John Doe

Alder: 54
  RSS

Om John

Følgere

Hvordan unngå å bli bedratt?

Publisert over 11 år siden

Det er meget viktig at Guds folk er informert om hvordan fremtiden blir for denne verden, slik at vi kan unngå å bli bedratt.

Følgende seks skritt vil bidra til at du unngår å bli bedratt i denne endetiden:

1) Kjenn din bibel

Jesus sa at sannheten skal frigjøre. Bibelen er Guds sannhet, så jo bedre du er kjent i Skriften, jo mer forberedt er du til å stå imot Satans bedrag. Den daglige bibellesningen, særlig i Det Nye Testamentet, er en absolutt nødvendighet for alle kristne som vil lære å kjenne sannheten. Studer de bibelske profetiene, både i Skriften og hos lærere i det profetiske ordet som du stoler på.

2) Prøv åndene (1. Joh. 4:1)

Det er en absolutt betingelse at læren stemmer overens med Skriften. Derfor skal du studere Bibelen regelmessig, slik at du kan teste enhver ny lære med Skriften. Et annet viktig spørsmål er: Hva mener du om Jesus? De fleste falske lærere har et galt syn på Jesus - eksempelvis andre religioner. Noen falske lærere er åpenbart falske. De farligste er de som aksepterer han som en gud, men ikke Gud i menneskelig kjød. Stol aldri på en lærer som ikke tror på jomfrufødselen, Jesu syndfrie liv, Hans offerdød, Hans legemlige oppstandelse og Hans løfte om at Han skal komme fysisk tilbake til denne jorden. Spør alltid: Ærer dette budskapet eller denne læren Jesus? (Se Joh. 16:13-14). Den plassen en lærer gir Jesus, er selve nøkkelen. De farligste lærerne er de som taler vel om Ham, men ikke opphøyer Ham ved å ære Ham som den eneste som skal tilbes, Ham vi skal elske og tjene.

3) Søk Guds ledelse i liv og lære (Ordspråkene 3:6)

Herren vil lede sine barn. Er du villig til å la deg lede av Gud, vil Han lede deg til sannheten.

4) Vokt deg for umoral!

Ingenting formørker sinnet mer enn begjær og synd. Det forkvakler synet på de evige forhold.

5) Vær ivrig etter å dele din tro med andre

Denne verden har aldri vært mer religiøst forvirret. Når du vitner for andre om din tro, for eksempel på internett, styrker du din egen overbevisning og kan forhåpentligvis hjelpe dem du henvender deg til.

6) Vandre i Ånden (Ef. 5:17-21)

Alle kristne til alle tider skal vandre i Ånden. Paulus sier at dette er Guds vilje (vers 17). Når Ånden fyller deg og bruker deg, vil Han gjøre deg følsom både for det som er sant og det som er galt.

Mange falske lærere har en naturlig karisma, noe som gjør at de kan virke meget åndelige og innsiktsfulle. Men hvis du følger rådene ovenfor, vil Den Hellige Ånd fortelle deg om dette er en lærer som forkynner enten sannhet eller løgn.

Ettersom Gud står bak Bibelen, vil Han aldri inspirere en sann profet til å lære noe som går imot det Han allerede har inspirert sine profeter, sin Sønn og sine apostler til å tale og skrive i Det Gamle og Det Nye Testamentet.

Gå til innlegget

Er du en sann kristen som blomstrer i ditt kristenliv? Eller er du en kristen som skifter farge og meninger etter omgivelsene du ferdes i? Gjennom forvandlingen og din indre kraft til å leve kan du som en larve-/puppe-kristen bli en frodig og flott sommerfugl i Guds hage.

Alle vet vi hvordan en sommerfugl blir til. Det er en imponerende forvandling fra larve til sommerfugl. Den utvendige forvandlingen til en sommerfugl er dramatisk, med nye ben, vinger og følehorn. Innvendig i puppen/larven er endringen så godt som total. På puppestadiet skjer det en fullstendig omstrukturering og omlegging av larvens indre. Når gjenoppbygningen av de indre organene er fullført, legger den voksne sommerfuglen puppehuden bak seg og flyr ut i livet for aller første gang.

Tenk hvilket fantastisk bilde dette er på hva Gud kan gjøre med oss! Gud kan, ved Den Hellige Ånd, forvandle oss innenfra og ut, ved å komme inn i hjertet vårt. Dette betinger at vi lar oss fylle av Den Hellige Ånd; Gaven som ble gitt oss etter Kristi himmelfart. Ved å ta imot Den Hellige Ånd blir vi som en larve som skal totalforvandles innvendig, til et nytt liv hvor vi kan leve fullt og helt for Jesus Kristus!

Men vi mennesker har et problem: Vi har et tankemønster og et sinn som lar seg prege av den verden vi lever i. Djevelen forsøker å få oss på villspor. Det viktigste valget vi tar i livet er: Hva skal påvirke meg?  

Tørsten etter Gud synker ved feil påvirkning. Tro og lydighet mot Gud synker også. Ved feil påvirkning føyer vi oss etter omgivelsene vi ferdes i, slik en Kamelon endrer farge etter omgivelsene. En Kamelon-kristen går i ett med verden, han er kristen blant medkristne, ikke-kristen blant ikke-kristne. Han er ingen sann kristen - men en falsk.

Romerne 12:1-2:

Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre: til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.

Som kristne skal vi være sanne mennesker, fylt av Den Hellige Ånd. Vi skal la oss åpne for Guds kraft og påvirkning i våre liv. Men religiøsiteten kan fort bli vår ytre drakt, uten det sunne innhold. Den kan bli en ytre fasade, med falske former, som ser ut som frukt fra det indre, som egentlig ikke er der. Mange tror det er slik vi skal være, at vi skal fremstå som prektige og religiøse utvendig for våre omgivelser. Men dette er ikke av det gode, uten indre forandring som resultat.

Sann kristendom er en frukt og et resultat av den indre forvandlingen i våre liv, slik sommerfuglpuppen forvandles, ikke en ytre, falsk forandring slik Kamelonen har det.

En sommerfugllarve vet nødvendigvis ikke at den bli en vakker sommerfugl. Slik kan det også være med oss kristne. Vi oppdager kanskje ikke hva Gud har skapt oss til før vi forundret står midt oppe i Guds planlagte gjerninger for oss. Den Hellige Ånd kan gjøre ting med oss uten at vi merker det, bare vi lar Han slippe til. Å være fylt av Den Hellige Ånd betyr ikke at man nødvendigvis skal tale i tunger, synge i lovsangsteam eller preke. Som en sann sommerfugl-kristen er du fylt av Den Hellige Ånd! Den Hellige Ånd er gaven du har fått; helt ufortjent og helt gratis! Gud vil bruke deg slik Han har planlagt. Med tro, tillit og lydighet til Guds ord vil Den Hellige Ånd virke i deg!

I stress-situasjoner preges vi av vårt tankemønster. Ofte er tankemønsteret vårt slik: "Jeg er ikke verdt noe! Jeg er ingenting!" Fornuftsmessig vet vi at vi kan bety noe i denne verden, men våre tankemønstre har en tendens til å overstyre fornuften i stress-situasjoner. Derfor er det så viktig at fornyer sinnet vårt til slik Gud har skapt oss, at vi lar Hans rike komme, ved Den Hellige Ånd. Det fornyede og forvandlede sinn kan til slutt overstyre stygge tanker vi har om oss selv. Vi lar oss dermed forvandle.

Kristne er på jorden for å ødelegge djevelens gjerninger. Ved en indre forvandling vil Gudsriket bryte frem ved Guds gjerninger iblant oss!

Romerne 12:11:

Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren!

Les også Romerne 12:9-21.

Så hvordan kan vi få forvandling i vårt indre? Vær brennende i Ånden! Vær lydig mot din egen tro. Romerne 1:5: "Ved ham har jeg fått nåde og apostelembete, for at jeg i alle folkeslag skal føre mennesker til lydighet og tro, til ære for hans navn." Ved tro gir vi oss over til Jesus. Vår tro søker forvandling i våre liv. Ikke ved religiøsitet, men ved Den Hellige Ånd. Den enkle lydigheten mot troen og Guds ord forløser Guds rike iblant oss - det blir en revolusjonerende virkelighet, for oss selv og medmennesker vi ferdes sammen med. En forvandling i våre liv overvinner både fortid og fremtid.

Som kristne er Jesus vår vei til sannheten, ordet, kjærligheten, troen og lydigheten. Å være kristen uten Jesus som Herre i sitt liv er ikke mulig. Det blir kun religiøsitet, uten det viktigste: frelsen. Vi skal bøye oss for Jesus i tilbedelse! Som ulydige og uavhengige kristne Kameloner, som endrer oss etter omgivelsene vi lever i, er vi vantro. Vårt avhengighetsforhold til Jesus Kristus er en forutsetning for vår frelse.

Som kristne plikter vi å kjempe for å reversere syndefallet, så godt det lar seg gjøre. Er dette mulig å klare 100% mens vi lever på jorden? Nei! Det er først når vi kommer hjem til Himmelen at vi fullkommengjøres. Da er Gud en selvfølge, ikke et trosforhold. Djevelen fører oss på villspor, men Gud får oss tilbake ved hjelp av troens lydighet.

Start dagene med å prise Gud. Opphøy Han som Herre i ditt liv. Be hver dag om at Han gir deg fornyet sinn, så du handler i lydighet til Ham. Lykke til i prosessen med å bli en vakker sommerfugl i Guds hage!

Gå til innlegget

Applaus til Nina Karin Monsen!

Publisert over 11 år siden

Jeg fulgte Nina Karin Monsens tale direkte på web-tv fra operaen i kveld. Hun imponerer meg.

Jeg synes hun sa det så treffende i talen sin: “Hva skal vi si når noen blir såret? Skal vi slutte å tenke og mene ting da?”

Dette illustrerer at enhver debatt kan såre noen. Hun sa også at “de viktigste debattene er de som sårer mest”.

Såvidt jeg har forstått lar homolobbyen i Norge seg såre alt for lett. Kanskje det er fordi de vet at de fortsatt er en bitteliten minoritet? Eller er det fordi at de innerst inne vet hvor feil det er å rokke ved selve sannheten og fundamentet om ekteskap og familie?

Gå til innlegget

Vær ikke egenrådig

Publisert over 11 år siden

Har du noen gang møtt et menneske som alltid må ha det på sin måte? Enten det gjelder forhold i familien, i menigheten eller i yrkeslivet? Denne typen person er sjelden villig til å gi opp sine ønsker. Og når han må gi seg, gjør han det meget motvillig. En ordbok beskriver denne holdningen som selvopptatt eller arrogant. En Guds tjener skal ikke være egenrådig.

Kort sagt: en selvopptatt person bygger verden rundt seg selv. Vedkommende er selvsentrert og ønsker å gjøre som han selv vil. Den som er egenrådig, er alt for sta, som det også kan oversettes.

Det ordet som er oversatt til "egenrådig" i Tit. 1:7, blir brukt bare ett annet sted i Det Nye Testamente, i 2. Pet. 2:10. Her blir ordet brukt i en større og mer talende sammenheng. Peter advarer kristne mot falske lærere, og hvordan en kan kjenne dem igjen. De "følger kjødets urene lyst (…)", "(…) de vil utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord" (2:3). De "forakter herredømme". De er "selvsikre og spottende" (2:10). Deres hjerter er "oppøvd i grådighet" (2:14), og de taler "skrytende, tomme ord" (2:18).

Profilen er klar. Den egenrådige mannen er en selvsentrert mann. Han er sin egen autoritet. Og han er grådig og tom. Jeg håper ikke dette beskriver deg, for dette er egenrådighet brakt til det ytterste.

Det finnes former for egenrådighet som ikke er så grell eller usmakelig. Men det dreier seg likevel om syndig oppførsel, og det er i alle fall et tegn på umodenhet og uansvarlighet, både åndelig og psykologisk.

For eksempel: Erik har kone og fire barn. Erik har en sterk egenvilje. Han er kristen, og tar med familien til møte hver søndag. Han har andakt for familien minst annenhver dag. Og han prøver å vise stor omsorg. Men kona og barna forteller at han regjerer hjemmet sitt som en konge (i det minste tror han at han gjør det). De har få valgmuligheter og lite de skulle ha sagt.

Det er grunner for slik oppførsel. For det første har enkelte mennesker ganske enkelt lært seg å være for sta og egenrådige. De er bortskjemte og innbilske. De ble overbeskyttet som barn. De fikk det alltid som de ville, og fremdeles vil de ha det som de vil. De ble gitt for mye frihet og for mange dårlige forbilder.

En person som utvikler slike karaktertrekk uten å la seg korrigere av kristen etikk, blir lett preget av egosentrisk og utsvevende levemåte - over alle grenser. Men en person som utvikler slike trekk innenfor en kristen sammenheng, lever ofte et liv preget av from oppførsel i noen roller, men er selvisk og preget av egenrådighet i andre deler av livet sitt. Og ofte begrunner han oppførselen sin på en bibelsk måte, kanskje med en tekst tatt ut av sammenhengen. Når han har en rolle som åndelig leder, er han hyrde for flokken "av tvang", "for ussel vinnings skyld", som en av dem som er "herskere over menighetene" (1. Pet. 5:2-3).

Det må også nevnes at en undertrykkende oppdragelse kan gjøre at et barn blir det motsatte av hva foreldrene ønsker. I stedet for å overvinne det egenrådige, noe som bør skje av seg selv når barnet blir tre-fire år, blir barnet preget av en trassig holdning, også som voksen. Denne personen vil sannsynligvis ha store vansker med å forstå hvorfor han er så egenrådig og vanskelig å leve sammen med. I stedet for å bli gitt mye frihet, kan man som barn ha fått for mange restriksjoner og opplevd å bli undertrykt. Den naturlige trassalderen har aldri gitt seg, slik at man kunne ha utviklet mer av en samarbeidsinnstilling. Og stadig prøver en å komme gjennom dette ved å lære å ha kontroll over hele verden, men man når aldri det målet. Dype følelser av avvisning og bitterhet kan stadig bestemme over en. Det fører en stadig opp i vanskeligheter med andre medmennesker.

Samme hva som er årsaken - enten åndelig eller psykologisk - så er vi ikke modne kristne når vi er egenrådige. Vi trenger å se på oss selv på en realistisk måte, og ved Guds nåde søke å overvinne problemet.

Å ha en sterk vilje er ikke det samme som å være egenrådig. Viljestyrke kan være en av dine aller beste egenskaper som menneske. Men åndelig og menneskelig modne kristne bruker ikke viljestyrken sin til å dominere eller kue andre. Den modne finner en balanse mellom å vise viljestyrke og være ydmyk.

Hvis egenrådighet er et problem for deg, bør du prøve å bli bevisst på hva som er årsaken. Har du alltid fått det som du ville? Ydmyk deg for Gud og la Den Hellige Ånd gjennom Ordet gi deg ydmykhetens frukt i livet ditt. Hvis problemet ditt har psykologiske røtter som er vanskelige å skjønne, kan du ha nytte av profesjonell hjelp fra en kompetent, kristen sjelesørger.

Husk at Gud holder hver og en av oss ansvarlige for vår del av problemet. Han forstår og har medynk med oss, men vi må selv handle ansvarlig ut fra de mulighetene Han selv har gitt oss.

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. De som hører Jesus Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden! La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre!" (Gal. 5:22-26)

Gå til innlegget

1. Korinter 5:11-13

Publisert over 11 år siden

“Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles en kristen bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere skal dømme? Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!” (1. Korinter 5:11-13)

Dette er superinteressante bibelvers. Harde ord til menigheten i Korint fra Paulus her altså. Paulus sier vi ikke har noe med å dømme de som står utenfor menigheten; altså de ikke-kristne. Gud skal ta seg av den dømmingen.

En medkristen som ikke følger Guds bud skal vi rett og slett ikke omgås, skriver Paulus. Vi har visst rett til å dømme en kristen bror eller søster innenfor den kristne menighet, noe som selvfølgelig ikke er ensbetydende med å dømme vedkommende til helvete. Den siste dommen er Guds oppgave.

For meg viser Paulus’ ord at vi har et ansvar som medkristne - et ansvar for hverandre som involverer omsorg, irettesettelse og en tukt som gjør at vi kan hjelpe hverandre til et renere liv med Gud. Vi ønsker jo i utgangspunktet ikke å støte medkristne bort fra oss, gjør vi? Paulus befaler at vi ikke skal omgås den onde, men det å ikke omgås den onde må jo bli den siste utvei dersom tukt og irettesettelse ikke fungerer.

Trenger vi slik tukt fra hverandre? Ja, så absolutt. Erfaringsmessig vet jeg at vi trenger dette. Vi trenger å bli irettesatt av en kristen bror eller søster når vi er litt på ville veier selv. Vi må være åpne for irettelse fra medkristne, slik at vi kan leve nær til Gud og i kjærlighet med hverandre. Irettesettelse og tukt med kjærlighet er å ha omsorg for sin kristne bror og søster, slik at vedkommende ikke faller i grøften.

Å være sårbar for kritikk og i tillegg ønske omsorg i form av irettesettelse fra medkristne er dermed en dårlig kombinasjon. Det har jeg lært meg!

Synspunkter på dette?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere