Hilde Mjøs

Alder: 37
  RSS

Om Hilde

Prosjektleder ved Arendal voksenopplæring

Følgere

Landet som forsvant

Publisert 19 dager siden - 1119 visninger

Det er kun gjennom kunsten at samepolitiske tema berøres under årets viktigste politiske uke i Norge.

Marit-Inga har egen reinkalv. Hun har samekofte og bor i sametelt. De voksne sier at Marit-Inga har reinlykke. Jeg har verken reinkalv, kofte, sametelt eller reinlykke, men jeg elsker boka om Marit-Inga, som bor «Hjemme på vidda – med reinflokken på flyttefot».

Det året jeg fyller fem, får jeg en lue i reinskinn. Tre skinnflater som er sydd sammen, med røde, grønne og gule bånd i sømmene. Jeg tror kanskje at den var på moten i Nord-Norge på den tiden, akkurat som skinnstøvelen biekso og rød anorakk. Politisk korrekt, liksom. Og på Tromsø museum får vi se samefolket utstilt i helfigur på vidda, med utstoppa reinsdyr som trekker sleder, og samefolket i avslappende omgivelser i lavvoen. I fargerike drakter, plassert bak en glassvegg. Sånn er det i Sameland.

Ikke rart jeg allerede i tidlig alder bestemmer meg for å gifte meg med en same, for det er ikke mye sameblod å spore i slekta vår. Planene blir riktig nok endret etter at jeg introduseres for samegutten Ante på barne-TV. Han får ikke lenger bo på vidda, men må bo på internat fordi han skal gå på skole i Kautokeino. Der skulle det snakkes norsk. For frøken fra sør behersker ikke et eneste ord på samisk.

Historier om skam

Med Ante rakner ideen om det romantiske same-livet for meg, og historier om undertrykkelse og skam trer tydeligere frem. Om slekter som fornekter sitt samiske opphav som del av fornorskingsprosessen, som bytter navn, som kaster gjenstander som minner om den samiske kulturen og som slutter å snakke sitt eget språk.

Jeg glemmer ikke et intervju med en dame på min egen alder, bare få år etter hun var blitt kjent med sitt samiske opphav. Først nå forstår hun hvorfor det var så viktig for bestemoren at hun fikk bunad til konfirmasjonen sin. Barnebarnet i bunad, det endelige beviset på at den samiske delen av slekta var slettet fra minnet.

Jeg glemmer heller ikke den demente damen, som til familiens store overraskelse plutselig ikke snakker et eneste ord norsk. Nå er det bare samisk språk som kommer ut av munnen hennes, og familien kan ikke lenger snakke sammen – uten tolk.

Arendalsuka

Mens all verdens politikere, etater og organisasjoner besøkte Arendalsuka, kom verkene til kunstnerne Anders Sunna og Michiel Brouwer til Arendal og Bomuldsfabriken kunsthall. Deres arbeider representerer et oppgjør med den svenske statens politikk overfor den samiske befolkningen og undergravingen av det samiske livsgrunnlaget.

Sunnas malerier er som personlige beretninger om familiens kamp for sin samiske eksistens i Nord-Sverige, mens Brouwers dokumentarfotografier blant annet viser redskaper som ble brukt i rasebiologiske eksperiment.

På smertelig vis berører de begge temaer som omhandler relasjonen mellom staten og individet, mellom majoriteten og minoriteten og ikke minst mellom menneskers følelser og et ansiktsløst byråkrati.

Hyler og uler

I forbindelse med åpningen av utstillingen joiker den samiske komponisten og vokalisten Torgeir Vassvik. Han joiker om ulven med en sånn kraft at man skulle tro at dyret har tatt bolig i ham. Ulven hyler fra magen, fra strupen, fra dypet – mens Vassvik slår jevnt og kraftfullt på rammetromma. Fremstillingen er så intens at selv brannalarmen som utløses i lokalet ikke stopper ham. Han joiker. Det ringer. Han joiker. Det
ringer. Han joiker.

I år er det 100 år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. Det er 40 år siden Alta-
aksjonen. Det er 20 år siden Kong Harald beklaget fornorskingsprosessen. Og først denne våren, i 2017, tar Stortinget grep og beslutter at det skal opprettes en kommisjon som skal granske fornorskingspolitikken mot samer i Norge. Det er interessant å merke seg at det kun er gjennom kunsten at samepolitiske tema berøres under årets viktigste politiske uke i Norge.

«Vi overlever, men vi lever ikke», sier en eldre samisk kvinne i Nord-Sverige. Det er mammaen til Anders Sunna.

Først publisert i spalten Gjesten, Vårt Land, 2. september 2017.

Gå til innlegget

‘Levva livet’

Publisert 6 måneder siden - 1196 visninger

Det sitter en eldre mann på Nyskogen bo- og omsorgssenter som bør få et takkekort i posten.

I sørlandsbyen Arendal krangler politikere på Facebook om hvem som æres bør for gladsaken om at ekteparet Charles (94) og Gunvor (95), på Nyskogen- bo og omsorgssenter, endelig får bo under samme tak.

Kommunen vurderte det dithen at Charles, med besøk av hjemmehjelpen fem ganger om dagen, kunne klare seg hjemme alene, mens slagpasienten Gunvor derimot var verdig en sengeplass.

«Uten hjerte»

Historien om ekteparet som hadde­ vært gift i 67 år, fikk spalteplass i samtlige riksmedier. Innen saken ble løst, rakk den profilerte psykologen og samlivsterapeuten ­Sissel Gran å omtale Arendal som en kommune uten hjerte. «Å skille to gamle mennesker som har levd sammen hele sitt voksne liv er brutalt», uttalte hun til ­lokalavisa.

Charles på sin side hadde vegret seg for å fortelle om saken til pressen, men bestemte seg for at historien måtte frem for å vise mangler i eldreomsorgen, og for å hjelpe andre i samme situasjon.

«Det er lov å bruke sunn fornuft», skrev selveste helse- og omsorgsministeren om saken på Facebook, etterfulgt av et bilde av seg og sin kjære på skitur i strålende sol – hode mot hode med to store smil. I samme slengen sørget han for å informere om at han vil bo sammen med sin kjære når tiden en gang er moden for det.

Lovforankring

Historien om to eldre mennesker i distrikts-Norge, og deres kjærlighet for hverandre, førte til et så hjertevarmt engasjement i ­befolkingen, at det nå er vedtatt en lov som gjør at alle kommunestyrer må behandle spørsmålet om samboergaranti for ektefeller der den ene parten har fått sykehjemsplass.

– I neste omgang skal vi vurdere nasjonale retningslinjer, sier Bent Høie til avisa Verdens Gang.

Det er fristende å minne ministeren om at det sitter en eldre mann på Nyskogen bo- og omsorgssenter som bør få et takkekort i posten. Jeg tror nemlig ikke han er på Facebook.

– Samfunnets holdninger til eldre gjenspeiles blant annet i kvaliteten som gis i eldreomsorgen, står det på nettsiden til Den norske legeforening i en rapport fra 2001.

Reform

I 2017 lover Bent Høie reform. Til ­Aftenposten uttaler han at en rekke enkeltrapporteringer om underernæring, ulovlig bruk av tvang, mishandling og omsorgssvikt er enkelthistorier som ­representerer eldreomsorgen. For nå er det nemlig «Leve hele livet» som gjelder. Representanten for det tidligere regjeringsherredømmet, Jonas Gahr Støre, sier «velkommen etter».

Jeg, derimot, glemmer ikke Kjetil Bjørnstads kronikk i Aftenposten fra 2012: «Min far sovnet ikke stille inn, han tørstet og sultet ihjel». Jeg glemmer heller ikke Bjørklia bokollektiv på Gjøvik som endret middagstidspunktet til sine eldre beboere fra klokka halv to til halv fire på ettermiddagen, noe som resulterte i bedre søvn, økt kroppsvekt og bedre tid til aktiviteter hos beboerne.

Jeg glemmer heller ikke sykehjemmet Onsøyheimen som i 2005 endret dusjerutiner på grunn av kutt i vikarbruken. Ved å kutte ut dusjing hver uke får de tid til kafebesøk, bingo og turgåing.

Dyr mosjon

Forskere hevder vi er på vei mot økende forskjeller i eldreomsorgen, og stadig flere eldre kjøper seg mer pleie og omsorg enn kommunen mener de har krav på. Det er et tydelig tegn på at de offentlige tilbudene ikke er gode nok.

I Steinkjær bor Laila på Egge Helsetun. Lailas familie betaler 40.000 kroner i året for at et privat firma mosjonerer Laila en gang i uken. – Hun burde gått flere dager i uken, sier datteren til ­Aftenposten – men det er for kostbart.

Min største skrekk er å ligge lenket til en sykehjemseng, og ringe og ringe på klokka etter hjelp. Bare jeg ikke blir glemt, så skal jeg tåle å føle meg litt skitten – tenker jeg i mitt stille sinn.

Først publisert i spalten Gjesten i Vårt Land, 11. mars 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
9 minutter siden / 4213 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
13 minutter siden / 4213 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
26 minutter siden / 167 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
29 minutter siden / 167 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
31 minutter siden / 4213 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
31 minutter siden / 4213 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
37 minutter siden / 1756 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
39 minutter siden / 4213 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4213 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
rundt 1 time siden / 167 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 4213 visninger
Les flere