Hilde Brekke Møller

Alder: 41
  RSS

Om Hilde

Følgere

Vår Gud han er som Marcus Borg?

Publisert 10 måneder siden - 999 visninger

«Gjenoppdag kristendommen» baserer seg på et Jesusbilde som verken representerer evangelienes Jesus, kirkens tro på ham, eller bredt anerkjente konklusjoner blant forskere.

av Hilde Brekke Møller, studiedirektør på MF; og Ole Jakob Filtvedt, postdoktor i Det nye testamentet ved MF

På dagen 500 år etter at Martin Luther offentliggjorde sine teser, den 31. oktober 2017, var det boklansering på Litteraturhuset i Oslo. Det hele var ladet med positive forventninger. Tittelen på boken som skulle lanseres var Gjenoppdag kristendommen. Bjørn Eidsvåg og den nyvalgte biskopen Kari Veiteberg var blant gjestene. Dette var en stor begivenhet, og folk møtte opp. Boken har også generert mye debatt i ettertid, og den har fått påfallende mye positiv omtale. Man kan få inntrykk av at den representerer noe nytt og viktig, som kirken snarlig må forholde seg til og tenke igjennom. Det er det grunn til å stille spørsmål ved.


Reformatoren. Mannen som er tiltenkt rollen som reformator av kristendommen, heter Marcus Borg. Vi som er forskere på Det nye testamentet, forbinder Borg først og fremst med The Jesus Seminar. Seminaret var et storstilt, nordamerikansk prosjekt som la til rette for at forskere kunne komme sammen for å avklare hva Jesus faktisk sa og gjorde. Seminarets mest aktive fase var på 1980- og 1990-tallet. De oversatte evangeliene på nytt, og la fargekoder på deler av tekstene. Dermed kunne menigmann enkelt se hvilke Jesusord «ekspertene» mente at Jesus hadde sagt, hvilke han bare kanskje hadde sagt, og hvilke ord han nesten helt sikkert ikke stod bak.

I sin samtid var The Jesus Seminar meget kontroversielt, både på grunn av måten forskerne jobbet på, og på grunn av resultatene som kom ut av prosjektet. Og selv om en del utenfor akademia kanskje satt igjen med inntrykket av at seminaret representerte «ekspertene», var det mange av de viktigste bibelforskerne som takket nei til å være med.


En nytolkning? Borgs tilknytning til The Jesus Seminar er relevant når vi skal forstå Jesusbildet og kristendommen som presenteres i boken hans, fordi det sier om hvordan Borg har arbeidet for å komme frem til sitt Jesusbilde. Gjenoppdag kristendommen kan gi inntrykk av at Borg ganske enkelt tilbyr en ny og mindre bokstavelig tolkning av bibeltekstene, der de kristne ordene gis en metaforisk betydning (s. 7–9).

En slik metaforisk lesning er ikke bare ment som en mulig måte å forholde seg til bibeltekstene på i dag. Den skal angivelig vise vei tilbake til en førmoderne og mer autentisk forståelse som samsvarer med Bibelen selv (s. 8). Resultatet passer likevel forbløffende godt inn i vår tid. Borgs Jesus er ikke opptatt av dom, synd, verdens ende eller betydningen av sin egen død. Han tenkte ikke på seg selv som Messias, og han var i alle fall ikke guddommelig. Ikke stod han opp fra de døde, heller; i alle fall ikke «faktisk» eller «legemlig». Borgs Jesus er en sosial reformator og et forbilde. Budskapet hans var at Gud «vil ha trivsel for oss alle» (s. 97).


Ikke evangelienes Jesus. Men vent nå litt, tenker du kanskje. Jesus sier da faktisk ganske mye om både dom, synd og en snarlig kommende katastrofe. I lignelsene til Jesus er det jo ikke bare et «innenfor», men også et «utenfor»? Hvor tok alle disse bibelversene veien? Kan man virkelig tolke seg bort fra alle disse utsagnene, helt til man sitter igjen med Borgs Jesus? Nei, det kan man ikke, og det vil faktisk også Borg være enig i.

I andre sammenhenger beskriver han evangelienes Jesus som eksponent for veldig mye av den kristendommen som han vil bort fra. Som forsker forklarer han dette med at den kristendommen han argumenterer imot i Gjenoppdag kristendommen, stammer fra fortolkninger av Jesus som ble til i tiden etter Jesu død. Disse ble så skrevet tilbake inn i evangeliene.

Selv om Borg også mener at teologiske ideer kan videreutvikles på positive måter etter påske, vil han i dette tilfellet mene at det skjer en negativ utvikling, der Jesu opprinnelige budskap forkludres. Den ekte og historiske Jesus bak evangeliene står derimot for den kristendommen som Borg selv har sansen for. Borgs metode er altså ikke bare å omtolke tekster. Deler av evangelienes fortellinger om Jesus må også kuttes bort.


Heller ikke «ekspertenes» Jesus. Borgs Jesus er altså ikke evangelienes Jesus, men det er heller ikke dekning for å si at hans tolkning av Jesus representerer «forskningens» eller «ekspertenes» Jesus. Det er ikke slik at kirken snarest må komme a jour med Borgs Jesus for å henge med i tiden. Sannheten er vel heller at tiden har løpt fra Borg. Som Jesusforsker er ikke Borg spesielt progressiv, og han er langt fra noen trendsetter. En skal lete både godt og lenge for å finne et oppdatert og anerkjent forskningsbidrag til den historiske Jesus som går god for de metodene som The Jesus Seminar la til grunn.

Selv blant de som har et meget kritisk syn på kildeverdien til evangeliene, er det stadig færre som tror at man kan gjøre som Borg, nemlig å destillere en sann og autentiske kjerne som man kan tilskrive den historiske Jesus selv, hvis man bare skreller vekk senere tradisjonslag. Det skyldes at man i dag er mindre optimistisk enn man før var, når det gjelder muligheten for å skjelne så skarpt mellom «ekte» og «uekte» Jesus-tradisjoner i evangeliene. Verken Borgs metode eller det Jesusbildet han ender opp med, kan sies å representere toneangivende forskning.


Dårlig utgangspunkt. Gjenoppdag kristendommen har blitt lansert som om den representerte startskuddet for en ny reformasjon og en vei tilbake til en sann og autentisk forståelse av Bibelen og Jesus. Det er grunn til å gi en mer nøktern beskrivelse av både boken og mannen som står bak den. Den kristendommen som presenteres i Gjenoppdag kristendommen, baseres på et Jesusbilde som verken representeres evangelienes Jesus, kirkens tro på ham, eller bredt anerkjente konklusjoner blant forskere.

Det er likevel ingen grunn til å benekte at boken inneholder mye verdifullt og viktig. Ingen burde være uenig i at livet her og nå har betydning, at Gud er nådig og barmhjertig, eller at Jesus brydde seg om sosial urettferdighet. Men nettopp fordi dette er såpass ukontroversielt, blir også bokens positive påstander ganske trivielle. Etter vår mening er det selvfølgelig verdifullt å se med nye øyne på kristentroen og dens sentrale begreper, men vi har vanskelig for å se at Gjenoppdag kristendommen er et egnet utgangspunkt for en slik viktig samtale.

Gå til innlegget

Jesus er viktig!

Publisert over 5 år siden - 638 visninger

Jesus er viktig for meg og for millioner av andre her i verden. Derfor er det også viktig å diskutere med dem som mener at han ikke har levd.

Hovedsaken i Vårt Land tar utgangspunkt i bloggen min på www.forskning.no. Vårt Land- saken kan leses som at jeg mener at Jesus ikke har levd.

La meg være helt klar: 

Som forsker og som kristen mener jeg at Jesus har levd.

Men jeg mener også at man som forsker (og som kristen forsker) må stille de vanskelige spørsmålene, og ta på alvor de utfordrende innspillene som andre forskere kommer med. Det er dette jeg har startet på når jeg spør: "Har Jesus virkelig levd?"

Vi skal ikke ta lett på forskeres innvendinger mot kristendommen.

Vi skal ikke ta lett på Jesus. 

Jesus er viktig.

Gå til innlegget

Opprydning i nattverdsliturgien

Publisert over 6 år siden - 974 visninger

Liturgireformen i Den norske kirke byr på stor fleksibilitet. Derfor er det særlig påfallende at enkelte ledd i nattverdsliturgien bare kommer i én variant, samtidig som at ordlyden i disse leddene ikke samsvarer med hverandre.

Liturgimaterialet legger opp til en inkonsekvent språkbruk på de stedene der Jesu kropp omtales. Innstiftelsesordene (verba) har nå ordet «kropp» der det tidligere var «legeme». Det gis ingen mulighet til å velge en annen oversettelse av bibelteksten, så man kan altså ikke velge bort «kropp» her. Utdelingsordene som følger brødet kan være «Dette er Jesu legeme» eller «Kristi kropp, gitt for deg». Her gis altså mulighet til å velge. Jeg savner imidlertid alternativet «Dette er Jesu kropp», som samsvarer med formuleringen i verba. Etter utdelingen sier liturgen: «… Jesus Kristus har nå gitt oss sitt hellige legeme og blod… ». Her er det ingen valgalternativ. Jeg kan ikke se noen grunn for at ikke ««… Jesus Kristus har nå gitt oss sin hellige kropp og sitt hellige blod» kunne brukes her. Formuleringen er ny og ukjent for de fleste, og litt lengre enn den gamle, men den er teologisk og språklig sett uproblematisk.

Jeg vil med dette oppfordre menighetsråd om å vedta formuleringer med «kropp» i nattverdsliturgien, også der hvor «legeme» er eneste alternativ. Jeg håper og tror at biskopene vil godkjenne disse formuleringene på tross av at de ikke foreligger i liturgimaterialet. Bruken av «kropp» er i tråd med bibeloversettelsen fra 2011, og ikke minst med moderne språkbruk. På denne måten skapes en helhetlig og forståelig liturgi.

Hilde Brekke Møller

Stipendiat i Det nye testamentet (MF) og medlem i liturgiutvalget i Majorstuen menighet

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77090 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43343 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27738 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22119 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20013 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19022 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 87 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 134 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 232 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 125 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 124 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 192 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 3 timer siden / 78 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 219 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 5 timer siden / 58 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 87 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 134 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 6 timer siden / 242 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 15 timer siden / 84 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 15 timer siden / 363 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 15 timer siden / 134 visninger
Les flere