Harald Hegstad

Alder: 60
  RSS

Om Harald

Professor ved Det teologiske Menighetsfakultet og nestleder i Oslo bispedømmeråd

Følgere

Intensjonen er oppmykning, ikke innstramning

Publisert nesten 2 år siden

Mange gode poenger her, som utvilsomt vil bli tatt med i det videre arbeid med kirkeordningen. Men for rettferdighetens skyld er det grunn til å påpeke at gjeldende bestemmelse i kirkeloven er enda strammere, og at forslaget er ment som en oppmykning. I høringsdokumentet forklares dette slik: 

 "Vilkåret for medlemskap er i tillegg til dåp [i nåværende kirkelov] at «bare person som er bosatt i riket og norsk statsborger i utlandet kan være medlem av Den norske kirke». Dette innebærer at det bare er mulig for personer med norsk fødselsnummer å bli medlem i kirken. Denne typen identifisering av medlemmer har vært nødvendig på grunn av finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn generelt. Når dette systemet legges om i forslaget til ny trossamfunnslov, kan det også være grunn til å se nærmere på bosattkravet som medlemskapsvilkår. De senere år har det vært en økning av personer i Norge uten fødselsnummer, men med lovlig opphold. Noen av disse knytter seg til en lokal menighet, og det foreslås i kirkeordningen at også disse skal kunne registreres som medlemmer."

Gå til kommentaren

Den norske kirkes læregrunnlag står fast

Publisert over 2 år siden

Jeg vil gjerne berolige Bernt T. Oftestad om at vår formulering «budskapet om Jesus» ikke var ment som en innsnevring av Den norske kirkes læregrunnlag, men som en svært forenklet måte å henvise til dette læregrunnlaget – med alt det det inneholder. I et forslag til «Kirkeordning for Den norske kirke» som skal behandles på møte I kirkerådet denne uken, bestemmes læregrunnlaget på følgende måte:

§ 1. Den norske kirkes læregrunnlag Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamente og uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme.

https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2018/juni/kr_34_1_18_ny_kirkeordning_for_den_norske_kirke_hoeringsnotat.pdf

Å hevde at Den norske kirke ikke lenger forstår seg som en evangelisk-luthersk kirke i substansiell mening, har derfor ingen dekning i denne kirkens selvforståelse.

Gå til kommentaren

Jeg beklager en uheldig metafor

Publisert over 2 år siden

Siden Reikvam baserer sitt innlegg på en bestemt tolkning av et uttrykk jeg brukte i et sitat i VL 14.5, vil jeg gjerne presisere at min uttalelse verken var ment som et bidrag til en generell mannjevning mellom lokal- og sentralnivå i kirken, eller noen kommentar til den aktuelle saken som var omtalt i samme nummer . I et lengre intervju med journalisten forsøkte jeg å forklare sammenhengen mellom de ulike nivåer og organer i kirken, herunder den manglende organisatoriske sammenhengen mellom fellesrådene og biskop/bispedømmeråd. Dette gir deg utslag på ulike måter, både i form av manglende klageadgang i personalsaker, og ved at fellesrådene ikke har noen representasjon i organer på bispedømmenivå og nasjonalt nivå. Underveis brukte jeg altså en sammenlikning som er egnet til å misforstås. Aller minst var det min mening å si noe negativt om det arbeid som utføres i fellesrådene, et arbeid som gjennomgående er av høy kvalitet. Begrepet "blindtarm" var ment som en beskrivelse av et organ som er godt forbundet i den ene retningen, men ikke i den andre, uten at det fra min side lå noe nedvurderende i det. Jeg innser at mange ikke oppfatter begrepet på denne måten. Derfor beklager jeg bruken av dette uttrykket.

Harald Hegstad

nestleder i Kirkerådet

Gå til kommentaren

Ikke helt korrekt bilde

Publisert over 4 år siden

Dette innlegget gir ikke et helt korrekt bilde av vedtaket i Kirkemøtet. Det er ikke riktig at man har vedtatt fortsatt delt arbeidsgiveransvar som en varig ordning. Vedtaket legger opp til en trinnvis utvikling der man i første omgang legger opp til en samordning av arbeidsgiveransvaret lokalt, og med mulighet for ulike typer forsøk. Samtidig fastholdes målsettingen om felles arbeidsgiveransvar, uten på dette tidspunkt å konkludere med hvordan det skal organiseres. Noen av oss ga på Kirkemøtet uttrykk for ønske om raskere framdrift, men dette var altså så langt vi kom i denne omgang. 

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

Luthers lille katekisme er trykket bakerst i Norsk Salmebok 2013.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere