Hans Edvard Tyve

Alder: 43
  RSS

Om Hans Edvard

Følgere

Såkalte og reelle palestinavenner

Publisert nesten 7 år siden

I mange debatter her på VD går støttespillere til henholdsvis Israel og palestinerne ofte i verbal klinsj. De såkalte (en bevisst benevnelse) palestinavennene hevder de gjerne er opptatt av den palestinske sivilbefolkningen (i dette innlegget fortrinnsvis på Gaza), og begrunner sin kritikk mot Israel på bakgrunn av deres behandling av palestinerne. Hvilket er rederlig nok. 

Problemet oppstår derimot når de samme såkalte palestinavennene oppfordres til å kommentere interne forhold på Gaza, hvor Hamas holder en hard hånd over sin egen befolkning. Da blir det stille. Da virker ikke omsorgen for palestinerne lenger å være tilstede. "Om vi ikke får kritisere Israel, unngår vi heller debatten", virker å være en typisk Modus Operandi. Hvorpå de begrunner dette i ulike bortforklaringer, som sjelden eller aldri er reelle sett opp mot den gitte problemstilling. Det skal i følge dem ikke være mulig å debattere de interne forhold i Gaza, uten at hovedbidraget blir på Israel og deres rolle. Dette er selvsagt uten rot i virkeligheten. Ingen underslår Israels rolle, men det forhindrer ikke at en uavhengig av det kan rette et kritisk blikk på det samfunnet Hamas daglig voldtar gjennom sitt styre.

Min påstand er at reelle palestinavenner ikke vil ha noen problemer med å forholde seg til denne debatten parallellt med den øvrige debatten, og rette viktig og riktig kritikk mot Hamas og det fryktregimet de nå har bygget opp i Gaza. Reelle palestinavenner ville også sett mulighetene som ligger i å støtte opp rundt de små, og svært utsatte gruppene som arbeider for en fredelig løsning fra innsiden på Gaza - stikk i strid med den politikken Hamas har lagt opp til, nettopp fordi de kan spille en vesentlig rolle. Videobloggernes bidrag til reformer i Burma viser litt av gjennomslagskraften som ligger i sivil organisering mot et sterkt, lukket regime. 

Med et sterkt internasjonalt press på Hamas for reformer, dokumentasjon mot overgrep, misbruk av barnehager og sykehus, ville veien fram for en slik sivil organisering blitt langt lettere for sivile palestinere som ønsker å oppleve fred i sin levetid. Det ville også gjort fredsprosessen en tjeneste. I dag finnes det kun marginal oppmerksomhet rundt dette aspektet. 

Dessverre kritiserer ikke såkalte palestinavenner Hamas. De overser de interne problemene som sterkt bidrar til å forlenge lidelsene for både sivile israelere og palestinere. De er nemlig for opptatt med å kritisere Israel, til at sivile palestineres lidelser vektlegges i særlig grad. Det bryr dem rett og slett ikke nok til at de klarer å flytte fokus fra å kritisere Israel, til å rette den samme kritikken mot Hamas.

Så er frågan: Finnes det reelle palestinavenner på VD? 

 

Gå til innlegget

Hva er galt i AP?

Publisert rundt 7 år siden

Nok en gang har en AP-politiker satt seg selv og partiet i dårlig lys. Det er ikke Ingebrigtsen det er snakk om, men Martin Kolberg, partiets grå eminense, som har brukt sin posisjon for å forsøke å hindre en bedrageritiltale mot stedatteren.

Martin Kolberg er en av flere i rekken av profilerte AP-politikere som den siste tiden har vist stor mangel på forståelse for demokratiets spilleregler. Stoltenberg har som kjent plassert venner og kjente i ledende posisjoner, Støre har ikke rent mel i posen, Giske er vel den som sliter mest for tiden, dvs helt fram til nå, når Kolberg brått overtar medienes fokus.

Vi kan kalle det nepotisme og til en hvis grad også patrimonialisme. APs lederkultur som tydeligvis inneholder store mangler med tanke på hvordan man forholder seg til ansettelser, utnevnelser og i det siste tilfellet en mulig tiltale. Om stedatteren er uskyldig eller ikke, er egentlig ikke relevant. Ei heller at Kolberg tok kontakt. Det i seg selv er ganske naturlig. Problemet oppstår når han, gitt den stilling og posisjon han har, truer og skjeller ut flere ansatte ved kommunen. Da har han passert en grense for hva som er akseptabelt. 

Det viser seg å være en gjenganger blant de ledende menn i AP. De passerer ofte den grensen. Såpåss ofte, at det trolig ikke er snakk om tilfeldigheter, men enn ukultur. Jeg kan bare spekulere i årsakene, men kan det være at disse personlighetene på maktens tinde har blitt så vant med å få sin vilje gjennom et liv i partiapparatet, at de har glemt hvordan verden utenfor faktisk fungerer? Er dette et tegn på en partikultur så preget av nepotisme at de har mistet bakkekontakten?

Det som i alle fall er sikkert er at Kolbergs utblåsninger helt sikkert ikke hjelper stedatterens sak.

Og det mer essensielle spørsmålet: Er problemene i AP så store, at vi med dette ser starten på slutten for partiets storhetstid? 

Gå til innlegget

Ryker freden?

Publisert rundt 7 år siden

Sist helg gjennomførte Sierra Leone sitt tredje presidentvalg etter den blodige borgerkrigen i landet. To de foregående foregikk uten at det kom til voldshandlinger mellom partene, men dette trenger ikke være tilfellet i år.

I skyggen av de mediefokuserte konflikter i Midtøsten, har Sierra Leone gjennomført presidentvalg. Den sittende presidenten Koroma, APC, er populær blant befolkningen, og har vært klar favoritt til å vinne valget, noe meningsmålingene så langt også tyder på at han gjør. SLPPs kandidat Maada Bio er hovedmotstander, en eks-militær som ledet et fredelig kupp i 1996, og satt som president i drøye 3 måneder i påvente av nyvalg. 

Selve valget ble gjennomført sist helg, men enda er ikke valgresultatet klart. Valgkommisjonen har 10 dager på seg til å komme med resultatet, og årsaken til at resultatet enda ikke er klart, er fordi det har kommet anklager om valgfusk fra alle de store partiene, og 10 % av stemmene holdes derfor igjen for en gjennomgang.

Dette er det tredje valget siden borgerkrigen var over. Det første ble avholdt kun fire måneder etter signeringen av avtalen, det andre i 2007, og begge disse gikk for seg uten at det kom til nevneverdige voldshandlinger. Dette trenger ikke være tilfellet i år. Eposter som er lekket fra SLPPs mailserver antyder at ledende personer i SLPP ikke vil respektere et eventuelt (og sannsynlig) valgnederlag. Krefter innad i partiet ønsker derimot å kopiere hendelsene etter valget i Kenya i 2008, der den tapende part i presidentvalget satte i gang opptøyer, 1.500 mennesker ble drept, og resultatet etter internasjonal involvering var at den tapende part fikk innpass i regjeringen gjennom en avtale om maktfordeling. Ryktene går allerede om at de første voldshandlingene har funnet sted i provinshovedstaden Bo, regissert av Maada Bios nærmeste medarbeidere.

Siden borgerkrigen har landet gjort store framskritt. Fram til 2007 var det SLPP og Kabbah som ledet gjenoppbyggingsprosessene, og landet hadde en årlig vekst i GDP på over 10 %, og Koroma og APC har de siste fem årene fortsatt denne utviklingen, selv om vekstraten i økonomien er halvert. I et land der en viktig sak i valgkampen var knyttet til hvorvidt hovedstaden Freetown skulle få et fullt utbygd strømnett, er det ingen tvil om at utfordringene er mange, og det siste de trenger er en ny konflikt.

Selv om landet har vært stabilt i 10 år, er det mange faktorer som kan bidra til at et forsøk på en liten, begrenset aksjon som ryktene sier SLPP planlegger kan utarte seg. Den største usikkerhetsfaktoren er trolig knyttet til den unge delen av befolkningen. 60 % av alle unge i landet er uten jobb. I Freetown har kriminaliteten gradvis økt de siste årene, i takt med de unges misnøye med situasjonen. Det er derfor en reell fare for at et lite bål kan vokse til en stor flamme, som kan stanse og trolig også reversere mange av de positive prosessene landet er inne i, og i verste fall, kaste landet inn i en ny konflikt.

Valgresultatet blir trolig lagt fram i morgen, eller i løpet av helgen. De nærmeste dagene vil vise om ryktene om SLPP stemmer. Gjør de det, kan vi være vitne til at freden i Sierra Leone nok engang blir ofret for ønsket om personlig makt.

Gå til innlegget

Hvordan vil en ateist definere Gud?

Publisert over 7 år siden

Ateistene er aktive i sin iver for å få bevist at Gud ikke finnes, med mer eller mindre hell, og de mener selv å sitte på fasiten på hvordan en Gud skal, evt ikke skal oppføre seg. Men kanskje det er på tide å sende utfordringen tilbake til disse som mener seg såpass overlegen oss enfoldige religiøse, og be dem definere hvordan deres perfekte Gud ville vært? Hvordan vil ateistens Gud fjerne all ondskap, urettferdighet, sykdom og nød, uten å gjøre mennesket til marionetter eller dukker som deres Gud leker med? Hvordan vil deres optimale Gud forholde seg til de som tror kontra de som ikke tror ved livets slutt? Hvordan ville de formulert og utbredt sine hellige skrifter gjennom historien? Hvordan ville de organisert sin gudstilbedelse og møtt presset fra de i samfunnet som ikke tror? Problemstillingene er mange, og det finnes utallige utfordringer de kunne fått. Spørsmålet er om de har noen svar..
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 5562 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1344 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
8 dager siden / 1203 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1111 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1101 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere