmer ved forrige valg, var nettopp de fire fylkene jeg her henviser til. Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Vest-Agder fikk alene 70729 stemmer, det vil si hele 47,5 % av stemmene til KrF.

Mer sentrale strøk på østlandet, som for eksempel Oslo, innbrakte til orientering kun 8786 stemmer for KrF ved forrige valg. Oslo er altså landets største by...

Grasrota i KrF er mangfoldig, det er sant nok. Men det er ikke til å komme forbi at de fire fylkeslagene som innbrakte flest stemmer for KrF ved forrige valg, er mot å endre bekjennelsesparagrafen. Dette bør strategiutvalget respektere, selv om det nå har gått mye prestisje i saken. Det som er beklagelig, er at påvirkningskraften de fire største fylkeslagene i KrF har formelt i partiprosessene, ikke står i forhold til den helt suverene tyngen de har i antall velgere.

Jeg mener derfor også at det er en nødvendig debatt om de største fylkeslagene bør få mer å si i viktige demokratiske prosesser i KrF.

Dersom de de mer konservative velgerne til KrF på vestlandet ikke blir hørt og tatt på alvor, vil raskt store deler av velgergrunnlaget og partiapparatet til partiet forvitre. Min mening er derfor at de største fylkeslagene burde få større påvirkningskraft i partiet - det er dette som er demokrati. De som er flest - de bestemmer mest. Slik sett bør absolutt det politiske tyngdepunktet i KrF ligge på kysten. Slik er ganske enkelt tallenes tale. Men når det stemmes på et landsmøte, er ikke dette faktum ivaretatt på en måte som gjenspeiler realitetene. Derfor kan det godt være at KrF kommer i skade for å vedta noe helt annet en det det store deler av grasrota faktisk mener. Det er ikke bra.

Uansett så blir det svært vanskelig å oppnå det nødvendige 2/3 flertall som trengs for å endre bekjennelsesparagrafen. Det bør nå strategiutvalget i KrF stikke fingeren i jorda og innse, det naturlige er derfor å legge arbeidet med å endre bekjennelsesparagrafen død. Det vil nok svi litt for dem som har lagt mye prestisje i dette, men for å si med Fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu.

I en situasjon hvor meningsmålinger fremdeles plasserer KrF nær sperregrensa, mener jeg at det viktigste for ledelsen må være å forsøke å beholde resten av sine kjernevelgere framfor å støte dem bort. En må heller satse mer på de områdene hvor velgerpotensialet er størst og tekkes kjernevelgerne der.

Ja til homoekteskap, mer kritikk av Israel, mer tilgjengelighet av alkohol, ja til EU og bort med bekjennelsesparagrafen er ikke akkurat vinnersaker i så måte.

Det har heldigvis kommet mer samstemte utspill fra ledelsen i KrF utover våren, det er bra og helt nødvendig for å lykkes. Ledelsen har også gjort en bra jobb med å fronte en rekke viktige saker om samferdsel, barn, familie, næringsliv, skole og Israel for å nevne noe. Norge trenger et sterkt og tydelig KrF som våger å gå motstrøms i et samfunn som på en rekke områder utvikler seg i selvdestruktiv retning. Til slutt vil jeg derfor også si: Stå på videre, alle dere som arbeider for KrF rundt om i landet! Det kommer et nytt valg med nye muligheter.

Den israelske venstreorienterte avisen Haaretz melder at Tyrkias statsminister Erdogan har møtt Syrias president Bashar al-Assad. Referatet fra møtet var ikke akkurat oppmuntrende lesing. Les det her. At Erdogan møter og gjør "business" med representanter fra ulike banditt-regimer som Syria, Hamas og Iran bekymrer nok mange, ikke minst USA. Det synes klarere og klarere at Erdogan nå velger å orientere seg mer og mer mot de arabisk-muslimske landene i Midt-Østen.

Etter at skipet Maya Marmara ble bordet av Israelerne i forrige uke satte etter sigende NATO-landet (!) Tyrkia sine militære styrker i beredskap og foretok en styrkeoppbygging med angrepsformasjoner mot israel, noe Israel naturlig nok svarte på. Les mer om dette i en interessant artikkel som sto på trykk i Dagen Magazinet i dag.

Hvis ingen har gjort det allerede, så er det nå på tide at NATO innkaller til et ministermøte der de samlet slår hardt og kontant i bordet til Tyrkia og forlanger at Erdogan holder seg i skinnet og toner ned retorikken mot Israel. Dersom Tyrkia og/eller noen av landene som konstant truer Israels sikkerhet skulle finne på å gjøre det som har blitt meldt av media i løpet av dagen - å sende skip for å bryte blokkaden - vil det provosere fram en ny og meget farlig situasjon. Da kan vi faktisk teoretisk få en situasjon hvor et NATO-land er i krig med Israel. Israel har sagt at dersom Erdogan gjør alvor av å selv å forsøke å bryte blokkaden, slik enkelte medier har meldt (men Tyrkia selv benekter) så vil de se det som en krigserklæring. Uzi Dayan i IDF uttalte at i så fall vil Israel bli nødt til å sette en linje. Han blir i israelske medier sitert på at i en slik situasjon måtte en regne med at skipet ikke ville bli bordet, men senket. Jeg antar at han ville mene det samme om et iransk skip eskortert av soldater fra den iranske revolusjonsgarden.

Iran holdt tidligere denne våren "krigsråd" med Syria, Hizbollah, Hamas og andre palistinske terrorgrupper i Damaskus. Nå har denne grupperingen altså fått uventet støtte fra Tyrkia som med sin retorikk ligner mer og mer på regimer vi helst vil slippe å sammenligne dem med. Dette er tross alt et NATO-land som også har ønsket seg inn i EU. I seg selv er dette en absurd og ikke minst farlig situasjon.

Kanskje Jonas Gahr Støre burde bruke litt mer tid på denne trusselen framover framfor å være en del av hylekoret mot Israel? Som NATO-land mener jeg det er Norges klare forpliktelse.

Det var en gang noen vedig snille aktivister fra IHH og en del andre land som skulle på sjøtur til Gaza med et skip som het Mavi Marmara. Bare sånn helt for moro skyld tok de med seg gassmasker, jernstenger, kniver og TV-journalister. Kjekt å ha på sjøen, sa de da de seilte ut med skipet sitt. Noen norske journalister fra NRK som skulle være med på sjøturen, syntes ikke det var så gøy med gassmasker, jernstenger og kniver, og de valgte derfor å ikke bli med på tur. Det kan så lett bli misforståelser av slikt, sa de...

Da skipet med de snille aktivistene kom ut på sjøen, ble kvinnene sendt under dekk. Bare sånn for sikkerhets skyld, sa de snille aktivstene. Vi vet jo ikke helt hvem vi kan komme til å treffe på denne hyggelige sjøturen. Så sang de noen hyggelige kampsanger sammen på dekk om de skumle jødene og alt de slemme de gjør. Noen av dem sa at de gjerne ville dø for Allah og bli martyrer. Men de var egentlig veldig snille.

Plutselig ble det heist ned skumle israelske pirater fra helikoptre, helt uten forvarsel. Aktivstene hadde hørt noen kalle dem opp på radio først, men de ville helst være i fred akkurat da. De snille aktivistene fra IHH tok på seg gassmasker for å hilse piratene velkommen. Bare for gøy, altså. De spurte også vennlig om de kunne få klø de skumle piratene på ryggen med jernstengene sine, så snille var de. Plutselig begynte bare de israelske piratene å blø, sånn helt av seg selv, helt uten noen foranledning. Piratene la seg deretter bare ned på dekket og så veldig redde ut, mens noen av de snille aktivistene fra IHH og en del andre land sto rundt dem i ring for å hilse dem velkommen. Det var bare sånn helt tilfeldig at en av de snille aktivistene hadde en kniv i hånden mens de stod der. Kjekt å ha på sjøen, sa han. Det var også bare et uhell at en av aktivistene kom i skade for å kaste en sjokkgranat ned i en av båtene til piratene. Uflaks, sa han, mens han veivet med en kjetting han syntes det var gøy å leke med.

Mange av de andre aktivstene syntes det var gøy å springe rundt på dekket på båten sammen med de skumle israelske piratene mens de viftet litt med jernstengene sine. Bare viftet litt altså, ikke noe mer enn det...De hadde egentlig bare tenkt å leke sisten.

Plutselig begynte de skumle israelske piratene bare å skyte vilt rundt seg på skipet uten noen foranledning. De skjøt bare de snille aktivistene fra IHH på kloss hold, uten at de hadde gjort noe galt i det hele tatt.

De skumle israelske piratene tok alle sammen til fange og tok dem med seg hjem til Israel. Urettferdig, sa de snille aktivistene ombord på Mavi Marmara. Dere er veldig slemme, akkurat slik vi har sagt hele tiden. Da de snille aktivistene til sultt (etter et par dager) fikk komme hjem fortalte de om alt det slemme israelerne hadde gjort mot dem. Ingen av aktivistene mente det hadde vært noen våpen på skipet i det hele tatt. De skumle piratene hadde også satt dem i fengsel. Slemme, slemme pirater.

Ja, det var den norske statsministeren og utenriksministeren og mange journalister helt enig i. Slemme, slemme pirater fra Israel. Å være så slem mot noen hyggelige aktivister på sjøtur til Gaza da. Sånt går ikke an!

Og snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Eller var det ikke det likevel?

Fra sist uke og fram til nå har det vært litt stillere i media rundt Euro-krisen og uroen i finansmarkedet. Verdens børser har gått både opp og ned og det har vært tydelig at aktørene prøver å gripe de få halmstråene som finnes. Men de underliggende problemene er akkurat som før, og de kommer heller ikke til å være borte i mrogen.

I dag er imdilertid frykten tilbake i markedet  etter rykter om at General Societe er i trøbbel i forbindelse med derviat-handel. Den egyptiske representanten uttalte blant annet at han tviler på om Hellas vil klare å gjennomføre innstrammingene som må til for å klare å betjene gjelden.

G20 landene har også gitt uttrykk for sterk bekymring for verdensøkonomien under sitt møte.

Hva har ellers skjedd siden sist?

Media melder at bankene i Euro-sonen heller setter pengene sine på bok hos den Europeiske Sentralbanken enn å låne dem ut. Det er særs dårlig nytt med tanke på vekstutsiktene framover. Bedriftene må låne penger for å starte nye prosjekter og når lånemarkedet tørker inn, så har det direkte konsekvenser for den skjøre økonomiske veksten.

Den europeiske sentralbanken har også advart om at det kan komme enorme tap for bankene i Europa de neste årene - beløp som får hårene til å reise seg på hodet.  Hvis vi får tap av denne størrelsesorden på toppen av alt det andre som er i ulage i den internasjonale økonomien vil det forsterke krisen kraftig.

Kina advarer om en mulig double dip, vi hører også om Kinesiske banker som nå går i markedet for å hente mer penger. Stadig flere peker også på at boligboblen i Kina er helt på bristepunktet.

Det kan ligge noen meget urolige uker foran oss på verdens børser.

I går våknet vi opp til massiv mediedekning av Israels bording av skipene i konvoien som var på vei for å bryte blokaden av Gaza. Situasjonen om bord i et av skipene kom dessverre ut av kontroll, noe som fikk fatale følger med tap av liv.

Israel har fått massiv internasjonal fordømmelse for aksjonen, sist ute var FNs sikkerhetsråd som fordømte aksjonen og krever full gransking.

En rekke av våre egne politikere var raskt ute med å fordømme Israel med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen, og brukte sterke ord mot Israel etter bordingen. Norsk presse melder blant annet at SVs Bård Vegard Solhjell mener det er på tide å bruke makt mot Israel. SVs leder Kristin Halvorsen krever igjen boikott av Israel. VG nett har i dag også en reportasje der en gruppe stortingsrepresentanter står fram med palestinaskjerf.

Videomateriale fra den israelske hæren viser tydelig hvordan aktivister om bord på skipet kaster seg over israelske soldater i det de blir heist ned på skipet fra helikopter og slår dem med lange stenger – sannsynligvis metallstenger. Den israelske hæren kunne også fortelle at det ble brukt kniver og lette skytevåpen mot de israelske soldatene. De hadde derfor ikke annet valg enn å forsvare seg som best de kunne.

To dokumentarjournalister fra NRK som egentlig skulle være med skipskonvoien valgte i siste liten å trekke seg på grunn av ”en sikkerhetsvurdering i deres redaksjon”. De kom med interessante opplysninger i et intervju på Dagsrevyen i går kveld. Dette intervjuet finner du på nettsiden til NRK. De to journalistene fortalte at en rekke passasjerer inkludert kvinner ble plassert under dekk på skipene i konvoien, mens en spesiell kampgruppe om bord ble igjen på dekk for å kjempe mot israelerne dersom de bordet skipene. De to journalistene sa at de mente måten aktivistene ble organisert på mest sannsynlig ville føre til ”misforståelser” når israelerne bordet skipet slik de hadde varslet de ville gjøre – og valgte derfor å gå av skipet.

USA var i går tilbakeholdne med å kommentere angrepet og sa at man ønsket å finne ut mer om hva som hadde skjedd. Det var etter min mening en klokere holdning enn å rase av gårde med sterke ord og krav om boikott. Det synes helt klart at aktivistene om bord på skipene har ønsket en kraftig og voldelig konfrontasjon med israelerne, noe de dessverre måtte betale en meget høy pris for.

Det er god grunn til å tenke over hva det er som egentlig har ført fram til den fastlåste situasjonen som vi ser i Midt-Østen. Svært mange ønsker å framstille det slik at det er Israels aggresjon som er problemet. I dag kan det være greit å se litt bakover på historien og se på realitetene som gjør at Israelerne er fast bestemt på å forsvare seg og ta vare på egen sikkerhet:

-         Over 6 millioner jøder ble drept under 2. verdenskrig

-         Israel ble angrepet av sine arabiske nabostater umiddelbart etter at staten ble oppreettet med FNs velsignelse i 1948

-         Suez-krigen i 1956, som var en konsekvens av Egypts beslutning om å nasjonalisere Suez-kanalen og stenge den for trafikk til og fra Israel.

-         6-dagers krigen i 1967 som Israel ble tvunget til å kjempe under trussel om angrep fra sine arabiske nabostater

-         ”War of attrition” 1968-1970 – hvor Israel ble tvunget til å kjempe mot Egypt, støttet av blant andre Sovjet og PLO

-         Yom Kippur-krigen i 1973, hvor Israel ble angrepet av Egypt og Syria

-         Den første Libanon-krigen i 1982, som Israel ble tvunget til å kjempe på grunn av konstante terror-angrep fra PLO (som hadde base i Libanon) mot Nord-Israel

-         Den andre Libanon-krigen i 2006 på grunn av stadige terror-angrep og kidnapping av Israelske soldater fra Hizbollah i Libanon

-         Gaza-krigen som var et resultat av massive rakett-angrep over tid fra det Hamas-kontrollerte Gaza mot Israel

-         PLO/Fatah ønsker å fjerne Israel fra kartet

-         Hamas ønsker å fjerne Israel fra kartet

-         Iran ønsker å fjerne Israel fra kartet

-         Syria ønsker å fjerne Israel fra kartet

-         Hizbollah ønsker å fjerne Israel fra kartet

      Disse nasjonene og organisasjonene har siden staten Israels opprettelse i 1948 utgjort en konstant terror-trussel mot Israel. De har slaktet ned israelske sivile i utallige brutale terrorangrep og/eller finansiert disse helt uakseptable handlingene. Noen eksempler: Bombing av skolebusser, drap av skolebarn, bombing av busser og restauranter, diskotek i Israel. Terrorangrepet mot Israels OL-tropp i Munchen i 1972. En rekke blodige kapringer av passasjerfly. Kapring av cruiseskip. Rakettangrep og kidnapping.

Er det så rart om Israel er fast bestemt på å forsvare seg – om nødvendig med bruk av militærmakt - mot alle disse alvorlige truslene mot selve sin eksistens?

Det mest latterlige med Euro-krisen er å lese norske finansaviser som for eksempel DN og E24. Den ene dagen varsler de verdens undergang og den neste dagen avblåser de krisen. En kan lure på om de er helt riktig jordet noen ganger. I dag har de allerede rukket å varsle ny nedtur, fortsatt oppgang på børsen og meldt om at finansanalytikere nå avlyser krisen. Husker du hva de skrev for to dager siden? Ikke helt? Kanskje ikke så rart.

I dagens verden går ting ufattelig fort. Nyheter som man tidligere fikk i hånden i papirversjon først dagen etter at de hadde skjedd, går nå verden rundt i løpet av sekunder på internett. På verdens børser sitter tusenvis av meglere og analytikere på tå hev og følger den minste utvikling i markedet. Derfor må det også sies at det ikke akkurat er enkelt for finansjournalistene å være på høyde med utviklingen heller. Langt mindre vi vanlige dødelige.

Når markedet er så volantilt som nå, skjer ting i løpet av sekunder. Et eksempel på det var gårdagens utvikling på Wall Streeet. Børsen var på vei opp, men falt plutselig tilbake i minus på en nyhet via Reuters om at Kina nå vurderer å selge seg ned i Euro. Dette fikk også ringvirkninger for børsene i Asia, som åpner omtrent på den tiden Wall Street stenger. Neste morgen ser Europa på hva som har skjedd i USA og Asia. Dermed er ringen sluttet. Skremmende mye handler om psykologien i markedet. Det ser vi til fulle når markedet er som nå.

Har du noen gang undret deg over hvorfor det som regel er store meglerfirma og banker som blir hentet inn for å kommentere utviklingen på finansmarkedet i media? Disse firmaene lever av salg og kjøp selv. Ikke bra, spør du meg. For meg blir dette historien om bukken og havresekken. De som kommenterer har en egeninteresse av å styre markedet i en bestemt retning, de har også en egeninteresse av å unngå tap. Derfor er det utrolig viktig for dem å være aktive og synlige i media for å få fram sitt eget syn - også for å få kunder.

Det ligger store fristelser i store penger. Manipulering via media er for meg en minst like stor fare som innside-handel. Spørsmålet er om det burde vært et mye tydeligere skille mellom markedsaktører og mediaaktører i finansmarkedet. Hva vet vi egentlig om båndene mellom finansbransjen og finansjournalistene? Går det an å se for seg at informasjonsflyten fra finansmarkedet blir mer uhildet? Det ville etter min mening være veldig sunt og kunne kanskje bidra til at markedene ble litt mindre psykologisk drevet. Mitt kall er ei at svare på hvordan dette kan skje, jeg bare spør.

Aktører som IMF og OECD er selvfølgelig verdt å lytte til, merk deg at begge disse institusjonene signaliserer meget stor bekymring for framtiden om dagen. Nasjonalbankenes syn må også regnes som relativt uhildet, det er en selvsagt høy verdi for dem. Men hva gjør en nasjonalbank i tider som nå, når mannen med ljåen står på døren og et lands økonomi truer med å bryte sammen? Da er gode råd dyre og fristelsen kan bli stor til å holde tilbake informasjon som vil bidra til å gi ytterligere fart til nedturen. I Hellas sies det at staten aktivt har dekket over alvoret i de økonomiske realitetene over tid. Hvis det er riktig, bør noen stilles for riksrett.

I dag kan vi lese i media at utenriksminister Jonas Gahr Støre refser DNB NORs konsernsjef Rune Bjerke for at han ”avlyser” krisen vi nå står overfor. Jeg tenkte da jeg leste det at det er godt vi har en utenriksminister som ikke stikker reelle problemer under en stol. Han forteller om det han ser på bakken rundt om i Europa. Det bør vi ta innover oss. De underliggende problemene som har skapt denne krisen er ikke borte i morgen:

1. Astronomisk statsgjeld, ikke bare i Europa, men også i USA hvor statsgjelden i disse dager runder ufattelige 13.000 milliarder dollar, og i andre viktige land som for eksempel Japan.
2. Euro-krisen, som er dømt til å fortsette så lenge det settes spørsmål ved økonomien i et eller flere land i Euro-sonen. Dette fordi Euroen er svært sårbar og mangler essensielle verktøy for å stå i mot en krise.
3. Enorme budsjettkutt som vi dempe den økonomiske veksten betraktelig framover
4. Framtidige velferdskostnader som ikke er bærekraftige
5. Bobleøkonomi i Kina
6. Klimakrise

For børsspekulanter er det en kjent sak at mai tradisjonelt er en ”sell and go away” måned på Wall street. Juni er tradisjonelt mer av en ”kjøpe-måned” med oppgang. ”Buy in June and sing a happy tune”, sier ordtaket. Det sitter mange meglere rundt om kring med budsjetter som er sesongjustert. I tillegg har mange gått på solide tap som en følge av Euro-krisen. Markedet har derfor en stor egeninteresse av at juni blir en bedre måned enn mai, for å si det mildt. Verden har også selvsagt en felles interesse av at pilene peker oppover igjen. Politikerne som tenker på gjenvalg har en interesse av det. Jeg håper derfor for Guds skyld at man ikke forsøker å dekke over realitetene, begynner å manipulere, sier ”fred og ingen fare” og fortsetter som før med å leve over evne. Det kan ikke ende bra.

Det er ellers all grunn til å merke seg at libor-renten fortsatte oppover i går, samtidig med at markedene fikk seg en opptur. Den er nå på et nivå som vitner om store, store problemer i kredittmarkedet, som fortsatt er i ferd med å fryse til. Hvis det fortsetter slik, blir politikerne igjen tvunget til å sette inn nye tiltak for å bremse den negative spiralen, det kan fort få frykten for en real nedtur til å stige ytterligere i markedene.

I dag starter børsdagen i Europa blodrødt etter fall på både Wall Street og i Asia siste døgn. Dragsuget som leder mot sluken er i ferd med å forsterke seg, og det er flere momenter når det gjelder utviklingen i markedene gjennom pinsehelgen du bør merke deg:

Vi må først rekapitulere noe av utviklingen i finansmarkedet etter jul. Det har vært en stadig stigende frykt for at særlig Hellas, men også andre av de såkalte PIIGS-landene Europa ikke skulle klare å betjene sin etter hvert astronomiske statsgjeld. Denne frykten førte etter hvert til store problemer i kredittmarkedet, som begynte å ”fryse til”. Det vil si at bankene i stadig mindre grad låner ut penger til hverandre, og at de tar et høyere risiko-påslag (les rente) når de først velger å låne ut penger. Dette gjør det dyrere for virksomheter å finansiere nye prosjekter og refinansiere gjeld, og vanskeligere for bankene å låne penger seg i mellom, noe de er helt avhengige av.

Den samme mekanismen slo inn under første del av finanskrisen, da var det statlige finansielle redningspakker som reddet verden fra finanskollaps. Markedet var i forbindelse med Lehman Brothers-konkursen på god vei til å slutte å fungere. De store tapene som aktørene i finansmarkedet ble påført, ble i stor grad overført til nasjonalstatene, det vil si oss vanlige skattebetalere som villig tok regningen uten store spørsmål.

Siden mange av EU-landene hadde levd over evne i mange år, brukt mer penger enn de hadde og opparbeidet enorme budsjettunderskudd ble de statlige redningspakkene enda en klamp om foten. Denne våren ble gjeldsproblemene rundt Hellas og noen av de andre PIIGS-landene så synlige og akutte at det tvang EU-landene til ta et historisk kraftig grep for å prøve å hindre en ny finanskollaps. Som kjent ble det for omtrent to uker siden vedtatt en krisepakke på ufattelige 6000 milliarder kroner som skulle redde Hellas og andre av de såkalte PIIGS landene fra konkurs.

Selv ikke denne krisepakken var nok til å roe markedene, som de siste to ukene har gitt mange tegn på at krisen bare forsterker seg. Pengemarkedsrenten (les finansmarkedetes risikopåslag) har fortsatt å stige, og børsene har samlet sett gått kraftig nedover siden vedtaket ble fattet.

Så til helgens utvikling som er verdt å merke seg:

Forrige fredag ble det avholdt et ministermøte om Euro-krisen. Urovekkende nok var det bare Angela Merkel og David Cameron som møtte pressen etter møtet. Ingen seierssikker Sarkozy denne gangen altså. Det har vært en rekke signaler om intern splittelse i EU den siste uken, og Tyskland ble beskyldt for ”unilateral” opptreden, da de uten å varsle de andre landene innførte et forbud mot veddemål på nedgang i markedet, såkalt shorting, i en del finansaksjer. Flere andre EU-land, deriblant Frankrike reagerte negativt og kommenterte Tysklands handlemåte offentlig. Den Tyske finansministeren svarte med en ren fornærmelse og sa: ”Når man skal tørke ut ei myr, spør man ikke froskene som bor i myra”. Spenningene internt i EU kan føre til handlingslammelse og at man ikke klarer å bli enige før det er for sent. Nå snakkes det om mer samordning og nye regler fra midt på høsten, det kan fort være for sent slik jeg ser det. Les her min tidligere blogg Euro-krisen – intern splittelse?

USA har vært på frier- eller tiggerferd (velg det du synes passer best) til Kina i helgen. USA trenger økende eksport til Kina for å komme seg igjen etter første del av finanskrisen. De mener også at Kina holder sin valuta kunstig lav for å gi sitt eget næringsliv gunstige betingelser og bedre konkurransekraft. Kina gav ingen innrømmelser av betydning og har i tillegg strupetak på USA med tanke på landets enorme statsgjeld, som burde bekymre oss minst like mye som statsgjelden i Euro-sonen. At USA nå er tvunget til å søke mot Kina for å få hjelp er i seg selv urovekkende, men ikke uventet. Mange har spådde et skifte som dette i verdensøkonomien, hvor land som Kina og India kommer til å få mer makt i verdensøkonomien på bekostning av Europa og USA.

Tyskland har i løpet av helgen meldt at de skal kutte kraftig i offentlige utgifter. De andre Euro-landene hadde nok heller håpet at Tyskland, som er Euro-sonens lokomotiv, skulle gi gass økonomisk for å hjelpe de andre vognene i toget å komme framover. Men nå bremser altså Tyskland også. Dette trekket vil nok høyst sannsynlig bekymre andre land i Euro-sonen og investorene i markedet. Storbritannia skal også kutte, her er det mer en dyd av nødvendighet, siden også de også har et gigantisk budsjettunderskudd å hanskes med. Men hvis alle landene kutter samtidig, vil det høyst sannsynlig drepe den allerede skjøre innhentingen etter første del av finanskrisen. Ikke bra nyheter, med andre ord.

Kredittmarkedet fryser igjen til, noe som i seg selv er en skingrende høy alarmklokke. Les mer om dette her.

Spanske myndigheter måtte i helgen ta kontroll over en av landets banker. Det ble særdeles dårlig tatt imot i USA, hvor man nå frykter et ras av bankkonkurser som følge av Euro-krisen. Amerikanerne burde kanskje heller bekymre seg mer for sine egne banker, det er ventet at flere amerikanske banker går konkurs i år enn i fjor

I Asia er det økende spenning; både i Thailand og nå sist mellom Nord- og Sør-Korea. Det kan gå mot krig, og Barrack Obama ba i går amerikanske styrker om å forberede seg på Nord-koreansk aggresjon. Dette liker de asiatiske markedene svært dårlig, noe som var en av grunnene til at de asiatiske børsene gikk på en kraftig smell i natt. 

Dagens kraftige børsfall (jeg får skrive så langt da, markedene er nå så utrolig volantile at ting svinger fortere enn man skriver) gjenspeiler hva markedene synes om denne utviklingen. Krisen forsterker seg nå i en negativ spiral, spørsmålet er om den kan stoppes før dragsuget bringer markedene helt ned i sluken. Jeg har mine store tvil.

For min egen del vil jeg si at jeg er mer enn forberedt på at vi kan få meget, meget tøffe tider i Europa og verden framover. Det kan gå mot en systemkrise som vi må tilbake til 30-tallet for å se maken til. Kanskje kan denne krisen bli enda verre enn depresjonen på 30-tallet om utviklingen fortsetter som nå. Politikerne vil kjempe med nebb og klør for å unngå det, men de underliggende problemene som skapte, og fortsatt driver krisen er ikke løst. For to uker siden anbefalte jeg i bloggen Euroens dødskamp at man sterkt vurderte å selge seg ut av aksjefond.

De ordene mener jeg at jeg fremdeles har i behold.

Hellas fikk forrige uke overført første del av kriselånet på svimlende 862 illiarder kroner. I første omgang blir det overført 20 milliarder Euro, håpet er at kriselånet samlet skal hindre Hellas i å gå konkurs.

Med disse pengene i hendene (og bare på grunn av det) klarte Hellas å møte sine låneforpliktelser forrige uke. Hellas bruker altså "kredittkortet sitt" for å betale ned gjelden sin.

Hva tror du, vil Hellaas klare å unngå konkurs?

Og hvordan tror du konsekvensene blir for eropeiske banker og finansmarkedet dersom Hellas misligholder gjelden sin og ber om gjeldsforhandlinger?

Det skjer noen fundamentale ting rundt oss nå som både vil påvirke oss og tvinger gamle mor Norge til å ta viktige veivalg.

En ting er Euro-krisen. Den er helt sikkert ikke er borte i morgen, uansett hva politikerne blir enige om på dagens krisemøte i EU. Hverken uhåndterlige budsjettunderskudd, gigantisk statsgjeld eller mistroen til en avkledd Euro forsvinner over natta. Krisen kan imidlertid eskalere kraftig dersom politikerne åpenbarer intern splittelse i dag, og ikke kommer fram til enighet om veien videre.

Det kan vente oss en ny kreditt-krise i USA. Råtne boliglån utløste finanskrisen, men det er også en enorm råtten kredittgjeld i USA. Mange har fått låne penger til forbruk med gunstige betingelser, og klarer så vidt å holde hodet over vannet så lenge renten er lav. Dersom rentene stiger framover, kan det føre til at amerikanske (og andre) banker får nye, enorme tap.

Kina kan også gå på en smell. Økonomene snakker nå mer og mer om en såkalt ”boble-økonomi” i Kina som kan sprekke. Kineserne selv prøver hardt å hindre at økonomien deres overopphetes, blant annet har de satt inn tiltak som skal gjøre det vanskeligere å låne penger. Samtidig har Kina på mange måter styrket sin posisjon gjennom første del av finanskrisen. De har gjennomført massive oppkjøp i utenlandske selskaper, ikke minst har de vært skrubbsultne på aksjer innen energi og olje for å sikre sitt eget framtidige behov for energi – på bekostning av andre.

Samlet sett kan årene foran oss bli mer utfordrende enn vi liker å tenke på.

Hva vil et ”worst-case” scenario innebære for Norge?

Ja, si det...Det er ingen enkel jobb å spå, men en ting er sikkert: Dersom vi folder våre hender i bønn til Herren, så taler han til oss. Hvis det har vært en tid hvor vi mer enn noe trenger å be og søke Herren før vi tar våre avgjørelser i Norge, så er det nå. Gud er en levende Gud, Han hører når vi ber. Han taler til oss og Han er den beste rådgiveren som finnes. Det er med glede jeg kan fortelle deg at det i Møre og Romsdal nå startes opp et nytt regionalt bønnesenter på Ørskogfjellet. Allerede nå samles 50-60 mennesker i det som tidligere var hotellet på Ørskogfjellet, for å be til Gud for nasjonen vår. Det skal vi fortsette med, det gjør også bønnesenter, bønnegrupper og bønnebevegelser over hele Norge. Vi inviterer også gjerne våre politikere til å besøke oss og delta på bønnemøtene, og kan fortelle mye spennende om hvordan Gud har forandret byer og nasjoner gjennom bønn - også i vår tid.

Det all grunn til å forvente at Euro-krisen også kan ramme Norge meget hardt. Det har allerede både Svein Gjedrem, Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen advart oss om.Vi selger svært mye varer til EU, en ny og kraftig økonomisk nedtur vil ramme eksportindustrien vår brutalt. Oljefondet vil bli kraftig berørt, diden det sitter med massivt eierskap i europeiske bedrifter og også er eksponert mot PIIGS-landene (selv om man klokelig har solgt seg noe ned). Dersom oljeprisen fortsetter å falle er det også særs dårlige nyheter for norske bedrifter innen offshore-industrien. Oljeselskapene kan i så fall bli tvunget til å sette store, planlagte investeringer på vent. Verftene på kysten sliter allerede med ordre-tørke, en ny nedgang kan bety kroken på døra for markante virksomheter innen for eksempel verftsindustrien.

Regjering og storting gjør etter min mening klokt i å stimulere norsk industri kraftig, ikke minst til å forske på og utvikle ny, miljøvennlig teknologi. Dette er viktig uansett, men ikke minst om Euro-krisen blir helt akutt. I møte med en klimakrise som dessverre har fått mindre spalteplass i det siste, og fordi vi raskt går mot slutten av den oljebaserte veksten,  er slike tiltak tvingende nødvendig.

Vi kan også benytte en ny nedgangskonjunktur til kompetanseheving. Norsk industri bør derfor få tilført betydelige midler til dette, gjerne gjennom NAV BIO ordningen, dersom vi får en kraftig double dip i økonomien. Slik kan norsk industri ruste seg i møte med framtiden og fortsatt være konkurransedyktig med ”klokere hoder”

For det andre må vi i Norge bestemme oss for hvordan vi forholder oss til Europa og verden for øvrig, dersom vi får en double dip:

Jeg ser det slik at vi må forplikte oss til å hjelpe dem som blir hardt rammet av en potensiell ny og katastrofal økonomisk nedtur for Europa. Slik Nansen gjorde i Russland skal vi da som gode kristne og gode medmennesker investere en del av våre økonomiske ressurser inn i å vise solidaritet med dem som lider, ikke minst barna. Vi bør bidra til å dekke basisbehov for de mange nyfattige som allerede har store, store problemer med å få økonomien til å gå i hop.

I en reportasje på Dagsrevyen for ikke lenge siden fortalte Røde Kors at de nå må sette opp suppekjøkken over hele Europa på grunn av den økonomiske krisen.

La oss sikre at organisasjoner som Røde Kors og andre aldri mangler penger til å hjelpe dem som blir berørt. De handler om vår egen verdighet. Det handler om våre egne verdier. Det handler om solidaritet. Det handler om å være humane. Det handler om vår kristenplikt. La oss støtte og hjelpe andre. Bibelen sier det slik: Gi så skal du få, den som gir av et villig hjerte blir velsignet.

Krisen kan bli så ille at enkelte land får store problemer med å ivareta velferden for sine egne. Det fullstendig uetisk om vi i Norge skal sitte og ruge på vår store lommebok om våre naboer i Europa sulter og lider. Ja, vi må sikre våre etterkommere. Men i nødens stund, må vi også velge å hjelpe hverandre. Annerledeslandet Norge har stått utenfor EU i alle år, og gudskjelov for det. Men hvis nå en økonomisk tsunami slår inn over Europa med full kraft, så har vi ikke råd til å tenke bare på oss selv - for det er også vår egen framtid og vår egen kultur dette gjelder.

Vi står i gjeld til Europa som nasjon. Mange av landene i EU hjalp oss å vinne tilbake vår frihet i 1945. De har også bidratt solid til vår økonomiske vekst i etterkrigstiden. Vi har spart mye penger på å stå utenfor EU. Kanskje tiden nå har kommet for ”pay-back-time”. Gjennom å hjelpe Europa nå, hjelper vi også oss selv. Vi vil styrke vårt omdømme, få velvilje i framtiden og har mulighet bidra økonomisk til at Europa kommer ut av uføret.

Vi er kanskje det best posisjonerte landet i Europa økonomisk i møte med denne krisen. Hvorfor er det slik? Med disse pengene har vi blitt velsignet. Men med de samme pengene kommer det også et ansvar. Statsministeren har tidligere nevnt bibelhistorien om Josef som sparte i de fete årene. Da de dårlige årene kom, valgte han å hjelpe sine brødre.

Norge, nå er det tid for å reise seg og ta ansvar. Herren selv gav oss et eksempel. Han lot ikke en såret verden i stikken, men gikk inn i situasjonen. Det kan vi også gjøre. Det handler om å være hel ved, folkens. I slike tider sitter vi ikke med hendene i lommen og er likegyldige. Det ville i så fall være en skam!

Euro-krisen ruller videre og i går endte Oslo børs kraftig ned etter at Tyskland overraskende innførte forbud mot short-salg i enkelte finansrelaterte aksjer. Tyskland ble i går kritisert for sin handlemåte av blant andre Frankrike, som kalte beslutningen om short-forbud for ”en unilateral handling”, det vil si en ensidig beslutning fra Tysklands side.

De siste dagene har det kommet flere signaler om uenigheter vedrørende den økonomiske politikken mellom sentrale EU-land som Frankrike og Tyskland.Det er ikke godt nytt med tanke på gjeldskrisen i Europa, som nå nærmest lever sitt eget liv og utvikler seg videre fra dag til dag i en negativ spiral som påvirker hele det globale markedet.

Hva går så uenigheten mellom EU-landene på? Reuters skriver i en insight-artikkel at Tyskland raskt ønsker kraftige tiltak på plass som forsterker den statlige reguleringen av finansmarkedene og dermed spekulantenes muligheter til å påvirke nasjonaløkonomiene negativt. Frankrike på den andre siden mener løsningen er større økonomisk integrasjon og mer samordnet politikk. Frankrike og Tyskland har ganske så forskjellige tradisjoner og tankesett i den økonomiske politikken. Tysklands økonomiske vekst har tradisjonelt vært basert på handelsoverskudd. I mange av de andre landene i Euro-sonen, deriblant Frankrike, er veksten drevet av at man konsekvent bruker mer penger enn man har, lever over evne og bygger opp enorme budsjett-underskudd. Konsekvensene av denne offentlige ”luksus-fellen” er gjeldskrisen vi ser åpenbare seg nå.

Frankrike mener også at Tyskland burde hjelpe de andre EU-landene mer, gjerne gjennom å kutte skatter og avgifter slik at importen til Tyskland blir større. I bunn av dette ligger også en klagesang om at Tyskland tenker mest på seg selv, og beskytter sitt eget næringsliv på bekostning av de andre EU-landene. Tyskland mener på den andre siden at de andre EU-landene er for slappe på utgiftssiden, og at de heller bør kopiere Tysklands økonomiske politikk og sette tæring etter næring. Frankrike og Tyskland er også svært uenige når det kommer til spørsmålet om hvor høy inflasjonen bør være.

Frankrike trodde de hadde vunnet første runde om veien videre for den økonomiske politikken i Euro-sonen med krisepakken som ble vedtatt forrige uke. Frankrike trodde veien nå var banet for større økonomisk integrasjon i EU. Tysk presse reagerte svært negativt i etterkant av vedtaket om krisepakken. Berliner Zeitung hadde blant annet et oppslag der de titulerte Sarkozy som ”den nye kongen av Europa”. I ettertid har det kommet fram at det også på møtet der krisepakken ble vedtatt var store uenigheter mellom Tyskland og Frankrike. Det fortelles at Frankrikes president Sarkozy ropte og skrek i sinne under møtet, og at han måtte true med å trekke Frankrike ut av hele Euro-samarbeidet for å få tilslutning fra Tyskland for krisetiltakene.

Tysklands beslutning om å innføre forbud mot shorting på enkelte aksjer, en beslutning som etter sigende ble tatt uten å informere sentrale EU-partnere, ble derfor tolket som et negativt signal fra Tyskland, siden forventningen nå var større samordning av den økonomiske politikken. Franske tjenestemenn som Jean-Pierre Jouyet i AMF, uttalte i går i følge Reuters at Tyskland tok denne avgjørelsen ”kun med tanke på de økonomiske og politiske forholdene i Tyskland”. Jouyet er regnet for å stå nær Frankrikes president Sarkozy. Han sa også rett ut at han mente avgjørelsen kunne bidra til å skade Euroen ytterligere.

Landene i Euro-sonen er nå under et enormt press i møte med den økonomiske krisen. Tyskland har den sterkeste økonomien i Euro-sonen og de andre landene er derfor totalt avhengige av Tyskland for å løse sin egen akutte gjeldskrise. Tyskland kan derfor i høy grad diktere betingelsene, noe de også til fulle har brukt muligheten til. Spørsmålet er om PIIGS-landene vil klare å gjennomføre kravene som er stilt, og om utgiftskuttene vil kvele den økonomiske veksten.

I morgen skal finanspolitikerne i EU etter planen igjen møtes for å diskutere Euro-krisen og krisetiltak. Spørsmålet er om vi får se et EU som står samlet i morgen eller om det nå i realiteten er brann i rosenes leir. Den siste uken har det kommet tydelige signaler om at idyllen slår alvorlige sprekker. På forrige møte tidligere denne uken, kom man ikke fram til enighet. Dersom de interne uenighetene forsterker seg ytterligere, står ikke lenger Europa på kanten av stupet. Da henger Europa over avgrunnen etter hendene.

I går meldte Dagens næringsliv at finansministrene i EU i dag skulle møtes for å diskutere detaljene i krisepakken som ble lagt fram forrige uke. I går kveld skulle det holdes et formøte, en vanlig framgangsmåte for å legge forholdene til rette for et vellykket resultat. I dag meldes det at dette formøtet ikke førte til enighet og at det skal avholdes et nytt møte førstkommende fredag. Det er et alarmerende signal.

Etter forrige ukes krisemøte, hvor det langt inn i de sene nattetimer til slutt ble enighet om EUs krisepakke, har det kommet fram at det allerede da var meget store spenninger mellom sentrale EU-land som Frankrike og Tyskland. Enkelte medier kunne fortelle at Frankrikes president Nicolas Sarkozy ropte og skrek under møtet og truet med å trekke Frankrike ut av Euro-samarbeidet om ikke Tyskland gikk med på krisepakken. Det ser altså ut som om Tyskland og Angela Merkel i utganspunktet var meget skeptisk til krisetiltakene. I etterkant har tyske medier vært også meget kritiske til tiltakene som ble besluttet - og som vil påføre Tyskland meget store kostnader.

Når det i dag igjen meldes om intern uenighet rundt krisetiltakene og veieren videre for EU, så er det urovekkende. Siden før helgen har vi også sett en rekke andre urovekkende signaler i markedet. Euroen er fortsatt under et massivt press, og er i skrivende stund fortsatt i fritt fall. VIX- indeksen, den såkalte ”frykt-indeksen”, gikk bratt oppover sist fredag, pengemarkedsrentene har også steget jevnt og trutt. Dette betyr i praksis at både investorer og banker fremdeles anser risikoen for tap framover som meget stor. Dersom vi får se tydelig uenighet mellom EU-landene denne uken, tror jeg at mange investorer kan komme til å kaste kortene og sikre gevinster før det er for sent.

Stadig flere kommentatorer påpeker nå at når man legger sammen den enorme statsgjelden i mange EU-land, nye økonomiske forpliktelser på grunn av krisetiltakene (noe som fører til enda større statsgjeld for allerede sårbare økonomier), planlagte radikale budsjettkutt i PIIGS-landene (som direkte rammer den allerede skjøre veksten etter første del av finanskrisen) og på toppen av alt dette byrden av framtidige velferdsforpliktelser i møte med eldrebølgen - så er faren meget stor for at dette samlet sender Europa og verdensøkonomien inn i en ny, dyp resesjon. Eller enda verre - inn i en massiv depresjon. Elin Ørjasæters kronikk om sammenhengene vedrørende Euro-krisen på E24 i dag er et must å lese for deg som vil ha det store perspektivet på hva dette handler om.

Jeg regner med at den europeiske sentralbanken og andre sentralbanker prøver seg med støttekjøp for å hindre ytterligere Euro-fall. Men dette forandrer heller ikke dette de underliggende problemene som har skapt og fortsatt driver Euro-krisen. Spørsmålet er derfor om støttekjøp av Euro vil ha noen som helst effekt i det lange løp.

Flere tunge nettsider som www.bloomberg.com skriver også at stadig flere i markedet ikke tror særlig på at land som Hellas vil klare å gjennomføre kuttene som må til, og at dette ender med at Hellas og eventuelt flere av PIIGS-landene vil misligholde gjelden. I så fall ligger det an til massive tap.

Hvis så skjer, hvorfor skulle bankene i fortsettelsen tro mer på at USA på sikt vil være i stand til å betjene statsgjelden sin? Hovedrunnen til at de klarer det nå, er velvilje fra kreditorene samt at de betaler et unormalt mye lavere risiko-påslag knyttet til statsgjelden sin enn land som Hellas.

De europeiske landene (og USA)brente allerede under første del av finanskrisen av så mye penger for å hindre en fullstendig finanskollaps, at de har begrenset med virkemidler i møte med gjeldskrisen som nå åpenbarer seg. Tilliten til Euro som valuta er nå så svekket at Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, som leder den såkalte eurogruppen, måtte i går og i dag rykke ut for å si at Euroen er troverdig. Det ble han tvunget til fordi Euroen er under et massivt press, og vurderes som en meget usikker valuta av markedet. Hva er det som tilsier at den ikke vil være det også i fortsettelsen? EU kan selvfølgelig prøve å komme opp med ytterligere tiltak som sukrer markedet, men disse tiltakene vil nødvendigvis koste mye penger, blod, svette og tårer. Samme hva politikerne har kommet opp med tidligere i vår for å møte denne krisen, så har det ikke vært nok for markedet til å gjenvinne tilliten. Når heller ikke ufattelige 6000 milliarder kroner er nok, hva er da nok?

Blir det slik som mange eksperter har sagt, at børsoppgangen etter første del av finanskrisen kun har vært drevet av ”dop” – massive økonomiske stimulipakker – og at vi når effekten av disse tar slutt vil få en ny og mye verre nedtur? Ser vi nå det samme som med krakket i 1930-årene, at etter ”krakket ommer det en kort børsopptur og deretter kollaps som følge av offentlig gjeldskrise og økende proteksjonisme? Les gjerne hva den amerikanske økonomen Kevin Hasset sier, han mener finansmarkedet kan kollapse når som helst.

De nærmeste ukene blir avgjørende for Europas (og verdens) vei videre. La oss ta med disse tingene i aftenbønnen framover. Dersom det går mot finansiell kollaps i Euro-sonen, kan det føre til at hele det europeiske samarbeidet blir fullstendig redefinert. I så fall kan det bli ny bensin på bålet for etniske konflikter og for ekstreme politiske miljøer på venstre- og høyresiden. Synes du det høres drøyt ut? Vel, les gjerne mer om hva som skjer i Ungarn akkurat nå. Det burde bekymre noen og enhver av oss…

Euro-krisen ruller videre. Det har vært svært interessant å følge utviklingen i børsmarkedet denne uken. Markedet gir en rekke motstridende signaler, er fortsatt sårbart og sliter med å finne retningen.

Børsene har i og for seg reagert med lettelse på EUs gigantiske krisepakke. Samtidig er svært mange usikre på om tiltakene faktisk vil virke. Vi har så langt hatt to røde og to grønne dager på børsen denne uken, noe som viser hvor sårbart markedet fremdeles er. I dag ligger børsene an til å gå i rødt. Det er verdt å merke seg at Euroen har fortsatt å synke. Gullprisene når nye høyder, og har steget jevnt og trutt etter jul. Gull er kjent som en ”trygg havn” som investorene flykter til i vanskelige tider. Det meldes om at EUs krisepakke har ført til større risikovilje i markedet. Samtidig har pengemarkedsrenten steget. Det vil si at de som låner ut penger priser inn høyere motparts-risiko.

Både Hellas, Portugal og Spania har denne uken lagt fram dramatiske planer for hvordan de skal klare å redusere sine gigantiske budsjettunderskudd og komme løs fra kvernsteinen i form av uhåndterlig statsgjeld som truer med å trekke dem under. Markedsanalytikerne er like fullt svært usikre på om PIIGS-landene faktisk vil klare å gjennomføre kuttene som det legges opp til.

I dag melder E24 at DnbNors sjefsanalytiker tror Hellas kommer til å gå konkurs. Det vil i så fall påføre markedet store tap og forverre den allerede svært uhåndterlige krisen i Euro-sonen. Hvis så skjer kan det føre til europeisk bankkrise og en ny og verre  nedtur i verdensøkonomien.

I går og i natt gikk de amerikanske og asiatiske børsene på en ny smell. I skrivende stund er også Oslo børs ned  i dag. Det varsles om nye streiker til uken i Hellas og Spania, der befolkningen nå får sparekniven på strupen og pengepungen.  Det kan gå mot en heftig og het sommer med kraftige uroligheter i Europa.

Utfordringene står i kø framover. Kuttene man ønsker å gjennomføre i PIIGS-landene vil i seg selv føre til lavere økonomisk vekst – i allefall på kort sikt. Folk får mindre å rutte med, og dermed mindre penger å kjøpe med. For et land som eksempelvis Spania, hvor arbeidsledigheten allerede er enorm og hvor man har (påstår at man har) en skjør økonomisk vekst, er det et stort spørsmål om kuttpolitikk er riktig medisin. Nå blir også arbeidsledigheten enda høyere ved at offentlige stilligner kuttes. Den spanske økonomien burde kanskje heller fått "katastrofeadrenalin" gjennom økonomisk stimuli?

Den økonomiske krisen og krisekuttene er også en gavepakke for ekstreme miljøer både på venstre- og høyresiden og for anarkistiske grupperinger som mener staten er roten til alt vondt. I ytterkantene av disse miljøene er det folk som er mer enn villige til å ta i bruk vold for å nå sine mål. Jeg er ikke i tvil om at det er sterke krefter som ser seg tjent med å forsøke å destabilisere situasjonen ytterligere og dermed forsterke krisen. De voldelige demonstrasjonene knyttet til økonomiske toppmøter de siste årene viser hvordan slike scenario kan bli. Det gir grunn til bekymring.

Så langt er ikke de underliggende problemene bak Euro-krisen løst. Statsgjelden er der fortsatt. De enorme budsjettunderskuddene er der fortsatt - selv om man ønsker å kutte. Spørsmålet er bare om kuttene er politisk gjennomførbare. Til syvende og sist er det folket som velger sine politikere. Vi ser allerede nå tydelige motreaksjoner til de knallharde kuttene som skal gjennomføres, noe som sannsynligvis bare vil øke på ettersom det går opp for folk hvordan kuttene slår inn på det personlige plan. Da kan velviljen for både den monetære unionen og EU-samarbeidet få et alvorlig skudd for baugen. Den andre veien å gå er selvfølgelig mer integrasjon og overnasjonalitet. Mange EU-vennlige politikere ser nok på denne krisen som en gylden mulighet til å argumentere for det.

Det er også potensiale for at Euro-krisen sprer seg til andre områder som er viktige drivere i den internasjonale økonomien, ekesmpelvis USA og Japan. Disse landene har samme utfordringer som PIIGS-landene med tanke på gigantiske budsjettunderskudd. På mange måter blir de nok sett på som ”for store til å dø”-økonomier og har derfor fått lov til å låne seg til fant i alt for mange år. Men heller ikke disse landene kan fortsette på samme måte framover. Det er nå tegn som tyder på at Kina i større grad begynner å surne og ikke lenger uten videre kjøper amerikanske statsobligasjoner. Går det mot en global økonomisk kollaps?

Forrige helg spådde den skotske økonomiprofessoren Niall Ferguson, en av verdens ledende eksperter på økonomihistorie at vi vil få et økonomisk ragnarok innen 14 dager. Han uttalte at Hellas ikke vil makte å gjennomføre de tøffe instrammingene som IMF og EU har krevd, og at Hellas derfor vil misligholde statsgjelden. Dermed tror Ferguson at gjeldskrisen i resten av PIIGS-landene vil eskallere og at dette igjen vil føre til en europeisk bankkrise og ny nedtur i verdensøkonomien.

Det meldes nå at i Aten alene er over 20.000 av sommerens hotteldøgn kansellert, noe som tyder på krise også for turist-industrien i Hellas. Spørsmålet er om Euro-krisen nå har fått utvikle seg så langt og har blitt så selvforsterkende at det nå ikke er mulig å stoppe den.

Da gjenstår det å se om Niall Fergusons dystre spådommer blir til virkelighet.

I går så vi som ventet en oppgang i markedene på grunn av EUs enorme krisepakke som ble lansert natt til mandag. Denne pakken var, slik jeg skrev i bloggen Euroens dødskamp, ventet. Finansmarkedene sto sist fredag på kanten av avgrunnen, likviditeten i markedene var i ferd med å tørke inn slik vi så før forrige fase av finanskrisen var et faktum. EU-politikerne MÅTTE derfor vise handlekraft og finne forslag til løsninger i løpet av helgen. Det sier mye om alvoret i situasjonen at krisepakken ble vedtatt basert på en EU-paragraf om "særskilte omstendigheter" som gjorde at selv England måtte snu og støtte en krisepakke de egentlig var i mot, i følge medlinger i engelske aviser.

Allerede i dag åpner markedene ned og det ser ut som om Euroen faller tilbake etter oppgangen i går. En del av oppgangen i går var drevet av at de som driver med shorting (veddemål på at markedet skal gå ned) kastet seg inn i markedet med full kraft for å begrense tapene sine. I forrige uke så vi en sterkt økende tendens til shorting, noe som fikk flere finasministre i Europa til å reagere kraftig. Den svenske finansministeren sa blant annet at Europa sto overfor "ulveflokker" (les spekulanter).

I dag innser markedene at de grunnleggende problemene i Europa ikke er løst med EUs gigantiske krisefond. Statsgjelden i PIIGS-landene er der fremdeles og velferdskostnader som ikke er bærekraftige i lengden er der fremdeles. Vår egen regjering spår også at veksten framover vil bli svakere enn antatt.

I det reviderte statsbudsjettet som presenteres i dag, strammer derfor regjeringen kraftig inn, noe som her helt på sin plass, slik jeg ser det. Dette med tanke på et Europa som fortsatt har  store, uløste økonomiske problemer. Statsgjelden er der fremdeles i PIIGS-landene, og i en rekke EU-land blir den nå bare enda større på grunn av innbetalingene som skal gjøres til krisefondet.

I prinsippet kan EUs krisefond bli som å legge løkka en gang til rundt halsen før man strammer til eller som å tisse i buksa for å holde seg varm. Tenk bare på Spania, et land som allerede har en enorm arbeidsledighet og er blant de de hardest rammede landene i Europa av forrige finanskrise. Nå må de altså kutte ca 120 milliarder i budsjettene. Dette får meget store konsekvenser, både økonomisk (etterspørsel etter varer og tjenester), sosialt (det slanker folks allerede slunkne pengepung enda mer) og i forhold til velferd (verlferdsutgifter må kuttes, noe som høyst sannsynlig kan gi store uroligheter og/eller apati). Les mer om Spanias utfordringer framover her.

Jeg noterer meg at Frankrikes finansminister Christine Lagarde mener krisefondet har reddet Europa fra katastrofe. Ja, mon det...Eller blir det til syvende og sist dette som trekker Europa helt til bunns?? Jeg frykter ikke, men jeg tror det er et like realistisk scenario. Man pumper "penger" (hvor kommer de fra, og når tar de egentlig slutt) inn i et skadeskutt marked og gir markedet "anabole steroider" som mange tunge økonomi-folk og professorer allerede har kommentert er feil medisin til feil tid. I stedet for å bremse denne utviklingen, så velger man altså nå å gi enda mer "medisin" av samme sort. Det kan føre til en gigantisk kollaps og en "double-dip" med et bratt katastrofe-fall og en lang u-formasjon, dvs. at markedet vil trenge svært lang tid på å hente seg inn. Med eldrebølgen og framtidige velferdskostnader på toppen kan det bety ren katastrofe.

I helgen har vi kunnet lese tre nyhetssaker angående EU og gjeldskrisen i Europa som virkelig er verdt å merke seg:

1. Den skotske økonomiprofessoren Niall Ferguson, som er blant verdens ledende eksperter på økonomihistorie, tror det europeiske bankvesenet er i ferd med å knekke og at vi vil få et økonomisk ragnarok innen 14 dager. I et foredrag i Norge før helgen sa Ferguson at han ikke tror Hellas ikke vil makte å gjennomføre de tøffe instrammingene som IMF og EU har krevd av landet for å stille lånegarantier og at Hellas derfor vil misligholde gjelden sin snart og be om reforhandling av gjelden. Dermed tror Ferguson at gjeldskrisen i resten av PIIGS-landene vil eskallere og at dette igjen vil føre til en europeisk bankkrise. Niall Ferguson trekker linjene til børskollapsen på 30-tallet, da man også så en kortvarig oppgang på børsen før en europeisk bankkrise intraff o sendte børsen rett ned og verden inn i økonomisk depresjon.

I et intervju som stod på trykk i lørdagens Dagens Næringsliv utdypet Ferguson sitt syn og pekte på det mange allerede har merket seg. Euroen er et europeisk prestisjeprosjekt, men virkeligheten er at denne valutaen mangler helt essensielle verktøy til å stå i mot en økonimisk krise fordi EU og den europeiske sentralbanken ikke kan overprøve nasjonalstatene i pengepolitikken. Derfor kommer Euroen under press sraks et av medlemslandene havner i økonimisk krise. Dette ser vi til fulle nå - Euroen står i fare for å kollapse under vekten av den europeiske gjeldskrisen.

2. EU vil etter all sannsynlighet i dag lansere et krisefond for å prøve å stå imot det enorme presset på Euroen. Slike politiker-framstøt har vi sett mange ganger under finanskrisen: En uke slutter kraftig ned på børsen og politikerne prøver i løpet av den påfølgende weekenden å vise handlekraft for å unngå ytterligere børsnedtur på mandag morgen.

Denne gangen tror jeg personlig at politikerne bare sprer ytterligere frykt med sitt paniske forsøk på å unngå Euro-kollaps. Både Angela Merkel og andre europeiske ledere trappet forrige uke opp retorikken og sa at denne krisen er en trussel mot hele det europeiske samarbeidet. Mot slutten av uken så vi for alvor at investorene begynte å flykte fra Euro-området. Utviklingen rundt Hellas har vist til fulle at maarkedet ikke tror på politkernes ord og forslag til løsninger. Derfor priser markedene nå inn mye større risiko og mulighet for tap enn politikerne ønsker. De aller fleste er nå fullt klar over at Europa og verden står på kanten av avgrunnen med tanke på en andre økonomisk nedtur, en såkalt double dip. Hvis så skjer er det virkelig alvor denne gangen. Grunnproblemet er igjen at Euro som valuta mangler helt grunnleggende styringsverktøy for krisehåndtering, noe alle eksperter har vært klar over helt fra begynnelsen. I tillegg har Euro-statene i den montetære unionen ikke lenger noen egen valuta som de kan bruke til å stå i mot krisen slik vi andre kan, eksempelvis gjennom devaluering. Dette kan, slik jeg ser det, lede til direkte katastrofe - fordi det ubønnhørlig leder til at markedene mister all tiltro til Euroen.

3. Den tredje nyhetssaken det er all grunn til å merke seg er et internt brev fra Toryene i Storbritannia som har blitt lekket til pressen. Det gjenstår å fastslå om brevet er ekte vare eller fake, men dog. I brevet varsler Toryene en knallhard linje overfor Europa i fortsettelsen. På godt norsk proteksjonisme.

Storbritannia er blant de få, heldige landene som fremdeles har egen valuta i EU, og har derfor andre virkemidler enn mange andre EU-land når det gjelder å bruke valutaen som styringsverktøy i møte med økonomikrisen. hvis krisen blir så total som Ferguson antyder, vil dette høyst sannsynlig gi britene en meget Htor fristelse til å tenke at de må redde seg som best de kan. Vil de i så fall velge lojalitet til EU eller i større grad begynne å handle protesjonistisk? Storbritannia har en EU-historie som viser at de ikke nøler med å beskytte sine egne interesser. Med en så alvorlig økonomisk situasjon som de nå står overfor selv, er derfor proteksjonisme det mest sannsynlige senarioet. Samarbeidet i EU kan fort få komme under så stort press på grunn av dette at ting virkelig begynner å rakne. Den første prøvesteinen er om EU klarer å stå i mot presset mot Euroen. Det kan vise seg mye vanskeligere enn noen hadde trodd.

Mitt råd til deg som sitter med aksjefond, er derfor å sterkt vurdere om du nå bør selge deg ut.

Vi nordmenn tar oftest velferdsstaten for gitt mens vi flyter behagelig av gårde på toppen av statistikken over verdens beste land å bo i.

Det kommer imidlertid flere og flere signaler om at vårt høye offentlige forbruk av penger ikke kan vedvare og at det kommer en ettertrykkelig blåmandag om ikke lenge. Både fordi den oljebaserte veksten avtar om ikke lenge og fordi balansen i det norske statsbudsjettet ikke går opp på sikt. Dette bør vi i aller høyeste grad ta innover oss.

Mest sannsynlig vil kurvene for inntekter og utgifter i det norske statsbudsjettet møtes allerede fra rundt 2018. Ganske enkelt fordi for mange vil ha krav på hjelp fra det offentlige samtidig som antallet nordmenn i jobb har falt så kraftig siden folketryden ble innført at velferden på litt sikt ikke lenger er økonomisk bærekraftig. Den norske staten vil derfor som mange andre europeiske stater få meget store problemer med å oppretholde velferden på det nivået vi har i dag.

I en kronikk på E24 skriver lederen i Unge Høyre, Henrik Asheim, at vi når dette skjer i realiteten står overfor tre alternativ: Vi kan dramatisk øke det allerede store skattetrykket i Norge, vi kan sprenge handlingsregelen til himmels og bruke våre surt oppsparte midler eller vi kan kutte i velferden. Med andre ord djevelens valg mellom vondt, verre og verst.

I Hellas ser vi nå hvordan folket reagerer nå politikerne begynner å kutte i velferden. Vi er selvfølgelig i en mye bedre situasjuon enn land som Hellas, Spania, Portugal, Italia og Irland, som allerede har lånt seg til fant og nå vakler av gårde under en astronomisk gjeldsbyrde.

Når vi kobler sammen de svært alvorlige økonomiske utfordringene EU nå står overfor i PIIGS-landene og utfordringene som ligger foran i møte med eldrebølge og utgifter til velferd må vi se for oss en svært vanskelig, ja kanskje til og med uløselig økonomisk situasjon i Europa som vil vedvare over tid. Både sentralbanksjef Svein Gjedrem, finansminister Sigbjørn Johnsen og den tyske finansministeren Wolfgang Schaeuble har det siste døgnet understreket alvoret i situasjonen. Hellas er sannsynligvis bare det første landet i rekken av flere i Europa som vil trenge betydelig hjelp. Dette vil føre til at Euroen vil være under sterkt press i lang tid, det er også reell fare for at den kollapser.

Dersom den økonomiske krisen i EU tipper verdensøkonomien over i en "double dip" - en ny nedtur før tingene bedrer seg, så vil den andre nedturen sannsynligvis bli verre enn den første. Rett og slett fordi nasjonalstatene allerede har brukt opp en lang rekke virkamiddel for å møte den første nedturen. De har derfor mindre handlingsrom i møte med en ny nedtur. Hvis vi får en double dip vil også konsekvensene for Norge bli store.

Oljefondet er blant de aller største aksjeeierne i europeiske bedrifter og vil gå på store tap både på aksjeposter og finansielle plasseringer dersom EU går over toppen. Statens inntekter vil også falle kraftig ved at vårt eget næringsliv blir enda kraftigere berørt enn det allerede er på grunn av den første dippen.

Om situasjonen i Europa eskallerer er det derfor all grunn til å tenke på om velferdsutgiftene kan bli for tunge å bære for Norge før 2018. Det er likevel en ting vi kan være veldig glade for om så skjer: Det har sine fordeler å stå utenfor EU, slik NHO-Bernander kommenterte i går.

Min datter på 12 år kom hjem her om dagen og fortalte at man nå på vår lokale skole i Ålesund tar i bruk den nye termen ”før/etter vår tidsregning” (fvt/evt) for å tidfeste viktige hendelser i historien. Termen evt ble introdusert i den norske skolen av forlaget CappelenDamm i RLE-læreboken ”Vi i verden”.

Jeg ba min datter boikotte fvt/evt, og har oppfordret henne til konsekvent å skrive ”før Kristus” og ”etter Kristus” på skolen. Og det står jeg for. Hvis hun får problemer på grunn av det, skal jeg støtte henne herfra til evigheten. Er det nødvendig å lage bråk for dette da, spør du kanskje. Ja, det synes jeg i aller høyeste grad!

Fvt/evt som term for tidsangivelse i den norske skolen er etter min mening noe stort vås.I Norge har den kristne troen vært vårt verdigrunnlag i tusen år. Vi har en grunnlov som gjenspeiler dette og våre fedre tok valget om at korset skulle heises som banner over landet. Staten og kirken har gått hånd i hånd gjennom hele vår historie som nasjon.

Språkrådet har til orientering heller ikke normert ”før vår tidsregning” og etter vår tidsregning”. De skriver følgende på sin nettside:

Språkrådet har ikke normert bruken av uttrykket «før vår tidsregning» (fvt.) og «etter vår tidsregning» (evt.). Selv om denne benevnelsen er noe i bruk, vil Språkrådet ikke anbefale den som erstatning for den tradisjonelle «før Kristus» (f.Kr.) og «etter Kristus» (e.Kr.).

I allmennspråket fungerer tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt for 2008 år siden. Selv om vi har fått denne tidsregningen nettopp fordi vi i over tusen år har tilhørt den kristne kulturkretsen, tar vi i dagligtalen ikke et teologisk standpunkt ved å bruke denne tidsangivelsen.

Vi lever i en tid hvor sterke krefter jobber hardt for å få utvisket de kristne verdiene vi har bygget Norge på. Vi lever i det multikulturelle samfunnet nå, sier de. Jesus må ut av skolen. Kirken må ut av staten. Grunnloven må revideres. Det neste blir sikkert at de hyler om at korset må ut av flagget.

For min egen del så har jeg våknet. Det er på tide å reise seg opp og kjempe kampen for vår kulturarv i møte med både makter og myndigheter. Vi må be for landet vårt. Vi må legge reelt press på myndigheter og politikere. Vi må bli minst like flinke på lobbyvirksomhet som andre pressgrupper og tydelig få fram vårt syn på saker som denne i media.

Vi må aldri godta at vår kristne kulturarv utviskes. Det er bare et flagg som skal heises over dette landet. Og det er korsbanneret i rødt, hvitt og blått. Det var de kristne verdiene som formet Norgeog gav oss framgang som nasjon.Helt fra Olav den Helliges tid har de kristne verdiene preget vår hverdag. På Eidsvoll i 1814 ble denne arven videreført. Det er en hån mot alt dette landet er bygd på å revidere ut kristendommen fra grunnloven og skolebøkene.

Jeg vil oppfordre foreldre til å gjøre det samme som jeg har gjort. Oppfordre dine barn til å boikotte denne terminologien i den norske skolen. Du kan også legge press på forlaget CappelenDamm, både gjennom å la være å kjøpe deres bøker og ta direkte kontakt. De lever av sine kunder, så de vil nok være lydhøre. Du kan for eksempel ta kontakt med deres forlagssjef for grunnskole Trond Petter Hinrichsen.

For noen dager siden kunne vi i en rekke aviser lese den sjokkerende historien om ei gravid jente på 18 år fra Ålesund som opplevde sitt livs mareritt:

Hun ble banket opp av ei jente på oppdrag fra barnefaren. I etterkant spontanaborterte hun tragisk nok. Den unge jenta som utførte volden, blogget selv om hendelsen i etterkant og fortalte at barnefaren "ville ha ungen ut av verden, drepe den i magen og få den gravide jenta til å spontanabortere".

Politiet i Ålesund ser naturlig nok svært alvorlig på saken. Det har likevel kommet motstridende meldinger om hvor streng siktelsen mot jenta som utførte volden blir:

Sunnmørspostens nettside melder 20.04 følgende: http://www.smp.no/nyheter/article208977.ece

"Jenta som utførte volden er siktet etter straffelovens paragraf 231, grov legemsbeskadigelse. Siktelsen kan bli utvidet dersom etterforskningen viser at angrepet førte til at barnet døde, bekrefter påtaleansvarlig i Sunnmøre politidistrikt Hilde Haugen. Dersom de medisinske rapportene støtter opp om offerets forklaring, kan siktelsen bli utvidet til å gjelde grov legemsbeskadigelse med døden til følge. Dette har en strafferamme på 21 års fengsel".

Dagbladets nettside melder 19.04 følgende: http://www.dagbladet.no/2010/04/19/nyheter/innenriks/angrep/11359925/

"Det 18 år gamle offeret sier hun fikk blødninger og spontanaborterte etter at hun ble utsatt for slag og spark fra 17-åringen. Politiet i Ålesund...opplyser mandag kveld at siktelsen mot to tenåringer som angrep en 18 år gammel gravid kvinne i byen, ikke vil bli utvidet til å gjelde drap. To tenåringer, en 17 år gammel jente og en 18 år gammel mann, er siktet for grov legemsbeskadigelse. Politiet har vurdert å utvide siktelsen. Mandag kveld opplyser politiadvokat Hilde Haugen til NRK Møre og Romsdal atnår det gjelder et foster anses det ikke som drap før fosteret lever et selvstendig liv. Etter politiets vurdering er dermed tiltale for drap uansett uaktuelt i dette tilfellet.

Dette viser hvilket etisk dilemma abort er. Jeg antar at svært mange vil være enige i at det dreier seg om et drap når mor blir sparket og slått slik at fosteret dør. Det handler om rettsfølelse. Samtidig sier norsk rett i følge Politiet at dette ikke kan kalles drap før fosteret lever et selvstendig liv. Her ligger selvfølgelig abortloven i bunn for tenkingen.

Politiet kommer i sjakk matt. En kan jo ikke si at å ta livet av et foster er drap så lenge det i Norge er lovfestet rett til å fjerne et foster i mors liv ved provosert abort. Ut fra tenkningen som ligger til grunn for den norske abortloven, er ikke fosteret sett som et eget individ med full rettsbeskyttelse før det lever et selvstendig liv.

Hva mener du, er rett eller galt at drapssiktelse ikke kan brukes i denne saken dersom det viser seg at fosteret døde som følge av vold?

I en liten notis på side 18 kunne Sunnmørsposten i går fortelle følgende: '

"Regjeringen uenig om alkoholsalg

Mens landbruksministeren vil åpne for at bøndene kan få selge egenprodusert alkohol, sier statssekretæren i Helsedepartementet tvert nei.

Strid. Roger Ingerbrigtsen i Helsedepartementet mener en slik ordning vil undergrave Vinmonopolets stilling. –Åpner vi for det, graver vi graven til det norske Vinmonopolet, sier Ingerbrigtsen. Dermed har en ny stridssak dukket opp i regjeringssamarbeidet. Landbruksminister Lars Peder Brekk mener at salg av lokalt produsert alkohol kan bli en viktig nisje for norske bønder. Brekk får støtte fra næringsminister Trond Giske. –Som Brekk ser jeg muligheten for lokal næringsutvikling og reiseliv i dette, sier Giske. Mer uventet er støtten fra nestleder i Krf, Inger Lise Hansen. Jeg tenker at han har et poeng, og har forståelse for forslaget. Det handler om å gi en utstrakt hånd til dem som vil satse, sier Hansen".

KrFs vedtatte program sier følgende om alkohol:

Nøkkelbegrepene i KrFs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter, omsorg for dem som har problemer og forebygging av skader. Som samfunn har vi et ansvar for å redusere skadevirkningene av rusmidler og gi rusavhengige hjelp til å bli rusfrie og begynne et nytt liv. En offensiv ruspolitikk handler om aktivt forebyggende arbeid.

En solidarisk alkoholpolitikk handler om å redusere alkoholrelaterte skader og alkoholmisbruk. Rusmisbruk og rusrelaterte problemer har en høy kostnad både for enkeltmennesker og samfunnet. KrF vil opprettholde den nasjonale målsettingen om reduksjon i alkoholforbruket. Det betyr å opprettholde en relativt høy pris på alkohol og begrense tilgjengeligheten.

Når Aps statssekretær mener at å tillate norske bønder salg av egenprodusert alkohol vil undergrave ordningen med vinmonopol, så er det all grunn til å lytte. En restriktiv alkoholpolitikk har vært KrFs kjennemerke siden starten; nettopp på grunn av det prgrammet vårt sier: Nøkkelbegrepene i KrFs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter, omsorg for dem som har problemer og forebygging av skader.

Jeg synes ikke det er for mye å be om at vår nestleder, som tidligere også har tatt til orde for flere vinmonopol og mer tilgjengelighet av alkohol, forholder seg til det vedtatte partiprogrammet som hun er valgt for å fronte. Dette nye utspillet bidrar dessverre til fortsatt forvirring om KrFs politikk.

Dagens meningsmåling fra Norstat viser at KrF har gått tilbake 0,7 % i april. Det er svært dårlige nyheter for et KrF som allerede sliter betydelig. Dagbladets partibarometer viste forrige uke en nedadgående trend for KrF hele våren, helt sammenfallende med kontroversene som startet med Inger Lise Hansens utspill i Aftenposten under KrFs strategikonferanse.

Dette bildet burde mane KrFs nestleder til stor forsiktighet med tanke på nye kontroversielle utspill i media. Dette ser det ikke ut til at hun har skjønt. Skadevirkningene for KrF som parti er nå så synlige at en ikke kan unngå å se sammenhengene. Flere av våre fremste valgforskere viser da også stadig til Inger Lise Hansen når de kommenterer KrFs triste tilbakegang på meningsmålingene. Det er også grunn til å merke seg at Dagbladets partibarometer som jeg refererer til (publisert i Dagbladets søndagsutgave) viste at KrF var på vei oppover igjen på meningsmålingene da bomben smalt etter jul.

VG skriver i dag at regjeringen er i ferd med å utarbeide et nytt lovforslag om at frivillige og ansatte i tros- og livssynssamfunn skal ha vandelsattest, slik det er krav om innen idretten.

Jeg er ikke alt for ofte enig med Anniken Huitfeldt, men i denne saken er vi på linje.

Huitfeldt mener at krav om vandelsattest er en trygghet i saker der overgripere opptrer på ulike kanter av landet. Det er jeg helt enig i. Seksuelle overgrep begås også i kristne sammenhenger, noe de siste ukenes oppslag i media til fulle har demonstrert. Mørketallene er også høyst sannsynlig mye større enn vi liker å tenke.

I utgangspunktet mener jeg derfor at det er all grunn til å ønske regjeringens forslag om vandelsattest velkommen. Jeg mener det totalt sett vil gavne tros- og livssynssamfunn og bidra til større trygghet, ikke minst for de mange barn og unge som er med i kristent arbeid av alle slag.

Taushetsplikten er særdeles viktig for rettsvernet. Som utdannet sykepleier er jeg likevel drillet på at taushetsplikten også har noen klare unntak.

Derfor støtter jeg også Huitfeldt når hun legger til grunn at grove seksuallovbrudd som man får kjennskap til at vil bli begått, må varsles om - uavhengig av taushetsplikt.

At grove overgrep forblir skjult på grunn av at prester og pastorer argumenterer med taushetsplikten synes jeg er både trist og galt.

Hva mener du?

Dermed våknet pressen og profilerte politikere på venstresiden, blant dem Bergens Tidende og Marianna Aasen, leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget som er sitert på følgende i Bergens Tidende:

"Alle barn skal lære seg det vitenskapen vet om evolusjonslære og for den saks skyld også seksualundervisning, og så utvikle kritisk sans både til vitenskap og religion".

Filip Rygg har nå fått følgende spørsmål fra Bergens Tidende som han så langt ikke ønsker å svare på:

* Tror du på evolusjonsteorien?

* Hvordan mener du mennesket oppsto?

* Hvordan mener du at nye arter oppstår?

* Hvordan mener du at arter endrer seg?

* Hva er problematisk med evolusjonsteorien?

* Trenger vi en debatt om hvordan evolusjonsteorien skal undervises i skolen?

* Opplever du det som problematisk at evolusjonslæren er enerådende på pensum i norske skoler?

* Er du enig i at evolusjonsteorien kan gjøre at vi tar lettere på klimakrisen, slik Tomas Moltu skriver i kronikken sin?

Det krever ikke mye hjerneaktivitet å forstå at å tro på evolusjonsteorien krever minst like stor tro som å tro på skapelsesberetningen vi finner 1. Mosebok.

Tenk deg et passasjerfly som ligger i mange millioner biter på bakken. Etter noen milliarder år skulle altså dette flyet stå fiks ferdig og klar til bruk, perfekt skrudd sammen - helt av seg selv. Dette er evolusjonsteorien i et nøtteskall.

Du vil kanskje argumentere for at det er like vanskelig å forestille seg at en skaper står bak? Mitt svar er da at ja, det handler om tro uansett om vi snakker om evolusjon eller skapelse. Sett fra mitt ståsted er det derfor tro mer enn vitenskap som forkynnes for våre barn i norsk skole når de lærer å tro på evolusjonsteorien.

Harald Eia har vist oss at det faktisk går an å se på forskning som er "opplest og vedtatt" fra en ny synsvinkel og med et kritisk blikk. Er det snart på tide at også evolusjonsteoriens suverenitet i norsk skole utfordres? Denne teorien har blitt et slags mantra som gjentas i skolen dag ut og dag inn.

At en vitenskapelig teori med så store hull presenteres som den endelige sannhet om menneskets opprinnelse, burde bekymre oss. At Rygg problematiserer evolusjonsteorien er helt på sin plass -  men hylekoret begynner straks fordi denne teorien er selve gulvet i antikristelige krefters forsøk på å å gjøre skolen "verdinøytral".

Jeg vil oppfordre Filip Rygg til å rette ryggen i denne saken. Ingen tilbaketrekning, bare heis flagget høyt. Som KrF-velger er det hva jeg forventer at du gjør. KrFs program sier følgende: "Skolen skal være preget av kvalitet og åpenhet og bygge på den kristne kulturarv".

Politisk korrekt eller ikke; enhver KrFer bør med ryggen rak kunne si det samme som sies i kirken hver søndag:

"Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper".

I kronikken ”Gudbrand og Benedict XVI” i Dagsavisen den 8. april er Stein Ørnhøi nok en gang på krigsstien mot kirken. Denne gangen er det naturlig nok den katolske kirken som får så hatten passer, etter den siste tidens triste avsløringer om overgrep.

Ørnhøi bruker Dale-Gudbrand som analogi. Han holdt fast på Åsa-troen og sloss som kjent mot Olav den Hellige. I kronikken sammenlikner Stein Ørnhøi den katolske kirken med gudebildet av Tor som Dale-Gudbrand satte ut på tunet for å beskytte seg mot Olav. Da de kristne hærmennene knuste statuen kom det i følge Snorre ut mus, øgler og ormer som hadde levd høyt på avgudsoffer.

Sin verbale storslegge har Stein Ørnhøi mang en gang brukt for å angripe kirken og kristentroen. Mindre arg er han ikke denne gangen: ”Om paven skjønner at Kvite-Krist ikke holder mål, er mer usikkert. Alle vi andre ser i alle fall hva som tyter ut av hans gudebilde”.

Det er her Ørnhøi kobler ledningene helt på trynet. At Herrens tjenere begår feil betyr ikke at Kvite-Krist er utbrukelig, men paradoksalt nok det stikk motsatte.

Det er bare en stadfestelse av det vi alle vet: Ingen av oss er perfekte. Vi er alle ufullkomne mennesker. Derfor trenger vi en frelser. Det er også en stadfestelse av noe vi bare kan fatte med Den Hellige Ånds hjelp: At Gud selv ble menneske, betalte for all vår synd på korset og forsonet oss med seg selv. Jesus kom for at vi skulle slippe å være perfekte, for at vi skulle slippe å bære byrdene fra våre ufullkomne liv. Og han gjorde dette nærmest vanvittige: Han gav oss ufullkomne mennesker et mandat til å forvalte Guds rike på jorden. Empowerment heter det visst på et leder-språk som ble utviklet omtrent to tusen år senere.

Det unnskylder ikke våre feilgrep, vår synd, vår unnfallenhet og vår fortielse. Det kan ikke ta bort smerten til alle dem som stikk i strid med Guds gode vilje ble utsatt for overgrep fra kirkens menn og kvinner. Det kan ikke ta bort det faktum at kirkens omdømme er varig svekket av denne saken, det har Ørnhøi helt rett i.

Det som nå blir ”ropt ut fra hustakene” etter Bibelens ord er både trist, forstemmende og et svært dårlig vitnesbyrd om han vi tror på. Vi som er evangeliske kristne må likevel ikke gå i den fellen at vi blir hovmodige. Vi har mer enn nok å ta tak i når vi tenker på våre egne sammenhenger. Vi må derfor heller vende dette ubehagelige, men frigjørende lyset mot oss selv og spørre om hvordan det står til i våre egne sammenhenger og våre egne liv.

I lyset er livet, sier Bibelen. Når lyset settes på, er det ikke plass til mørket lenger. Det er det gledelige med hva som skjer nå. Lyset oppsluker mørket. Det er da kirken og dens tjenere får virkelig kraft.

Stein Ørnhøi tar helt feil om han tror kirken vil forgå og bli et ”kulturminne” på linje med den kinesiske mur og pyramidene slik han konkluderer med i kronikken. Han tar også grundig feil om han tror kirken med dette har ”tapt”. Det trodde også Marx og Mao at den skulle gjøre. I stedet fikk kirken nytt liv og ny kraft. Kirkens kraft springer nettopp ut av at vi innser vår synd og vender om til han som er selve lyset.

Derfor kan det som skjer nå tvert i mot bidra til å styrke den katolske kirken – og den universale kirken - som teller flere milliarder mennesker over hele kloden. Dersom vi velger å omvende oss og søke mot Korset, dersom vi velger oppgjør eller enn unnfallenhet, så kan vi aldri tape. Da vinner vi mer enn seier.  

Kirken vil uansett aldri dø - fordi den er grunnlagt på en klippe: Den oppstandne Jesus Kristus, han som frelser oss fra all vår synd og sitter ved Faderens høyre hånd.

Velsignet helg!

Kirkerådets leder Nils-Tore Andersen mener at Arbeiderpartiet «ikke ser forskjell på trossamfunnet Den norske kirke og en hvilken som helst statsetat». Dette sier han i en pressemelding som akkurat nå ligger ute på DNKs nettside.

Andersen mener at opptredenen til Aps stortingsgruppe med parlamentarisk leder Helga Pedersen i spissen, er et trist skue for alle som har latt seg inspirere av tonene om oppmyking av Den norske kirkes binding til staten.

"De politiske holdningene overfor Den norske kirke i presessaken skremmer", fortsetter han. "Arbeiderpartiets stortingsgruppe har nå demonstrert tydeligere enn noen gang at de ikke ser forskjell på trossamfunnet Den norske kirke og en hvilken som helst statsetat".

Nils Tore Andersen konkluderer pressemeldingen med å lange ut verbalt mot politkerne som nå overkjører kirken igjen: "Dette er det rene tøv. Politikerne har gitt Den norske kirke en løsning vi ikke har bedt om, svart på et spørsmål vi ikke har stilt, og totalt overkjørt det kirkelige demokrati. Vi reagerer meget sterkt, og tilliten til statsråd og politikere i Ap og SV er sterkt svekket gjennom denne overkjøringen".

Hve mener du om at regjeringen nå igjen overkjører kirken  kirken og det kirkelige votum og tvinger igjennom at preses skal være lokalisert i Tondheim?

Hvilke konsekvenser tror du det vil få - eller bør få?