Hans Olav Syversen

Alder: 53
  RSS

Om Hans Olav

KrFs parlamentariske leder

Følgere

Kampen mot verdirelativismen

Publisert rundt 3 år siden

Oppfatningen om rett og galt er svekket, fordi mange er blitt lært opp ikke bare til å tolerere andres syn, men å se dem som like gyldige.

Takk til Bernt T. Oftestad for et solid innlegg i verdidebatten (VL, 1. september). Når Oftestad skriver at jeg fremhever frihet, likhet og solidaritet som KrFs grunnverdier er det imidlertid ikke riktig. Jeg skriver at dette er norske og europeiske grunnverdier, uløselig knyttet til KrFs og kristenhetens sentrale verdier om universell kjærlighet og likeverd for alle mennesker, som følger av at alle mennesker er skapt i Guds bilde.

For det andre er jeg hjertens enig i at kristne verdier er i ferd med å forvitre i Vesten. I stedet er vi – som jeg skriver i innlegget – i ferd med å få en lammende verdirelativisme.

Like gyldige. Sosiologen Christian Smith har gjort en større undersøkelse blant unge amerikanere, som jeg tror er talende også for Norge: Den viser at oppfatningen om rett og galt er svekket, fordi mange er blitt lært opp ikke bare til å tolerere andres syn, men å se dem som like gyldige. Når de blir spurt om andres tvilsomme adferd, svarer mange at det er opp til hver enkelt å avgjøre hva som er rett.

Vi ser at kristne verdier om nåde og menneskeverd, erstattes av en ganske nådeløs prestasjonskultur, der vi presenterer glansbilder av oss selv på Facebook og Instagram. Unge sliter seg ut i kampen for gode karakterer og et «perfekt» liv.

Visjon. KrF trengs på Stortinget mer enn noen gang for å stå opp for de kristne verdiene. Mye står på spill. Ingen på Stortinget tar kampen som KrF mot alt fra tvillingabort, sortering av mennesker med Downs, surrogati og eggdonasjon til aktiv dødshjelp og forslaget om å gjøre søndagen til hverdag. Vår visjon er «det uperfekte samfunn», der vi kan være hele mennesker med våre feil og mangler.

Et samfunn der vi sier ja til livet, ja til alle menneskers verdi, uansett egenskaper eller bakgrunn. Den visjonen mister aldri sin kraft.

Gå til innlegget

Verdidebatt på villspor

Publisert rundt 3 år siden

Norske og europeiske grunnverdier er frihet, likhet og solidaritet. Disse er uløselig knyttet til vår kristne kulturarv.

Verdiene som har preget Norge er ikke banaliteter som brunost og barne-TV. Ei heller er det riktig, som Trine Skei Grande (V) gjør, å underkjenne betydningen av den kristne kulturarven.

Nei, for Europa og Norge har gresk demokrati, romersk lov, jødisk rettferdighetsetikk og det kristne idealet om universell kjærlighet og likhet, vært avgjørende.


Den kristne kulturarven. Hellas introduserte verden for demokratiet, men bare for et lite mindretall, ikke slaver, kvinner eller ikke-grekere. Romersk lov var et stort fremskritt, men samtidig var død på arenaen underholdning. Utsetting av jentebarn og vanskapte guttebarn, var lovlig, moralsk akseptert og utbredt i gresk og romersk kultur.

Inn i disse slavesamfunnene som opphøyde de sterke og vakre, kom den kristne tanken om universell kjærlighet og likeverd for alle mennesker. I de første kristne menigheter fikk kvinner og menn, slaver og overklasse, delta etter evne på en helt ny måte etter datidens standard. I møte med de store kopper- og meslingepidemiene lagde de kristne en «minivelferdsstat» i den romerske staten, med utdeling av mat og klær.

Kristne arbeidet mot utsetting av barn fra 100-tallet. Gladiatorkamper ble avskaffet etter at kristendommen ble Romerrikets statsreligion. Roma-eksperten Carlin Barton sier at «kristendommen brakte en ny forståelse av humanitet til en verden mettet med uforutsigbar ondskap».


Rett til frikjøp. På samme måte var Norges første kristne lover for 1000 år siden preget av større frihet, likhet og solidaritet: Alle nyfødte fikk rett til å leve, treller fikk rett til frikjøp hvert år og hvile på søndager og helligdager, flerkoneri ble forbudt og voldtekt skulle straffes strengt.

Ut fra dette verdigrunnlaget etablerte Kirken de første sykehusene på 1200-tallet. Kirken brakte skriftspråket og boken til landet. Med reformasjonen på 1500-tallet, kom konfirmasjonsundervisningen for jenter og gutter, forløperen til folkeskolen.

Den klassiske og jødisk-kristne kulturarven er ikke bare fundamentet for opplysningstiden, men også for den nordiske modellen, med frihet for den enkelte og felles ansvar for hverandre. Dette er verdiene innvandrerne flykter til, og det er verdiene som gir den beste integreringen i vårt samfunn.


Trusler. Disse verdiene har krevd kamp, og det vil kreve kamp å beholde dem. Verdiene står overfor tre trusler i Norge i dag:

(1) Fascistisk tenkning, som dyrker den sterkestes rett, forakter svakhet og fremmer autoritært styre og diskriminering av minoriteter. Anders Behring Breivik var en representant for dette. Vi må forsvare minoriteter, motarbeide rasisme og farlig maktkonsentrasjon.

(2) Ytterliggående islamistisk tenkning, med uakseptable holdninger til tros- og ytringsfrihet, flerkoneri, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og bruk av vold og terror. Vi må forsvare frihetene, demokratiet og menneskerettighetene.

(3) Verdirelativisme, som fjerner det felles ankerfestet for verdienes gyldighet og relativiserer menneskeverdet. Denne tenkningen har fått et stadig sterkere fotfeste; også politisk. Vi må forsvare livets ukrenkelige verdi uansett alder eller egenskaper; enten vi snakker om aktiv dødshjelp eller tvillingabort.


Trekke på denne arven. Filosofen Jürgen Habermas har sagt det slik: «Til dags dato finnes det ikke noe alternativ til denne [jødisk-kristne] arven. Og i lys av dagens utfordringer må vi nå, som tidligere, trekke på denne arven.»

Gå til innlegget

Frivillighet – da KrF vant

Publisert nesten 6 år siden

KrF har vunnet flere seire i kampen om skattekutt for frivilligheten, og vi tenker ikke å gi oss

Kristin Clemet har mange gode poeng om sivilsamfunnet («Da KrF tapte» Vårt Land 19. januar). Sivilsamfunnet bygde Norge. Kirken etablerte landets første s­ykehus og konfirmasjonen ga folket lese- og skriveferdigheter. Grunn­laget for sosial og økonomisk utvikling ble lagt. Fortsatt preges Norge av å være et velferdssamfunn, ikke bare en velferdsstat.

Selv om Lars Korvald kom i mindre­tall i eget utvalg, så har seieren for KrF kommet etter hvert. Bondevik-regjeringen innførte skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Siden har vi sørget for å utvide det. I statsbudsjettet for inneværende år ble fradraget økt til 20.000 kroner, en økning fra 12.000 kroner under Stoltenberg-regjeringen.

Fradraget har stor betydning. Det sikrer at frivillige organisasjoner kan disponere mer av egne midler selv og dermed bli mer uavhengige av statlig støtte. Ifølge Frivillighet Norge har omfanget av gaver og givere økt siden fradraget ble innført.

I alt passerte drøye 2,5 milliarder kroner gjennom gavefradragsordningen i 2012. Gaver utgjør en større andel av organisasjonenes totale inntekter i 2012 enn før gavefradragsordningen ble innført.

I avtalen om statsbudsjettet for inneværende år ble også grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner økt til 8.000 pr. ansatt, og grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift ble økt til 50.000 kroner pr. ansatt og 500.000 pr. organisasjon.

KrF har vunnet flere seire i kampen om skattekutt for frivilligheten, og vi tenker ikke å gi oss.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21.1.2015

Gå til innlegget

Regjeringens angrep 
på søndagen

Publisert nesten 6 år siden

Så svakt er arsenalet av argumenter for 
søndagshandel at representanter for 
regjerings-­partiene drar moralismekortet.

Søndagshandel handler om tilbud og etterspørsel. Så enkelt og så avslørende argumenterer ansvarlig statsråd for Regjeringens forslag om å gjøre søndagen til en alminnelig handledag. Det holder ikke at matbutikker og kjøpesentre i dag har åpent både 70 og 80 timer i uka, «markedet» krever enda mer fra Regjeringen. Og den leverer.

Neste argument er at «vi ikke lenger har samme hviledag». Dette er jo eller ikke noe nytt i Norge. Mange har, av ulike grunner, et arbeid som må utføres på søndag. Vi har likevel, til nå i hvert fall, sett det som et gode at samfunnet som helhet hegner om søndagen som en litt annerledes dag. Ja, det er blitt sett på som en fellesskapsverdi i vårt samfunn.

Bekjemper. Det er dette Regjeringen nå aktivt bekjemper. Siden ikke alle har like helligdager heller, så burde det jo imidlertid være en logisk konsekvens å gjøre helligdagene «valgfrie» også. Det vil sikkert glede både markedet og noen liberalister. Og med Regjeringens argumentasjon er det i prinsippet åpnet for en slik vurdering.

Når ansvarlig statsråd får spørsmålet om de 12 hellig- og høytidsdagene, svarer hun: «Vi har valgt å være litt mindre prinsipielle på disse 12 dagene». Virkelig betryggende!

Samtidig underminerer unntaket Regjeringens argument om å fjerne dagens forskjellsbehandling all den tid «Brustadbuene» fortsatt skal kunne ha åpent de samme dagene.

Mer handlefri. Dagens regelverk er langt fra perfekt, men det har i hvert fall fungert slik at søndagen fortsatt fremstår som en langt mer handlefri dag enn øvrige dager. Slik ønsker et klart flertall i befolkningen at det fortsatt skal være. Det gjør de i fellesskap med de ansatte, handelsnæringen selv, kirken og miljøbevegelsen. Men «markedet» trumfer ifølge Regjeringen alt.

Regjeringen vet at dette er en sak KrF er sterkt imot. Det er heller ikke en sak Venstre har bedt om. Likevel kjøres det hardt fra Regjeringen. Representanter fra regjeringspartiene går enda et stykke lenger og drar opp moralismekortet. Så svakt er arsenalet av argumenter altså blitt. Måtte det nye året gi en bedre fortsettelse for Regjeringen enn denne starten.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.01.2015

Gå til innlegget

«Fattig jul har jeg aldri kjent»

Publisert nesten 7 år siden

Sjelden har jeg opplevd så mange aggressive angrep på tradisjoner i barnehage og skole som skyldes den faktiske årsaken til at vi feirer jul i dette landet.

Ingeborg Refling Hagen avslutter sitt dikt om en nøysom, men like fullt rik jul slik: «Fattig jul har jeg aldri kjent, Den stanste nok utafor leet.»

Denne strofen har ligget i bakhodet mang en dag denne adventstiden. Vi går mot jul, en høytid som gjennom mange hundre år har vært sterkt knyttet til kristendommen. 

Aggressiv. Sjelden har jeg imidlertid opplevd så mange aggressive angrep på tradisjoner i barnehage og skole som  mer eller mindre skyldes den faktiske årsaken til at vi feirer jul i dette landet. I barnehager slutter man med Lucia-opptog fordi det er «ikke-inkluderende» og andre steder må foreldrene overprøve nervøse styrere som er redd for å «støte» noen.

Human Etisk forbund har åpenbart sett seg ut juletradisjoner som et viktig angrepspunkt, enten det er med aksjoner rettet mot den enkelte skole eller mer primitive aksjonsformer som å dele ut «sovemasker» til elever som skulle delta på skolegudstjeneste for noen år siden. For dem holder det ikke med at det arrangeres alternativer og at deltakelsen er valgfri – nei, den må vekk.

Avlyse. På en skole i Østfold greide man sågar å avlyse både skolegudstjeneste og lysfest. Slik blir sikkert alle fornøyd. Ingen markering, ingen klager – hurra!

Et samlet Storting har sagt et klart ja til skolegudstjenester. Jeg registrerer at det er godt i samsvar med befolkningens mening. Mindretallets rettigheter kan imidlertid aldri måles ut fra flertallsholdningen. Men det er også en annen grøft: Skal et mindretall som får et alternativt tilbud overprøve det flertallet ønsker seg? Svaret på det må være nei. Det ville være like lite inkluderende som å avlyse årvisse tradisjoner i våre skoler og barnehager. 

Nyfattig. Ingeborg Refling Hagens dikt er blitt aktuelt på en ny måte i 2013: Vi er i ferd med å lage oss en «fattig» jul, en jul som skal strippes for innhold og tradisjoner i det offentlige rom! Jeg håper også denne  type nyfattig jul kan stanses «utafor leet».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.12.2013

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere