Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

Alder: 51
  RSS

Om Hildegunn

Hei!
Jeg er kristen og 46 år. Etter mine første 4 år i Norge, tilbrakte jeg resten av barndommen som misjonærbarn i Hong Kong. De siste 24 årene har jeg bodd i Sveits, hvor jeg er gift og har fire unge voksne barn.

Grunnen til at jeg er her på VD er at jeg elsker Guds Ord og jeg elsker min Herre og Frelser Jesus Kristus! Jeg ønsker å dele min tro med dere og også lære av det dere måtte ha å dele.

Ved siden av det å skrive, liker jeg å synge, skrive, fotografere, komponere kristne sanger og gå turer i Guds vakre natur.

Følgere

Et kall til etterfølgelse

Publisert over 8 år siden

Når vi leser i det Nye Testamentet,  legger vi merke til at Evangeliet har to deler. En del gir oss trøst og oppmuntring mens den andre delen stiller krav og en oppfordring til etterfølgelse. Dette ser vi for eksempel i følgende Bibelvers;

10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
          men at han har elsket oss
          og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 1 Joh. 4 v 10-11

Her ser vi at v 10 kommer med trøst mens v11 kommer med en oppfordring til å elske hverandre på grunnlag av den trøsten vi har fått i at Gud har elsket oss slik.

Rekkefølgen her er viktig. Guds nådige handling kommer alltid før kravet til vår handling og ikke omvendt. Vår handling er en reaksjon på Guds handling.

Det er verdt å legge merke til hvordan Paulus bruker dette prinsippet når han skriver. I Efeserbrevet, for eksempel, ser vi at de tre første kapittlene handler om vår herlige stilling som troende, frelst av bare nåde. De siste tre kapittlene endrer fokus og oppfordrer oss som er kristne til å handle slik det svarer til vårt kall.Dette ser vi allerede i første verset av kap.4;

1Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig  det kallet dere har fått, Efes. 4 v 1

I Kolosserbrevet ser vi at Paulus deler opp brevet på akkurat samme måten. Kapittel 3 begynner med en oppfordring, på grunnlag av hva han har skrevet i de to første kapittlene, til å ha sinnet vendt mot himmelen;

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Kol. 3 v 1-2 

I Romerbrevet går Paulus grundig til verks med å forklare forholdet mellom synd, lov og nåde. Dette gjør han hovedsaklig i kap.1-11. De siste kapittlene, fra kap.12-16, viser han oss hva dette har å si for oss i praksis. Så selv om Romerbrevet har en lang, og kanskje vanskelig teoridel, har det også en del som viser oss hvordan vi kan anvende det vi har lært. 

Ut ifra dette ser vi et bestemt mønster hvor bakgrunnen kommer før handlingen. For eksempel ser vi at;

FORDI Gud har elsket oss > DERFOR elsker vi hverandre.

Det er viktig å forstå denne rekkefølgen riktig. En rekkefølge som setter krav forut oppmuntring, fører til loviskhet. For eksempel blir de 10 bud da fulgt for å tilfredsstille Gud og for å bli belønnet for det. En konsekvens av en slik  gal vektlegging av krav, kan bli at man gir opp troen fordi det bare blir et evig strev hvor man aldri greier å oppfylle kravene. En annen konsekvens kan bli at man innbiller seg at man greier utmerket godt å oppfylle kravene. Man blir selvgod og overser egen skyld.

En vei har to grøfter. I denne sammenheng er det også to grøfter man står i fare for å falle i. Men den ene grøften, som vi har sett på, er loviskhet. Den andre grøften er løvløshet.

Lovløshet oppstår når man vektlegger oppmuntringen men utelater kravene. Lovløshet oppstår, for eksempel, når man leser v 10 i 1 Joh. 4, men utelater v.11, eller når man tar til seg de første kapittlene i Efeserbrevet, Kolosserbrevet og Romerbrevet, men utelukker de siste kapittlene.

Paulus var oppmerksom på at en ensidig vektlegging av nåden kunne føre til en lovløs forståelse av Evangeliet. Derfor advarer han i Rom. 6 v 1-2;

Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?  2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Der hvor nåden blir forkynt uten kall til etterfølgelse, vil det få alvorlige konsekvenser. Synd blir rettferdiggjort og Gudsfrykten mangler. Dette kan hindre troen eller man kan falle ifra troen.

Ut ifra dette, ser vi hvor viktig det er å ikke bare plukke ut vers og kapittler i Bibelen, men å sette sammen alle pusslespillbitene for å få et riktig bilde. 

Når det gjelder de ti bud og troendes forhold til disse, hersker det mye uenighet. For å forstå dette riktig, som alt annet, må vi ta hele Guds Ord under lupen. Det er jo "summen" av Guds Ord som er sannhet (Salmene 119 v 160).

Dette innlegget ville blitt for langt hvis jeg skulle tatt med alt om de ti bud. Men følgende Bibelvers sier litt om lovens funksjon;

 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.   Gal.3 v 23-26

Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.  8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.  9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10 og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. 11 For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. 12 Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt. 13 Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig. Rom.7 v 7-13

I Galaterne 5 v 13-14 leser vi at hele loven er blitt oppfyllt i ett bud;

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. 14 For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. 

I vers 25, i samme kapittel, blir vi oppfordret til å omsette dette budet ved å vandre i Ånden;

Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. Gal. 5 v 25

Når vi tar imot Jesus Kristus som vår Herre og Frelser, og når vi elsker Gud Faderen og Sønnen Jesus Kristus på grunn av den store kjærligheten som ble vist oss i handling, følger det helt naturlig at vi ønsker å følge Kristi bud. Og selv om etterfølgelsen er og blir en utfordring, som ikke alltid er like lett, og som vi aldri her på jord kommer til å klare å mestre fullt og helt slik som Jesus, så blir det noe vi av hele hjertet ønsker å gjøre. 


 

Gå til innlegget

Fullføre løpet - bevare troen

Publisert nesten 9 år siden

Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! 25 Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort. 1 Kor.9 v 24-27

Paulus sammenlignet livene våre som troende med et løp. Etter at vi har startet dette løpet, så er det viktigste å fullføre det. Det verste som kan skje for en idrettsløper er om han ikke greier å fullføre løpet og derved blir diskvalifisert. Men langt mer alvorlig er det om noen gir opp troen og faller fra. Det har alvorlige evighetskonsekvenser! Ja, for hva gagner det et menneske om han vinner hele verden , men tar skade på sin sjel! (Matt. 16 v 26)

Paulus fikk smertelig erfare at noen av de som var rundt han forlot troen. Ja, det gjør veldig vondt når man får høre om noen som sier at de har falt fra troen og ikke bekjenner seg som kristne lenger. Det er et faktum at det skjer, og Bibelen forteller oss t.o.m at det i den siste tid før Jesu gjenkomst kommer til å bli et  frafall.

Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære  2 fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet. 1 Tim.4 v 1

Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. 11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. 12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Matt. 24 v 10-13

La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.  2 Tess.2 v 3

Særlig før Antikrists komme, vil det altså være  et større eller mindre frafall.

Spørsmålene som da gjerne reiser seg i forhold til dette er; Hvorfor faller noen fra? Bevarer ikke Herren oss fra å falle fra? Hva sier Bibelen og hva sier erfaringer? Og viktigst av alt; Hvordan kan vi unngå å falle fra?

Det er nok forskjellige grunner til at noen faller fra, og det er sikkert  også  sammensatte grunner. Bibelen nevner  flere grunner, som tjener oss som en advarsel. Jeg skal prøve å liste disse opp så systematisk som jeg kan.

Hvorfor faller noen fra?

1. Ikke rotfestet i troen/ Guds Ord

Jesus forteller i lignelsen om såmannen følgende;

Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. Matt. 13 v 20-21

Her er det forfølgelse og trengsler som gjør at noen faller fra.

Jeg tror at forfølgelse og trengsler kan enten styrke troen eller de kan gjøre at man vender seg bort ifra Jesus dersom man ikke er nok rotfestet. I land med forfølgelse ser vi at troen har mest framgang, og de som må gjennom mange prøvelser er ofte de som har sterkest tro. Men det har som sagt noe med det å gjøre om man har et godt trosgrunnlag.

2. Bekymringer og materialisme

I samme lignelse som ovenfor sier Jesus;

Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. Matt. 13 v 22

Penger og materielle goder i seg selv er ikke galt. Men alt som blir viktigere enn Gud  er en avgud og kan føre oss vekk ifra Jesus. Man skal ikke gå så langt for å se at Mammon er en gud for mange. Og mens forfølgelse kan være en grunn til frafall i enkelte land, er vel alle de materielle fristelsene noe vi i de vestlige landene må passe oss mer for.

I Bibelen kan vi lese om flere eksempler på troende som falt fra antagelig p.g.a kjærlighet til penger. Noen eksempler er Ananias og Saffira i Apost,gj.5 v 1-10 og Judas i Matt. 26 v 14-16

3.Kjærlighet til verden

Et eksemplel på dette finner vi i 1 Tim. 4 v 10,

For Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han har dratt til Tessalonika, Kreskens til Galatia og Titus til Dalmatia.

Vi får ikke noe svar på hva det var i verden som Demas fikk mer kjærlighet til enn til Jesus, men jeg tror at det kan også bety å ha kjærlighet til synden som er i verden.

Det fins flere eksempler i Bibelen på de som forlot troen p.g.a synd, særlig på det seksuelle området. I 1 Kor. 5 v 1-13 leser vi om enten en falsk kristen eller en frafallen, i Åpenb. 2 v 20-23 står det om Jesabel, og i samme kapittel v 14-16 leser vi om noen som drev med hor og avguds-offer. De to siste eksemplene var i sammenheng med falsk lære.

I Hebr. 12 v 1-2 blir vi oppfordret til å legge av synden, som bare er med å tynge oss ned i løpet;

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,  2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.

4.Falsk lære og forførende ånder

Det er allerede nevnt i begynnelsen av dette innlegget at frafall p.g.a falsk lære og forførende ånder er et endetidstegn. (1 Tim.4 v 1-2). Vi får også en advarsel om dette i Efes. 4 v 13-15;

inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.
14 Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. 15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.

Dette er noe som jeg ser tydelig skje med mange som er i ferd med å forlate troen. De begynner å lese og ta til seg lærdom fra filosofier og tankegods som står i sterk kontrast til sannheten som vi finner i Bibelen. Guds Ord taler så tydelig om denne verdens visdom som er intet verdt;

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet:
Jeg vil ødelegge de vises visdom,
og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.                         1 Kor. 1 v 18-25

Løfter om at Gud vil bevare oss

Noen kristne mener at en sann kristen aldri kan miste troen og gå fortapt. Det baserer de på noen vers i Bibelen som sier at Gud vil bevare oss. Følgende er noen av disse;

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. 38 For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. 39 Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»Joh.6 v 37-40

Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Far er ett.»Joh.10.v 28-30

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. 22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.2 Kor.1 v 21-22

Det er sant at  Gud ikke ønsker at noen skal gå fortapt og Han vil også gjøre alt for å bevare oss, som en god hyrde. Når noen bestemmer seg for å vende ryggen til Jesus er det heller ingenting som skjer over natta. Det er en gradvis bortvending, hvor jeg tror den som holder på å falle bort stadig blir minnet på å vende tilbake til Jesus, men hvor denne personen ignorerer disse advarselene. Hvis vi lytter til disse advarslene og tar dem alvorlig, kan vi være sikre på at Gud  vil bevare oss.

Jeg kom på et eksempel som kan illustrere dette. Jeg elsker planter og blomster, men er desverre ekspert på å glemme å vanne dem….. Dette er noe som ikke har bedret seg i årenes løp, selv om jeg prøver…. Men de fleste plantene mine har vært nådige mot meg:-) Det er jo slik at de ikke visner sånn  med en gang etter at jeg har glemt å vanne dem en eller to ganger, men visner etter lang tid. Samvittigheten min gnager ofte at jeg burde vanne mine grønne beboere, men det er ofte i siste liten at jeg greier å redde dem.

I min ungdom  hadde jeg lite peiling på hva som var godt for mine planter. Men jeg trodde at tee måtte være sunt og godt for dem siden det var naturlig og sikkert full av næring…. Så jeg gjorde noe jeg ikke burde ha gjort og begynte å gi dem masse tee. Jeg kunne ikke forstå hvorfor plantene mine ble mindre og mindre til det til slutt bare var jord igjen av dem…..

Slik er det med troen vår også; Den trenger næring, og den trenger den riktige næringen!!  Troen kan reddes hvis vi av og til gjør noe dumt, men vi burde unngå det siden troen tross alt er mer verdt enn noen planter.

Nå er det jo en kjent sak at planter også kan visne bort av for mye vann. Det passer ikke så godt til illustrusjonen min, for jeg tror ikke man tar skade av for mye bønn og Bibellesning o.s.v. Men håper jeg likevel fikk fram litt av poenget mitt.

Heldigvis er vår Gud en barmhjertig Far. Vi kjenner lignelsen om den bortkommne sønnen i Lukas 15 v 11-32 som vendte om fra sin synd og kom tilbake til faren  sin. Til deg, hvis du som leser dette har vendt deg bort ifra Gud, så lengter Han etter deg og står med åpne armer villig til å ta  deg imot igjen, samme hvor langt borte du har vært!

Samme hvor tid vi begynte på dette løpet inn i evigheten med Gud, om det var tidlig eller sent i livet og hvordan løpet var, er det som er det avgjørende om vi holder ut helt til slutt. Og så er det godt å vite at vi ikke løper dette løpet i egen kraft, for det hadde vi aldri greid! Det er av nåde vi er frelst ved tro! Den Hellige Ånd skal hjelpe oss, og Jesus har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende!

Mot slutten av Paulus sitt liv kunne han lettet og glad , full av lengsel og forventing til det herlige han hadde i vente si;

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.  8 Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.  2 Tim. 4 v 7-8

Måtte dette også være vårt mål i livet; å fullføre løpet og å bevare troen!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere