Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Anbefalinger spilte liten rolle i 2011

Publisert rundt 5 år siden

Jeg avsluttet mitt siste innlegg i en tidligere tråd med at jeg ikke ville bruke mer av sommeren til denne debatten. Men når jeg så hvilket poeng Jordell gjør av sitt eksempel fra valgresultatet i Oslo fra 2011, fant jeg fram data fra 2011-valget for å se om effekten av anbefalinger lot seg beregne. Jeg hadde forventet å finne en betydelig effekt av anbefalingene, men ble forundret over at effekten ikke var større. 

Før jeg redegjør for resultatene vil jeg kommentere Jordells Oslo-eksempel. Det er riktig at at alle syv som ble valgt, var anbefalt av enten Mor-far-barn eller Raus folkekirke, men det Jordell ikke opplyser, er at det gjaldt hele 18 av de 20 kandidatene. Det at ingen av de to ikke-anbefalte ble valgt, kan like gjerne skyldes tilfeldigheter eller andre faktorer. I tillegg bør en være varsom med å trekke generelle konklusjoner på grunnlag av et enkelt eksempel. 

Et bedre grunnlag for mer generelle konklusjoner, får en når man ser alle 11 bispedømmer samlet. Av i alt 209 kandidater som stilte til valg, var 155 anbefalt enten av Mor-far-barn eller av Raus folkekirke, altså 74 % av kandidatene. Av de 55 som ble valgt i den første, direkte valgomgangen, var 43 anbefalt, altså 78 %. Det betyr at det å være anbefalt ga en liten fordel i valget, men at denne fordelen ikke var stor. Den avgjørende faktoren var det definitivt ikke. 

Etter den første direkte valgomgangen, ble det i seks bispedømmer holdt en andre valgomganger, der ytterligere 22 bispedømmerådsmedlemmer ble valgt av menighetsrådsmedlemmene i bispedømmet (indirekte valgomgang). Ser man de to valgomgangene samlet, var det til slutt 62 av 77 valgte som hadde blitt anbefalt, altså 81 %. De menighetsrådsmedlemmene som stemte i andre valgomgang hadde altså større tilbøyelighet til å høre på anbefalingene enn kirkemedlemmene som avga stemme i første valgomgang. Ved årets valg er det bare 12 medlemmer (tre fra fire bispedømmer) som skal velges i en andre valgomgang, så det er uansett erfaringene fra første valgomgang i 2011 som er mest relevante. 

En virkelig avgjørende faktor var i 2011 plassering på lista, ettersom alle som stod på førsteplass ble valgt inn i første valgomgang. Av de ca 5 % som hadde denne plasseringen, kom 100 % inn. 

Hvordan velgerne kommer til å opptre denne gangen, kan vi ikke vite noe sikkert om på grunnlag av erfaringene fra 2011. Å på forhånd isolere én faktor som den eneste avgjørende, slik Jordell legger opp til i sine analyser, er det i alle fall ikke grunnlag for. 

Gå til kommentaren

Empiriens betydning

Publisert rundt 5 år siden

Jeg er glad for at Jordell har begynt å forstå verdien – og nødvendigheten av – å se på tilgjengelig empiri, ikke bare påstå det man umiddelbart finner mest sannsynlig. Jordells observasjon om at alle som ble valgt inn i Oslo ved forrige valg var anbefalt av noen, synes å støtte hans hypotese. Men samtidig var det få som ikke var anbefalt av noen, og en bør også undersøke om ikke-anbefalte som ikke ble valgt, hadde støtte fra andre faktorer som tydeligvis ikke veiet opp for ikke-anbefalingen. Samtidig var det faktisk ikke-anbefalte kandidater i andre bispedømmer som ble valgt, noe som svekker den entydige sammenhengen. Hvilke faktorer gjorde at disse ble valgt til tross for ikke-anbefalingen? Men jeg har dessverre ikke alt materiale fra forrige valg tilgjengelig, og jeg har i likhet med Jordell ikke tenkt å bruke sommeren til dette. Derfor får vi vel nøye oss med dette, og håpe vår meningsutveksling har bidratt til en smule nyansering og presisering. 

Gå til kommentaren

Antakelser uten empirisk grunnlag

Publisert rundt 5 år siden

Jordell mener fortsatt å vite hva som vil være den viktigste faktoren for kumuleringer blant de som benytter nominasjonskomiteens liste. Jeg kan ikke se at han har anført noen egentlige argumenter for dette. Han deler åpenbart det bilde av kirkevalget som både Åpen og Levende folkekirke hver på sin måte forsøker å fremme, nemlig at det dreier seg om én sak. Det kan godt være at han får rett, men det vet vi ikke før etter valget. Jeg har for min del hevdet at dette ikke er så sikkert, og vist til erfaringer og data fra forrige kirkevalg om at også andre faktorer hadde betydning, og det i vel så stor grad som anbefalinger. Jordell mener jeg er enfoldig fordi jeg viser til data fra tidligere valg, ettersom forutsetningene er endret. Men det er jeg naturligvis klar over og har tatt forbehold om hele tiden. Jordell velger i stedet å se bort fra tidligere erfaringer, noe som betyr at hans analyser mangler empirisk grunnlag. At anbefalingene fra Levende folkekirke vil nulle ut alle andre faktorer, blir stående som en ren antakelse.

Når jeg i mitt forrige innlegg ikke kommenterte spørsmålet om demokratibegrepet, var det fordi jeg hadde sagt det jeg hadde på hjertet og jeg hadde oppnådd det jeg ville, nemlig at Jordell innrømmet at han ikke hadde noe empirisk belegg for sin antakelse om at de som anbefales av Levende folkekirke har et bestemt syn på direkte og indirekte valg. Det er etter mitt skjønn like grunnløst enten det formuleres som en antakelse eller som en påstand.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 5 år siden

I sitt svar til meg modifiserer Jordell seg litt, men fastholder sitt hovedpoeng, nemlig at anbefalingene fra Levende Folkekirke vil avgjøre hvem som kommer inn fra nominasjonskomiteenes lister. I mitt innlegg forsøkte jeg å peke på at andre faktorer også vil spille en rolle og jeg forsøkte å underbygge det med noen tall og iakttakelser fra valget i 2011. Jordell avviser dette som «mild tallmagi», men gjør hverken noe forsøk på en alternativ tolkning av tallene eller å støtte sitt synspunkt på andre tall. I stedet gjentar han sin påstand om hvilken faktor som vil være den avgjørende. Slik han argumenter, ser det nesten ut som han deduserer dette ut fra valgreglene. Han påstår hva som er sannsynlig og ikke, men hvordan kan han egentlig være så sikker på det? Hvordan kan han vite at ikke listeplassering (som sist) vil ha stor betydning eller at andre faktorer kan komme til å veie opp for den enkeltfaktoren han mener vil være den avgjørende?

Det som kommer til å avgjøre saken, er verken hva Jordell eller jeg antar, men velgernes faktiske atferd på valgdagen. Ikke før vi kjenner valgresultatet, vet vi om de har lagt størst vekt på den faktor som Jordell mener er den avgjørende (holdning til likekjønnet vigsel), eller om de også har lagt vekt på andre faktorer i tilstrekkelig grad til at det har påvirket valgresultatet. Min analyse var nettopp et forsøk på å vise at andre faktorer enn anbefaling har spilt en rolle ved tidligere valg. Selv om valgordningen var en annen, er denne type data vår eneste kilde til å vite noe om velgeratferd ved kirkevalg. 

Gå til kommentaren

Udemokratisk?

Publisert rundt 5 år siden
Jeg vil anta at de som Levende folkekirke anbefaler i Borg og Hamar, står for en slik avkorting av de vanlige medlemmers innflytelse, og at de, dersom de blir valgt, på Kirkemøtet vil stemme for at denne udemokratiske ordningen kan fortsette. Da burde de ikke gått til valg under fanen folkekirke.

Jeg kan ikke dy meg for å kommentere også et annet spørsmål Jordell tar opp, nemlig påstanden om at indirekte valg er udemokratisk og at de som anbefales av Levende folkekirke antakelig står for en slik udemokratisk ordning. Når det gjelder det siste, har Jordell ikke noe empirisk grunnlag for å påstå noe slikt, og det kan virke som det er hans personlige sympatier som slår inn: Hvis de mener noe usympatisk på ett område, gjør de det sikkert på et annet også. Når det gjelder Hamar, har man ved begge de to siste valgene hatt rent direkte valg, og dette har så vidt jeg vet hatt full oppslutning. Det er også tvilsomt å påstå at dette nødvendigvis er en udemokratisk ordning. Spørsmålet er hva slags type demokrati man tenker ut fra, det borgerlige demokrati eller organisasjonsdemokratiet. De som har talt for en ordning med indirekte valg har tenkt ut fra analogien til organisasjonsdemokratiet, supplert med et teologisk poeng, nemlig at nasjonalkirken bygger på menigheten og at det derfor er menighetene som bør velge dem som styrer nasjonalkirken. Vår nåværende valgordning er et kompromiss som om ikke lenge bør erstattes av en enhetlig ordning. Særlig ved forholdstallsvalg, er kombinasjonen mellom direkte og indirekte valg krevende. PS: For min del har jeg forut for de to siste valgene vært en del av et enstemmig bispedømmeråd som har vedtatt en ordning med rent direkte valg i Oslo.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere