Hans Morten Haugen

Alder: 46
  RSS

Om Hans Morten

Ifølge herværende avis er jeg brobygger på Korsvei (har vært styreleder i den tverrkirkelige bevegelsen Korsvei i tre år). Min kone sier at jeg er opptatt av kirka (kjørkja), men det mye som kunne vært bedre der. Heller ikke jeg tør å ta hele Bibelens radikalitet på alvor, men prøver. Jeg utdanner diakoner, leker med tre barn og har verdens beste livsledsager!

Følgere

Slik kan regjeringen gjenvinne miljøtillit

Publisert over 3 år siden - 769 visninger

Vi har en reell bekymring over at våre etterkommere vil dømme oss hardt, og oppfordrer innstendig regjeringen om å ha det langsiktige perspektivet med.

Skrevet som leder for Ressursgruppe for skaperverk og bærekraft i Oslo, Asker og Bærum.

---

Regjeringens forslag til statsbudsjett har fått rettmessig kritikk for å svikte miljøet, mange av de mest utsatte menneskene og våre etterkommere. Venstre og KrFs miljøkrav i budsjettforhandlingene kan disse partiene utmerket godt svare for selv. Vi støtter disse kravene og foreslår i tillegg i sju punkter for hvordan regjeringen kan gjenvinne tillit på miljøområdet: 

1. Stille seg bak EUs nylig vedtatte klimamål for 2030, om en utslippsreduksjon av klimagasser på 40 prosent innen 2030, med en fornybarandel på 27 prosent og en ambisjon for energiøkonomisering på 27 prosent.

Ikke heldige. 2. Erkjenne at innspillene til EU i desember 2013 – der regjeringen verken ønsket at EU skulle forplikte seg på mål for fornybar energi eller reduksjon i energibruk – ikke var heldige. Slike mål er avgjørende for å fremme fornybarsamfunnet og forsøke å nå togradersmålet.

3. Forsere jernbaneutbyggingen, med mål om at den strekningen i Europa med flest daglige flyavganger, nemlig Oslo-Bergen, kan kjøres med tog på under fire timer.

4. Øke avgiftene på energi til fritidsboliger og boliger som har et særlig høyt energiforbruk, og drive mer målrettet informasjonsarbeid om energiøkonomisering og hvordan vi alle kan få mindre økologiske fotavtrykk.

5. Opprette en støtteordning eller utvide eksisterende støtteordninger innenfor Enova for å lette overgangen til fornybaroppvarming og redusert energibruk i alle norske kirker, siden de kirkelige fellesrådene ikke har tilstrekkelige budsjetter.

6. Øke støtten til næringslivsrettet forskning på fornybar energi og vri plasseringene fra Statens Pensjonsfond Utland i betydelig større grad inn mot selskaper som er driver utviklingen innenfor fornybar energi og bedrer levekår, framfor å støtte opp om selskaper som bidrar til klimaforverring og naturødeleggelser.

7. Arbeide internasjonalt for en internasjonal CO2-avgift og overføre betydelig mer – utenfor bistandsbudsjettet – til Det Grønne Klimafondet, for å bistå i reduserte klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer i fattige land. I tillegg bør regjeringen erkjenne at de markedsbaserte mekanismene i Kyoto-avtalen ikke har lykkes i å redusere utslippene, noe som også gjelder EUs kvotehandelssystem, som av regjeringen omtales som «det viktigste klimapolitiske verktøyet i EU».

Usikker framtid. Kort fortalt handler det om å lage både begrensninger og insentiver som fremmer nødvendig omstilling. Uten en slik omstilling er vi på en sikker vei mot en usikker framtid. Vi er inspirert av Guds omsorg for «alt som har livsånde i seg», som vi leser mot slutten av det første kapitlet i Bibelen. 

Vi forsøker å formidle stemmene og fortvilelsen til de mange hundre millioner som allerede er rammet av klimaendringene. Mange av disse ser at Norge fremmer en politikk som primært målbærer oljenæringens interesser – og som gjør det vanskeligere i Paris i 2015 å komme fram til en ambisiøs avtale som omfatter alle land.

Vi har en reell bekymring over at våre etterkommere vil dømme oss hardt, og oppfordrer innstendig regjeringen om å ha det langsiktige perspektivet med.

Først publisert som debattinnlegg i Vårt Land 15.11.2014

Gå til innlegget

Et nasjonal-religiøst prosjekt

Publisert over 3 år siden - 538 visninger

Sverigedemokratenes politikk handler om at svenske verdier og tradisjoner, og derigjennom kristendommen skal styrkes.

Vårt Land knytter 2. september Sverigedemokraterna og Frp sammen, og får svar fra leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Atle Simonsen 3. september. Begge trenger nyansering. Det er sammenfall i partiprogrammene til Sverigedemokraterna og Frp, men også viktige skiller.

Sverigedemokraterne oppsto innenfor et rasistisk miljø. Bestrebelsene fra forrige og nåværende leder på å utelukke medlemmer som ytrer seg på rasistiske og anti-semittiske måter har helt sikkert ikke maktet å luke ut alle rasister. Likevel er partiet et ganske annet i dag enn for 20 år siden. Frp oppsto som et skatteprotestparti hvor innvandringsmotstand ble sentralt på slutten av 1980-tallet, og enda mer etter at de sentrale liberalistene ble presset ut i 1995. Også Frp er et annet parti i dag enn for 20 år siden. 

For det andre har Sverigedemokraterne hatt helt andre internasjonale nettverk enn Frp. Uttrykket ‘vis meg dine venner og jeg skal si deg hvem du er’ er relevant. I 1997 var Sverigedemokraterna med på å stifte NordNat, sammen med Fedrelandspartier og to andre minipartier. Sverigedemokraterne inngikk i European Alliance for Freedom, med Front National og flere andre ytre høyre-partier, fra 2010. Denne alliansen ble bekreftet ved at Sverigedemokraternas Ungdom i 2014 med på å stifte Young European Alliance for Hope. Frp har ikke medlemskap i noen internasjonale partisammenslutninger, men FPU er med i European Young Conservatives.

Etter Europaparlament-valget den 25. mai ble det en debatt om deltakerne på Sverigedemokraternes valgfest jublet eller ikke da Front Nationals gode resultater ble meldt. Det inntrykket sentrale Sverigedemokrater forsøkte å skape i etterkant, var at det ble jublet mer da resultatene av UK Independence Party (UKIP) sitt gode valg ble meldt. 

Deretter fulgte en måned med forhandlinger. Resultatet ble at Sverigedemokraternas to medlemmer av Europaparlamentet nå inngår i den EU-skeptiske Europe of Freedom and Direct Democracy-gruppen, med blant andre UKIP og den italienske Femstjernersbevegelsen. Front National sitt forsøk på å etablere en gruppe rundt frihetsalliansen lykkes bare nesten. Kravene om å ha medlemmer fra sju av landene ble ikke mulige å oppfylle fordi Sverigedemokraterna inngikk i en annen partigruppe. Dette betyr at inntekter på minst 22 millioner euro – i femårsperioden – uteblir for Front National og deres allierte.

Når Sverigedemokraterna besluttet å ikke samarbeide med disse partiene førte dette til at også partiets ungdomsbevegelse vil melde seg ut av Young European Alliance for Hope. 

Sverigedemokraterna har vedtatt at de er et sosialkonservativt parti, og ikke et nasjonalistisk. Deres politikk handler om at svenske verdier og tradisjoner, og derigjennom kristendommen skal styrkes. Dette innebærer et nasjonal-religiøst prosjekt som ikke nødvendigvis samsvarer med god ekklesiologi, verken i Norge eller Sverige. For mange vil det likevel være et større tankekors at et åpent rasistisk og anti-semittisk parti, nemlig Svenskarnas Parti, nå vokser fram i Sverige. 

Gå til innlegget

Hvor er Israel på vei?

Publisert rundt 4 år siden - 968 visninger

Når Israels president Simon Peres kommer, må statsministeren utfordre ham på om Israel er villig til å gå i retning av en reelt demokratisk og flernasjonal stat – samtidig som jødenes forhold til Israel ivaretas.

USAs utenriksminister John Kerry uttalte nylig at Israel er på vei til å bli en apartheidstat. Han uttalte dette i forbindelse med at fristen for den USAs ledede nye runden i fredsprosessen gikk ut og forhandlingene ble brutt.

Begrepet apartheidstat er tidligere brukt som et scenario for Israel av flere israelske statsministre, fra Ben Gurion til Ehud Barak og Ehud Olmert.

De to sistnevntes uttalelser kom mens de var henholdsvis forsvarsminister i 2010 og statsminister i 2007. Selv om sistnevnte ikke brukte ordet apartheid, levner formuleringen «kamp for like stemmerettigheter à la Sør-Afrika» liten tvil om hvilket Sør-Afrika det vises til.

Separasjon. Selv foretrekker jeg begrepet hafrada, hebraisk for separasjon, om den israelske politikken. Separasjonsbarrieren heter nettopp på hebraisk Geder Ha’hafrada. Videre er det relevant å omtale Israel som et etnokrati, altså styre ved å gi særfordeler til en etnisk gruppe. 

Selv om palestinere i staten Israel har stemmerett og bevegelsesfrihet, foregår forskjellsbehandlingen langs tre dimensjoner. Innreise og erverv av statsborgerskap skjer automatisk for jøder. Et mindre kjent tiltak er bruk av arealplaner til å definere palestinske landsbyer som ulovlige, som betyr at ingen offentlige tjenester ytes og med risiko for husødeleggelser, samt trekking av kommunegrenser for å hindre utvidelse av palestinske byer og landsbyer. De siste typene tiltak er at rekruttering til visse ikke-militære yrker er betinget av avlagt verneplikt. 

Lov som splitter. I februar 2014 vedtok Knesset, det israelske parlamentet, en lov som splitter den palestinske befolkningen i to: Israelske arabere og arabisk-talende kristne. Reaksjonene fra de fleste kristne på at deres identitet er blitt endret har også blitt brakt videre av Kirkenes Verdensråd. Det er imidlertid en gruppe kristne som er fornøyd, siden dette for dem kan hindre diskriminering i yrkeslivet. Et nytt parti, B’nei Brit Hahadasha (‘Sønner av Det nye testamentet’), er etablert for å fremme muligheten til å tas opp i de israelske militære styrkene (IDF). I flere år har det såkalte Christian IDF Forum eksistert.

Mangelen på bevegelse i samtalene gjør at stadig færre ser en tostatsløsning som en realistisk mulighet. Sabeel-senteret i Jerusalen har lenge sagt at selv om målet på lang sikt må være en enstatsløsning, er mistilliten så sterk at veien dit må gå gjennom en tostatsløsning der tillit gradvis kan bygges. Staten Palestina er anerkjent av 132 stater, deriblant Norge, og Verdensbanken har bekreftet at de palestinske statsinstitusjonene fungerer godt.

Okkupasjon. En stat trenger imidlertid effektiv kontroll over et territorium, og her er realitetene annerledes. En type anneksjon av de såkalte C-områdene i Palestina vil med all sannsynlighet skje. Dette vil bety at det internasjonale samfunnet før eller siden ikke lenger vil være med på å finansiere den israelske okkupasjonen av Palestina. 

En situasjon med palestinske byenklaver som i realiteten kontrolleres av Israel gjør at en framtidig stat kan være demokratisk kun dersom alle palestinere som bor i området mellom Jordandalen og Middelhavet får statsborgerskap. Er majoriteten i Israel klar for dette? 

Gitt at dagens israelske politikk videreføres vil det for disse palestinerne sannsynligvis komme et krav om å uttrykke en form for lojalitet til en jødisk stat. Hva vil skje med dem som ikke vil delta i programmer for å endre palestinernes holdninger til staten Israel eller aktivt vil uttrykke sin lojalitet? Et demokrati må vurderes ut fra hvordan alle borgerne behandles.

Hindring. FNs delingsplan i 1947 sa at det skulle etableres en jødisk og en palestinsk stat. Den jødiske staten har hatt en viktig rolle for verdens jøder, men har også vært den viktigste hindringen for etableringen av en palestinsk stat, særlig de siste to tiårene. Når president Simon Peres kommer til Norge den 12. mai, må den norske statsministeren sterkt understreke at Israels politikk må endres, både oppheving av blokaden mot Gaza og avvikling av bosettingene på Vestbredden. Samtidig må hun utfordre ham til om Israel er villig til å gå i retning av en reelt demokratisk og flernasjonal stat – samtidig som jødenes forhold til Israel ivaretas.  

Gå til innlegget

Samvittighetsfriheten kan ikke begrenses

Publisert over 4 år siden - 346 visninger

I Debatten på NRK 24.10 om legers reservasjonsmulighet kom det fram to synspunkter som trenger korreksjon. Begge handler om hvordan samvittighetsfriheten utøves.

For det første sa jurist Hanne Beth Takvam-Borge at samvittighetsfriheten kan begrenses. Belegget for dette, slik hun presenterte det, er artikkel 9, paragraf 2 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Denne lister opp grunner til å begrense religionsfriheten, men hjemler ikke en begrensning av tanke- eller samvittighetsfriheten.

Det er opplagt at religionsfriheten kan utøves på måter som er skadelige for andre. Derfor har staten anledning til å begrense religionsutøvelse gitt at dette er nødvendig for denoffentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Tanke- og samvittighetsfriheten tilhører menneskenes indre liv, mens essensen i religionsfriheten er nettopp den offentlige utøvelsen av sin religion.

Spørsmålet er om samvittighetsfriheten kan utøves offentlig slik at den er skadelig for andre. Her er vi over på det andre synspunktet. Som formidlet av Gro Nylander under Debatten 24.10 skrev Norsk gynekologisk foreningi et høringssvar av 10. april 2013at det er‘enklar krenkelse av en kvinne, dersom en lege (eller annet helsepersonell) nekter å bistå …’

Spørsmålet er hva som skal til for å oppleve seg krenket. Forståelsen til Norsk gynekologisk forening er at å nekte å bistå en gravid kvinne som vil ta aborter en klar krenkelse. Hva krenkelser er vil oppfattes ulikt av ulike personer. Vi forutsetter at det er korrekt at noen kvinner har møtt leger som skal ha sagt at kvinnen er medskyldig i mord.

Slike ytringer er uakseptable og strider med Legeforeningens eget vedtak, som sier: ‘Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt.’ Det å bli anklaget for å være en morder kan opplagt forstås som krenkende. Det å ikke få henvisning fra en lege, men snarere bli anbefalt å få henvisning fra en annen lege er imidlertid vesensforskjellig fra å bli kalt morder.

Hva den enkelte måtte tenke og si om den behandlingen man er utsatt for av en lege er det umulig å sette seg til dommer over. Jeg vil likevel holde fast ved at en tilsiktet ytring kan krenke, mens en dyptfølt overbevisning hos den enkelte ikke kan krenke – selv om den kan gjøre det noe vanskeligere for kvinnen å få det hun har rett på etter norsk lov. Derfor er det også galt å begrense samvittighetsfriheten i spørsmål om liv og død.

(trykket i VL 1.11.13.)

Gå til innlegget

Dialog på hvilket grunnlag?

Publisert over 4 år siden - 263 visninger

Johannes Morken spør i Vårt Land 28. september hvorfor Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Kirkens Nødhjelp ikke kan gå i dialog med Med Israel For Fred (MIFF), for å svare på MIFFs kritikk mot Kirkeuka for fred i Israel og Palestina. Berit Hagen Agøy har selv svart i et eget innlegg.

Som leder i en av organisasjonene bak Kirkeuka, Sabeels venner i Norge, vil jeg gi ytterligere respons, siden jeg forstår Morkens kritikk å ramme alle som står bak Kirkeuka, og ikke bare dem han nevner. Jeg har selv et genuint ønske om å kunne møtes på tvers av meningsmotsetninger, og har hatt samtaler med både styreleder i MIFF, Morten Rasmussen, og organisasjonssekretær i Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ), Dag Øyvind Juliussen.

Initiativet til Kirkeuka kommer fra Kirkenes Verdensråd og er målsettingene for arbeidet er konkret forankret i slutterklæringen fra en konferanse i Amman i 2007, hvor også Palestine Israel Ecumenical Forum (PIEF) ble lansert. Det er ingen tvil om at kirkene i Midt-Østen har fått større innflytelse over Kirkenes Verdensråds posisjoner enn hva som var tilfelle tidligere. Kirkenes Verdensråd har gjennom hele sin historie, som er nøyaktig like lang som staten Israels historie, støttet Israels rett til en trygg eksistens og var av de første og tydeligste kritikere mot FNs vedtak om å omtale sionisme som rasisme. Kirkenes Verdensråd har i 65 år støttet staten Israel – men ikke okkupasjonen og det den leder med seg.

Kirkenes Verdensråd forankrer nemlig sitt arbeid i respekt for internasjonal rett, konkret at det som for mange forstås som gudegitte rettigheter ikke kan tilsidesette menneskerettigheter. Hos dem som har sin oppmerksomhet på gudegitte rettigheter er oppfatningen om at de står på Guds side så sterk at det er svært vanskelig å få ført en reell dialog på allmenne premisser.

 

Omfanget av MIFF og andre feilinformasjon om flere organisasjoner som står bak Kirkeuka krever en egen kronikk for å beskrive. Selv om det hører til unntakene at ordet antisemitt brukes mot personer og organisasjoner som står bak Kirkeuka, er det viktig å minne om den såkaltearbeidsdefinisjonen av antisemittisme, som sier at kritikk av den israelske staten ikke er antisemittisme. Uansett erdet belastende å bli feilaktig stemplet blant annet som erstatningsteolog – og måtte svare på kritikk av Sabeel som formidles i norske medier. Sabeel (arabisk for ’vannkilde’ og ’vei’) søker å gi håp med basis i Bibelens universelle rettferdighetsbudskap.

 

Kirkeuka bør handle om å presentere modige personers arbeid for en bedre framtid for palestinere og israelere, med vekt på rettferdighet og grunnleggende sikkerhet for både israelere og palestinere. Det har ikke vært tradisjon for å invitere akademikere eller politikere til Kirkeuka. De som inviteres har det til felles at de ikke ser ekskluderende religiøse krav som en farbar vei.

 

Arrangørene av Kirkeuka bør legge vinn på å nå et bredere publikum, og valg av innledere kan vi gjerne diskutere. Konkrete handlingsalternativer og diskusjon av disse kan da omfatte at vi må være åpne for å invitere personer som er kritiske til det grunnlaget Kirkeuka er bygget på. Samtidig handler dialog også omman er åpen for den gjensidige forandringen som kan skje som følgeav dialogen. For IKAJ er dette krevende, siden de har en forståelse av Midtøsten-konflikten som en kosmisk kamp mellom gode og onde krefter. MIFF burde i prinsippet ha et bedre grunnlag for å føre en dialog – til tross for uenighet med Kirkeuke-arrangørene om hva som best tjener staten Israels interesser.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
13 minutter siden / 7143 visninger
Gunn Pound kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
37 minutter siden / 58 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Uføre til kamp - Blir du med ?
rundt 1 time siden / 58 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Gud i matematikken - Del III av ?
rundt 1 time siden / 147 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Morgenandaktene i NRK
rundt 1 time siden / 233 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 1041 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 534 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 2 timer siden / 336 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farleg fasteforbud
rundt 2 timer siden / 534 visninger
Les flere