John Doe

Alder: 54
  RSS

Om John

Følgere

Navlebeskuelse og selvforherligelse

Publisert over 9 år siden

Fjernet grunnet litt dårlig research fra min side.... ;)

Gå til innlegget

Er Islam-kritikk fortsatt lov etter de nylige terroranslagene i Oslo og på Utøya? Er det fortsatt lov å være kritisk til at norske politikere flørter med islamistisk ideologi? Ja, mener jeg. Og er Anders Behring Breivik en kristen?

Støre siterte trøstende ord fra Koranen, men unngikk å si noe om det som står i samme bok om utryddelse av mennesker som ikke er muslimer. Koranen brukes som inspirasjon for ekstremistiske islamister og selvmordsbombere, og den forsvarer massedrap på andre mennesker (Koranen 9:5, 4:89, 4:91, 5:51, 9:29, 8:39, Hadith 9:57).

Det finnes selvfølgelig forskjellige grupper av muslimer:
- Den sekulære muslimen: Tror på positive vers fra Koranen og forkaster de negative som oppfordrer til drap.
- Den tradisjonelle muslimen: Studerer og kjenner Islam, og mener at hellig krig er en åndelig kamp.
- Den ekstremistiske islamisten: Utfører hellig krig i form av terrorisme og voldshandlinger, på grunnlag av Koranens vers om å drepe de vantro.

Muslimer flest er dermed uenige om hva hellig krig (jihad) handler om. En åpenbar forskjell på Kristendom og Islam er det følgende:

De tingene som kristne er skamfulle over i dag, er handlinger som er gjort på tross av Bibelens budskap (mot Guds lov – mot de 10 bud). Av slike handlinger kan heksebrenning, inkvisisjon og voldelige korstog nevnes. Bibelen sier at man skal elske sin neste og be for sine fiender.

De handlingene som muslimer er skamfulle over i dag, er handlinger som er gjort på grunn av Koranens og Hadiths budskap.

Vi vurderer etterfølgeren i lys av grunnleggeren

Hva regnes som en "god kristen"? Den som etterfølger Jesus og ønsker å bli lik Ham.
Hva regnes som en "god muslim"? Den som etterfølger Muhammed og ønsker å bli lik ham.

Hvordan levde Jesus, og hvordan lærte han opp disiplene til å leve? Fra Hans fødsel i en stall, gjennom Hans prekener, mirakler, helbredelser og omsorg for andre, til Hans død på korset, var Jesu liv et ubrutt uttrykk for kjærlighet og nåde til hele menneskeheten. Han ga alt Han var, ofret sitt liv for andre – de gode, de onde og de råtne – mens Han selv ikke forventet noe i gjengjeld. Den kristne som har kjærlighet og nåde som ideologi kan regnes som den "gode" kristne. De dårlige kristne er de som opptrer i strid med Jesu lære – altså på tross av Bibelens budskap og de 10 bud (korsfarere, inkvisitorer, lutheranske nazister og heksebrennere).

Hvordan levde muslimenes grunnlegger sitt liv? Hvordan lærte han opp sine etterfølgere? Hvordan skulle de leve? Muhammed spredte sin religion med sverd og lærte opp sine etterfølgere til å gjøre det samme. Muhammed tok livet av sine motstandere. Muhammed innførte deltakelse i hellig krig (jihad) som en plikt for alle muslimer. Muhammed var også en seksuell avviker, som hadde en 7 år gammel jente blant sine mange koner. Ekstremistiske islamister forsøker å leve opp til det nevnte, på grunn av Koranens budskap. Koranen er et usammenhengende, ofte motsigende verk forfattet av én eneste mann; Muhammed. Motsigende i den forstand at innledningen av Koranen inneholder gode ord, mens over 60% av boken handler om hellig krig og drap på mennesker. Det står i starten av Koranen at kristne er gode folk som man kan være venner med (Koranen 2:59 og 3:109-110), mens det andre steder står at kristne kan bli tvunget til å betale skatt (Jizya) eller bli drept (Koranen 9:29). De som ekstremistiske islamister anser som "gode" muslimer, er altså de som etterfølger eksempelet til Muhammed. På arabisk kalles det "sunnat", og betyr at man så nøye som mulig emulerer Muhammeds liv og væremåte.

Jeg tror muslimer trenger en ny Hellig bok å forholde seg til – Bibelen – og trenger å få et personlig forhold til Jesus, for å forstå nestekjærlighetens og nådens budskap. Islam-kritikk er fortsatt nødvendig for å belyse Koranens hatefulle og motsigende budskap.

Er Breivik en kristen?

Anders Behring Breivik skal etter sigende ha kalt seg "kristen". Men han kan ikke være en kristen - en som har et personlig forhold til Jesus - utifra hans egen tekst om seg selv og sine eventuelle medsammensvorne "tempelriddere" i sitt manifest:

"Our definition of being a Christian does not necessarily constitute that you are required to have a personal relationship with God or Jesus. Being a Christian can mean many things; – That you believe in and want to protect Europe’s Christian cultural heritage."

Videre skriver han:

"It is not required that you have a personal relationship with God or Jesus in order to fight for our Christian cultural heritage and the European way. In many ways, our modern societies and European secularism is a result of European Christendom and the enlightenment. It is therefore essential to understand the difference between a "Christian fundamentalist theocracy" (everything we do not want) and a secular European society based on our Christian cultural heritage (what we do want). So no, you don’t need to have a personal relationship with God or Jesus to fight for our Christian cultural heritage."

På side 1404 i manifestet besvarer han spørsmålet "Are you a religious man?" med følgende:

"Regarding my personal relationship with God, I guess I’m not an excessively religious man. I am first and foremost a man of logic."

Breivik er ikke en pånyfødt kristen (Johannes 3:3-7), men en som kaller seg kristen uten å ta hensyn til Guds lov – de 10 bud. En kristen er kalt til å være verdens lys (Matteus 5:14). En kristen er kalt til å la Jesus leve gjennom seg (Galaterne 2:20). En kristen er kalt til å elske andre (Matteus 22:39). Ut i fra dette bildet er Breivik en hykler – en mann som misbruker Guds navn.

Så la oss ikke se oss blinde på ekstremistiske islamisters etterfølgelse av Muhammeds liv og Koranens lære, selv om det denne gangen var en nordmann som sto bak terroranslagene.

Gå til innlegget

Norsk teokrati – et dilemma

Publisert over 9 år siden

Mange kristne er tilhengere av å blande religion og politikk, med det resultat at kristen etikk og moral skal "påtvinges" det frie mennesket gjennom politikken. Er det slik at kristne skal kjempe på moralfronten mot for eksempel abort og homofiles rettigheter, fremfor å oppfylle det store oppdraget med å spre nådens evangelium?

Vi står ovenfor et politisk dilemma. Skal kristne begrave den Bibelske frihetstanken og jobbe for en maktstyrt etikk? Eller skal kristne stå for at Gud har skapt hver og en av oss medfri viljeog frihet til å gjøre våre egne etiske valg, uavhengig av tros- og livssyn? Kristne oppfattes blant folk flest dessverre i økende grad som strenge moralister, som ønsker å utøve makt over andre menneskers liv. Moralske endringer i samfunnet, som avslører et samfunn i forfall, inspirerer kristne til politisk engasjement. Kristne verdier er stadig under angrep.

Kan det være slik at kristne miljøer legger stadig mer vekt på moral og mindre vekt på barmhjertighet? Stigmatisering av homofile, fordømmelse av alenemødre og motstand mot innvandrere er noen eksempler.

Er det slik at en virkelig Åndelig fornyelse bare kan skje gjennom reformering av lovverket? Eller er blandingen av politikk og religion en av de største hindringer for å nå ut med nådens evangelium? Historien taler imot å blande politikk og religion. De aller fleste ganger dette har blitt forsøkt gjort, har religionen utøvd maktmisbruk som frarøvet folk den Gudgitte friheten. C.S. Lewis mente at nesten alle forbrytelser i kirkens historie skjedde i perioder da religionen ble blandet med politikk. Politikk utfolder seg på maktens premisser, og frister oss til å bytte nåden ut med makt. Denne fristelsen har Den Norske Kirke sjelden vært i stand til å motstå. Når kirken går sammen med staten, står den alltid i fare for å utøve makt fremfor å forvalte nåde. I middelalderen fremsto kirken som samlet, og fikk stor gjennomslagskraft politisk. I realiteten var det kirken som pekte ut politiske ledere. Men vi kjenner historien: Korstogene knuste landene i øst. Prester "omvendte" kontinenter ved hjelp av sverdet. Inkvisitorene jaget jøder og fanget hekser. Kirken var samfunnets "moralpoliti". Her ble nåden ofret på maktens alter. Er det dette Gud vil? Hvem ønsker seg tilbake til middelalderen, når man tenker på hva som skjedde da?

Paul Johnson har sagt det slik: "Alle forsøk på å skape det fullkomne kristne samfunn i denne verden, om de er utført av paver eller revolusjonære, har alltid hatt en tendens til å føre til blodig terror". Kanskje vi må tenke på dette sitatet når vi ergrer oss over et eventuelt fullstendig skille mellom kirke og stat i Norge.

I Norge er det vanlig at kristne klager på oppsplitting av statskirken, manglende enhet blant kristne menigheter, mangel på gudfryktige ledere i politikken og liten kristen innflytelse i populærkulturen. USA er et land som har klart å skille kirke og stat. Ja, samfunnet i USA flommer også over av umoral, men religionsfrihet er gjort gjeldende over hele nasjonen. Historikeren Garry Wills uttalte at "Det første land som skilte kristendommen fra staten, skapte den kanskje mest religiøse nasjonen av alle".

Hvordan finner vi så denne balansegangen, hvor vi kan påvirke samfunnets etikk i positiv retning? Eller er denne balansegangen i det hele tatt nødvendig? Kanskje vårt demokrati i seg selv er en god nok "balansegang" når ansvaret uansett ligger på velgerne? Hvordan kan kristne fastholde moralske verdier i et sekulært samfunn og samtidig formidle nådens og kjærlighetens Ånd? Kan man med loven i hånd gjenopprette kristen etikk og moral i vårt samfunn? Har vi rett til å påtvinge andre mennesker kristen etikk? Erdetviktigere enn å forkynne nådens evangelium? Dette er åpne spørsmål som jeg tror det er avgjørende at kristne tenker igjennom.

Les denne lignelsen fra Matteus 13:24-30 nøye:

"Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min."

Jesus kom for å grunnlegge etnyttrike som skulle leve i sameksistens med forskjellige riker og styresmakter, fra Jerusalem og like til jordens ender. I denne lignelsen advarte han bøndene som konsentrerte seg om å luke bort ugresset, men samtidig risikerte å ødelegge den gode hveten. Vers 30 i lignelsen formidler at spørsmålet om endelig dom skal overlates til den sanne dommer, Gud, ved innhøsting av sjelene.

Kanskje vi må endre vår tankegang, og være mer opptatt av hvilken frihet som finnes for den enkelte i Guds rike, gjennom nådens evangelium, enn hvilke umoralskheter som finnes i denne verdens rike. Paulus sa mye om umoralen blant kristne, men ganske lite om det hedenske Roma. Hverken Jesus eller Paulus konsentrerte seg om de hedenske rikene, men om det alternative Guds rike. Kanskje det er viktigere at vi sprer nådens duft og evangelium i en råtten verden enn at vi påtvinger medmennesker det vi anser som den rette kristenmoral. "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet" er det største oppdraget vi har – trolig større enn det å være moralpoliti.

"Vær på vakt, så du i kampen mot dragen ikke selv blir denne dragen" – Nietzsche

Gå til innlegget

Jeg døpte meg i kveld!

Publisert over 9 år siden

I kveld valgte jeg å døpe meg på bønne- og lovsangsmøtet i Filadelfia Kristiansand.

Jeg er barnedøpt i statskirken fra tidligere, men pastorens tale på søndag om å bli satt fullstendig fri fra fortidens liv og erfaringer talte direkte til hjertet mitt! Da kjente jeg sterkt at jeg ønsket å fornye mitt trosløfte og døpe meg i en lydighetshandling til Gud (Romerne 6:3-8).

Noen dråper vann på mitt hode som barn taler egentlig ikke om tro og korset, synes jeg. Jeg kan ikke huske noe fra min egen barnedåp. Kan du? For meg er dåpen kun nyttig dersom man er bevisst sin egen bekjennelse på at Jesus er Guds Sønn. Som et lite barn var jeg ikke bevisst dette. Troendes dåp er imidlertid et åndelig og konkret standpunkt som roper om og bekrefter min tro på Jesus. Jeg ser nå på troendes dåp som min signatur på den pakten som jeg inngikk med Gud for mange år siden; et stempel på det gjeldsbeviset Jesus naglet til korset for meg. Dåpen er også et vendepunkt for å bli satt helt fri fra fortidens erfaringer. For meg vil voksendåpen være den siste brikken i puslespillet som setter meg fri fra fortidens erfaringer.

Bestemmelsen om at jeg nå døper meg som voksen betyr ikke at jeg forkaster barnedåpen eller forkaster troen jeg har hatt hittil. Jeg har opplevd mange konkrete ting med Gud i mitt liv frem til nå. Han har utrettet mirakler, og jeg har mange gode vitnesbyrd som jeg stadig kan plukke frem fra minnet. Men jeg vil ikke la mangel på troendes dåp gjøre at jeg går glipp av noe flott i mitt liv med Gud. Jeg ønsker full tilgang til Hans planer for meg, slik at jeg kan ta enda større del i Hans plan for meg og mitt liv. Dåpen er noe vi gjør som lydighetshandling og en stadfestelse; en god samvittighetspakt med Gud. 1. Peter 3:21-22 sier: "Dåpen er ikke å vaske kroppen ren, men en god samvittighetspakt med Gud i kraft av Jesu Kristi oppstandelse - han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham." I Apostlenes Gjerninger 2:38 står det: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn[...]" Det må bety at man først må omvende seg, ta imot Jesus som sin Herre og Frelser, og deretter la seg døpe. Et lite barn er etter min mening ikke bevisst dette, og har dermed ikke forutsetning for å kunne omvende seg og ta imot Jesus før barnedåpen.

Og sist, men ikke minst: Min voksendåp er en markering mot Guds fiende; ondskapens åndehær i himmelrommet.

Jeg vil anbefale alle kristne som er døpt som barn å FORNYE sitt trosløfte ved å la seg døpe som voksen. Jeg fikk en vekker selv, og er så takknemlig for det Gud viste meg gjennom pastorens tale denne søndagen.

Matteus 28:19: "Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn".

Gå til innlegget

Kan man forbanne noe i Jesu navn?

Publisert rundt 10 år siden

Jeg er så ærlig og ydmyk at jeg gjerne innrømmer at jeg ikke er fullt "utlært" som kristen. Det tror jeg man aldri blir heller. Det er alltid noe man lurer på, som kanskje ikke står like klart i Guds Ord som andre ting.

Jeg kom til å tenke på noe i dag: kan man forbanne noe i Jesu navn? Da snakker jeg ikke om å forbanne andre mennesker. Men kan man f.eks. forbanne en bedrift som produserer porno? Da mener jeg å forbanne noe i den hensikt at Gud skal slå ned ondskapen. Kan man forbanne et mannfolkblad som har et forskrudd syn på kvinnekroppen, i Jesu navn, da uten å forbanne menneskene bak bladet? Kan man forbanne noe og samtidig be for menneskene som står bak det, og be Gud velsigne og åpenbare seg for disse menneskene?

Fint om noen har meninger og skriftsteder om dette. Jeg kommer akkurat nå ikke på noe skriftsted som omhandler dette. Har dog ikke gjort så mye research ennå heller.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere