Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Til Kjetil Kringlebotten

Publisert nesten 5 år siden

Det er uklart for meg om du er kritisk til Bispemøtets uttalelse eller bare til min tolkning av den. Det er riktig at biskopene sier at fellesskapet ikke «må» brytes, men det at de sier det i en felles uttalelse innebærer at de i alle fall ikke vurderer hverandres standpunkter som kirkesplittende. At det ikke bare gjelder meninger, men også når disse får liturgiske konsekvenser, ser en av vedtaket i BM 37/15.

Du misforstår min argumentasjon hvis du oppfatter det slik at jeg mener uenighet i etiske spørsmål aldri vil være kirkesplittende. Poenget var å argumentere mot den motsatte posisjon, nemlig at enhver uenighet om hva som er synd umuliggjør enhet. Det var her mine eksempler med spising av offerkjøtt og pasifisme hørte hjemme, som eksempler på at kirken har levd og lever med uenighet om hva som er synd uten at det fører til kirkesplittelse. 

Et klassisk eksempel på etisk begrunnet kirkesplittelse er f.eks. ekskluderingen av sør-afrikanske apartheidkirker fra Det lutherske verdensforbund. Her dreide det seg ikke bare om støtte til apartheid som politisk system, men også praktiseringen av raseskille ved nattverdbordet og ellers i kirkens liv. Dermed gav man et vitnesbyrd om menneskeverdet som strider mot evangeliets budskap om at Gud ikke gjør forskjell på folk. Dette henspilles det også på i uttalelsen fra Bispemøtet (BM 16/13) når «evangeliets lære» bl.a. utlegges slik: «Her ligger det også en bekjennelse til at Gud ikke gjør forskjell på mennesker. Det er en bekjennelse til at menneskets verd er uavhengig av rase, funksjonsdyktighet, kjønn eller seksuell legning. Når menneskets verd krenkes, befinner kirken seg i bekjennelsessituasjon («status confessionis»). Om dette er det ingen uenighet mellom biskopene.»

Jeg følger deg langt på vei i ditt resonnement når det gjelder sammenhengen mellom ekteskapsteologien og evangeliet. Det er altså et spørsmål med dogmatiske implikasjoner. Og en mister noe vesentlig når en forlater en slik ekteskapsforståelse. Det har jeg også selv skrevet og sagt offentlig, bl.a. med de samme henvisninger som du benytter deg av. Men det er én ting å si at et spørsmål har sammenheng med evangeliet, noe annet at en ikke lenger har det samme evangelium dersom en er uenig om dette spørsmålet. Det er nok å peke på andre dogmatiske spørsmål som utvilsomt har sammenheng med evangeliet, men der en har tradisjon for å leve med uenighet, slik som læren om Skriften, læren om kirken eller læren om prestetjenesten og andre kirkelige tjenester. Tross uenighet har en altså funnet at en deler det samme evangelium.

Gå til kommentaren

Dessverre er Dag Løkkes tolkning av situasjonen etter en eventuell innføring av likekjønnet vigsel for optimistisk. Dersom man leser uttalelsen fra Bispemøtets flertall, er det helt klart at man legger en forståelse av ekteskapet til grunn der kjønnspolariteten ikke inngår. Det kommer f.eks. til uttrykk i følgende passasje: 

"Ut fra dette vil ikke ekteskapet i vår tid bare være basert på ulikheten mellom mann og kvinne. Det kan uttrykkes i følgende momenter:• Ekteskapet er konstituert av et løfte gitt i offentlighet og offentlig anerkjent. • Dette er et løfte om trofast og livsvarig, monogamt samliv. • Selv om det ikke konstituerer ekteskapet, er det viktig å se ekteskap som en frivillig, gjensidig og likeverdig relasjon mellom to parter som hver gir seg selv og sitt liv til den andre. • Ved å inngå ekteskap tar hver av partene på seg ansvaret for å ivareta den andre under alle livsvilkår (i gode og onde dager). Denne forståelsen av ekteskap er mulig å finne støtte for i sentrale bibelske motiver, og den kan også finne allmenn tilslutning, selv om den ikke anser ulikheten mellom mann og kvinne som en relevant forskjell for å kalle dette ekteskap."

En ny forståesle av ekteskapet forhindrer naturligvis ikke at man kan lese en tekst som 1 Mos 1,27 når en mann og en kvinne gifter seg, men teksten får likevel en helt ny funksjon: I dagens liturgi har den karakter av en slags "innstiftelsesord" som begrunner det som skjer som en guddommelig ordning. Når man fjerner denne tekstens sentrale poeng fra sin ekteskapsteologi, kan den heller ikke bruke denne teksten som begrunnelse for Guds innstiftelse av ekteskapet. Å i det hele tatt å snakke om ekteskapet som guddommelig innstiftet blir dermed høyst problematisk. I stedet blir det noe staten har innstiftet, og som kirken inviteres til å forsyne med en høytidelig ramme.

Bispemøtets uttalelse finnes her.

Gå til kommentaren

Beroligende svar reiser nye spørsmål

Publisert rundt 5 år siden

Takk til Marianne H. Brekken som besvarer mitt spørsmål til Åpen folkekirke. Svaret var innholdsmessig beroligende – her tenker Åpen folkekirke helt i tråd med slik jeg selv argumenterte i mitt innlegg. Samtidig må det sies at dette er et standpunkt som ikke er lett å lese ut av ordlyden i valgprogrammet, der det heter «Kirkemøtet skal velges direkte av medlemmene.» At det betyr at «66 prosent av Kirkemøtet skal velges direkte av medlemmene», er ikke akkurat selvinnlysende. Når det vises til at Bispemøtet skal ha en selvstendig rolle, sier vel dette noe om Bispemøtet som organ og ikke biskopenes rolle i Kirkemøtet.

Samtidig som svaret var beroligende, kan det være grunn til å peke på at den dynamikken i retning av kirkelige partidannelser som Åpen folkekirke har gått i bresjen for, i sin konsekvens kan vise seg å dra i en annen retning. Sett at en gruppering i kirkevalget oppnår flertall (enten alene eller sammen med andre grupper), men så likevel opplever å bli nedstemt av gruppen av biskoper og prester – som så å si alltid vil sitte på vippen. I dagens kirkemøte der ingen medlemmer tilhører noen organiserte grupperinger, er det ikke noe stort problem at medlemmer er valgt inn på ulikt grunnlag. I et partisystem kan det lett oppfattes som et brudd med vanlige demokratiske prinsipper, og en ordning med egen kvote bl.a. for prester og biskoper kan lett komme under press. Dette er en dynamikk som man må være oppmerksom på dersom man arbeider for kirkelige partidannelser. Her kan det ene anliggendet risikere å komme i konflikt med det andre.

Gå til kommentaren

Stem ungdom inn!

Publisert rundt 5 år siden

Jeg slutter meg til Dag Løkkes oppfordring om å stemme ungdom inn i bispedømmerådene og Kirkemøtet. Det er viktig at ikke listenes kamp om mandater går ut over ungdomsrepresentasjonen. Uansett hvilken liste du bruker, bør du derfor kumulere minst én under 30 år. På nominasjonskomiteens liste i Oslo har man tre muligheter, og en av dem er Fredrik Midttømme.

Gå til kommentaren

En liten sluttreplikk

Publisert rundt 5 år siden

En liten sluttreplikk fra min side: Jordell ønsker å diskutere med utgangspunkt i et bestemt resonnement bygd på valgreglene og aktørenes strategier. Min vurdering er at hans resonnement er utmerket, forutsatt at velgerne oppfører seg slik han forutsetter at de gjør, nemlig at de deler seg i to grupperinger ut fra vigselsspørsmålet og foretar sine listevalg og sine kumuleringer ut fra det. Det er denne forutsetningen som ligger til grunn for resonnementet jeg har anfektet, med en viss empirisk støtte i data fra forrige kirkevalg. Hvordan velgerne vil oppføre seg denne gangen, kan vi ikke vite noe sikkert om, aller minst på grunnlag av rene «resonnementer». Svaret får vi ved kirkevalget 13. og 14. september.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere