Øyvind Holmstad

Alder: 49
  RSS

Om Øyvind

Min blogg:

www.permaliv.blogspot.com

My life's project is to help the best I can to spread and materialize the new architectural theories developed by Christopher Alexander and his companions. Further I want to implement the principles of the German term "Baubiologie", and material ecology is one of my great interests. Third I want permaculture to be a natural part of our environments. Fourth I've become involved in implementing a new InGroup-Democracy (IGD) in Norway, originating from an idea by Terje Bongard.

Følgere

To menn av taigaen

Publisert 17 dager siden - 107 visninger

Med ett slo det meg at Totenåsens apostel og Sibirs Kristus er to menn som har mye til felles, men som lever i to helt forskjellige tidsaldre.

I kveld så jeg "Jul hos Jesus" på NRK nett-TV, som er tilgjengelig til evig tid. Her møter fotograf Jonas Bendiksen Vissarion, Sibirs Kristus. Hva som plutselig slo meg var at Totenåsens apostel og Sibirs Kristus er to menn som har mye til felles, men som lever i to helt forskjellige tidsaldre.

Som jeg har skrevet tidligere bør utstillingen "Kapittel 10" lages fra Holmstadengen, hvor Magnus J. Dahl hadde sin base. Dette for å understreke viktigheten av den rollen lekmannskristendommen spilte i Norge. Jeg tror ikke dette aspektet har kommet tilstrekkelig fram i den nye boka "Norske ødegårder", hvor fotograf Pål Hermansen blåser meg vekk med de fantastiske fotografiene sine. Tenk å fått med Hermansen til å dokumentere arven etter Totenåsens apostel!

Men for å fundere litt videre på disse to menn av taigaen, deres likheter og forskjeller, vil jeg i all hast nedtegne ei lita liste man kan fundere videre på:

1) Dahl var Totenåsens apostel, mens Visarrion er Sibirs Kristus. De er begge menn av taigaen, med sitt røffe klima og harde vintre. Nordavinden tar godt oppe på Holmstadengen.

2) Mens Dahl skapte en unik grendekultur, har Vissarion gitt oss en fantastisk landsbykultur, med en av Russlands aller vakreste landsbyer.

3) Mens Dahl kom til folket rundt Totenåsen, kommer folk fra hele Russland og verden til Vissarion.

4) Mens Vissarion lever tilbaketrukket og kun besøker landsbyfolket ved spesielle anledninger, levde Dahl som likemann sammen med grendefolket, hvor døra alltid var åpen for de som ønsket å stikke innom for råd og bønn.

5) Dahls menighet vokste fram som en naturlig del av vårt lands blomstringstid, som var allmenningenes blomstringstid, sammen med husmannsuvesenets avskaffelse. Dahl og hans virke var således et høydepunkt i en naturlig utvikling.

6) Vissarion har, i motsetning til Dahl, med sin menighet trukket seg vekk fra en verden som har falt, for å skape det nye Jerusalem på jord.

7) Totenåsens apostel var en vandringsmann, som vandret rundt åsen for å besøke de mange vennesamfunnene som vokste fram i hans fotefar. Vissarion lever en tilbaketrukket klostertilværelse i ødemarka.

8) De legger begge vekt på selvberging og delingskultur, hvilket gir stolthet og verdighet til mennesker, i motsetning til konsumentkulturen, hvor man reduseres til kunde.

9) Både Dahl og Vissarion var sterke personligheter, som evnet å samle mennesker.

10) Skjønnhet, sang og glede vokste fram i deres fotspor.

Hadde Vissarion valgt å postulere seg selv som Sibirs apostel, ville jeg kanskje valgt å ta med meg familien for å slutte meg til fellesskapet han har båret fram. Men Kristus blir litt drøyt for meg.

Vissarion over landsbyfellesskapet han har grunnlagt i Sibirs dype skoger.

Oppe på Tjuvåskampen, hvor Totenåsens apostel kunne skue utover hele sitt rike, fra Skreia i nord, Kolbu og Hadeland i øst, til Hurdal i sør.

Forresten pussig at det kun er i Hurdal, hvortil han først kom, hans virke fremdeles lever.

Hans arv bør dokumenteres før de siste restene av hans gjerning falmer hen.

Skjebnen til grenda hans og de to engene og husmannsplassene Holmstadengen og Grythengen, er verdens tristeste kjærlighetshistorie.

 

Les hos PermaLiv.

Gå til innlegget

De nye allmenninger

Publisert 19 dager siden - 169 visninger

Det er verken statssosialisme eller kapitalisme, eller en blanding av disse, som kan gi oss stabile, bærekraftige samfunn. Svaret ligger i allmenningene, med RID-modellen som det nye universalverktøyet for å ta kontroll på oss selv.

Fra artikkelen "2017: Året da Civita skulle kuppe revolusjonshistorien" av Pål Steigan:

“Byvsjije ljudi er et gammelt russisk uttrykk som betegner personer som har falt fra en (relativt) privilegert posisjon.”

Ja, men da vet jeg hva jeg er, en “byvsjije ljudi”, etter det store bedriftskuppet på Toten 2017, hundre år etter bolsjevikenes “kupp”.

Heldigvis er det slik at individet blomstrer best i inngruppa, eller for å si det slik, uten kollektivisme, ingen individualisme!

“Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidig og som går på kryss og tvers. Fordelene ved dette er mange, blant annet at folk kan få utløp for egne ambisjoner nettopp gjennom å styrke utvekslinga i nettverket.” - Ukjent opphav fra person i nettverket til Terje Bongard

Videre fra artikkelen:

«Det fortelles at den berømte vitenskapsmannen Pavlov skal ha blitt forskrekket over at Lenin betraktet de behavioristiske hundeeksperimentene hans som manual for sosial ingeniørkunst. «Mennesket kan korrigeres», skal Lenin ha svart: «Mennesket kan bli til det vi ønsker at det skal være».»

Ja, er det noe vi nå vet er det at mennesket IKKE kan korrigeres. Litt kanskje med transhumanisme, men da all interaksjon mellom dyr og hos mennesker har sitt utgangspunkt i handikapprinsippet og vinner- og taperstrategier, er det ikke mye man kan gjøre. Den universelle gyldigheten til handikapprinsippet er mest sannsynlig årsaken til at vi ikke har funnet intelligent liv i universet, da sivilisasjoner blomstrer opp en kort stund og forsvinner, fordi de blir ofre for egen natur. Vi er i ferd med å lide samme skjebne.

Imidlertid har vi nå oppdaget handikapprinsippet, muligens som den første sivilisasjon i universets historie, og har slik mulighet til å designe samfunn hvor vi kan ta kontroll på oss selv. Terje Bongard på NINA er sannsynligvis den første intelligente skapning siden Big Bang som har tenkt ut hvordan dette kan gjøres. Det handler da ikke om å endre på oss selv, men om å samarbeide med gode, gamle Homo Sapiens som best vi kan, med alle sine evolusjonære svakheter og feil.

Pål Steigan: “Ja, vi tror ikke lenger på “det nye mennesket”, gjør vi vel? Det er gode gamle HS med alle sine svakheter som må prøve å samarbeide på en vettug måte. Terje B har skrevet fornuftig om dette.”

Ellers har JMG et glimrende essay denne uka: - Systems That Suck Less

Det er verken statssosialismen eller kapitalismen som er svaret, men allmenningene (the Commons), hvor Tolfa er av de beste forbilder. Håper å kunne ta turen ned til sommeren, hvis jeg får leie ei klostercelle billig av Steigan? (max 10.000 kr for en måned, evt. en teltplass og mulighet for en arbeidskrok med internett i klosteret). Investerer trolig i en a7r3 på nyåret, og ønsker å dokumentere Tolfa-allmenningen for p2p-foundation og steigan.no.

RID (Representative Inngruppe-Demokrati)-modellen kan gi oss de ultimate allmenninger, hvor vi både kan frigjøres fra byråkratenes og kapitalistenes makt. Selvsagt i kombinasjon med en utdanningsrevolusjon om atferdsøkologi i skoleverket, slik at vi bedre kan forstå oss selv.

Trond Andresen skriver godt om dette:

“Analysene av de mislykka forsøkene på å skape sosalistiske samfunn er mange nå i forbindelse med det russiske revolusjonsjubileet. Man peker på at partiet blei diktatorisk, og sjøl velmente forsøk på opposisjon blei slått ned. Etter hvert blei også partiet korrupt, ikke bare diktatorisk. Dette gjelder i samtlige land som har forsøkt seg på revolusjonær sosialistisk maktovertaking.

Man framholder kritiske folk som Rosa Luxembourg som et alternativt ideal. Nå fikk hun jo aldri anledning til å prøve seg som statsleder under vanskelige forhold, men la gå. Jeg mener uansett at analyser og konklusjoner om “ettparti-systemet er årsaken”, “arven fra tsarveldet”, “partiet fikk for mye makt”, “makt korrumperer”, “arbeiderne blei parkert på sidelinja” etc. ikke er tilstrekkelig, sjøl om slikt er nødvendig.

For at menneskeheten skal kunne løfte seg opp av myra og skape stabile bedre samfunn som ikke degenerer, er det nødvendig med en opplysningsrevolusjon i forståelsen av menneskenaturen. Denne forståelsen må innebære en sterk bevissthet om våre betenkelige medfødte mentale trekk (som er evolusjonært utvikla). Evolusjonspsykologisk innsikt* i menneskenaturen må bli et viktig pensum i skolen.

I tillegg burde man kunne snakke åpent om både egne og andres oppførsel basert på slik innsikt. Dette blir jævlig vanskelig, men det er nødvendig. Det blir vanskelig fordi det innebærer et totalt brudd med tabuet om å sky unna det som noen norske filosofer kaller*** “mistankens hermeneutikk”. (Tabuet har sterk støtte fra blant andre Klassekampens redaktør**.)

Man må åpent kunne snakke om hverandres sannsynlige vikarierende motiver og baktanker. Ikke bare skal du akseptere at andre sier til deg at “jeg tror du egentlig har følgende mindre smigrende motiv for det du forsøker her”, du må også akseptere at andre sier slikt (sjølsagt med begrunnelse) til deg – for eksempel på et møte, ja til og med i andres påhør!

Og journalister må kunne snakke åpent om maktpersoners og rikingers “egentlige motiver” (slik journalister gjør seg i mellom i dag), og til og med spørre dem rett ut, f.eks. slik:

“Stoltenberg, mange vil betrakte din hjelpsomhet overfor USA ved å ta Norge med i Libya-krigen som en slags svenneprøve hos USA for å gjøre internasjonal karriere og bli NATO-sjef. Kommentar?”

Osv. Ganske uhemma og tydelig tale og spørsmål om

– spesielt – maktmenneskers motiver.

I et samfunn hvor slikt blir normalt, vil man kunne hindre at gode sosialistiske forsøk degenerer — og bare da!

Fra en engelsk powerpoint:


• On evolutionary psychology: Controversies exist, but it is now widely agreed that some problematic in-built mental traits were favourable in producing descendants in a stone age setting …

• … hard-wired into us by evolution over tens of thousands of generations. Evolutionary selection does not apply only below the neck.

• First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having descendants that could have further descendants.

• BUT: aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, need to be right at any cost, hostility to the outgroup, manipulativeness and cheating.

• We have to recognize and face this to reduce the effects of this bad psychological baggage, not only be self-gratulatory about the good!

Vi er stinne av vikarierende motiver, og de er i virksomhet hele tida. Mange av dem er vi ikke klar over sjøl, fortrengning er en del av vår mentale bagasje. Og vi har diverse strategier for å hindre at de blir avdekka. En viktig strategi å er å bli blodig fornærma. En annen er å bli “djupt såra”. Og det finnes mange flere.”

Gå til innlegget

Holmstadengen, den tidligere husmannsplassen hvor husmannssønnen M.J. Dahl fikk sitt bosted av holmstadslekta. Han stod for den største vekkelsen i grendene rundt Totenåsen noensinne, som her i Skreien, i Lensbygda, Kolbu, Moen på Hadeland, Skrukkelia og Hurdal.

Se flere fotografier hos PermaLiv.

Fotobøker om vår rurale arv er i vinden som aldri før. Bare i høst har blitt lansert flere, ikke minst naturfotografen Pål Hermansens siste bok om "Norske ødegårder - historien om stedene vi forlot". 

En av disse ødegårdene er Holmstadengen i Øverskreien på Toten. Noen fotografier har jeg rukket å ta av stedet, og har nå med mine begrensede kunnskaper kjørt noen av dem gjennom Lightroom. Dette ut fra jpeg, var det RAW-filer kunne potensialet vært mye større. Uansett er det et utgangspunkt for å skrive et kapittel om ødegården Holmstadengen, ønsker noen å være med på prosjektet er de hjertlig velkomne!

"Fraflyttede og forlatte steder har en egen tiltrekningskraft. De kan vitne om noe dramatisk, eller om noen som bare pakket sammen og reist sin vei. Aldri har så mange gårder blitt lagt ned som i vår tid. Ødegårder er steder der det ikke bor noen, der ingen ferierer. Langsomt overtar naturen husene og spor viskes ut. I denne boken tar forfatter Øystein Morten og fotograf Pål Hermansen deg med til forlatte gårder over hele Norge. Noen gårdsbruk ble forlatt i middelalderen, andre for bare noen år siden. Sammen vitner de om svunne tider, deler av vår norske historie. I tekst og bilder gir Norske ødegårder gripende glimt av fortidens liv." - Vigmostad & Bjørke

Flere bilder kommer, men får jeg meg nytt kamera og lærer meg bilderedigering på et akseptabelt nivå, bør man kunne få til fotografier av en helt annen standard. Så får vi tro hjemmet til Totenåsens apostel holder ut noen vintre til?

Fotografiene kan ses i et Flickr-album her.

Kan vi få med Pål Hermansen og lage utstillingen "Kapittel 10)?

I dag tidlig kom jeg på at jeg jammen vil prøve å oppsøke Pål Hermansen for å spørre ham om han kunne tenke seg å bli med å lage utstillingen "Kapittel 10" fra Holmstadengen. Dette da hans nye bok om de norske ødegårdene har ni kapitler. Slik kunne vi få litt blest om dette stedet!

Pål Hermansen er Norges mest kjente naturfotograf nasjonalt og internasjonalt, så det skal selvsagt mye til for at han lar seg lokke. I alle fall har jeg noen bilder her som kanskje kan inspirere ham? Bare så synd at jeg har fotografert i jpeg og ikke RAW, med det kvalitetstapet som slik har gått tapt!

Først må jeg imidlertid få på plass data og kamera. Sitter nå med en Dell xps 13 med fantastisk skjerm, men musa har en tendens til å henge seg slik at PC'n må restartes. I tillegg framstår verktøy og tekst i Adobe Camera Raw som mikroskopisk. Kan ikke dette fikses må jeg dessverre returnere den.

Våningshus på Holmstadengen

Holmstadengen, den tidligere husmannsplassen hvor husmannssønnen M.J. Dahl fikk sitt bosted av holmstadslekta. Han stod for den største vekkelsen i grendene rundt Totenåsen noensinne, som her i Skreien, i Lensbygda, Kolbu, Moen på Hadeland, Skrukkelia og Hurdal.

I vinduet til venstre satt Dahl og min oldefar i finstuggun og diskuterte grendepolitikk. I vinduet nedenfor hadde han sitt arbeidsværelse med fantastisk utsikt mot Mjøsa, hvor han samlet sangskatten "Pris Herren". Nede på endeveggen var kjøkkenet, hvorfra han så nedover grenda si og alle brukene som her var, og rett nedpå nabobruket Grythengen, hvor min oldefar, som også var husmannssønn, holdt til.

Holmstadengen er nå en ødegard, men hvilken historie som her ligger!

Mange har sikkert fått med seg høstens bokutgivelse "Norske ødegårder - historien om stedene vi forlot", med den anerkjente fotografen Pål Hermansen. Holmstadengen hadde absolutt fortjent et kapittel i denne boka.

Men da den ikke ble med får jeg prøve å gjøre jobben selv, selv om jeg som fotograf ikke har mulighet til å komme opp på Hermansens nivå. Lærer jeg meg Photoshop og får nytt kamera kan det nok allikevel hjelpe litt, selv om det selvsagt er personen bak kamera som sitter med hovednøkkelen. Noen bilder har det da dog blitt, og når jeg ser på dem nå liker jeg særlig vinterbildene, som det er færrest av. Får se om det kan bli en ny skitur i nysne forbi stedet i vinter.

Tunet i Holmstadengen

 

Dahl var en svært dyktig jordbruker

 

I engen ved Holmstadengen

 

I finstuggun

 

Her sov emissær Dahl, hans far og søster

 

Ved kjøkkenvinduet

 

Sommer ved Holmstadengen

 

Grendevandrere

 

Dette huset var en gang sentrum for en av de aller største vekkelsene i Innlandet

 

Se flere fotografier her.

Gå til innlegget

Kapitalismen og det nye mennesket

Publisert rundt 2 måneder siden - 234 visninger

Kapitalismen har adoptert kommunismens doktrine om det nye mennesket. Kan vi få en godhjertet kapitalisme gjennom en altruistisk revolusjon? Vil vi alle bli født på ny i kapitalismens bilde?

Med forbløffelse kunne jeg forleden kveld konstatere at kapitalismen har adoptert kommunismens idé om "det nye mennesket", en sentral kommunistisk doktrine, som til og med Pål Steigan har gitt avkall på.

“Ja, vi tror ikke lenger på “det nye mennesket”, gjør vi vel? Det er gode gamle HS med alle sine svakheter som må prøve å samarbeide på en vettug måte. Terje B har skrevet fornuftig om dette.” - Pål Steigan

Men nei, finanskapitalen har altså satt seg fore å skape det nye mennesket, med World Economic Forum i Davos som initiativtaker. I dokumentaren ser vi selveste kronprins Håkon sittende lutter øre, som Norges godhetsrepresentant.

- Verdien av et varmere samfunn

Denne franske dokumentaren har originaltittel "The Altruism Revolution" og er tilgjengelig hos NRK til september 2019.

Dokumentaren begynner lovende, hvor den viser hvordan selv spedbarn oppdeler verden i ut- og inngrupper, og at de opplever belønningsfølelser når noen fra utgruppa påføres smerte, altså de som ikke er som dem, her på et helt basalt nivå.

Med dette som utgangspunkt kan vi forstå den gleden fanatiske terrorister føler når de lykkes med et terrorangrep, de er altså ikke umennesker, men helt vanlige mennesker som opplever glede når noen fra utgruppa lider. Denne følelsen har vi alle helt fra spedbarnsalder.

Det er også rørende å se hvor altruistiske og empatiske spedbarn er overfor mennesker fra inngruppa, og hvordan man kan trene skolebarn i empati ved å dyrke fram inngruppe-tilhørighet.

Så skulle man tro at løsningen var å avvikle kapitalismen og implementere InnGruppe-Demokratiet (IGD). Men nei, løsningen er at vi alle kan bli snille, gjennom mindfullness, og dokumentaren foreslår mindfullness som et nytt fag, på linje med gym. Slik kan vi forme en altruistisk hjerne, og med dette oppnå en altruistisk kapitalisme.

Problemet er altså ikke kapitalismen, men hjernene våre, og straks vi har fått omstrukturert vår plastiske hjerne til å bli god, får vi en god kapitalisme. Denne svadaen står altså WEF og Norges arveprins i spissen for.

Er det da noe rart at elitene hater hatet?

- Hat er den nye sexen


Appendix

Nå må det sies at Mao var vel neppe selv det beste forbildet for "det nye mennesket". Vi kan også forstå kulturrevolusjonen som et siste desperat forsøk på å få liv i "det nye mennesket", da Mao nok mente at det var fortidens skygger og tankegods som hindret "de nye mennesker" fra å stige fram av den kommunistiske utopi. Kunne man bli kvitt fortiden og minnet om denne, ville "det nye mennesket" frigjøres.

Jeg ser en parallell til Mao i de kapitalistiske elitenes kamp for "det nye mennesket" i dag, hvor de desperat forsøker å bli kvitt hatet, på samme vis som Mao forsøkte å utslette fortiden. Det er slett ikke utenkelig at vi om noen år ser en situasjon hvor enhver litteratur og kunst som innehar spor av hat, bæres på bålet på samme vis som rødegardistene reiste rundt i Kina og tvang familier til å bære ut av husene all litteratur og kunst som hadde spor av fortiden i seg, for å brennes på bålet. Selvsagt vil i våre dager dette også inkludere nettet, hvor "hatske" bloggere slettes, inklusive meg selv. Jeg regner med at jeg allerede er identifisert som en motstander av den altruistiske revolusjon, og med dette av "det nye altruistiske mennesket" og i forlengelsen en altruistisk kapitalisme.

Som vi vet har finanskapitalen allerede kuppet modernismen fra kommunistene, dette skjedde ved verdensutstillingen i New York i 1939.

Nå har de gjort nok et kjempekupp, og kuppet doktrinen om "det nye mennesket", som ikke minst formann Mao kjempet tappert for.

Kommunismens doktrine om "det nye mennesket", forlatt av Pål Steigan, er nå gjennoppstått i kapitalismens bilde, med WEF i front.

Foto: World Economic Forum from Cologny, Switzerland

Artikkelen er tidligere publisert hos debatt1.

Gå til innlegget

Reformasjonen kulminerte i bedehuskulturen

Publisert 2 måneder siden - 163 visninger

Disse småbøndene i randsona oppunder Totenåsen hadde her etablert sin egen menighet og kultur, hvor en av deres egne, en husmannssønn og skomaker, var deres apostel. De bygde egne bedehus, hadde egen sangbok, egne musikklag, som eslet enkelte svært dyktige musikere.

Slik jeg ser det kulminerte reformasjonen i den norske bedehusbevegelsen. Min tippoldefar gikk fra å være husmann til å bli småbonde sammen med Totenåsens apostel Magnus Johansen Dahl, som etablerte seg på nabobruket, også en husmannsplass. Dahl var en husmannssønn fra Spydeberg, og min oldefar var også en husmannssønn. Disse to husmannssønnene, naboene og småbrukerne fikk et nært vennskap, forenet geografisk, i ånden og som jordbrukere og elvemennesker. Dahl fikk da også Landbruksselskapets diplom for sitt fremragende jordbruk.

Dahl etablerte et nettverk av vennesamfunn i grendene rundt Totenåsen, som besøkte hverandre på kryss og tvers, hvor det ikke minst også skjedde en geneutveksling. På denne tiden var således Totenåsen noe som forente og ikke skilte ad, som i dag. I tillegg ble folk rundt åsen knyttet sammen i hogstarbeide om vinteren, da dette var småbønder som spedde på inntektene med skogsarbeide på åsen vinterstid. Fremdeles lever folk i Hurdal som husker min oldefar fra tømmerkjøring på åsen i sin barndom, og de minnes ham som en glad fyr.

For ja, han hadde grunn til å være glad. Disse småkårsfolka hadde her etablert sin egen lavkirkelige bedehuskultur rundt åsen, dahlittene, som de først ble kalt, seinere Fellesmisjonen. Så langt fra den geistelige kirke som det er mulig å komme!

Disse småbøndene i randsona oppunder Totenåsen hadde her altså etablert sin egen menighet og kultur, hvor en av deres egne, en husmannssønn og skomaker, var deres apostel. De bygde egne bedehus, hadde egen sangbok, egne musikklag, som eslet enkelte svært dyktige musikere, Knut Anders Sørum er den siste i rekken. De var alle ett i Kristus, her var ingen forskjell på høy og lav, alle hjalp hverandre og slitet på jorden fikk med ett en mening.

Derfor anser jeg bedehuskulturen, som mange i dag ser på som en lavkultur, nærmest som kitsch, ala elg i solnedgang, som høydepunktet av den lutherske reformasjonen!

Dessverre er denne kulturen nå tapt, de to engene etter grenda mi, hvor Totenåsens apostel og min oldefar levde, er bleike skygger av seg selv. Jeg ønsket å fornye denne kulturen, å verne om Herr Fossemøllens øyensten, men har blitt motarbeidet fra alle hold. Imidlertid ble grendevandringen fra i våres en stor suksess, selv om ytterst få benyttet anledningen til å bli med på denne begivenheten. Men de som var med var av de ypperste, og alle gjorde sitt beste for å gjøre dette til intet mindre enn en fantastisk grendevandring!

Tror jeg vil prøve å få til en utstilling og kanskje ei bok om denne lavkirkelige bedehuskulturen som engang rådde rundt Totenåsen. Mange vil helt sikkert motarbeide meg, da de ønsker å glemme denne store kulturen, fordi den setter vår egen kultur i et grelt lys. Vi har gått fra å være bedehusland til å bli kjøpesenterland!

Kanskje den tidligere presten i Hurdal, hvortil Dahl først kom, kan hjelpe meg med prosjektet? Hun skal ha stor kunnskap om lekmannskristendommen, så hun kan sikkert sette perspektiv på hvor mye bedehuskulturen rundt Totenåsen betydde for folks selvbevissthet.

Dette som en lokal oppfølger til Erlend Berge sitt flotte prosjekt med å dokumentere den norske bedehuskulturen.

- I bedehusland

Kommentaren er basert på denne artikkelen av Bård Amundsen.

Grendevandringen fra i våres opplevdes nærmest som en tidsreise.

Her, i grendene rundt Totenåsen, kulminerte den lutherske reformasjonen, 500 år etter dens spede begynnelse. Det var her den lutherske reformasjonen slo ut i full blomst, som en religion for og av hverdagsmennesket. Men akk hvor raskt den blomstret av!

 

Relatert

Bedehuskulturen var håpets kultur for slitets folk

Fra bedehusland til kjøpesenterland

 

Artikkelen er tidligere publisert hos debatt1.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Lars Jørgen Vik kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
8 minutter siden / 331 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Kirken, menneskerettigheter og dogmer
rundt 1 time siden / 331 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 479 visninger
Bjørn Wichstrøm kommenterte på
Krisen vi gjemte – og glemte.
rundt 2 timer siden / 354 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
"Rett" til å dø?
rundt 2 timer siden / 614 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 2 timer siden / 376 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 479 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 118 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Noen må gå!
rundt 3 timer siden / 118 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1382 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1382 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 3 timer siden / 479 visninger
Les flere