Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Bakgrunnen for vedtaket om navnevalg

Publisert over 7 år siden

Som leder av Oslo bispedømmeråd vil jeg gjerne orientere litt om bakgrunnen for det vedtaket Øivind Østang refererer til.

Som et ledd i arbeidet med å gjennomgå organiseringen av kirken i Oslo har bispedømmerådet vedtatt at soknene Domkirken, Trefoldighet, Gamle Aker, Markus og Lovisenberg skal slås sammen til ett nytt sokn fra 1.9.2013. I dette soknet vil Trefoldighet, Gamle Aker og Lovisenberg ha status som ordinære menighetskirker, mens Oslo domkirke skal få en egen status som i større grad rendyrker dens status som katedral og kirke for hele byen og nasjonen. Bakgrunnen for dette er bl.a. at domkirkens rolle som soknekirke har blitt svekket de siste årene, ikke minst fordi det bare bor ca 1000 mennesker i domkirken sokn. De fleste som er med i kirkens arbeid (inkludert menighetsrådet) er derfor bosatt utenfor soknet. I en ny struktur vil domkirken bli styrt av et eget domkirkeråd, som vil ha de samme fullmakter i forhold til bruken av kirken som menighetsrådet i dag har. Menighetsrådet i det nye soknet vil ha tilsvarende ansvar for de andre tre kirkene, og ha det primære ansvar for å betjene kirkemedlemmene bosatt i soknet. Det vil også være to ulike staber for domkirken og for de øvrige kirkene. Domkirken vil naturligvis ligge i det nye soknet, og vil også kunne brukes av menighetsrådet og de som er bosatt i soknet. Den vil fortsatt være plassert midt i Oslo sentrum og ha en åpen dør for de som ferdes der. 

I og med at domkirken ikke lenger skal være ordinær soknekirke i det nye soknet, mente bispedømmerådet at det ville være unaturlig å la soknet bære domkirkens navn. Vi lette derfor etter et annet navn, og endte på et geografisk navn for ikke å «favorisere» en av de eksisterende kirkene. Det forhindrer naturligvis ikke at man ikke kan komme tilbake til navnespørsmålet senere, men her vil det være naturlig at et initiativ kommer fra det nye soknet selv.

La meg også understreke at dette har vært en åpen prosess med høringer blant berørte parter. Høringsdokumenter og andre sakspapirer finnes for øvrig tilgjengelig på bispedømmets hjemmeside.  http://www.kirken.no/oslo/index.cfm?id=375507

Gå til kommentaren

Godt dokumentert

Publisert nesten 8 år siden

Og svaret på HVORFOR jeg stemte for bispedømmerådets vedtak, og deretter som rådets leder har begrunnet det og forsvart det offentlig, ligger i alle de utredninger og sakspapirer som er blitt produsert helt fra Osloprosjektet til stiftdirektørens utredning og saksframlegg. Det er faktisk slik at jeg og de andre medlemmene i bispedømmerådet er blitt overbevist av de kjennsgjerninger og argumenter som her er lagt frem. Jeg respekterer deres rett til å vurdere kjensgjerningene og vekte argumentene annerledes, men vennligst slutt å spekulere og insinuere at det er forhold som det ikke er redegjort for offentlig, enten det nå handler om forhold til gamle medstudenter eller hva det skulle være, som er mine og andres "egentlige" motiver i denne saken.

Gå til kommentaren

Fortsatt konspirasjonsteorier?

Publisert nesten 8 år siden

Jeg har tidligere kommentert at enkelte i Bredtvet har tydd til konspirasjonsteorier for å forklare hvorfor de ikke nådde fram med sine synspunkter i denne saken. Det synes å være en slik tankegang som ligger til grunn når Øystein Johan Østby ser en sammenheng mellom bispedømmerådets vedtak og det at lederen i rådet studerte på MF (omtrent) samtidig med en av prestene i St.Hallvard. At en slik forbindelse skulle være nok til å utløse krav om "etisk og juridisk vurdering av habiliteten", er ganske søkt. Altså må Østby vite eller tro noe som bidrar til at han mener det er grunn til å så tvil om lovlighet og moral i min måte å utøve mitt tillitsverv på?

Østbys innlegg reiser ellers mange spørsmål som jeg ikke vil gå inn i - de spørsmålene ligger nå først og fremst på Fellesrådets bord. Men jeg håper vi kan føre en debatt om saken, uten å bidra til å sverte eller misteneliggjøre aktørene.

Gå til kommentaren

Om konspirasjonsteorier

Publisert nesten 8 år siden

Til oppklaring: Det jeg på Facebook tok avstand fra som insinuerende konspirasjonsteorier var påstander om «avtalt spill» der det som skjedde på bispedømmerådsmøtet var avtalt på forhånd, og der det har ligget grunner bak avgjørelsene som det ikke er redegjort for offentlig. Mot dette har jeg sagt at slike konspirasjoner kjenner jeg ikke til: Den konklusjonen som nå er truffet er resultat av prosesser der alt har ligget på bordet hele tiden. Når ulike instanser ved flere anledninger har kommet til samme konklusjon, tolker jeg dette som at vekten av argumentene faktisk trekker i samme retning.

Det er forståelig at man blir nært knyttet til et kirkebygg. Men en menighet er heldigvis mer enn bygget den holder til i. Derfor håper jeg at menighetsrådet og alle andre gode krefter – når den endelige avgjørelsen er tatt – vil gjøre sitt til for å gjøre omstillingene som kommer så smertefri som mulig. 

Gå til kommentaren

Kirkeordning og religionsfrihet

Publisert over 8 år siden

Jeg hadde et innlegg til samme tema i samme nr. av papiravisen, og for ikke å starte flere tråder publiserer jeg det her som en kommentar.

Ole Herman Fisknes kritiserer i et intervju i VL 02.06 ledelsen i Den norske kirke for å akseptere den nye ordningen mellom kirke og stat. Han mener tydeligvis at den gamle ordningen var bedre, da staten hadde en formell konfesjonsforpliktelse.

Fisknes anlegger etter min mening en formalistisk tilnærming som ikke tar hensyn til realitetene. Saken er jo at den forrige ordningen ble endret fordi det ut fra prinsippet om tros- og livssynsfrihet ikke lenger var mulig å forsvare at staten skulle utnevne religiøse ledere og holde seg med en statsreligion. Derfor er grunnlovsendringene et viktig skritt framover.

Samtidig har han rett i at den ordningen vi nå har fått også har sine problemer. Det har kirkelige organer vært klare på hele tiden. Ved utløpet av Kirkeforliket er det derfor viktig at Den norske kirke anerkjennes som rettssubjekt og får arbeidsgiveransvaret for alle sine ansatte.

På tross av de problematiske begrensningene som kirkeforliket foreløpig setter, legger grunnlovsendringene likevel til rette for et klarere skille mellom stat og kirke og mellom kompetansen til statlige og kirkelige organer. I og med bortfallet av kirkelig statsråd forsvant den siste rest av legitimitet for et statlig organ til å opptre som et kirkelig organ. Fra nå av er det på vegne av staten, ikke på vegne av kirken eller kirkens medlemmer, at politikerne forholder seg til kirken.

Derfor gir det god mening at statsråden med ansvar for kirkesaker ikke lenger behøver å være kirkemedlem og i prinsippet like gjerne kan være humanetiker eller muslim. Det betyr at statsrådens håndtering av kirkesaker ikke skal styres ut fra de preferanser statsråden eventuelt måtte ha som kirkemedlem, men ut fra respekten for et trossamfunns rett til selvbestemmelse i indre anliggender. Heretter vil garantien for at Den norske kirke får fungere i samsvar med sin selvforståelse ikke ligge i Kongens eller kirkestatsrådens konfesjonsforpliktelse, men i religionsfrihetsprinsippet.

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3441 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
12 dager siden / 1225 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 959 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
18 dager siden / 883 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
10 dager siden / 815 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
10 dager siden / 627 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
22 dager siden / 561 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 490 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere