John Doe

Alder: 54
  RSS

Om John

Følgere

Egoistisk flukt fra virkeligheten?

Publisert over 10 år siden

Folk flest leser skjønnlitteratur. Men ikke like mange leser trykte, sakprosaiske tekster som biografier, såkalte “faktabøker” og samfunnsanalytiske/-kritiske bøker. Jofrid Karner Smidt, førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo, sier at bildet er slik: “Både kvinner og menn leser mer skjønnlitteratur enn faglitteratur.” Kan dette skyldes at informasjonstilgangen gjennom Internett og sosiale medier er større enn noen gang? Wikipedia er nå så omfattende som sakprosa-kilde at mange studier godtar Wikipedia som kilde i fordypningsoppgaver og caser. Men det er vel forskjell på kunnskap man tilegne seg som student, og kunnskap man bør tilegne seg som medlem av vårt samfunn.

I følge Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har sakprosaen vært på offensiven de siste årene, men bokhandlernes bestselgerliste for 2009 viser noe annet – fagbladet Bok & Samfunn forteller at man må helt ned på 27.-plass på listen for å finne en sakprosa-bok; “Skynd deg å elske” av Laila Lanes.

Har ikke mennesker i dag behov for å forstå sin egen samtid? Ønsker ikke mennesker i Norge å bli konfrontert med virkeligheten? Er den mentale kapasiteten til folk flest redusert til å leve seg inn i en fantasiverden, fremfor å tolke sin egen fortid eller samtid? Er skjønnlitteraturen et verktøy for egoistisk flukt fra virkeligheten? Eller overtar Internett mer og mer som kilde for sakprosa på bekostning av trykte medier? Disse spørsmålene skulle jeg gjerne sett brukt som utgangspunkt for et forskningsprosjekt.

For meg er litteratur viktigere for historien og fremtiden enn det å tilfredsstille fantasien og rømme fra virkeligheten. Tenk hvis menneskene ikke hadde brukt trykt sakprosa-litteratur for å ta vare på historien. Hvordan hadde verden sett ut da? Hvilke verdier og normer hadde preget samfunnet? Min påstand er at flukt fra virkeligheten ikke er sunt i lengden. Livet og virkeligheten er noe vi må leve med – det er viktig å forstå sin samtid i lys av egne og andres erfaringer og opplevelser, og det er viktig å forstå samtiden med utgangspunkt i historien. Sakprosa hjelper oss til å forstå. Skjønnlitteratur kan i verste fall forvirre oss.

Man kan ikke si at det er “feil” å lese skjønnlitteratur – aldeles ikke. Men jeg våger å konkludere med at det er en ansvarsfraskrivelse å overse sakprosa totalt. Ja, noen trenger kanskje å flykte fra virkeligheten av og til. Men vi trenger også kunnskap om vår samtid for å forstå samfunnet vi lever i. Vi trenger sosiologisk kunnskap for å kunne møte livets motbakker og forholde oss til medmennesker. Sakprosa gjør oss til samfunnsbevisste og ansvarlige borgere, og hjelper oss til å forstå oss selv i lys av det samfunnet vi lever i. Sakprosa er en sosiologisk utdannelse.

Dette er ikke bombastiske meninger for å påstå at “slik er det”, men påstander som bør være et utgangspunkt for debatt.

Gå til innlegget

Sliter menigheten du går i?

Publisert nesten 11 år siden

Har menigheten din problemer økonomisk? Har menigheten mistenkelig få medlemmer? Er det lite folk som kommer på møtene? Er det "lunken stemning" under møtene? Er det lite forkynnelse om helliggjørelse? Er ikke forkynnelsen tro mot Ordet? Er fokuset mer rettet mot underholdning, tegn og under enn forkynnelse og tilbedelse? Finn deg en annen menighet!

Jeg har lyst til å gjengi noe brukeren "lealiss" skrev på Kristenblogg.no:

"Det er viktig at menighetene står fast på hele det rene Guds ord slik at de ikke blir utsatt for angrep, men det føler jeg ikke at menighetene gjør i dag. Det er mye nåde og kjærlighet som forkynnes. Det skal også selvsagt forkynnes, men de mangler mye om helligjørelse og nådegaver som kan styrke enkeltmennesker i deres hverdag med Herren og i menighetene."

Jeg tror at det "lealiss" nevner er viktige nøkler for et menighetsliv som ærer Gud og som utruster mennesker til tjeneste for Gud. Forkynnelsen bør ikke utelukkende dreie seg om Guds store nåde for oss, men også hvilke nådegaver Gud gir oss som er trosstyrkende og utrustende i tjeneste for Ham. Helliggjørelsen må også være en sentral del av forkynnelsen, sammen med forkynnelsen om Jesu offer på korset.

Hvis fokuset er feil i din menighet kan den bli utsatt for angrep, og du kan bli utsatt for vranglære i den menigheten du går i. Heldigvis er ikke din frelse avhengig av hvilken menighet du går i, men at du har navnet ditt skrevet opp i Livets Bok og har Jesus som din Herre og Frelser. Selv om du er sikker på at du har navnet ditt i Livets Bok, er det viktig å være på vakt for vranglære i menigheten. Vranglære kan føre andre mennesker direkte inn i fortapelsen, selv om du selv har evnen til å skille mellom vranglære og bibeltro lære etter Guds Ord. Om du selv blir skånet for vranglærens fallgruver, fordi du makter å avsløre vranglæren, kan andre gå fortapt og bli forført fordi de ikke greier å skille mellom vranglære og rett lære. Hvis vi tillater vranglære, er vi faktisk medskyldige i at mennesker går fortapt hvis vi ikke står opp imot vranglæren. Som kristne plikter vi å formane hverandre til et rett liv med Jesus. 

"Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter fører de godtroende mennesker på avveier" (Rom. 16:17-18).

Selv vet jeg om kristne personer som har så lite kunnskap om Guds Ord at de ikke vet forskjellen på vranglære og rett lære. De studerer ikke Guds Ord, men bryr seg mer om tidens tann og erstatter Bibelens teologi med noe politisk korrekt. I profeten Hoseas bok står det at Guds folk går til grunne av mangel på kunnskap. Det er så utrolig viktig å ta til seg Guds Ord hver eneste dag! Hold din sti ren og følg Veien, for "vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet" (Matt. 7:14, Joh. 1:12, Rom. 10:9). Ikke fall i grøften!

Ekte tro fører med seg gjerninger (Jak. 2:14-26). Gode gjerninger er en del av helliggjørelsen. Helliggjørelsen skal komme som et resultat av en Åndelig modningsprosess. Åndelig modning oppnår vi ved å motta rett forkynnelse og ved å lese Guds Ord. Vi skal undersøke oss selv om vi er i troen (2. Kor. 13:5). Har du gjerninger? Bærer du Åndens frukt, som et resultat av troen din? Bibelsk tro bærer med seg gjerninger. Det evige livet ditt står og faller på om du er i den bibelske troen. Har menigheten du går i gode gjerninger? Bærer menigheten Åndens frukt? Bærer menighetens medlemmer Åndens frukt, som lemmer på Kristi kropp?

"Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer. I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale" (1. Kor. 12:27-28). 

"Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede" (Rom. 12:4-8).

En menighet uten Åndelige frukter, er ikke en sunn menighet. På frukten skal treet kjennes (Matt. 12:33). En menighet hvor nådegaver og forkynnelse om helliggjørelse er fraværende, er ikke en sunn menighet. En menighet med større fokus på tegn og under enn forkynnelse av Ordet, er ikke en sunn menighet.

Men du blir heldigvis ikke dømt for hva menigheten din gjør. Du blir dømt etter hva du selv gjør (Mark. 16:16). Det er smartere å være medlem i en bibeltro menighet enn å la seg forføre i en menighet med vranglære. En menighet med vranglære glir bort fra Gud, og kan ikke forvente Guds velsignelser. Da kan menigheten gå glipp av god økonomi, salvede forkynnere, Den Hellige Ånds nærvær og så videre. Vranglære bekjempes ikke ved fortielse, men ved forkynnelse av den sanne, Bibelske lære. "Salig er den som leser ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær" (Joh. Åp. 1:3). 

"Når den lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan og virker med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten" (2. Tess. 2:9-12).

"Falske kristne kan uforhindret bryte ned menighetene fra innsiden. De fleste menigheter, både i Norge og i resten av verden, har samme problemet - de råtner ifra innsiden på grunn av falske kristne. En falsk kristen omvender seg ikke. Han prøver kanskje å være snill og grei og følge Guds bud, men han elsker fremdeles synden høyere enn han elsker Gud, og han vil falle tilbake i synden. Han tenker at det er ikke så nøye, Gud tilgir likevel. Han forsøker å misbruke den nåden som Gud gav sin eneste sønn for å sette i stand for oss. Selvsagt kan ekte kristne også falle i synd, men en ekte kristen hater også synden han faller i, og ser til å reise seg opp og komme seg derifra så fort som mulig." (Omvendt.org)

Dette er det så utrolig viktig å være oppmerksom på. En menighet skal være et sted for evangelisering, sann lovprisning, rett forkynnelse og Åndelig oppbygging av hver enkelt person, ikke underholdning, konserter og tilfredsstillelse av kjødets lyster. En usunn menighet blir ikke velsignet, for Gud velsigner den som holder seg nær til Ham i alle ting. En menighet som ikke forkynner omvendelse fra synd, er ikke sunn. Vi ærer ikke Gud med synd. Vi ærer Gud ved å følge Jesus i alle ting. Spør deg selv "Hva ville Jesus gjort?"

Føler du deg spottet for din kjærlighet til Ordet? Føler du at du blir oversett fordi du holder fast ved Guds Ord og ønsker å følge Jesus i alle ting? Føler du deg hånet for at du formaner dine medkristne til et rent liv? Forsøker noen å irettesette deg fordi du forkynner sannheten om helliggjørelse i Guds Ord? Ta det som et stort kompliment, slik Timoteus ble oppmuntret til:

"Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill. Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning" (2. Tim. 3:12-17).  

Hold ut i denne utfordrende endetiden! Jesu komme er nær! Han har lovet å tørke bort hver eneste tåre fra ditt kinn og Han skal ta vekk all smerte (Joh. Åp. 21:4). Han trøster deg når folk går mot deg (2. Kor. 1:3-4). Han oppmuntrer deg når du blir spottet (2. Tess. 2:16-17). Guds Ånd hviler over deg når du blir spottet for Kristi navns skyld (1. Pet. 4:12-14).

Må Herren velsigne og bevare deg. Må Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Må Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred!

Gå til innlegget

Jeg har nylig lest og gjennomgått boken “Som hånd i hanske”, skrevet av Bruce Bugbee og Don Cousins. Dette er en deltakerhåndbok for et kurs i hvordan man finner sine nådegaver. Som det står bak på boken:

“Som hånd i hanske er en dynamisk prosess som vil hjelpe kristne til å forstå hvem Gud har skapt dem til å være, og som vil mobilisere dem til en meningsfull tjeneste i den lokale menigheten/forsamlingen. Boken inneholder alle kommentarer og spørreskjemaer du trenger for å bestemme tre sider ved din tjenerprofil: Nådegaver, Personlig stil og Hjertesak. Du vil forstå mer av Guds plan for menigheten/forsamlingen og din rolle i den”.

Dette var en utrolig spennende bok, og den ga meg faktisk svar på flere essensielle spørsmål: HVA har Gud utrustet meg til å gjøre? HVORDAN kan jeg best utnytte mine nådegaver?

Boken/kurset er utviklet av Willow Creek. Flere menigheter i Norge har benyttet boken som deltakerhåndbok i nådegavekurs. Boken heter “Network - participant’s guide” på engelsk, men finnes altså også på norsk med tittelen “Som hånd i hanske”.

Boken definerer veldig godt hva hver enkelt nådegave går ut på, knytter nådegavene opp til de Bibelske stedene hvor de ulike nådegavene er nevnt, og forklarer hvilke særpreg som kjennetegner hver nådegave. Eksempelvis finner man i Romerne 12:6-8 ord som omhandler nådegavene oppmuntring og barmhjertighet. Jeg anser dermed boken for å være bibeltro i den forstand at boken tar utgangspunkt i Bibelens oppramsinger av ulike nådegaver i menigheten.

Alle er vi lemmer på kristi kropp (Romerne 12:4-5), med forskjellige nådegaver (1. Kor. 12:4-12). En oppramsing av alle nådegaver som er nevnt i boken, med henvisning til bibelsted, finner du nederst i denne artikkelen.

MINE NÅDEGAVER

Den viktigste delen av boken er kartleggingen av nådegaver. Dette gjøres i form av hele 137 påstander som man skal besvare, utifra en skala fra 0 til 3 på denne måten:

3 = Alltid, helt sant
2 = Ofte, vanligvis sant
1 = Sjelden, noen ganger
0 = Aldri, ikke i det hele tatt

Én av påstandene du skal ta et standpunkt til kan se slik ut:
“Jeg føler med mennesker som har det vondt og ønsker å være til hjelp i deres helbredelsesprosess”.

Hvis du kjenner at dette er et utsagn som ligger ditt hjerte veldig nært, så besvarer du denne påstanden med tallet 3. Slik besvarer man alle 137 påstander. Deretter settes alle besvarte tall inn i en tabell, og man får regnet ut hvilken poengscore man har på hver enkelt nådegave.

I mitt tilfelle ble det følgende resultat:

Nådegave 1: Forbønn (16 poeng)
Nådegave 2: Trosgave (15 poeng)
Nådegave 3: Barmhjertighet og oppmuntring (14 poeng hver, delt tredjeplass)

Andre nådegaver som kom høyt opp på listen for min del var gjestfrihet, styringsoppgaver, hyrdegaven og kunnskap.

Det var litt overraskende at forbønn kom på førsteplass, men uansett ante jeg på forhånd at forbønn ville komme høyt opp på lista. De andre resultatene på lista var absolutt ikke overraskende for min del, og det var godt å få konstatert at jeg har vært forholdsvis klar over mine egne nådegaver fra tidligere. Dessuten kjenner jeg meg igjen i egenskapene man har i de forskjellige nådegavene, og det er en stor trygghet når man skal finne ut hvilken tjeneste man kan gjøre i en menighet/forsamling.

Her er noe av det boken forteller om de nådegavene jeg fikk høyest på lista, og hva som særpreger personer som har disse nådegavene:

Forbønn (1. Tim. 2:1-2):
“Den guddommelige utrustningen til å be utholdende på vegne av og for andre og se jevnlige og konkrete resultater. Særpreg: føler seg tvunget til å be for enkeltpersoner og saker, er daglig bevisst på de åndelige kamper som pågår, er overbevist om at Gud setter seg i bevegelse som direkte respons på bønn, ber slik Ånden leder, utøver autoritet og makt i Jesu navn for å beskytte andre. Karaktertrekk: omsorgsfulle, oppriktige, fredsskapere, pålitelige, bærer andres byrder, åndelig sensitive, forsvarer andre.”

Trosgave (1. Kor. 12:8-10):
“Den guddommelige utrustningen til å handle i tillit til Guds løfter og med urokkelig tro på Guds evne til å gjennomføre sine planer. Særpreg: tror på Guds løfter og inspirerer andre til å gjøre det samme, handler i fullstendig tillit til at Gud kan overvinne hindringer, viser tillit til Guds vilje og løfter, ber Gud om det som trengs og stoler på Hans omsorg. Karaktertrekk: bønnemennesker, optimistiske, tillitsfulle, trygge, positive, inspirerende, håpefulle.”

Oppmuntring (Rom. 12:6-8):
“Den guddommelige utrustningen til å formidle sannhet for å styrke, trøste eller formane til handling de som er motløse eller vaklende i troen. Særpreg: oppsøker de som er motløse for å styrke og oppmuntre dem, utfordrer/trøster/konfronterer andre for at de skal sette sin lit til Guds løfter, formaner andre til handling ved å anvende bibelske sannheter, motiverer andre til å vokse i troen, legger vekt på Guds løfter og det å ha tillit til Hans vilje. Karaktertrekk: positive, motiverende, utfordrende, bekreftende, beroligende, støttende, til å stole på.”

Barmhjertighet (Rom. 12:6-8; 1. Pet. 4:9-10):
“Den guddommelige utrustningen som med glede gir praktisk hjelp til dem lider eller er i nød - en medfølelse som fører til handling. Særpreg: fokuserer på å lindre årsakene til smerte og ubehag hos dem som lider, kommer i møte behovene til de ensomme og neglisjerte, formidler kjærlighet/nåde/verdighet til dem som går igjennom vanskeligheter og kriser, tjener med humør i vanskelige/kummerlige omgivelser, er opptatt av individuelle og sosiale forhold som undertrykker mennesker. Karaktertrekk: omsorgsfulle, medfølende, snille, empatiske, sensitive, medlidende, bærer andres byrder.”

PERSONLIG STIL

I boka kan man også finne sin “personlige stil”, noe som er nyttig for å vite hvordan man selv kan utnytte nådegavene sine på best mulig måte. Min personlige stil ble oppgaveorientert og strukturert. Dette er nyttig å vite, slik at jeg selv er klar over hvilke prosjekter og arbeidsmåter som passer best mulig for meg. Mer om dette finner du i boka.

HJERTESAK

Dette indikerer hva du brenner for og hva som engasjerer deg. Når man brenner for noe, er man mer motivert for å finne en tjeneste hvor man kan utnytte sine nådegaver best mulig. Jeg fant ut at min hjertesak er å hjelpe de som har det vondt, ved hjelp av omsorg og oppmuntring. Dette samsvarer godt med mine nådegaver nevnt over.

TJENESTEMULIGHETER

Så kommer det som egentlig er det mest spennende med hele boken: hvilke tjenestemuligheter har jeg, på bakgrunn av de nådegavene jeg har? Som en konklusjon fant jeg følgende tjenestemuligheter for min del: Samtaler/”sjelesorg” og forbønnsteam. Meget nyttig å vite, slik at jeg vet hvilken tjeneste jeg kan gjøre for andre.

TIL SLUTT…

Jeg anbefaler denne boken for å bli bedre kjent med deg selv, slik at du får klarhet og lys over hvilke gaver Gud har utrustet deg med og hva Han ønsker å bruke deg til. Det som var godt å se for min del, var at det er sammenheng mellom nådegavene jeg har. Nådegavene utfyller hverandre. Og det er vel slik Gud har tenkt det. Gud er en smarting! :)

En oppramsing av nådegavene nevnt i boken, med henvisning til bibelsted:

- Styringsoppgaver (1. Kor. 12:28; Ap.gj. 6:1-7; 2. Mos. 18:13-26)
- Håndverk (2. Mos. 31:3; 35:31-35; Ap.gj. 9:36-39; 2. Kong. 22:5-6)
- Kreativ kommunikasjon (Salme 150:3-5; 2. Sam. 6:14-15; Mark. 4:2 og 33)
- Oppmuntring (Rom. 12:8; Ap.gj. 11:22-24; 15; 30; 32)
- Trosgave (1. Kor. 12:9; 13:2; Hebr. 11:1; Rom. 4:18-21)
- Givertjeneste (Rom. 12:8; 2. Kor. 6:8; Luk. 21:1-4)
- Hjelpetjeneste (1. Kor. 12:28; Rom. 12:7; Ap.gj. 6:1-4; Rom. 16:1-2)
- Gjestfrihet (1. Pet. 4:9-10; Rom. 12:13; Hebr. 13:1-2)
- Forbønn (Rom. 8:26-27; Joh. 17:9-26; 1. Tim. 2:1-2; Kol. 1:9-12 og 4:12-13)
- Lederskap (Rom. 12:8; Hebr. 13:7; Luk. 22:25-26)
- Barmhjertighet (Rom. 12:8; Matt. 5:7; Luk. 10:25-37)
- Apostelgaven (1. Kor. 12:28-29; Ef. 4:11-12; Rom. 1:5; Ap.gj. 13:2-3)
- Profeti (Rom. 12:6; 1. Kor. 12:10,28 og 13:2; 2. Pet. 1:19-21)
- Evangelisering (Ef. 4:11; Ap.gj. 8:26-40; Luk. 19:1-10)
- Hyrdegaven (Ef. 4:11-12; 1. Pet. 5:1-4; Joh. 10:1-18)
- Undervisningsgaven (Rom. 12:7; 1. Kor. 12:28-29; Ap.gj. 18:24-28; 2. Tim. 2:2)
- Dømmekraft (1. Kor. 12:10; Ap.gj. 5:1-4; Matt. 16:21-23)
- Kunnskap (1. Kor. 12:8; Mark. 2:6-8; Joh. 1:45-50)
- Visdom (1. Kor. 12:8; Jak. 3:13-18; 1. Kor. 2:3-14; Jer. 9:23-24)
- Helbredelse (1. Kor. 12:9,28,30; Ap.gj. 3:1-16; Mark. 2:1-12)
- Tydning av tunger (1. Kor. 12:10; 14:5; 14:26-28)
- Mektige gjerninger (1. Kor. 12:10 og 12:28-29; Joh. 2:1-11; Luk. 5:1-11)
- Tungetale (1. Kor. 12:10,28-30; 1. Kor. 13:1 og 14:1-33; Ap.gj. 2:1-11)

Gå til innlegget

Vårt todelte hjerte

Publisert nesten 11 år siden

“Tett inntil åpenhet og lengsel lever et annet grunninnstinkt i oss – og deler vårt hjerte i to. Der tilliten åpner oss opp stenger redselen oss igjen, ofte med gode grunner. Når hånden som gir mat også er hånden som  slår; når åpne blikk blir møtt med kulde og hån, og naturlig hengivenhet med rå utnyttelse; da får angsten feste i oss. Da lærer et menneske å skalke alle luker, og åpenhet og forventning blir en utillatelig luksus. Sinnets lukkemekanismer virker instinktivt og raskt. Man lærer å søke tilflukt i det helt forutsigbare, å velge beskyttelse framfor berøring, ensomhet framfor nærvær.”

Ellen Merete Wilkens Finnseth i boka “Nattsyn – en vandring med Job”.

Til ettertanke…

Gå til innlegget

Slipp Ham inn!

Publisert nesten 11 år siden

Johannes Åpenbaring 3:20:
“Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg.”

Det finnes ikke noe dørhåndtak på utsiden av din hjertedør. Jesus kommer ikke inn hvis du ikke vil ha Han der.

Vil du ta imot Jesus? Vil du gi Ham husrom i ditt hjerte? Da er det du som må slippe Ham inn. Jesus trenger seg ikke på. Han bryter seg ikke inn. Det er ditt eget valg og din frie vilje som avgjør om du slipper Ham inn. Han står alltid klar utenfor døren og venter på å få lov til å komme inn til DEG! Hvis du slipper Han inn vil du oppleve en grenseløs kjærlighet og nåde som overgår all forstand. Og du får frelse og evig liv i gave, helt ufortjent!

Ha en velsignet jul og et godt nytt år. La julehøytiden bli – ja nettopp – en høytid. En høytid som minner deg om Jesu fødsel. La oss feire Han som frelste oss. La Jesus være sentrum i julefeiringen!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere