Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Publisert rundt 5 år siden
Dermed blir nominasjonskomiteens liste i realiteten først og fremst de Levendes liste.

Det er alltid interessant å lese Karl Øyvind Jordells analyser og betraktninger omkring kirkevalget. Ofte har han gode poenger, men av og til blir han også for påståelig i spørsmål der det ikke finnes noen entydige svar. Et eksempel på det siste er hans påstand om anbefalingene fra Levende folkekirke kommer til å avgjøre hvem som kommer inn fra nominasjonskomiteenes lister. Det er ikke så sikkert. Hvem som blir kumulert, vil etter mitt skjønn avhenge av flere faktorer, og der vi på forhånd ikke kan si sikkert hvordan de ulike faktorene vil slå ut. Vår kunnskap om velgeratferd har vi primært fra de to siste kirkevalgene. Fordi disse ble gjennomført etter en annen valgordning, kan ikke erfaringene anvendes direkte, men en viss pekepinn kan de nok gi. Dessverre ble ikke denne siden av valget i særlig grad gjort til gjenstand for evalueringsforskningen etter valget, der var man i første rekke opptatt av valgoppslutning etc. Mine antakelser og hypoteser i det følgende bygger derfor ikke på systematisk forskning, men på mer usystematiske observasjoner.

Ved forrige valg, som ble gjennomført som preferansevalg, stemte man på kandidater i prioritert rekkefølge. Denne gang kan man gi ekstrastemmer ved hjelp av kumulering. Selv om det ikke er det samme, kan kanskje velgeratferden fra sist gi en viss pekepinn. Hvorfor en velger stemmer på en bestemt kandidat, vet naturligvis bare velgeren, men man kan likevel se noen mønstre:

  • Anbefalinger: Ved siste valg hadde anbefalinger fra Levende folkekirke og Raus folkekirke utvilsomt stor betydning. Men det kom også inn mange kandidater som ikke var anbefalt av noen av disse. Når en kandidat som er anbefalt kommer inn, vet man jo heller ikke om det er på grunn av anbefalingen, eller om det også er andre faktorer. Trolig har den kandidat best sjanse der flest faktorer peker i samme retning.
  • Rekkefølge på lista: Ved forrige valg hadde plassering på lista stor betydning for hvem som kom inn. Fordi lista ikke var satt opp i prioritert rekkefølge, men alfabetisk, oppstod den mye omtalte og kritiserte alfabeteffekten. Man kan anta at velgere også denne gangen vil være tilbøyelig til å kumulere folk øverst på lista, enten av bekvemmelighetsgrunner eller fordi man vil støtte prioriteringen til de som har satt opp lista. Også en passus i valgreglene favoriserer de øverste på lista, nemlig regelen om at hvis det er satt for mange kryss, så telles de tre øverste.
  • Kjente navn: Min observasjon fra de siste valgene tyder på at det hjelper å ha et kjent navn dersom man vil bli valgt. Av den grunn har flere tidligere stortingspolitikere blitt valgt inn i bispedømmerådene ved de to siste valgene. Jeg vil tro at denne faktoren vil være så sterk at Anne Enger vil ha gode sjanser til å bli valgt inn fra nominasjonskomiteens liste i Borg. Det samme gjelder Odd Einar Dørum fra Åpen folkekirke i Oslo. Ellers må en også kunne forvente at kirkepolitikere som søker gjenvalg og som har gjort seg bemerket nok til at velgerne husker dem, kan få stemmer på dette grunnlag.
  • Ungdomsfaktoren: Det har vært en tydelig tendens til at ungdom har fått stemmer ved de siste valgene, trolig ikke minst ved at ungdom har stemt på ungdom. Fordi det gjerne bare er tre eller fire under 30 år på listene, kan det at mange kumulerer disse, gi stor effekt.
  • Lokalpatrioteffekten: Velgere kan ha en tendens til å stemme på kandidater som kommer fra dere egen del av bispedømmet.

For å illustrere hvordan de ulike faktorene kan ha betydning, kan vi se på valgoppgjøret for Oslo for siste bispedømmerådsvalg. Det var avgitt i alt 27 221 godkjente stemmer. Den som hadde fått flest stemmer, var førstemann på lista, Fredrik Arstad med 2 980 stemmer (10,9 % av velgerne hadde stemt på ham). Her spilte nok plasseringen på lista inn, men også at han var under 30 år og var anbefalt av Levende folkekirke. Den som hadde fått nest-flest stemmer var undertegnede (2 562 stemmer, 9,4 %). Jeg stod på 9. plass på lista, men var anbefalt av Levende folkekirke og hadde dessuten vært leder i bispedømmerådet den siste perioden. At jeg bare fikk vel 9 % av stemmene, tyder imidlertid på at Levende folkekirkes anbefaling i dette tilfelle bare hadde beskjeden effekt, siden jeg var den som stod på topp av deres liste over anbefalte kandidater. Bare 9 % av velgerne gjorde altså nøyaktig som de ble fortalt av Levende folkekirke, og da kan man også anta at velgere stemte på meg også av andre grunner (f.eks. fordi jeg hadde gjort meg bemerket som kirkepolitiker). Det tyder på at anbefalingene fra Levende folkekirke i seg selv har langt mindre effekt enn det Jordell predikerer. Hvor stor betydning ungdomsfaktoren har, ser man av det faktum av at alle de fire kandidatene på en liste med 19 navn enten ble medlemmer eller varamedlemmer av rådet. Kjent navn-faktoren kommer også til uttrykk ved at også den eneste kjente politikeren på lista, Aud Kvalbein, også kom inn i rådet. Ved siden av å være en kjent kommunepolitiker, var også hun anbefalt av Levende folkekirke, så også her har flere faktorer trolig trukket i samme retning.

Min konklusjon er altså at man må tenke langt mer nyansert omkring hvilken betydning en bestemt type anbefalinger vil ha for valgutfallet. Betydningen av slike anbefalinger vil naturligvis også ha sammenheng med hvor mange som bruker nominasjonskomiteenes lister. Hvis Jordell og andre greier å overbevise velgerne om at dette i realiteten er Levende folkekirkes liste, så blir dette lett en selvoppfyllende profeti. Dersom listene får stor oppslutning, vil mange andre faktorer enn slike anbefalinger også gjøre seg gjeldende på en måte som gjør at også andre kandidater vil kunne bli valgt, enten det dreier seg om ungdomskandidater, kjente kandidater, kandidater øverst på lista eller kandidater som har stor støtte i sitt lokalsamfunn. Fasiten på dette får vi ikke før etter valget. Det betyr at vi som er interessert i kirkevalg går en spennende høst i møte.

For ordens skyld: Jeg er førstekandidat på nominasjonskomiteens liste ved bispedømmerådsvalget i Oslo 2015.

Gå til kommentaren

Kirkedemokrati

Publisert rundt 5 år siden
Gunnar Winther – gå til den siterte teksten.
Organisering for valgkamp fra nominasjonskomiteenes lister er legitimt.

Hei Gunnar. Takk for den avklaringen. Samtidig er jo dette med navn et konsekvens av slik organisering - selv om det reiser noen juridiske problemer.

Det er også bra at Åpen folkekirke er opptatt av å uvikle demokratiet i kirken. Det er et anliggende jeg deler. Samtidig reiser utviklineg av kirkedemokratiet en rekke ulike spørsmål der man kan komme til litt ulike konklusjoner, uten dermed å være udemokratiske. Et eksempel på dilemmaene i dette var det da den omtalte Knut Lundby i vinter kritiserte Kirkerådet for ikke å holde fingrene fra fatet fra det han mente var Bispemøtets ansvar. Etter hans mening måtte her demokratiet vike for embetet. Ikke for å ta opp den debatten igjen, men det viser at det er mange hensyn å ta.

Gå til kommentaren

Sterke ord

Publisert rundt 5 år siden

Hei Gunnar. De sterke ord jeg reagerte på, var i og for seg ikke påstandene om grunnlaget for selve beslutningene i KRs AU. De kan man mene ulikt om, og jeg for min del heller vel i samme retning som Knut Lundby konkluderer. Det jeg reagerer på, er påstanden om at hele kirkedemokratiet dermed er satt i fare, og at AU-medlemmene driver ren kirkepolitikk og ikke engang egentlig forsøker seg på regeltolkning innen rimelighetens grenser. Hvordan vil en eventuelt gal avgjørelse i et slikt enkeltspørsmål kunne true hele kirkedemokratiet? Det skjønner jeg ikke - denne saken har i praksis liten betydning. Det jeg undrer meg over, er hva som egentlig ligger under her fra Åpne folkekirkes side. Derfor spurte jeg i min forrige replikk hvordan Åpen folkekirke ser på det som er bakgrunnen for navneendringen, nemlig at de som står på nominasjonskomiteens lister organiserer seg for å drive valgkamp for denlista de står på. Det har jeg så langt ikke fått noe svar på.

Gå til kommentaren

Endre eller tolke

Publisert rundt 5 år siden
det er mer demokratisk å forholde seg til de vedtatte reglene heller enn å endre spillereglene etter at spillet er igang.

Jeg oppfatter det vel slik at Lindø mener de har holdt seg til reglene, men at de har tolket dem i et spørsmål der det ikke var noen helt klare svar i reglene. Så er Åpen folkekirke åpenbart uenig i tolkningen - men det er ikke det samme som å endre reglene eller bruke makt på en illigitim måte. 

Ellers er jo dette med navnebytte (i Borg og Hamar) bare et uttrykk for at kandidatene på nominasjonskomiteens lister ikke nøyer seg med å drive valgkamp som enkeltkandidater, men organiserer seg for å drive valgkamp for listen sin. Hvordan ser Åpen folkekirke på dette? Er det også "å endre spillereglene", eller er det tvert imot et demokratisk legitimt virkemiddel?

Gå til kommentaren

Om bruk av makt

Publisert rundt 5 år siden

Hvis makt misbrukes, er det selvsagt ikke bra. Men man skal være varsom med å komme med påstander om urettmessig bruk av makt så snart man får en avgjørelse mot seg. Det kan i seg selv bidra til å svekkei demokratiets legitimitet. Jeg regner jo ellers med at heller ikke kandidater fra Åpen folkekirke når de kommer i posisjon, alltid vil følge innstillingene fra administrasjonen i enhver sak, selv om de er aldri så klare.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere