Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Til Espen Ottosen

Publisert rundt 6 år siden

Kjære Espen,

Jeg setter pris på ditt engasjement for MF og den rette lære, selv om jeg ikke er enig i alle dine påstander og konklusjoner. At man fra NLM fortsetter å kritisere MF etter å ha holdt på med det i minst 40 år, tar jeg som et tegn på MFs fortsatte betydning også for denne delen av norsk kristenliv.

Du vet like godt som jeg at sitater i et avisintervju nødvendigvis må bli forenklende. Derfor noe utfyllende.

Den liberale teologi MF ble opprettet i protest mot var i første rekke den såkalte ritschlianismen, representert ved Johannes Ordning. Denne teologi fornektet i større eller mindre grad sentrale trossannheter som treenigheten, Jesu guddom, Jesu soningsdød og oppstandelsen. Man får et inntrykk av den dramatikken det handlet om ved å lese Ole Hallesbys «Hovedforskjellen mellem positiv og liberal teologi» fra 1924. Denne teologien ebbet ut på 1930-tallet, noe som bl.a. kom til uttrykk gjennom et foredrag ved senere TF-professor Einar Molland i 1932 med tittelen «Vi tror på dogmene». Noe i nærheten av denne form for liberal teologi har vi senere vært forskånet for i norsk sammenheng, bortsett fra i mer perifere sammenhenger (internasjonalt er bildet mer sammensatt). Teologiske kontroverser etter den tid har handlet om viktige tema, men ikke av slike dimensjoner.

Jeg har ikke noe problem med at det diskuteres og kritiseres. Men jeg har problemer med at det skjer i et svart-hvitt-skjema der det minste avvik oppfattes som svik eller svikt, og der det i neste omgang oppfordres til boikott. Ser du ikke at det er en viss forskjell i dimensjoner mellom problemene i Johannes Ordings teologi og de kjetterier du mener å finne hos Søvik og Henriksen? Med en slik målestokk er det vel knapt noen som slipper helskinnet unna. En kan bare minne om at Olav Valen-Sendstad i 1949 beskyldte Ole Hallesby for å være en moderne arianer på grunn av hans kenoselære.

Jeg har også problem med den rolle du tillegger bibelsynet, som om det skulle være et sentralt punkt i den kristne tro. Jeg kan her anbefale Leiv Aalens artikkel «Ikke tradisjonalisme eller biblisisme, men bibel og bekjennelse», trykt i artikkelsamlingen Ord og sakrament. Her gjør han et poeng ut av lutherdommen aldri har dogmatisert noe bestemt skriftsyn, og hevder for øvrig at Skriftens autoritet ikke beror på inspirasjonen, men på at den formidler det apostoliske Kristus-vitnesbyrdet. Skal en følge Aalen her, må det bety at teologien ikke må prøves på sin skrift-teori, men på sitt forhold til Kristus-vitnesbyrdet i Skriften.

Så vil du naturligvis innvende at teologer på MF i dag tenker annerledes enn Aalen. Ja, men så tenkte også Aalen svært annerledes enn sin forgjenger Hallesby i mange ting. I dag preges teologien av andre trender og problemstillinger, bl.a. spørsmålet om hvordan menneskelig erfaring skal innordnes i den teologiske refleksjon. Hvis teologi skal bety ikke å stille nye spørsmål og søke ny innsikt – innenfor rammen av troen på det bibelske evangelium – handler det om et museum og ikke om akademisk teologi. I et genuint teologisk arbeid vil man stadig komme i fare for å hevde ting som ikke står seg godt i ettertid (jf. Hallesbys kenoselære), men det avklares best gjennom diskusjon og kritikk, ikke bannbuller.

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden

Takk til Marianne Brekken for denne analysen. Hensikten med vårt innlegg var ikke å forsøke å ta monopol på kompromissvilje eller mellomløsninger. Jeg er fullt klar over at det også var andre som hadde strukket seg et langt stykke. Samtidig viser Brekkens innlegg at det for alle slike forsøk fantes en smertegrense der det var vanskelig å gå lenger. 

Gå til kommentaren

Bispevalgsordning

Publisert over 6 år siden

Kirkemøtet gikk i 2007 inn for en ren bispevalgsordning, der den som får minst 50 % av stemmene (om nødvendig i en andre valgomgang) blir biskop (KM 9/07). Fordi biskopene har vært embetsmenn, og nå statstjenestemenn, har dette av formelle grunner ikke vært mulig å gjennomføre. Når arbeidsgiveransvaret for prester og biskoper etter planen blir overført til Den norske kirke fra 2017, vil Kirkemøtets intensjon fra 2007 forhåpentligvis kunne settes ut i livet. Dermed får Den norske kirke en tilsvarende ordning som folkekirkene i Sverige, Finland og Danmark allerede har.

Gå til kommentaren

Lundbys urimelige kritikk

Publisert over 6 år siden

Selv om Kirkerådet ikke er et læreorgan, må det – på linje med alle kirkelige organer – ta stilling til spørsmål med læremessige komponenter.

-------------------------------

Jeg er usikker på hvor velbegrunnet Lundbys kritikk er, som i første rekke synes å bygge på hvor lang tid i sitt møte Kirkerådet brukte på biskopenes uttalelse. Selv om Kirkerådet ikke er et læreorgan, må det – på linje med alle kirkelige organer – ta stilling til spørsmål med læremessige komponenter. Som kirkemøtemedlem forventer jeg at medlemmene i Kirkerådet gjør seg opp sin egen oppfatning og ikke bare er et rent ekspedisjonsorgan. I denne saken har Bispemøtet ikke bidratt til avklaring, men levert en uttalelse med to motstridende konklusjoner. Det gjør at Kirkemøtet og Kirkerådet må foreta en selvstendig vurdering, og ikke bare la biskopenes kjøttvekt rå. 

Når det gjelder Kirkerådets forslag til endring av Kirkemøtets forretningsorden, synes jeg det er et velbegrunnet forslag, som egentlig ikke er annet enn en rimelig presisering av gjeldende regel. Poenget har vært – og vil bli – å legge inn en ekstra sikring av behandling av saker med læremessige aspekter, slik at Bispemøtet kan kreve saken tatt opp på nytt, og at det må et kvalifisert (to tredjetalls) flertall til ved uenighet. Dersom biskopene ikke bare skal stoppe en sak, men også fremme en sak på samme måte, vil konsekvensen bli at Bispemøtet kan tvinge en sak gjennom i Kirkemøtet mot flertallets vilje. Det betyr at det ved annengangs behandling vil være nok at 34 % av kirkemøtemedlemmene stemmer for forslaget for at det skal bli vedtatt. Et slikt «ukvalifisert flertall» må vel være ganske enestående i demokratiets historie – og i alle fall ikke i samsvar med at « Kirkemøtet skal ha det siste ord i spørsmål om kirkens lære», som Lundby uttrykker det.

Gå til kommentaren

Hilde Brekke Møller skal etter min mening ha ros for at hun våger å sette helt grunnleggende spørsmål på dagsorden. Heller ikke ved MF skal den teologiske forskning ta noe for gitt, men spørre etter grunnlaget for det som hevdes, også når det gjelder Jesus-skikkelsen. Dessverre bidrar hun til å forvirre sitt publikum når hun gir inntrykk av at ganske sære teorier kan ha noe for seg. Her får hun heldigvis svar på tiltale fra to andre NT-forskere i den samme avisartikkelen.

 

Et viktig spørsmål er i denne sammenhengen hvilke konsekvenser det ville få for kristentroen og for kirken dersom det kunne bevises at Jesus aldri hadde eksistert som historisk person. I artikkelen siteres Brekke Møller på at mange ville mene at budskapet er viktigere enn personen og at kirken ikke er avhengig av at Jesus har eksistert.

 

En slik påstand er imidlertid høyst teologisk tvilsom, og neppe noe kirken kan leve med uten å forandre sin teologi til det ugjenkjennelige. I den kristne tro er Jesus ikke bare en budbringer av et tidløst budskap, men hans person er selv innholdet i dette budskapet. Det kristne evangelium handler om at Gud har handlet til frelse for verden ved at Gud lot sin Sønn bli menneske i Jesus fra Nasaret, at han døde på korset og oppstod fra graven. I de tidligste kristne trosbekjennelser (f.eks. i Den apostoliske trosbekjennelse) spiller disse historiske hendelser en sentral rolle. Dersom det ikke har eksistert noen Jesus fra Nasaret, faller selve bunnen ut av kristentroen. Allerede Paulus peker i Første Korinterbrev 15 på at dersom Jesus ikke faktisk er stått opp fra de døde, så er troen uten grunnlag. Saken står naturligvis ikke noe bedre om han ikke en gang har eksistert.

 

Fordi kristen tro bygger på hendelser i historien, vil resultatene av historisk forskning omkring kristendommens tilblivelse alltid være av stor interesse. Dette gjelder selv om det ikke er alt som kan vitenskapelig bevises eller motbevises. De eventuelle problemer som ligger i dette, løses ikke ved å skyve spørsmålene fra seg, men ved å gå inn i dem. I dette feltet har den teologiske forskningen en viktig oppgave. Men teologiske forskere svikter sin oppgave dersom de bidrar til forvirring i stedet for velfundert formidling av forskningsresultater.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3441 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere