John Doe

Alder: 54
  RSS

Om John

Følgere

Hva sier DU “amen” til?

Publisert over 11 år siden

Jeg har gjennom lengre tid lagt merke til at en del kristne har en tendens til å si "amen" til enkelte bibelvers, men ikke andre. Hvis det er noen bibelvers de spesielt liker, sitter ordet "amen" løst. Men dersom de for eksempel blir konfrontert med sin synd gjennom bruk av bibelvers, sitter ordet "amen" lenger inne. Det samme gjelder bibelvers som omhandler andre ordninger og "retningslinjer" Gud ønsker for oss.

Er det slik at kristne selv skal kunne velge hvilke bibelvers man sier "amen" til? Blir ikke det en feil mentalitet? Er ikke hele Bibelen Guds sanne Ord? Bør vi ikke da si "amen" til alt som er Guds Ord? Skyldes dette at noen kristne har en frykt for å legge sitt liv i Jesu hender? Eller er det en misforstått gudsfrykt ute og går? Er det ikke slik at frelsens omvendelse skal gi oss en naturlig gudsfrykt som gjør at vi kjenner i hjertet vårt at vi vil følge Ham? Er ikke omvendelse å kjenne en nød i hjertet for å ære Gud, Hans ordninger og retningslinjer for oss og Hans Ord? Er det ikke da naturlig å si "amen" til alle Hans Ord? Er ikke omvendelse å respektere, anerkjenne og innse at Bibelen er Hans autoritære Ord?

Guds Ord er hellig. Gud selv er hellig. Derfor kan vi si "amen" til hele Bibelen! Ordet er Gud - og dermed er Ordet vår autoritet sammen med Gud! Ordet er en naturlig del av vårt liv med Gud, og vil åpenbares i vårt hjerte gjennom Den Hellige Ånd. Som kristne skal vi da søke å forstå Guds Ord, og be om Den Hellige Ånds åpenbaring over Ordet. Amen.

Gå til innlegget

Jeg har lenge ventet mer eller mindre tålmodig på at Gud skulle åpne noen dører og gi meg en god, kristen kone. Natt til 30. mai tok jeg en beslutning som ser ut til å forandre mitt liv! Gud har åpnet dører!

Jeg har i en god stund levd med en synd/last som har vært en for stor del av min hverdag. Denne synden har føltes som en besettelse som jeg ikke kunne komme meg ut av. Natt til 30. mai ca. kl. 03:00 kjente jeg i mitt hjerte at "dette vil jeg ikke mer". Da knelte jeg ned i stua foran korset som henger på veggen, og bekjente denne synden for Herren. Jeg erkjente både for meg selv og Gud at dette var en synd jeg ikke skulle ha i mitt liv - at det var en synd jeg måtte legge fra meg. Jeg kjente i mitt hjerte at dette måtte bort fra livet mitt, og at jeg måtte leve et gudfryktig liv og omvende meg fra dette. Jeg ba Gud rense meg fra denne synden, ved Den Hellige Ånd, og ba om at Han skulle rense mitt hjerte. Jeg sa til Gud at jeg der og da ønsket å legge hele mitt liv totalt i Herrens hender (ikke bare deler av mitt liv), og sa at jeg ikke ville ha slike laster hengende over meg. Jeg ønsker nemlig å være ren og hellig for Gud, slik at jeg åpner mitt hjerte enda mer for Han og at Han kan bruke meg mer i Hans tjeneste.

Samme natt bekjente jeg denne synden for flere kristne brødre og søstre, fortalte dem hva det dreide seg om og ba om forbønn. (Jak. 5:16)
Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg: dagen etter fikk jeg mengder av oppmuntrende ord, omsorg og støtte, og de fortalte at de skulle be for meg.

To dager etter, den 1. juni, fikk jeg en utrolig stadfestelse på dette. Jeg satt ved PC-bordet, og hadde Bibelen liggende på bordet. Plutselig sa jeg: "Gi meg et ord, Gud!" Så bladde jeg tilfeldig opp i Bibelen, og havnet rett på Matteus 8:1-3:

"Så gikk Jesus ned fra fjellet, og store folkemengder fulgte ham. Nå kom det en mann som var spedalsk. Han kastet seg ned for ham og sa: 'Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.' Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. 'Jeg vil,' sa han. 'Bli ren!' Og straks ble mannen renset for spedalskheten."

Halleluja, for en stadfestelse! Dette er den klareste stadfestelsen jeg har fått i hele mitt liv. Tenk på dette! Hvis vi vil bli rene, gjør Gud oss rene! Amen! Er ikke det fantastisk? Og hva kan vi lære av det? Jo: vi må ønske det selv. Vi må ta initiativ selv. Vi må ta valget selv. Vi må velge å følge Jesus! Velger vi å følge Ham, og ønsker å leve et liv til omvendelse, så vil Han hjelpe oss med omvendelsen!  

Dette har frem til nå vært min største last, og synden har ikke forekommet etter at jeg bekjente dette for Gud og andre medkristne den 30. mai, og det er i sannhet et Guds mirakel! Han har fjernet fristelsen til å begå denne synden.

Men her kommer et enda større mirakel, som oppsto kort tid etter oppgjøret 30. mai:

Litt over ett døgn etter mitt oppgjør med Gud, 31. mai kl. 12:16, fikk jeg en melding fra ei jente på det kristne datingnettstedet 7ehimlen.com. Denne jenta hadde aldri før vært på et datingnettsted. Den første hun så på nettstedet var meg, og hun sendte meg en hyggelig melding. Etter noen dager svarte jeg, og vi fikk en enormt bra kontakt. Siden da har vi blitt veldig godt kjent med hverandre, og vi tilbrakte sist helg sammen. Alt føles utrolig naturlig for begge to, og vi føler at dette er "lagt til rette" for oss. Vi føler at vi kommer nærmere og nærmere hverandre for hver dag, og vi skal tilbringe store deler av sommeren sammen. Vi bygger videre sammen, og vi har begge tro for at dette er Guds plan for oss. Vi har bedt sammen over dette, og vi legger alt i Guds hender. Helt fra starten har vi tatt Gud med i dette, og vi setter vår lit til Han. Så får vi se hva fremtiden bringer.

Tenk på hvilke dører Gud ønsker å åpne for deg! Jeg er så takknemlig for de dørene Gud nå har åpnet for meg!

Det har gått opp et lys for meg, og det var egentlig på tide: Vi kan ikke forvente å "få servert" noe som helst fra Gud dersom vi ikke tar et oppgjør med synden i våre liv. Frelsen er jo en kilde til omvendelse, og det det være. Frelsen er omvendelse fra all synd! (Jer. 13:23) Det å bli frelst er et valg vi tar, for vi har fått fri vilje. Frelsen innebærer så mye mer enn å la Jesus være Herre: vi skal vokse og modnes i vårt kristenliv, og legge fra oss all synd som spotter Herren. (Ap.gj. 3:19) Og har man oppriktig latt Jesus komme inn i hjertet, vil en omvendelse skje, ved hjelp av Hans kraft: Den Hellige Ånd. Vi må bare legge fra oss alle tanker vi selv har. Vi må legge fra oss alle fristelser vi selv har. Vi må lytte til hjertet. Vi må dø fra oss selv, og la Den Hellige Ånd være vår kilde til liv. Det handler om å bestemme seg for å følge Jesus.

Dette er mitt sterkeste vitnesbyrd hittil i mitt liv. Derfor vil jeg dele det med deg, slik at disse ordene kanskje kan være en motivasjon og inspirasjon til å ta oppgjør med ting som er laster eller synder i ditt liv. Herren ønsker at vi skal omvende oss. Herren ønsker at våre hjerter skal være rene for Ham, slik at vi frimodig kan gå i Hans tjeneste. Husk at dersom du bekjenner din synd og er trofast til Herren Gud, da skal du bli tilgitt. (1. Joh. 1:9) Hans nåde er stor. Det finnes ingen fordømmelse for den som er i Kristus. Du makter alt i Ham som gjør deg sterk.

Dersom du sliter med en synd i ditt liv: bekjenn synden for Herren, og bekjenn det for et utvalg kristne brødre og søstre som kan be for deg og støtte deg igjennom det. Å bekjenne slike ting for hverandre, uansett hva det er, er viktig fordi ingen av oss er uten synder eller laster. (1. Joh. 1:10) Vi er født med syndens gener, og selv om vi er frelst ved Korsets gjerning så blir vi aldri 100% rene før vi kommer til himmelen. Helliggjørelsen er en prosess som kommer innenfra/ovenfra, gjennom Den Hellige Ånd. Opplever du at du blir satt fri fra synd, men at du faller igjen likevel? Ikke gi opp! Bekjenn det for Gud og et utvalg medkristne hver gang du faller. Da kan de be for deg, og hjelpe deg til å bli ren! (Jak. 5:16)

Hvis du ønsker å bli ren vil Gud åpne dører for deg! Amen! Jeg hilser deg med Romerne 6:3-18.

PS: en annen dør som har åpnet seg for meg etter 30. mai, er kontakt med min far. Min far kontaktet meg på sms for ikke så lenge siden. Vi har ikke hatt kontakt på over ett år, så det ser ut til at vi kan få tilbake kontakten igjen nå. 

PPS: flere kristne mennesker, uavhengig av hverandre, fortalte meg i vinter og vår at jeg kom til å få meg en kjæreste i løpet av sommeren. Profetisk? Ja, jeg tror det…

(Opprinnelig publisert på hessel.no)

Gå til innlegget

For da skal du bli frelst!

Publisert over 11 år siden

(Dette er en republisering og finjustering av et blogginnlegg jeg skrev i 2007)

Matteus 7: “Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’”

Det er ikke nok å bli døpt som barn, konfirmert som tenåring og be en panikkbønn for å bli frelst. Det er ikke nok å proklamere og tro på Jesus som Herre, hvis ikke Jesus er Herre i ditt liv. Jesus sier at “vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen”, mens “trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er den som finner den” (Matt. 7:13-14).

Det å ha Jesus som Herre innebærer en forandring og fornyelse i ditt liv, derav begrepet å “bli født på ny”. Tror du på Jesus som Herre, men nekter å innrette ditt liv etter Hans ord? Da er ikke Jesus Herre i ditt liv. Ikke lev på en livsløgn. Lev i sannhet og trofasthet til Guds ord, og du vil bli forandret innenfra og ut, ved hjelp av Den Hellige Ånd. For mange er det en prosess på flere år, slik har det også vært for meg. Men halleluja, hvor godt det er å merke at Gud jobber med meg, og at Gud fører meg bort fra denne verdens ondskap, synd og laster, slik at jeg blir mer lik Ham!

Det handler ikke om prestasjonslære og gjerninger i seg selv, men det handler om å bli forvandlet av Den Hellige Ånd, slik at vi med Guds kraft kan følge det kallet Han gir oss og være lydige til Hans vilje for oss. Det hjelper ikke å utføre mange gode gjerninger hvis vi ikke gjør det med et rent hjerte, til ære for Gud og som respons på Hans gode vilje og det Han kaller oss til.

Så hvordan blir vi kjent med Gud? Vi leser Hans ord, vi inviterer Han inn i livet vårt og er lydige til de kall og direktiver Han gir oss. Da blir vi kjent med Gud, og Han lærer oss å kjenne! Gjennom daglig samfunn med Jesus skjer det som Bibelen snakker om: “Kristus vinner skikkelse i oss”.

Kast bort dine avguder. Kvitt deg med din TV dersom den skaper kluss med kommunikasjonen mellom deg og Gud. Gi pengene dine til de fattige istedenfor å kjøpe deg nye klær hver måned. Alle ting vi eier, som vi egentlig ikke har bruk for, kan skape et skille mellom deg og Gud. Det ønsker ikke Gud! Gud ønsker at vi skal ha tid til han, vende oss bort fra synd og gjøre Hans gjerning! Ikke drikk deg full hver helg. Bruk heller tiden på å bli kjent med Gud. Sørg for at ditt ekteskap leves til ære for Gud og din ektemake. Sørg for at din ektemake har samme mål som deg: å ære Gud med deres livsstil og leve i samsvar med Guds ord, nådegaver og kall. Bruk tid på de menneskene som betyr noe for deg. Bruk også tid på mennesker som du kan bety noe for. Legg bort all bitterhet du har ovenfor andre personer. Benytt tilgivelsens nådegave for alt den er verdt. Ikke la deg selv bli preget av denne verdens forfall. Til og med Paulus hadde utfordringer med å leve et hellig og rent liv.

- Rom. 7:15: “Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.”

Vi kan ikke leve et liv utifra en politisk korrekt tolkning av Bibelens ord. Det er komplett umulig, for da undergraver vi Guds autoritet som Herre i vårt liv. Vi kan ikke tillate oss selv å gå på kompromiss med Guds ord i denne verden, for Guds ord står fast til evig tid. Som kristne plikter vi å følge Guds vilje, og gjøre de gjerningene Jesus gjorde, uansett om vi blir utsatt for spott, forfølgelse eller utskjelling. Å etterleve Guds ord er ingen dans på roser. Vi kristne skal ikke leve som denne verden gjør. Som kristne skal vi vende oss bort fra ondskapen som bor i verden, og etterfølge Guds ord. For, når vi har tatt imot Jesus som vår Frelser, er vi ikke av denne verden, vi er kun i den. Vi har noe mye større som bor i oss, i vårt hjerte som er vasket rent av Jesu blod.

Les Guds ord. Da vil du bli fylt av visdom og kraft, og du vil oppdage hvordan Gud vil bruke deg. Les gjerne litteratur om hvordan du kan oppdage hvilke nådegaver Gud har gitt deg, slik at du kan vokse i ditt kristenliv og bli mer lik Han som du har proklamert som Herre i ditt liv. Hvis du ikke lever etter Hans vilje, kan du fort havne i grøften utenfor den smale vei.

Hvis du finner ut hva ditt kall er, så gjelder det å være lydig til dette kallet, inntil Gud ber deg avslutte eller gir deg et nytt kall.

Gud ber deg kanskje slutte å drikke alkohol. Eller slutte å røyke. Eller slutte å surfe på internett etter porno. Vær lydig, for du er kalt til omvendelse! Bekjenn din synd, ovenfor både Gud og medkristne, og kast deg foran Korset. Da vil du få Guds tilgivelse og nåde, i rikt monn. Vær i Kristus!

- 2. Kor. 5:17: “Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.”

Er du en ny skapning? Er du i konstant utvikling for å bli mer lik Ham? Lar du Jesus være Herre i ditt liv? Følger du Hans ord, Hans kall og benytter deg av Hans nådegaver, til beste for dine medmennesker, i kjærlighet? Forvandlingen du opplever i ditt liv når du har tatt imot Jesus som Herre, er frukter av Den Hellige Ånd. Ta vare på disse forvandlingene. Forvandling er nøkkel til omvendelse. Forvandling er bibelsk. Forvandling er en nøkkelen til å komme innpå andre ufrelste mennesker, og spre evangeliet om det Jesus gjorde for oss! Hvilke vitnesbyrd om forvandling kan vi fortelle andre om hvis vi ikke har noen vitnesbyrd og ikke har blitt forvandlet selv?

Å vokse i sitt kristenliv, bli mer fylt av Den Hellige Ånd og bli forvandlet slik at vi blir mer lik Jesus, er en utrustning for å spre evangeliet om Jesu lidelse og død til de ufrelste. Det Gud kan forvandle i oss, det kan vi utnytte for å nå folk som trenger frelse. Tenk hvor herlig det er når ufrelste vil stoppe opp og si: “Oj, han var det noe helt spesielt med! Hva er det han har som ikke jeg har? Hvor får han denne utstrålingen fra?”

Når vi tar imot Jesus Kristus som Herre og Frelser, blir vårt hjerte renset av Jesu blod; Han som døde på korset for våre synder, for at vi skulle få evig liv! Jesus tar bolig i vårt hjerte. Da får vi også Den Hellige Ånd og Guds herlige nåde, som hjelper oss til å rense vårt sinn og leve et gudfryktig og rent liv i tjeneste for Ham. Sinnets renselse skjer gjennom relasjon med Gud og ved hjelp av Den Hellige Ånd. Kan vi bli helt lik Jesus? Nei. Men vi skal strebe etter å bli mest mulig lik Ham (Fil. 1:6).

Dersom man har tatt imot Jesus Kristus, men ikke merker noen forvandling i sitt liv, ikke vender seg bort fra synd og ikke blir mer lik Jesus, må man stille seg selv spørsmålet: har jeg virkelig tatt imot Jesus? Vil jeg virkelig at Jesus skal være Herre? Er mitt kjød for egoistisk til å gi mitt eget liv til Han? Bryr jeg meg nok om mine medmennesker?

- Ordsp. 3:27: “Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den.”

- Matt. 18:3: “Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.” Barn er så tillitsfulle! Det skal vi også bli!

- Jak 1:25: “Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.”

Til slutt gjengir jeg et bilde som Kjell Anker Worren postet på Kristenblogg.no i desember 2007:

“Se for dere Gud sitte høyt over oss, med Jesus ved sin side. For å komme helt opp må vi klatre opp en stige. Vi har alle en stige hver, så det er ikke noen kamp om plassen. Hittil har bare Jesus greid å klatre helt opp. Vi vet at ingen andre greier å komme helt opp, men vårt kall er å komme høyest mulig. Likevel er ett trinn nok til at vi får nåden.

På det første trinnet står veldig mange mennesker. De rager ikke på noen måte. De er ikke til sjenanse for noen. De snakker gjerne om Jesus til andre kristne, men synes fort det blir litt pinlig når ikke-kristne er i nærheten. De tror på evig liv, men forventer ikke at Herren skal blande seg inn i denne verden.

Så er det andre - dog ikke så mange - som vil høyere opp. De tror Guds ord og vil at ting skal skje i denne verden også. De ber Den Hellige Ånd om hjelp slik at hjertet kan bli litt mer lik Jesus, litt mer hver dag. Når man kommer høyere vil folkemengden begynne å legge merke til deg. Motstand vil komme. Da er det viktig å se oppover - se mot lyset. Leve i ordet. Ser man ned er det fort gjort å få høydeskrekk. Vi kan fort falle, og fra denne høyden kan det gjøre vondt! Det er kanskje best å ta et par trinn ned igjen.

Andre har ikke høydeskrekk, men klatrer videre oppover. En ny fare truer. De ser seg rundt. Det er ikke mange her oppe, men ser jeg ned er det masser av folk. Hallo der nede, jeg skal hilse fra Jesus. Han er ganske glad i dere også. Hovmodigheten kan fort bli såpass stor at man snubler og faller ned noen trinn.

Hva vil Herren? Han vil at vi skal jobbe med oss selv. Be Den Hellige Ånd om hjelp i vår kamp med våre synder. Ikke bry oss så mye om hva andre gjør, men la Jesus jobbe med oss for å bli mest mulig lik Ham. Da vil Guds kraft komme over oss. Vi vil vise verden hva Guds rike egentlig er. Når det skjer vil alle som fortsatt står på et lavere trinn på sin stige ønske å klatre høyere. Når alle ønsker å klatre høyere får vi sterke menigheter, og flere mennesker vil finne frem sine stiger og begynne å klatre. Da vil vekkelsen komme.”

Herre: takk for at du gir meg disse ord og legger ned et ønske i mitt hjerte til å dele dette med andre mennesker. Jeg ber om at ordene må være til oppbyggelse og inspirasjon for alle herlige mennesker som leser dette, som du elsker så høyt. Må du velsigne leserne, og berøre deres hjerter. Jeg ber i Jesu navn, amen!

Les også:
- En kristen skal være annerledes
- Å være en kristen mann
- Vær ikke egenrådig
- Er du en sommerfuglpuppe-kristen eller en kamelon-kristen?

(Opprinnelig publisert på hessel.no)

Gå til innlegget

Å være en kristen mann

Publisert over 11 år siden

Det tar tid å bygge et godt renommé. Men det bør være et mål for enhver kristen, og dermed ditt mål. Ja, det burde utvikle seg helt naturlig når en person vokser og modner i sitt kristenliv. Motsatt er det slik at en kristen med dårlig ry viser egenskaper som ikke er i samsvar med det folk naturlig venter av modne personligheter.

Når det gjelder åndelig modenhet er enkelte kristne blitt tilbøyelige til å tenke på en så enkel måte: “Bli fylt av Ånden” sier noen, og det skal være nøkkelen til et kristenliv preget av seier. Andre oppfordrer oss til å oppdage våre åndelige gaver og begynne å fungere i Kristi legeme slik Gud ønsker. Ved siden av slike tanker blir vi også minnet om bibelstudier og effektive måter å be på.

Dette kan man naturligvis tenke over, men det finnes ingen snarveier til å bli “en Guds mann”! Det eneste som kan likne på en snarvei er å ta i mot Jesus som sin Herre og Frelser. Resten må vi gjøre selv, med Guds hjelp. Samme hva slags åndelig og menneskelig arv vi har, krever det tid og innsats å bli en Guds mann.

Så hva er en Guds mann? Hvordan kjenner man igjen en åndelig ansvarlig og moden person med godt ry? Her er noen egenskaper som alle kristne menn bør strebe etter:

  • Han er en trivelig fyr
  • Han er ærlig - jeg kan overlate bankkontoen min til ham
  • Han er følsom og oppmerksom
  • Han er flink til å lytte
  • Han utstråler Kristus
  • Han har gitt livet sitt til Jesus og ønsker å følge Ham
  • Han er en god far
  • Han er glad i alle - sin kone, sin familie, alle
  • Han arbeider hardt
  • Han er en ydmyk person
  • Han holder ord
  • Han er ikke selvopptatt, egoistisk eller innbilsk (egenrådig)
  • Han får deg til å føle deg vel
  • Jeg kan anbefale ham til omtrent alt mulig
  • Han ser ikke ned på deg
  • Han utnytter deg ikke
  • Han er ikke vinglete
  • Han utnytter ikke andre for å nå sine egne mål
  • Han vet hva han vil, og han legger planer
  • Han er taktfull og hjertelig
  • Han er rettferdig
  • Han forvalter både tid og evner på en god måte
  • Han kan beherske seg
  • Han er konsekvent og tydelig
  • Han anerkjenner og viser respekt for autoriteter
  • Han står på og holder ut
  • Han innrømmer det når han har tatt feil
  • Han hører på råd
  • Han har ikke en martyrholdning
  • Du vet hvordan han tenker
  • Han viser diskresjon og er seg bevisst hva han sier til hvem

Lykke til på din ferd mot å bli en trofast Guds mann!

(Les også: "En kristen skal være annerledes!")

Tidligere publisert på hessel.no

Gå til innlegget

Vi som ble født mellom 1940 og 1980

Publisert over 11 år siden

Jeg fant denne teksten på Facebook, og må si den graver frem mange gode, gamle minner! Jeg er selv født i 1978, og må si jeg kjenner igjen mye av dette. Jeg vet ikke hvem som har skrevet den opprinnelige teksten, men jeg har tatt meg den frihet å føye til noen egne erfaringer og minner (i kursiv). God fornøyelse!

For det første har vi overlevd å bli født av mødre som røkte og/eller drakk mens de var gravid med oss og levde i hus fulle av asbestmateriale. De brukte aspirin, spiste muggost, rå egg-produkter, mengder av bacon og fet mat for ikke å glemme mat tilsatt alskens farge og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen, og ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.

Barnesengene og trillevognene ble dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger. Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler, ingen barnelås på skap og skuffer. Da vi syklet hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på. For ikke å glemme den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede.

Solen skinte alltid om sommeren og om vinteren var det skiføre hver eneste dag.

Vi satt i biler uten sikkerhetsbelter eller airbags. Vi drakk vann fra hageslangen, ikke fra flasker kjøpt i butikken. “Take away” var begrenset til pølse og chips eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Burger King, Taco, baguetter eller kebab. Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel av den grunn.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner, og alle sammen drakk fra samme flaske uten at noen ble dødssyke av det. Vi kunne finne på å samle inn tomflasker og veksle dem inn på butikken på hjørnet, for å få nok penger til å kjøpe karameller, tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.

Vi spiste smørkaker, brødskiver med smør og sukker på, drakk upasteurisert helmelk og brus med sukker i, og vi var ikke overvektige fordi vi alltid var ute og lekte.

Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden. Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var ok. Vi kunne bruke timer på å bygge en olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser. Vi bygde demninger og lekte ved elvebredden/sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden. Sandkassen og lekeplassen trengte ingen EU-godkjenning.

Vi la mynter og småsteiner på toglinjene og ventet spent på neste togpassering. Da eksisterte det ingen fysiske hindringer som gjorde at vi ikke kunne leke ved toglinjene.

Vi samlet planker og påler fra sagbruket og bygde nabolagets største 4-etasjers hytte mellom store trær, mens vi tygget Hubba Bubba. Vi fikk en god følelse og følte oss tøffe med blåmerker, skrubbsår og spreke kropper etter klatring i trær og masse fysisk aktivitet.

Vi hadde ikke Playstation, Nintendo WII eller X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 99 kanaler å velge mellom, ingen DVD-filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke internett, blogg eller Chat-rom på nettet. Vi hadde venner og vi gikk ut og traff dem.

Vi falt ned fra trær, skar oss på tollkniver, brakk bein og tenner, og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader. Bare jentene hadde hull i ørene.

Vi løp rundt i nabolaget utkledd som cowboyer og indianere mens vi skjøt vilt rundt oss med kruttlapp-pistoler og pil og bue. Hvor mange barn gjør det i dag?

Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke inni oss til evig tid.

Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv. Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10-års-alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra eller bare ropte på dem.

Vi hadde friheten til å kalle en neger for en neger, og kvinnene ble ikke tvunget ut i arbeidslivet.

Mor trengte ikke å gå på jobb for at endene skulle møtes. Fotball- eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse, men ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det selv. Å komme seg på laget krevde dyktighet eller ry. Lærerne ga oss en lusing og bøllene på skolen regjerte i friminuttene.

Vi arvet klær av hverandre. Mor lappet hull i både bukser og sokker. Det var ikke snakk om å kaste bort penger på nye klær!

“Jive Bunny and The Mastermixers” på skolens utehøyttalere og “Boksen går” var høydepunktet i storefri. Vi smugrøykte sigaretter med tørr mose da vi var tomme for tobakk. Vi gikk som regel glipp av barne-TV fordi det var mye morsommere å være ute og leke. Vi hadde “Fraglene”. Vi hadde “The Muppet Show”. Vi hadde “Postmann Pat”. Vi hadde “Thomas og vennene hans”. Vi hadde “Familien Cosby” og så filmen “Lassie” i barnebursdager. Vi lånte stadig melk, sukker eller VHS-spiller fra naboene i gata. Vi tilsmusset ikke husveggene våre med parabolantenner.

Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn på sine barn, som vi hører i dag. Med unntak av navnet Cato, da…

Hvor har det blitt av Bugg? Og den utrolig gode tyggisen Digg som kostet 25 øre?

Vi hadde frihet, feiling, suksess og ansvar, og vi lærte å takle det. Tenk at vi har vært igjennom alt dette. Det er nesten helt utrolig at det har blitt folk av oss!

Alle tror at utviklingen har gått fremover og at alt har blitt bedre. Desverre tar alle som tror det feil. Vi har mistet selvtilliten og tør ikke gå utenfor døra uten å ha mobiltelefonen med oss. Kommer vi utenfor dekningsområdet får vi panikk. Vi har blitt avhengige av datamaskinen og klarer oss ikke uten. Vi tåler ikke bakterier, og må leve i et nesten sterilt miljø for ikke å bli syke, og hvis vi blir syke er det bare så vidt vi overlever et lite virusangrep. De fleste “nye” virus og “nye” bakterier har eksistert hele tiden, problemet er bare at vi har blitt så svake at vi ikke tåler hverken virusene eller bakteriene mer. Hvis vi ikke får dusje hver eneste dag omkommer vi av svettelukt. Vi “utvikles bakover” til vi ikke klarer oss uten en mengde hjelpemidler. Vi blir mer og mer hjelpeløse, og risikerer å bli utryddet av svakhet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere