Hildegunn Marie Tønnessen Seip

Alder: 41
  RSS

Om Hildegunn Marie Tønnessen

Mamma, førsteamanuensis i psykologi og interkulturelle studier på Ansgar Høyskole, engasjert i Korsvei, frivillig og folkevalgt, idealist/pragmatiker/optimist (når alt kommer til alt). Debuterte i 2015 som grønn lokalpolitiker, og representerer Miljøpartiet De Grønne i bystyret og formannskapet i Kristiansand.

Jeg har en doktorgrad i psykologi om barn og unge som vokser opp med flere kulturer, og hvordan kulturell deltakelse og kreative aktiviteter kan styrke dem og gi dem gode arenaer, med kunstprosjektet Fargespill som konkret eksempel. Jeg har også studert fred- og konfliktstudier, sosialantropologi, utviklingsstudier, spansk og latinamerikastudier, medier og kommunikasjon, kristendom/religion/livssyn, musikk og dans.

Ellers: Glad i livet, menneskene og skaperverket, må stadig løpe for å rekke bussen, danser og ler så ofte jeg kan, alltid klar for et eple!

Følgere

Faglig grunnlag

Publisert rundt 7 år siden

Klimaskepsis som den som André Rohde Garderkommer med her blir en behagelig unnskyldning for å ikke gjøre noe. Vi er mange som synes det er mer interessant å diskutere hva vi skal gjøre med klimakrisen enn å fortsette å diskutere om stupet egentlig finnes mens vi kjører i full fart mot det.

Jeg baserer meg som Klimavalg 2013 på rapportene til FNs klimapanel (IPCC) vedrørende status og utvikling av naturlige og menneskeskapte klimaendringer, i tillegg til rapporter fra bl.a. det internasjonale energibyrået IEA. For dem som ønsker å vite mer om kunnskapsgrunnlaget, se
- Klimavalgs faglige grunnlag: http://klimavalg2013.no/faglig-grunnlag/
- FNs klimapanel: http://www.ipcc.ch/
- Cicero, senter for klimaforskning: http://www.cicero.uio.no/home/

Og til Sverre Avnskog: Hullene i ozonlaget var et reelt, alvorlig problem som vi maktet å gjøre noe med gjennom globalt samarbeid og forbud mot/utfasing av klor- og bromholdige gasser som KFK, HKFK og haloner. Det er nå i ferd med å gjenopprettes, og hvis alle landene oppfyller sine forpliktelser, vil ozonlaget være tilbake på 1980-nivå i 2050. Altså: Ikke noe som "naturlig gikk over", slik du framstiller det, men noe som vi klarte å stå sammen og gjøre noe med - tross menneskeskapt ubalanse som det tar tid å lege. Mer om ozonlaget: http://www.forskning.no/artikler/2002/august/1019508593.4

Ozonprobl emet ble i det store og det hele en suksesshistorie i miljøkampen, og vi kan få det til igjen.Men da nytter det ikke å fornekte realitetene, og vi trenger igjen globalt samarbeid.

Gå til kommentaren

Investering og/eller bistand?

Publisert over 7 år siden

Investering og bistand kan forstås som to forskjellige ting, hvis man tenker at investering har som mål at vi selv skal tjene mer/få det bedre og bistand har som mål at andre/fattige skal få det bedre. Men det er mulig å ha mer enn en tanke i hodet. Vi ser allerede at investeringen av oljefondet ikke bare styres av egeninteresse og profitthensyn, med de etiske retningslinjene som finnes. Det vi tar til orde for er at denne etikktankegangen styrkes, og utvides fra negativ filtrerering (at man unngår/trekker investeringer ut av verstingselskapene) til positiv filtrering (at man aktivt oppsøker prosjekter og land hvor investeringene kan bidra til betydelige positive endringer).

Blir det i så fall dårlige investeringer, hvis man også tenker på sin nestes beste? Vi mener de etiske grunnene for en slik forvaltning er så sterke at de forsvarer den økte økonomiske risiko dette eventuelt måtte innebære. Det er imidlertid gode muligheter for å gjøre slike grep uten å tape på det, i og med at vekstratene i mange u-land ligger høyt over vekstratene i i-landene - bare se til Afrika. Personer med gode forretningsideer mangler imidlertid kapital. Vi ser også at kapital mangler for å sikre nødvendige nyvinninger innenfor energiforsyning, energisparing og transportteknologi. Her kan Oljefondet investeres så det får positive globale ringvirkninger. Ikke enkelt, så klart, men definitivt en potensiell vinn-vinn-situasjon.

At bistand og investeringer kan være et og det samme er jo ellers Norfund et eksempel på (norsk bistand gjennom investeringer). I det hele tatt er det ikke bare bistand i form av pengegaver som skal/kan løse verdens urettferdighetsproblemer. Er det bedre for fattige å gå underbetalt og utnyttet og så få en "gave" av bistand (så vi rike bistandsgivere kan føle oss snille og rause), eller at de faktisk får skikkelig betalt for jobben de gjør og gavene de selger? Hvorfor ikke gi fattige mennesker lån eller investere i det de driver med (i stedet for å sende dem f.eks. gamle klær), og slik behandle dem som det de er  - likeverdige mennesker vi kan samarbeide med?

Gå til kommentaren

Liten rettelse

Publisert over 7 år siden

Der vi har skrevet 160 millioner NOK skal det naturligvis stå 160 milliarder NOK.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 9 år siden
Anne Andersen – gå til den siterte teksten.

Han kommer så vidt jeg kan se ikke med ett eneste argument for at gravide som ønsker abort skal bruke ni måneder av sine liv på å hjelpe ufrivillig barnløse (annet enn at de barnløse ville blitt glade).

For meg er det åpenbare argumentet at det er bedre at et barn lever enn at det dør.

Jeg er for øvrig kvinne med tre svangerskap bak meg, for dem som mener at det betyr noe for hvor stemmeberettiget jeg er.

Jeg forstår godt at det må være en påkjenning å skulle bære fram et barn og så adoptere det bort, av mange grunner. Men som det ble skrevet her tidligere - det som er etisk riktig er ikke alltid det enkleste å gjøre.

Det viktigste arbeidet for å senke aborttallene er forebyggende, så man trenger en helhetlig abortpolitikk (som Ropstad/KrF har). Men om bare noen få av kvinnene som velger abort i stedet kunne bære barnet fram for adopsjon, ville det redde liv og forandre verdenene til de ufrivillig barnløse som da fikk familien de drømte om. Hvis noen - med tilrettelegging for det - selv valgte dette, hva skulle være problemet med det? Det ville være den største gaven, både til ens eget barn og dem man ga det til.

Gå til kommentaren

Pensjonsfondet

Publisert rundt 10 år siden

08.09.10 kl. 11:24 skrev Tor Martinsen:
07.09.10 kl. 23:54 skrev Frode Meland:

---

Jeg lurer på hvor mange barn vi kunne reddet om vi ga en tiendedel av Pensjonsfondet jeg...

 Et veldig godt poeng. Og dersom 5 % av verdens forsvarsbudsjetter ble brukt ville det ha hjulpet godt...

Selv synes jeg det er en glimrende idé å investere deler av Pensjons-/Oljefondet til beste for rettferdighet og miljø - som et alternativ til å gi bort, siden mye taler for at investering er mer bærekraftig for alle parter (både på "giver"- og "mottaker"-siden). Korsvei har kommet med et konkret forslag: http://www.korsvei.no/sider/tekst.asp?side=236

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere