Øyvind Holmstad

Alder: 49
  RSS

Om Øyvind

Min blogg:

www.naturkonservativ.blogspot.com

My life's project is to help the best I can to spread and materialize the new architectural theories developed by Christopher Alexander and his companions. Further I want to implement the principles of the German term "Baubiologie", and material ecology is one of my great interests. Third I want permaculture to be a natural part of our environments. Fourth I've become involved in implementing a new InGroup-Democracy (IGD) in Norway, originating from an idea by Terje Bongard.

Følgere

En vandring etter Kronborgsætergrenda

Publisert rundt 2 måneder siden - 80 visninger

Å vandre sammen og minnes, dele historier og kunnskap fra den grenda man har felles, var en stor opplevelse. Grenda mi var Kronborgsætergrenda på Toten, opp mot Totenåsen. Dette var et usedvanlig sted, med mange sterke personligheter. Ikke minst husmannssønn og emissær M.J. Dahl i Holmstadengen.

Kulturvandringen etter grenda vår onsdag 31. mai 2017 ble en stor suksess, vi kunne kanskje vært flere, men innholdsmessig var den fenomenal. Så de som ikke stilte opp gikk virkelig glipp av noe.

Et lite utsnitt fra grenda.

 

Vandringen begynte kl. 17:00, jeg trodde det var 18:00, men vi møtte heldigvis i god tid. Første seksjon var om livet i gamle dager her helt nederst i Kronborgsætergrenda, ved tidligere Solhaug Trevare.

Den store overraskelsen var at her var også et grendemeiere, ett av 15 på Toten, som var i drift fra 1878 til 1905. Dette lå rett på andre sida av elva, ved Olterud gård, og man kan framdeles se hvor det var.

Olterud i Skreien, Østre Toten, ca. 1920. Den lave bygningen med hvit mur midt i bildet er det gamle Skreiens meieri.
Foto: Sigurd Røisli.

 

Harald Holmstad, bror til min bestefar, fikk jeg vite at først drev landhandleri på Kapp, deretter ved Kvastad, som seinere ble Fossum handel, før han flyttet inn i lokaler i første etasje øverst i Solhaug trevares lokaler. I tillegg var her Olterud landhandleri, hvor min oldefar i sin tid var kjøpmann, så her var en tid tre landhandlerier. Harald ble nok etter hvert utkonkurrert og flyttet lokalene ned til Skreia, hvor Mistereggen seinere overtok disse.

Olaug, Solveig og Harald Holmstad ved landhandleriet Kvastad i Skreien.
Kilde: Hellbjørg Skullerud

 

Fossum ble visstnok regnet som litt av en Bør Børson i grenda, og det var han som drog i gang den omfattende produksjonen av totenkringler i de tusen hjem i Øverskreien, som han samlet inn og kjørte inn til kjøpmenn i hovedstaden. Min bestemor var en av disse kringlebakerne, og min far trodde hun kunne være oppe i 1000 kringler om dagen.

Vandringen tok til ved tidligere Solhaug trevarefabrikk nederst i Kronborgsætergrenda. Kvastad, hvor Fossum drev sin virksomhet, skimtes i bakgrunnen. Her husker jeg at jeg stjal druer, og til straff gav Fossum meg ei plate melkesjokolade. En straff det gikk an å leve med.

 

Litt lenger opp fikk jeg vite at den mystiske Per Post og potetåkeren hans var ingen ringere enn Peder Holmstad (1843-1911), bror til min tippoldemor Marie Andersdatter Holmstad. Han bodde i en bygning oppe på Holmstad, som han donerte til Skreiens bedehus, mot at han skulle få bo i første-etasje ut livet. Han arbeidet som postbud, derav navnet Per Post, men om det var noe posthus i Øverskreien var det ingen som visste.

Her nederst i Grythengen ved bredden av Olterudelva hadde Per Post potetåkeren sin, å få oppklart at han var bror til min tippoldemor var riktig morsomt. På de tykke granleggene ser man at det begynner å bli noen år siden potetene vokste her. Rådyrene setter i dag stor pris på potetjordet til Peder Holmstad, da de foretrekker å kvile på den myke skogbunnen under de store granene.

 

Videre fikk jeg oppklart at det er Kløvstadbekken og ikke bedehusbekken, som markerer skillet mellom Hoff og Balke kirkesogn.

I Blåveissvingen møtte oss et trist syn, da et bygdedyr hadde vært på ferde i nattens mulm og mørke og dumpet et søppellass nedover dalsida. Best å ikke vise dette her.

Blåveissvingen i fjor høst.
Fra gammelt av gikk vegen her, hvoretter den seinere ble flyttet på oversida av Blåveissvingen, for deretter å følge sitt opprinnelige løp igjen med nyvegen. Etter svingen svingte imidlertid gamlevegen opp mot Grythengen.
Til venstre i Blåveissvingen var et masseuttak, dette fikk jeg vite var et grustak fra gammelt av. Det var her i dette uttaket jeg mente at grendas nye pumpehus burde vært plassert, men Teknisk Etat vendte det døve øre til. Dette viste seg å være en stor tragedie for grenda.

 

Ovenfor Blåveissvingen snakket vi litt om den første trevaren til Johan Solhaug, som ble etablert ved Olterudelva i 1907. Om det kunne ha vært ei mølle her tidligere var det ingen som hadde hørt noe om.

Ellers ble det nevnt mange plasser og navn etter vandringen oppover vegen, bl.a. at Skomakerstuggun var en husmannsplass under Kløvstad. Jeg fikk vite at Holmstad brant ned til grunnen i 1728, og at gården ikke har grunn mot elva. Holmstadengen og Grythengen er/var således nabobruk. Trist å tenke på hvordan disse fantastiske engene i dag har blomstret av, et stort tap for grenda og totenbygdene.

Grythengen høsten 2016.

 

Turleder Ragnar kunne fortelle at de som guttunger hadde dampet opp et brev fra mattilsynet til deres far, som da drev bakeri, og de hadde tilføyd at mattilsynet mente det luktet grisemøkk av kringlene hans. De hadde så overlevert brevet og gjemt seg for å overvære reaksjonen. Han ble meget morsk og utbrøt: "Jeg tenkte det nok!"

Ved Kronborgsætra fortalte Inger-Marit om Borghild, som drev Kronborgsætra pensjonat, hun var den beste og mest fantastiske vertinna prest Karsten Isaksen hadde truffet under sine mange reiser i Norges land. Hun var like kort som hun var bred, og det var hun som i sin tid inviterte fylkeskommunen til Kronborgsætra, hvor hun serverte og oppvartet dem etter alle kunstens regler. De ble så fornøyde at de gav grenda ny fylkesveg.

Kronborgsætra var under Borghild og seinere Seljeflot berømt i hovedstaden for sin bevertning, og grenda var under disse unike personligheter og gourmetkokker Totens fremste turistmål. Det kunne grenda fremdeles vært i dag, hvis man hadde tatt bedre vare på de to engene.

Turleder Inger Marit ledet oss deretter helt opp til Holmstadsveen, hvor man kan se Mjøsa hele sju steder.

På Holmstadsveen husker jeg vi brukte å ha avslutninger for yngres, et tilbud på Skreiens bedehus for de yngre. Tømmerstua på bildet er nå tatt ned og flyttet som hytte til Trysil. Før denne stod et 2-etasjers våningshus her. Låven står fremdeles.

 

Mens vi nøt utsikta fra Holmstadsveen berettet Inger-Marit om en gammel rettssak oppe på Hongsætra, som er neste stopp hvis man vandrer videre. Denne finnes på lokalhistorie-wikien:

“I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettsak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha “bortført en del møkk fra slåttvollen”. Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætre på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det var strid om ei sve i grenselandet mellom utmarka til Holmstad og Hongsætra. Da saken ble tatt opp til doms på Narum 24. juli 1725 ble Jacob Holmstad frikjent, ettersom Jens Enge ikke kunne påvise grenser for Hongsætra. I saken mot Thomas Skinstad og Ole Klauvstad gikk det annerledes. Tomas ble dømt til å betale Jens Enge 12 riksdaler i erstatning for møkka han hadde solgt til Jacob Holmstad, for beite og for kostnader med saken.”

Ned igjen etter gamlevegen mot Holmstadengen. Under vandringen fikk jeg full klarhet i hvor de gamle vegene gikk.
Da vi passerte Sønsteby fortalte Helmer den yngre om at Johan Vestby i sin tid var intervjuet at Totens blad, med et stort høylass etter fjordingen sin. Han sa da at han het Johan Vestby og kjørte høy fra Østby til Sønsteby.
Helmer kunne fortelle at Mina, kona til Johan, serverte verdens beste sviskegraut for dem da de som guttunger passerte her på veg ut mot åsen.
Jeg kan selv huske at jeg fikk sitte på med Johan på sleden hans om vinteren hjem fra skolen.

 

Vandringsfølget ankommer Holmstadengen, turens høydepunkt, i strålende vårvær. Dette blir nesten som dengang folk kom vandrende fra de mange grendene rundt Totenåsen, for å lytte til emissær Magnus Johansen Dahl nede på Skreiens bedehus.
Til venstre går vegen ned til Nygardseterdammen og over Olterudelva. Det var ingen som visste noe om om denne tidligere gikk over til Røise?

 

Våningshuset til husmannssønnen, skomakeren, jordbrukeren og omvandrende emissær Magnus Johansen Dahl fra Spydeberg, av meg gitt tittelen Totenåsens apostel, hvor han vant Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Her samlet han sangskatten Pris Herren, til utsyn over de vide totenbygder. Om ham er så meget skrevet, det er kun å gjøre et lite søk.
Dette blir nok et av de siste bildene av våningshuset i Holmstadengen, da taket har fått stygg medfart i løpet av vinteren. Får vi en snørik vinter kan det falle sammen, og med det så utrolig mye historie og identitet. Men heldigvis stod det og lyste for oss og gav oss en herlig avslutning på grendevandringen dette året, før det faller ned og gjenforenes med sin store mester i det hinsidige. Men hvilket herlig vårbilde over et vidunderlig sted!
På tunet var enkel bevertning med totenkringler fra nærliggende Holmstad Hjemmebakeri, som har fortsatt med kringlebakst etter at Fossum gav seg. De bakes fremdeles for hånd av lynraske kvinnehender.

 

Tusen takk til kulturkontoret som arrangerte denne lille grendevandringen. Og ikke minst tusen, tusen takk til turlederne Ragnar Holmstad og Inger-Marit Østby, som gjorde den til en slik minneverdig opplevelse!

Artikkelen med lenker til lokalhistorie-wikien og wikimedia kan leses hos PermaLiv.

Gå til innlegget

Tanker foran en grendevandring

Publisert rundt 2 måneder siden - 107 visninger

Totenåsens apostel, hans disipler og hva de skapte, er i ferd med å forsvinne. Måtte vi få kjenne deres vindpust under kveldens grendevandring.

Hos PermaLiv.

I dag er grendevandring etter grenda til Totenåsens apostel. Under M.J. Dahls tid opplevde grenda en utrolig blomstringsperiode, hvor de to engene etter grenda, Grythengen og Holmstadengen, stod i full blomst. Grythengen var grendas velkomstsportal, mens på Holmstadengen fikk emissær Dahl Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Her samlet Dahl sangskatten Pris Herren på sitt kontor, mens han skuet utover Mjøsa og de fagre totenbygder.

I sannhet, Kronborgsætergrenda var i seg selv en hage som priste Herren, her ble alt formet som en gave til Gud, og grenda var slik sett på høyde med Italias Firenze.

The builders of Florence, especially those building from about the year 1000 A.D. to 1500 A.D., lived and worked with an unshakable belief in God. As one looks at the works that came from their hands, God is everywhere: in the paintings now hanging in the Uffizi, in the Baptistery, in San Miniato, in the life and death of Beato Angelico living in his cell in the monastery of San Marco. For them, every stone was a gift to that unshakable belief in God they shared. It is the belief, the unshakable nature of the belief, its authenticity, and above all its solidity, which made it work effectively for them. We, in our time, need an authentic belief, a certainty, connected with the ultimate reaches of space and time -- which does the same for us. - Christopher Alexander

De rurale gigantene etter Kronborgsætergrenda, fremst av disse Totenåsens apostel, gjorde grenda si til en lovsang for Herren, en Guds hage.

It has taken me almost fifty years to understand fully that there is a necessary connection between God and architecture, and that this connection is, in part, empirically verifiable. Further, I have come to the view that the sacredness of the physical world—and the potential of the physical world for sacredness—provides a powerful and surprising path towards understanding the existence of God, whatever God may be, as a necessary part of the reality of the universe. If we approach certain empirical questions about architecture in a proper manner, we will come to see God. - Christopher Alexander, "Making the Garden", 2016

Med etterkrigsgenerasjonen falmet Guds hage, og den amerikanske drømmen overtok dennes plass etter grenda til Totenåsens apostel. Nå er minnene etter disse ydmyke Herrens tjenere på jorden et falmende minne, samtidig som den amerikanske drømmen også er i ferd med å falme, og vi har intet tilbake.

So, cars are more expensive and there are more poor people. No wonder that car ownership is going down: a gradually higher fraction of the population cannot afford cars any more. 

We shouldn’t be surprised: for most of humankind’s history, most people would walk; only a few could afford horses or coaches. One car in every garage was a very peculiar phenomenon that couldn’t possibly last for a long time and that won’t probably ever be repeated in the future. But the end of the cycle may not be painless for many. If you live, or have lived, in a Western suburban area, you know what the problem is. 

There you are: miles away from anything that’s not other people’s homes. Miles from your workplace, miles from the nearest supermarket, miles from the closest train station. No car means no job, no groceries, no place to go. - Ugo Bardi, "Why the American way of life is negotiable"

Grenda til Totenåsens apostel er nå en meningsløs subeksurban underavdeling av Los Angeles, med et stort industribruk og en mengde subeksurbane bunkere, uten røtter til historien, jorden eller kulturen. Grythengen, grendas velkomstsportal, var alt dette, men hun ble ofret for den subeksurbane livsstilen, nå sist med pumpehuset. Dette er en hyllest til den amerikanske drømmen. De som planla det og bygde det var ikke Guds tjenere, de så seg ikke som Guds gartnere på jorden, de så ikke Kronborgsætergrenda som en hage.

Så annerledes alt var på min oldefars tid. Da var tre nærbutikker nederst i grenda, sagbruk, trevare, badehus ved Sagelven, samt at man hadde eget bedehus, hvor deres egen apostel talte. Hit kom mennesker fra de mange grendene rundt Totenåsen for å lytte til Totenåsens apostel. Det var reint vann i brønnen og flust av bekkørret i Olterudelva.

Med vemod deltar jeg på grendevandringen etter grenda til Totenåsens apostel i dag. Med vemod fordi min rolle som kulturbærer for grendeportalen til det som var en forunderlig grendekultur, ble meg fratatt. Med vemod fordi denne grenda, som var en hage til Guds ære, nå har visnet hen og snart er glemt. Med vemod fordi jeg, som tilhørte en av de eldste industritradisjonene på Toten, ikke lenger fikk lov til å være del av denne.

Dagane til mennesket er som graset, som blomen på marka, slik blomstrar han. Når vinden fer over han er han ikkje meir, og staden hass kjenner han ikkje lenger. - Salmane

Totenåsens apostel, hans disipler og hva de skapte, er i ferd med å forsvinne. Måtte vi få kjenne deres vindpust under kveldens grendevandring.

Gå til innlegget

Ålesund bør miste verdensarvstatusen

Publisert 4 måneder siden - 212 visninger

Ålesund har ikke vist seg verdige som forvaltere av verdensarven vår, og bør derfor miste sin verdensarvstatus.

Noen sitater fra det norske arkitekturopprøret:

"NOEN BØR KLAGE PROSJEKTET INN TIL UNESCO OG BE DEM VARSLE TAP AV VERDENSARVSTATUS HVIS NYBYGGET REALISERES. DRESDEN MISTET SIN STATUS PGA BYGGING AV EN FÆL BRO." - Audun Engh

"Bygget ble vedtatt. Ålesund medtatt." - Erling Okkenhaug

"Ikke til å tro! Nok et eksempel på kulturløse politikere" - Line Arneberg

"Usch...Gräsligt !" - Christina Ekström

"Dette er jo egentlig det samme som de "tidsmessige" 60-talls-skoeskene som poppet opp overalt i sin tid. Eneste forskjellen er asymmetriske vindusarrangementer og noen skeive søyler.
Copy-paste-arkitektur!" - Egil Nilsen

"Står ikke Ålesund på Unescos verdensarvliste? Hvordan kan det være lov? Vil de ikke stå der lenger?" - Anne Kristine Sollund

"Trond Bengtson: Det med skrå søyler har de fra operaen.

Sigmund Knag: Og Rockheim i Trondheim. Og Kronstad Distriktspsykitatriske Senter, Bergen. Etc. Det er visst en greie (i mangel av stil har man 'greier'.)"

"Levert av: En liten og sær moteavhengig gruppe av ynkelige arkitekter." - Erling Okkenhaug

"Hvor er Riksantikvaren?" - Audun Engh

Delta i diskusjonen hos det norske arkitekturopprøret her!

Gå til innlegget

Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?

Publisert 4 måneder siden - 568 visninger

En rusletur i Gjøviks gater med kameraet over skulderen.

Innlegget hos Naturkonservativ.

Gjøvik fikk sitt kallenavn Den kvite by ved Mjøsa grunnet den kvite trehusbebyggelsen. Noe er fremdeles tilbake fra byens storhetstid, her følger noen eksempler:

Øvre Torvgate, med et smalt smug mellom. Gjøviks svar på Mårten Trotzigs Gränd?

Gamletorvet sport har bevart sin gamle sjarm, innvendig såvel som utvendig. Flott å ha fått litt ornament på Adolf Loos - bygningen i bakgrunnen!

Sommerfeldtsgate, hvor den jødiske familien Jaffe drev Londonbasaren.

Nok en perle fra Øvre Torvgate, hvor Gjøvik arbeidersamfund og Gamletorvet spiseri har sine lokaler. Tidligere huset bygget Gjøvik rådhus, som ble flyttet til Strandgata etter at ærverdige Strand hotell brant på 1960-tallet.

Så tar vi et kvantesprang fram til 1970-tallet og DnB-bygget i Storgata. Fremskrittet har innhentet Gjøvik, for historien er selvsagt rettlinjet og alt nytt er overlegent det gamle. Men man holder seg fremdeles i kvitt!

I disse dager omformes byen Gjøvik raskere enn noensinne. Leilighetsmarkedet synes umettelig, og flere hundre nye leiligheter i kvasibauhauske angstskrik av noen kvite kassebygg er på trappene. Selv kaller jeg dem for kjøleskapsarkitektur, da de kun er for oppbevaring av mennesker, og kan byttes ut like enkelt som kjøleskapet i karrierens vandring mot toppen. Uten at man behøver å knytte seg til dem, slik at man slipper sjelskvaler ved flytting. Gjøvik er i sannhet i ferd med å bli Den ansiktsløse og kvitbleike kasseby ved Mjøsa!

- När staden blir ansiktslös

Avisene tør ikke skrive et kvekk om denne kulturvandalismen til samvittighetsløse utbyggere. Dette er heller ikke rart, pressestøtten minsker stadig, og senest i dagens Oppland Arbeiderblad var det fullsides annonser over flere sider for nye leilighetsprosjekter.

Vi har lokalaviser i Norge som er livredde for å åpne spaltene for kritik av kassebyggerne, fordi de kan miste annonseinntekter fra de samme fornærmede utbyggerne når leilighetene legges ut for salg. - Audun Engh

Moderne kjøleskapsarkitektur ved Vikenstranda. Blokka er en god representant for byen uten ansikt!

Petter Stordalens nye kombinerte hotell og kulturbygg ved Hunnselva. Visstnok en "gave" fra hotellkongen til byen. Kvitt er det i alle fall, det skjærer i øynene på flere kilometers avstand når man ankommer byen sørfra.

Stordalen er en mann med høy sosioøkonomisk status, derfor følger byens borgere hans eksempel, som den saueflokken vi mennesker er.

Dessverre er stordalen en dårlig hyrde, og jeg er redd for at han er i ferd med å lede byen utfor stupet!

Når alt kommer til alt er selvsagt heller ikke Petter Stordalen annet enn en sau, som i likhet med så mange andre sauer følger hyrden over alle hyrder, kulturetablissementets kristus og designpolitiets sjef, ingen ringere enn Le Corbusier.

Tegning: Nikos A. Salingaros

Er du utmattet, forbannet og fortvilet? Ta en tur til Tsjekkia og byen Karlovy Vary/Karlsbad. Her finner man fremdeles utbyggere som bryr seg om mer enn bunnlinja, som føler et ansvar for sine medmennesker og ikke minst, som er stolte over sitt håndverk!

- Vacker nybyggnation i Tjeckien (Karlovy Vary/Karlsbad)

Tegning: Albert Svensson

Bli med i det norske Arkitekturopprøret her.

Lik hos FaceBook.

Gå til innlegget

Ja, Norge kunne ha anvendt oljeformuen til å bygge vakre gangbare byer over hele landet. Men som Kunstler uttrykker det: "...we blew it in order to enjoy life in a one-time demolition derby." Og Ronny Spaans har nå dokumentert denne tragedien i all sin gru. Hvilket grusomt endelikt for en nasjon!

Se innlegget med flere bilder på fjesboka til det norske arkitekturopprøret her.

Nå har jeg nytt de inspirerende bildene av Village Towns, og jeg fatter ikke hvordan Norge gang på gang kan kåres til verdens beste land å bo i. For vi er da vitterlig kjøpesenterlandet, noe Ronny Spaans ettertrykkelig har slått fast i sin nye og kritikerroste bok "Kjøpesenterlandet". Kjøpesenterlandet er akkompagnert av "suburban sprawl", historiens mest skjødesløse ansamling av ressurser, slik Kunstler stadig minner oss på det. Som han skriver det i sitt "Forecast 2017":

"Similarly for “infrastructure” spending touted by the forces of Trump as the coming panacea for economic malaise. I suspect most people assume this means a trillion-dollar stimulus spend on highways and their accessories. Well, that also assumes that we expect another fifty years of Happy Motoring and suburban living.

Fuggeddabowdit. We’re in the twilight of motoring anyway you cut it, despite all the chatter about electric cars and “driverless” cars. We won’t have the electric capacity to switch over the Happy Motoring fleet from gasoline. The oil industry itself is already headed for collapse on its sinking energy-return-on-investment. And our problems with money and debt are so severe that the motoring paradigm is more prone to fail on the basis of car loan scarcity and unworthy borrows before the fueling issues even kick in. Every year, fewer Americans can afford to buy any kind of car — the way they’re used to buying them, on installment loans. The industry has gone the limit to help them — seven-year loans for used cars! — but they have no more room to maneuver. The car financing system is broken.

Bear in mind the original suburbanization of America back in the 20th century — along with its accessory automobiles — must be regarded as the greatest misallocation of resources in the history of the world.

So, a rebuild of all this stuff would represent more and possibly even greater malinvestment.

We could have applied our post-WW2 treasure to building beautiful walkable towns and cities with some capacity for adaptive re-use, but we blew it in order to enjoy life in a one-time demolition derby. Life is tragic. Societies make poor choices sometimes, and then there are consequences."

Ja, Norge kunne ha anvendt oljeformuen til å bygge vakre gangbare byer over hele landet. Men som Kunstler uttrykker det: "...we blew it in order to enjoy life in a one-time demolition derby." Og Ronny Spaans har nå dokumentert denne tragedien i all sin gru. Hvilket grusomt endelikt for en nasjon!

Vi er nå så forflatet som folk at dette er det beste vi klarer å komme opp med: https://www.nrk.no/…/vil-stoppa-3400-bustadar-fordi-dei-lig…

Både denne menneskeørkenen utenfor Bergen og en Village Town er beregnet for 10.000 mennesker. Hva ville du valgt?

Men, som Pål Steigan har det som slagord på sin blog: "A winner is a dreamer who never gives up."

Drøm dere vekk i disse bildene fra hva som tidligere ble kalt Village Towns - nå Market Towns: http://7g.nz/

Se alle bildene på fjesboka her eller hos Flickr her.

"We Can Build Compact Walkable Towns Instead of Suburban Wastelands" - James Howard Kunstler

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 8 timer siden / 107 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 13 timer siden / 517 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 14 timer siden / 91 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 16 timer siden / 236 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 17 timer siden / 828 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 18 timer siden / 888 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 19 timer siden / 77 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Per Magne Lindseth kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
21 minutter siden / 5514 visninger
Torbjørn Greipsland kommenterte på
Øverste muslimske råd: Først templet, så moskeene
rundt 1 time siden / 201 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 9 timer siden / 5514 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 10 timer siden / 1856 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
rundt 11 timer siden / 517 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 12 timer siden / 814 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 12 timer siden / 687 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 12 timer siden / 5514 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 12 timer siden / 5514 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 13 timer siden / 687 visninger
Les flere