Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Overdramatisering

Publisert rundt 5 år siden

Jeg synes denne saken overdramatiseres fra Åpen folkekirkes side. Dette er jo ikke noe AU i Kirkerådet hadde funnet på på egen hånd, de behandlet en anke på en avgjørelse i valgrådene i Hamar og Borg. Så kritikken må gå like mye dit. Det er heller ikke riktig at alle juridiske argumenter pekte i den samme retningen, så vidt jeg har forstått. Så i et juridisk uklart felt må det uansett utøves skjønn. Jeg vil for min del ikke ta stilling til det juridiske i dette, men reagerer på de store ord som brukes.

Det er også høyst uklart om et slikt navn er til gavn eller skade for nominasjonskomiteens liste, rent valgtaktisk sett. I Oslo har vi valgt ikke å be om noe nytt navn, bl.a. fordi vi ikke vil miste den referansen til forankringen i menighetene som navnet "Nominasjonskomiteens liste" signaliserer.

Demokrati handler naturligvis om å utøve makt. Det skjer bl.a. når de som er valgt til et verv, tar nødvendige avgjørelser. Men å bruke nedsettende uttrykk som "maktpersoner" når man tar slike avgjørelser, synes jeg er uheldig. For det er vel det også Åpen folkekirke vil: Få makt og innflytelse gjennom demokratiske prosesser? 

Gå til kommentaren

Valg eller tilsetting av biskoper

Publisert nesten 6 år siden

Jeg er enig med Trond Bakkevig (VL 13.okt.) at nåværende ordning for utpeking av biskoper er utilfredsstillende. Det er fordi ordningen er en uklar kombinasjon av valg og tilsetting. Kirkemøtet vedtok i 2007 at man anså en valgordning som den mest tjenlige fremgangsmåte for å utpeke biskoper i Den norske kirke (KM 09/07). Da kirkelige organer fra 2012 selv fikk ansvar for å tilsette biskoper, ble de begrensninger som ligger i tjenestemannsloven anført som et hinder for å gå over til en ren valgordning. Når prester og biskoper etter planen fra 2017 ikke lenger er ansatt i staten, faller dette hinderet bort. Kirkemøtets vedtak fra 2007 bør da realiseres. Det betyr en ren valgordning der den kandidat blir biskop som har fått minst halvparten av stemmene. Det er ordningen i de andre nordiske folkekirkene, og er også den ordning som best sikrer biskopenes uavhengighet.

Alternativet må være en ren tilsettingsordning, der bispestillinger lyses ut og tilsettes som alle andre stillinger. Tilsettingsorgan kan i så fall være Kirkerådet eller vedkommende bispedømmeråd. Jeg har ingen tro på Bakkevigs forslag om et eget tilsettingsorgan for biskoper. At et slikt «kirkelig overhus» skulle ha bedre forutsetninger for å ta helhetskirkelige hensyn enn Kirkerådet, er tvilsomt. Også sammensetningen av et slikt organ vil være resultat av tautrekking mellom ulike fløyer. Dessuten bør tilsettinger foretas av det organ som har det generelle styringsansvar i organisasjonen.

KOMMENTAREN ER OGSÅ PUBLISERT I VÅRT LAND 16.10.2014

Gå til kommentaren

Publisert rundt 6 år siden
Tore Olsen – gå til den siterte teksten.
Menes det her at åpenbaringer ikke lenger forekommer?

Ja, i den forstand at Gud ikke gir oss grunnleggende ny kunnskap om hvem han er og hvordan han vil frelse verden. Slik sett skiller kristen tro seg fra profetreligioner som hevder Gud har vist oss nye ting enn det Jesus viste oss, f.eks. islam (Muhammed) eller mormonerkirken (Joseph Smith). Det betyr IKKE at vi ikke kan vokse i forståelse og innsikt i den åpenbaring som foreligger, eller at mennesker ikke kan oppleve en spesiell nærhet til Gud (høre Åndens tale osv.). Men kan ikke bygge ny lære på slike opplevelser.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 6 år siden
Men kjem ikkje du også med udokumenterte påstandar? Du hevdar at Kjøde sitt poeng 'eigentleg' handlar om homofilisaka djupast sett, sjølv når han eksplisitt seier noko anna.

Vel, min dokumentasjon er Kjødes egen tekst, som jeg forsøker å forstå. Gitt den rolle homofili spiller i hans argumentasjon - og i hans kirkepolitiske engasjement - synes jeg heller ikke det er noen urimelig tolkning.

Gå til kommentaren

Kommentar til Kringlebotten og Jørgensen

Publisert rundt 6 år siden

Til Kringlebotten: Det kan godt være du har rett i at Kjøde ikke tenker at utviklingen går fra liberalt homofilisyn til universalisme, men at det er omvendt: At liberalt homofilisyn viser at man allerede har et universalistisk syn. Poenget blir imidlertid det samme, nemlig at han bruker en påstand om en slik sammenheng i amerikansk teologi (som absolutt kan diskuteres i og for seg) til å antyde at noe liknende dermed er tilfelle i Norge. Det forblir udokumenterte påstander.

Til Jørgensen: Jeg synes du framstiller saken for enkelt, både ved å si at det bare finnes to muligheter, enten det «gamle» MF-synet eller TF-synet, som nå er blitt det «nye» MF-synet – og på den måten du framstiller alternativene på. Det «gamle» MF-synet synes jeg du gjør mer biblisistisk enn det er grunnlag for. Hvis man bruker Asheim som eksempel, så arbeider argumenterer han ikke direkte ut fra tekstene, men bruker dem til å identifisere grunnleggende prinsipper som i neste omgang kan brukes til å sette ordlyden i enkelttekster til side (det er f.eks. logikken i MF-uttalelsen om kvinnelige prester fra 1972). At f.eks. Henriksen utformer sin teologi noe annerledes, betyr ikke at han dermed er havnet på det du karakteriserer som TF-posisjonen (heller ikke en entydig størrelse, naturligvis). Slik den ofte har vært framstilt, under påvirkning fra bl.a. Løgstrup og Wingren, er materiale etiske normer nærmest restløst gitt i og med de allmenne krav som alle mennesker kan erkjenne uavhengig av Kristus-åpenbaringen. Dermed har evangeliet ikke noe selvstendig etisk innhold (noe som ville forvandle det til «lov»), men sier noe om tilgivelse og oppreisning når vi ikke strekker til i forhold til de etiske fordringer. Men jeg har vanskelig for å innse at dette kan sies å være dekkende for f.eks. Henriksens forståelse. Her finner en tvert om en utfoldelse av etiske dimensjoner ved evangeliet på ganske bred front. Også her er bibeltekstene utgangspunkt, noe som ikke betyr at ethvert bibelvers er bindende direkte etter sin ordlyd. I likhet med Asheim er han ikke biblisist, men legger en bestemt hermeneutikk til grunn. Så kan man diskutere både hermeneutikken og det han bruker den til, men å gjøre ham til en slags Løgstrup-disippel, synes jeg er litt søkt. Her vil jeg anbefale hans nye bok, Tro som gjør seende (Portal forlag 2014), som viser hvordan han kan bruke bibeltekster som basis for behandlig av sentrale etiske spørsmål, og hvordan det henger sammen med forståelsen av evangeliet.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere