Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Publisert over 4 år siden

Til orientering ligger den artikkelen Oftestad viser til, også på Verdidebatt. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11617958/

Det er en svært uriktig karakteristikk Oftestad kommer med når han karakteristerer «Hegstads prosjekt, som er å legitimere homoekteskapet ut fra reformatorisk lære». Jeg har tvert om argumentert offentlig i mange sammenhenger mot likekjønnede ekteskap, nå senest i forbindelse med kirkevalget. Mitt prosjekt har vært å argumentere mot innføring av likekjønnet vigsel i Den norske kirke, også langs liknende argumentative linjer som Oftestad anfører. Det min artikkel handlet om, var hva man gjør når det ikke er enighet i denne saken, og et annet syn vinner fram, altså om spørsmålet er kirkesplittende. Her er vi åpenbart uenige, men det betyr ikke at jeg dermed kan tas til inntekt for noe jeg har kjempet imot.

Jeg underkjenner ikke Oftestads kompetanse som reformasjonshistoriker, men det gir liten mening å late som ethvert teologisk spørsmål i dag er avgjort dersom man vet hva Luther og Melanchthon mente eller ville ha ment. Et slikt prosjekt ville være like meningsløst som å bygge en framstilling av katolsk teologi bare på Tridentinerkonsilet på 1500-tallet. Derfor har Oftestads kirkehistorisk funderte betraktninger sin verdi, men avgjør ikke spørsmålet for en luthersk kirke i dag. Blant annet må en ta i betraktning hvordan lutherske kirker og andre kirker har tenkt om økumenisk tilnærming de senere år. Her bygger lutherske kirkers posisjon på CA 7, men er også en nytolkning av denne, ved at man også har akseptert et visst læremessig mangfold som ikke kan falle inn under kategorien «menneskelige seremonier». En slik tilnærming finner man f.eks. i mange offisielle dialogdokumenter mellom Det lutherske verdensforbund og Den katolske kirke.

Gå til kommentaren

Til Kjetil Kringlebotten #10

Publisert over 4 år siden

Vel, har eg sagt at einkvar usemje i etiske spørsmål er kyrkjesplittande?

Hvis ikke, så er det bra. Det betyr altså at vi er enige om at ikke enhver uenighet i etiske spørsmål er kirkesplittende? Og dermed at uenighet om hva som er synd ikke nødvendigvis er kirkesplittende. Det betyr igjen at vurderingen av hva som er kirkesplittende må skje ut fra en konkret vurdering av hva saken dreier seg om.

Elles vil eg seie at usemje i dogmatiske spørsmål i sin essens vil vere kyrkjesplittande, med mindre du har ein spesielt vid bruk av dogmeomgrepet. Kva konkret dogme er det du har i tankane?

Mener du dermed at uenighet i dogmatiske spørsmål alltid vil være kirkesplittende, i motsetning til etiske? Jeg pekte i kommentar # 4 på læren om Skriften, læren om kirken og læren om prestetjenesten og andre kirkelige tjenester der det er og har vært en stor bredde i dogmatiske oppfatninger i luthersk sammenheng generelt, og i Den norske kirke spesielt. Mens noen vil argumentere for presten som Jesu legemlige representant (f.eks. Regin Prenter), vil andre se et slikt synspunkt som stridende mot tanken om det allmenne prestedømme. Lutheranere er også uenige om bispeembetet og spørsmålet om apostolisk suksesjon. Også i dogmatiske spørsmål kan man tåle et visst mangfold og likevel fastholde forpliktelsen på det samme evangelium.

En slik betraktning er jo også lagt til grunn i økumeniske samtaler som Den norske kirke er en del av. F.eks. i Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren konstaterer man en grunnleggende enhet i evangelieforståelsen, samtidig som man finner fortsatte (dogmatiske) forskjeller som ikke uforenlig med denne enheten. At Den katolske kirke ikke har funnet denne enigheten tilstrekkelig for nattverdfellesskap, avdekker en annen forståelse av hva den lutherske kirke har lagt til grunn på basis av CA 7. Den lutherske forståelsen av hva som er tilstrekkelig for kirkelig enhet har gitt tilstrekkelig læremessig fleksibilitet til i inngå i ulike læremessige avtaler, som Porvoo, Leuenberg, Nådens fellesskap osv.

I et tilfelle har en slik åpenhet også fått liturgiske konsekvenser, nemlig i Kirkemøtets vedtak om at Nikenum kan brukes uten filioque i økumeniske sammenhenger der ortodokse deltar. Man erkjenner altså at ulike syn og liturgiske praksiser relatert til forståelsen av forholdet mellom de trinitariske personer ikke truer den grunnleggende Kristus-bekjennelse som Nikenum uttrykker.

Viss forkynninga - som ikkje kan reduserast til preika, men må inkludere liturgien og bønene - er ein essensiell del av kyrkja (eit av kyrkja sine kjenneteikn, notae ecclesiae), og viss evangeliet også inneber vår respons i lydnad (jf. Rom 1,5), ut frå tanken at evangeliet gir oss eit fellesskap med Kristus som skal gje frukt, korleis kan ein då hevde at det ikkje er kyrkjesplittande, og ikkje i motsetnad til evangeliet, å innføre ei lære, ei ordning og ein liturgi som forkynner ein annan Kristus enn den vi møter i Det nye testamentet, han som er brudgom for si brur?

Her postulerer du at innføring av likekjønnet vigsel nødvendigvis innebærer forkynnelse av «en annen Kristus». Men det er jo dette spørsmålet vi diskuterer. For det første er det ikke opplagt at ikke Kristi-brud-metaforen kan ha sin betydning selv om man innfører likekjønnet ekteskap, selv om noe av den konkrete referansen svekkes. For det andre er det ikke slik at forståelsen av Kristus eller av forholdet mellom Kristus og kirken avhenger av en bestemt bruk eller forståelse av Kristi-brud-metaforen. Det er denne som er avledet av og prøver å beskrive forholdet mellom Kristus og kirken, ikke omvendt.

Eg har spurd ei rekke spørsmål, og kan ikkje sjå at du har svart på dei.

Det kan jeg ikke skjønne. Men da får du heller gjenta de spørsmålene du mener ikke er besvart.

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

Ved enhver uenighet i etiske eller dogmatiske spørsmål der partene kritiserer hverandre for å ha et standpunkt som ikke er i samsvar med Skriften, vil spørsmålet reises om uenigheten er av en slik karakter at det kan rommes innenfor det samme kirkefellesskap. Å si at enhver slik uenighet er kirkesplittende, er det vel knapt noen som mener. Dermed må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, både hva saken drier seg om og hva slags argumenter som gjøres gjeldende. Det er en slik konkret vurdering Bispemøtet har gjort, og som jeg altså har argumentert til støtte for. Kringlebotten og andre er i sin fulle rett til å være uenige i denne vurderingen. Men de kan ikke argumentere som om enhver uenighet i etiske og dogmatiske spørsmål med nødvendighet skal være kirkesplittende. Det må argumenteres for hvorfor den konkrete uenigheten i dette konkrete spørsmålet hindrer den grunnleggende enighet om evangeliet som er nødvendig for kirkelig enhet etter en luthersk forståelse. Så langt har jeg ikke sett en overbevisende argumentasjon for en slik konklusjon.

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden
Nei, eg har ikkje oppfatta noko eine eller andre vegen. Eg spurde eit spørsmål. Og svaret ditt er altså at etiske spørsmål kan vere kyrkjesplittande. Og då er spørsmålet kva som gjer det eine spørsmålet meir splittande enn det andre. Mitt argument er at dette spørsmålet heng saman med forholdet mellom Kristus og kyrkja, som er heilt sentralt i trua. Evangeliet er Kristus som sann Gud og sant menneske (jf. CA I-III), og at vi kan ha fellesskap med han. Måten vi kjem til tru er ved forkynninga, og den kan ikkje reduserast til bibellesingar og preik. Liturgien forkynner, og viss vi innfører denne vranglæra, viss vi vigslar samkjønna, så forkynner vi Kristus ikkje er brudgom eller at kyrkja ikkje er brur, då relasjonen mellom ektefolka er eit ikon på relasjonen mellom Kristus og kyrkja.

Jeg synes også dette er et godt argument mot vigsel av likekjønnede. Bildet av forholdet mellom Kristus sog kirken som forholdet mellom brudgom og brud mister noe av sin referanse. Samtidig er ikke forholdet mellom Kristus og kirken i seg selv konstituert av en bestemt eksteskapsforståelse eller ekteskapspraksis. Et bibelsk bilde forvanskes, men gjør det ikke umulig å forstå dette forholdet ved hjelp av andre bilder, f.eks. forståelsen av kirken som Kristi legeme - slik det er synliggjort i nattverdfeiringen. Derfor synes jeg ikke dette begrunner påstanden om kirkespilttelse i grunnet i at man ikke lenger kjengjenner det samme evangelium hos den andre.

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden
Eg er kritisk til uttalinga frå bispemøtet, og veit at dei meiner at dette ikkje er kyrkjesplittande. Men vi les ikkje tekstar ut frå kva forfattarane meinte, men ut frå kva tekstane seier. Og her er det eit viktig poeng at dei nyttar seg av uttrykket ikkje må, og ikkje ikkje kan. Eg er sikker på at dette er medvite valt. For vi veit at fleire av dei som stemte ja på denne formuleringa i kyrkjemøtet meiner at dette spørsmålet er kyrkjesplittande.

Jeg er enig i at uttrykket "ikke må" er bevisst valgt fra biskopenes side. Det vil kunne tenkes argumenter både for og imot likekjønnet vigsel som den andre parten ville oppfatte som kirkesplittende. Men når de uttrykker seg slik de gjør, tolker jeg det slik at uenigheten slik den foreligger biskopene imellom ikke ER kirkesplittende.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere