Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Hvilken utgave?

Publisert over 4 år siden

Hvilken utgave av Luthers lille katekisme er det du sikter til? Hvis du slår opp i Norsk Salmebok 2013, s. 1274, så finner du den setningen du påstår at Den norske kirkes ledelse har fjernet: "Den som ikke stoler på disse ordene, men tviler på dem, han er ikke verdig og forberedt. Ordene 'for dere' krever hjerter som tror. " Påstanden om at Den norske kirkes ledelse har sensurert Luthers lille katekisme, savner derfor ethvert grunnlag.

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

Til Kjetil Kringlebottens spørsmål:  Jeg skjønner ikke helt din utlegning av dentyske teksten her: Det heter jo at det er sakramentforvaltningen som skal skje i samsvar med gudsordet: "die Sakrament dem gottlichen Wort gemäss greicht werden". En naturlig forståelse er at det skal skje i samsvar med innstiftelsesordene: Dåpen med vann i den treenige Guds navn, nattverden under begge skikkelser ("drikk alle av den" osv.) Når det er sagt deler jeg naturligvis din forståelse av at evangeliet ikke er noe isolert "kerygma", men at det har et materialt innhold slik det er bevitnet i Bibelen. Det finnes ikke noe bibelsk evangelium uten Bibelen! Det betyr ikke atalt som står i Bibelen har den samme stsutus i forhold til å definere innholdet i evangeliet. Noe er mer sentralt enn noe annet, noe som også får konsekvenser for spørsmålet om kirkelig enhet. Også Luther skiller mellom smått og stort i Skriften, og sentrum er for ham budskapet om Kristus. 

Gå til kommentaren

Til Alf Danbolt #8

Publisert over 4 år siden

Det er riktig at Missourisynoden har inngår i en organisasjon med andre kirker som er svært lik dem selv. Samtidig er de ikke medlem av andre økumeniske organer eller organisasjoner. Et annet amerikansk luthersk kirkesamfunn med en enda mer restriktiv holdning til økumenikk, Wisconsin-synoden, inngår i ytterligere et fellesskap av lutherske kirker Confessional Evangelical Lutheran Conference, også denne med en avlegger i Norge. Denne form for konfesjonalisme fører lett til enheter som ligger svært nær hverandre, men som likevel splittes fra hverandre på grunn av mindre forskjeller. Dessverre har vi sett en slik utvikling også på den kirkelige høyre-side i Norge. Det lutherske Verdensforbund og dets to medlemskirker i Norge, Den norske kirke og Den evangelisk-lutherske frikirke, står her for en annen tilnærming.

Gå til kommentaren

Til Kjetil Kringlebotten #7

Publisert over 4 år siden

Tilnærmingen i filioque-spørsmålet er nok ikke fullt så harmonisk som du legger opp til. Én ting er hva enkeltteologer mener, noe annet er offisielle standpunkter fra kirkenes side. Det nærmeste en kommer en status i den katolsk-ortodokse dialogen er en felles uttalelse fra en nord-amerikansk dialogkommisjon fra 2003, «The Filioque: A Church Dividing Issue?: An Agreed Statement».  Her slås det fast at det fortsatt er forskjeller som ennå ikke er overvunnet (man lærer faktisk ikke det samme), samtidig som man mener det ikke er grunnlag for å fordømme hverandre som heretikere.

Når det gjelder spørsmålet hva jeg mener med «dogmatisk», er svaret at det handler om alt som har med kristen lære og tolkningen av kristen lære å gjøre. Dogmatiske spørsmål ligger altså på ulike nivåer, fra kjernen i den kristne gudstro og Kristusbekjennelse, til mer avledede spørsmål. (Begrepet «dogme» kan defineres litt ulikt, alt etter om man reserverer det for de store spørsmål eller også bruker det om de mindre spørsmål.) Oppgaven for en økumenisk refleksjon i vår tid er blant annet å avklare hvor stort mangfold i læremessige spørsmål som kan rommes innenfor et kirkelig fellesskap forpliktet på det samme evangelium. Dette er både et tema for fellesskap kirkene imellom og for indrekirkelig enhet. Et visst indrekirkelig læremessig mangfold er ikke noe nytt i luthersk sammenheng, heller ikke blant relativt konservative lutheranere, der man har vært uenige om dogmatiske spørsmål innen ekklesiologi og embetsteologi, skriftsyn, sakramentsyn, predestinasjonslære, eskatologi (tusenårsriket, mellomtilstanden m.v.), uten at det har truet den kirkelige enhet. Spørsmålet er ikke om læremessig mangfold har eksistert i luthersk sammenheng, men om den foreliggende uenigheten om ekteskapet kan rommes innenfor et slikt mangfold.

Gå til kommentaren

Til Bernt Oftestad #3

Publisert over 4 år siden

Bernt T. Oftestad viser i sitt siste innlegg at han har forstått litt mer av mitt «prosjekt», men ikke mye. For det første hevder han om min bruk av CA 7 at jeg «ikke legger avgjørende vekt på hvordan denne artikkelen er å forstå på en historisk adekvat måte». Det jeg sa, var at det for den aktuelle teologiske vurdering av et spørsmål ikke er tilstrekkelig å kjenne en teksts historiske mening. I nye situasjoner vil innsikter fra gamle tekster måtte anvendes på måter som lå utenfor den opprinnelige historiske horisont. Derfor er CA 7 en viktig tekst for hvordan lutherske kirker i dag forstår spørsmålet om kirkelig enhet. Å begrense teksten til dens opprinnelige historiske kontekst vil være å gjøre teksten taus for oss i dag når vi møter spørsmål som lå utenfor reformatorenes horisont, slik ideen om ekteskap mellom mennesker av samme kjønn utvilsomt er. Spørsmålet om uenighet om ekteskapsteologien er kirkesplittende, er rett og slett ikke noe CA / eller reformatorene sier noe direkte om, og vi er derfor alle henvist til å nytolke tekstene – om enn på hvert vårt vis.

Oftestad påstår videre at det moderne demokrati er nøkkelen til min oppfatning av kirkelig enhet. Min begrunnelse er imidlertid primært teologisk, og tar utgangspunkt i den tenkning om kirkelig enhet som kommer til uttrykk i Den norske kirke og andre lutherske kirkers engasjement i økumeniske prosesser i de senere år, slik de bl.a. kommer til uttrykk i offisielle dialog- og avtaletekster. Et viktig poeng i slike prosesser er at man under overskrifter som «enhet i forsonet mangfold» og «differensiert konsensus» har erkjent muligheten for et visst læremessig mangfold innenfor et kirkelig fellesskap forpliktet på det samme evangelium. Fra luthersk side har insisteringen av evangeliet (som både inkluderer etiske og dogmatiske aspekter) som fundamentet for sann enhet, basert på en (historisk forankret, men aktuelt anvendt) lesning av CA 7 vært et viktig bidrag. Her kan nevnes en rekke eksempler på at kirker har konstatert fortsatt læremessig uenighet (det Oftestad kaller ulike «læresyn»), men der man ikke har funnet slike forskjeller så betydningsfulle at de gir grunn til gjensidig fordømmelse eller beskyldninger om heresi, eller utelukker kirkelig enhet.

Blant mange eksempler kan nevnes striden om filioque (om Ånden utgår bare fra Faderen, eller om Ånden utgår fra Faderen og Sønnen), et spørsmål som bidro til det store skisma mellom østkirken og vestkirken i 1054. I økumeniske samtaler mellom østlige og vestlige kirker (herunder mellom ortodokse kirker og Den katolske kirke), har man konstatert at kirkenes offisielle posisjoner fortsatt er ulike, men at man likevel ikke lenger ser denne forskjellen som grunn til fordømmelse eller skisma. Svaret på Oftestad spørsmål nr. 2 er derfor ja, at ikke-splittende læreforskjeller er mulige innenfor alle dogmatiske felter, men at spørsmålet om forskjellene virkelig er kirkesplittende må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. Dermed blir også svaret på hans spørsmål 1 at i situasjoner der læremessig uenighet foreligger, må man nettopp undersøke spørsmålet i en gjensidig dialog mellom partene for å avklare status av uenigheten. Slik jeg ser det, er konklusjonen i Bispemøtets uttalelse om saken nettopp resultatet av en slik prosess – uten at det trenger å legge noe lokk på videre diskusjon og teologisk utforskning.

For meg virker det som om Oftestad legger til grunn en helt annen modell for forståelsen av læremessig forskjeller enn det jeg her har beskrevet, nemlig det man kan kalle en konfesjonalistisk modell, der enhver læremessig forskjell oppfattes som et hinder for kirkelig enhet. Et eksempel på en luthersk kirke som tenker langs slike linjer er Missourisynoden i USA, som ikke en gang har kirkefellesskap med andre lutherske kirker som deler deres syn i ett og alt. En slik tilnærming deles imidlertid ikke av Den norske kirke og andre kirker som tilhører Det lutherske verdensforbund.

Oftestads spørsmål nr. 3 forstår jeg rett og slett ikke berettigelsen av. At noe må være kirkesplittende for at det skal være verdt å kjempe mot eller for, synes jeg er en merkelig tilnærming. For meg er ekteskapsspørsmålet ikke noe adiaforon, men et viktig dogmatisk, etisk og kirkeordningsmessig spørsmål. Men altså ikke et spørsmål der uenighet ikke nødvendigvis er uforenlig med en felles grunnleggende forståelse av evangeliet.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere