Andreas Hesselberg

Alder: 40
  RSS

Om Andreas

Friluftsfyr, skribent, språkfetisjist, teknolog, meddommer, geocacher, introvert, ektemann, far og troende. Jobber som innholdsutvikler. Driver "Okkupasjonen live: 1940-1945" på Twitter og Facebook.

Følgere

Mai 1940: Dugnadsånden blir frigjort

Publisert 6 måneder siden - 390 visninger

Det er 8. mai i dag. Frigjøringsdagen. Imidlertid var 8. mai 1940 en helt annen dag; en dag underlagt okkupasjon som skulle vare i fem år. Mai 1940 ble likevel en frigjøring av dugnadsåndens kraft.

Mai er dugnadenes høytid. Man møtes til dugnad på skoler, i barnehager, sameier og borettslag, for å gjøre en felles innsats. 2018 er også et år som går inn i dugnadshistorien som plastryddingens år. 17. mai, grunnlovsdagen, er også en dugnadsfylt dag med en rekke aktiviteter planlagt og iverksatt av både voksne og barn.

Kommer dugnadsånden fra krigsårene?

Ja, kanskje mye av dugnadsånden kommer fra okkupasjonstiden 1940-1945. Delvis, i alle fall. Disse årene var det tid for oppblomstring av dugnad, mer eller mindre frivillig. Kanskje naboen fikk skaffet seg en villagris som kom flere til nytte ved at den blant annet kunne spise opp og bli kvitt matavfallet. Eller kanskje en selv hadde en stor hageflekk som kunne brukes til å dyrke poteter, slik at nabolaget ble sikret litt mat på bordet. Mange drev med denne såkalte matauken, der man dyrket poteter og grønnsaker, til glede for fellesskapet.

Foto: Per Hvamstad/Musea i Nord-Østerdalen/Digitalt museum. Dugnad på Trøa i Hedmark mens gårdbrukeren sitter fanget på Grini, 1942.

Noen var så heldige å ha villahøner, og byttet villig egg mot andre varer. Tobakksdyrking i bakgården var også vanlig. Folk samarbeidet om å omsette varer på svartebørsen. Uten nok maskiner og drivstoff, ble menneskelig muskelkraft uunnværlig. Håndverkstradisjoner ble holdt i hevd, og nabokona sydde kanskje klær til hele bygda.

Hjemmeproduksjonen var gigantisk. Man fant løsninger på alt. Kaffe ble brent av erter, eikenøtter og rug. Sirup ble kokt. Nyper ble brukt til te. Bær ble brukt mot forkjølelse. Defekte materialer ble reparert og solgt eller byttet bort. Byfolk fikk grønne fingre!

Okkupasjonstidens dugnadsånd kan kanskje være noe av forklaringen på at mange setter pris på dugnadens sjel i dag. Det kan sies å være den gode arven fra okkupasjonstiden. En moral om å være tilstede for hverandre ble bevart.

Ta vare på dugnadsånden!

Dugnadsånden er sterk i Norge. Det er noe som får det til å gå rundt. Hold fast ved dette prinsippet og gjør det til ditt eget, på en eller annen måte. Dugnad kan foregå på så mange forskjellige arenaer. Vi trenger dugnadsånden for fellesskapet.

Følg okkupasjonen live

Dugnadsånden under okkupasjonstiden er dokumentert av mange, og prosjektet "Okkupasjonen live: 1940-1945" vil omtale dette på flere måter. 

Dette er et femårig, ideelt, frivillig og ikke-kommersielt dokumentarprosjekt som livetvitrer og liveposter hendelser fra okkupasjonen, dag for dag. Prosjektet varer fra mars 2018 og fem år fremover til frigjøringen 8. mai 1945 (tilsvarer 8. mai 2023). Historien må tas vare på for ettertiden, og gjennom sosiale medier kan man her få historien servert. 

Prosjektet følger viktige hendelser under okkupasjonen i Norge samt hverdagslige begivenheter.

Følg prosjektet på Facebook og Twitter samt nettsiden Okkupasjonen.no

Gratulerer med frigjøringsdagen!

Gå til innlegget

Ingen fare for ytringsfriheten

Publisert 10 måneder siden - 293 visninger

Til syvende og sist er det domstolene som må legge til grunn hva som gjelder, til hjelp for både den krenkede og den krenkende.

I den nylig avholdte rettssaken mellom youtuberne "TaPPeliNo" og Dennis Vareide satte dommen skapet rettmessig på plass: Det fremstår som ærekrenkende å henge ut andre på internett, like mye som i samfunnet ellers. Ytringsfrihetens grenser, som også mediehus er bundet av, gjelder også på YouTube og sosiale medier.

Ett av hovedpunktene i dommen tar for seg det faktum at du ikke slipper unna ved å bare kalle noe for satire. Retten var tydelig på at innholdet i videoene på YouTube ikke er satire, men kun egnet til å skade Vareide. Dermed har man altså gått over grensa for det som kan tillates.

Er dommen et skudd for baugen for ytringsfriheten? Overhodet ikke. Det er en betimelig konkretisering av hvor skapet skal stå.

Vi har aldri hatt så stor ytringsfrihet i dette landet som vi har nå. Inntoget av internett, blogging og sosiale medier har gitt oss en ytringsfrihet vi tidligere bare kunne drømme om. Ja, man kan på en måte si det slik at ytringsfriheten er kraftig utvidet.

Ytringsrevolusjon

Tidligere var det stort sett debattspaltene i lokal- og riksavisene som fikk figurere som talerstol. Noen slapp også til på TV eller radio. Det lønte seg kanskje å være venn av redaktøren, sjef for fabrikken eller sønn av en direktør, så fikk du muligens slippe oftere til.

Med internett kom revolusjonen for ytring: Hvem som helst kan ytre seg når som helst. Når vi vet at vi er så privilegerte må vi ta inn over oss og akseptere at det fordrer en viss grensesetting. Grensesetting er prisen å betale for økt ytringsfrihet. Trakassering, krenkelser, ryktespredning og fordømmelser basert på indisier skal ikke ha noen plass i den offentlige debatten, enten det gjelder YouTube, Twitter, Facebook eller debattspaltene i aviser.

Søke sannheten

Med ytringsfrihet gjelder også et viktig prinsipp om at det som ytres skal være sant og etterrettelig. Sosiale medier kan spille en varslerrolle, noe som tradisjonelle medier har hatt som sin oppgave i mange, mange år. Eksempel på dette er metoo-kampanjen, der varsling i stor grad har blitt gjort av privatpersoner via sosiale medier. Men i et stort ytringslandskap bør man trå varsomt. Man skal ytre seg på en måte som gjengir sannheten og ikke blir til skade for uskyldige. Metoo er en vekker i så måte: Et godt virkemiddel for at riktige personer eller instanser får satt fokus på og tar tak i opprenskninger som må gjøres, men samtidig en påminner om at offentlig gapestokk kan være mer til skade enn gagn.

Om vi klarer å sjonglere det slik at varsling kan komme fra folk flest, mens etterforskning og dom overlates til politiet og domstolene, så kan det kanskje komme noe bra ut av det. Med ærlighet og redelighet på dagsordenen vil ytring og varsling være til nytte.

100 er et hellig tall

Til dels er ytringsfriheten vår i praksis regulert av uskrevne etiske og moralske prinsipper mellom borgerne, men til syvende og sist er det domstolene som må legge til grunn hva som gjelder, til hjelp for både den krenkede og den krenkende.

I dette landet, hvor god og fri tilgang på internett fortsatt vil være rådende i en uoverskuelig framtid, kan vi være sikre på at arenaen for meningsutveksling og debatt vil være åpen, så fremt myndighetene fortsatt legger til rette for det. Paragraf 100 i grunnloven er hellig og vil etter alle solemerker å dømme forbli det. Da lever prinsippet om ytringsfrihet i beste velgående, med en befolkning som godtar å justere sin oppførsel til beste for hverandre.

Gå til innlegget

#FåDetUt: Nå må folk få være ærlige!

Publisert 12 måneder siden - 879 visninger

Mange brenner inne med sine historier. Nå er det på tide å #FåDetUt.

Jeg så stadig på han. Tenkte ofte på han. Syntes han hadde flotte muskler. Var fornøyd med mine egne muskler også, men var veldig opptatt av å trene mer enn ham, slik at jeg forble den sterkeste. Han var en veldig kjekk, omsvermet type. Jeg var 16, han var kanskje 14. Vi var venner og deltok ofte i de samme, kristne sammenhengene. Leirer, korøvelser, konserter og fester med og uten alkohol. Vi var tenåringer, i den mest sårbare fasen av våre liv. Jeg var ikke forelska i han, for jeg var mer opptatt av jenter enn av han. Slik var jeg. Etter som årene gikk var det jenter som fikk all min oppmerksomhet. For meg gikk det den veien. Vi to guttene endte begge opp som heterofile, men det var andre kompiser av oss som tok andre veier etter hvert. Slik var de. Og det er helt greit.

Ovenforstående er litt av min historie. Litt av det som berører usikkerhet, forvirring og følelser i ungdomsåra. Vi har alle en historie. Noen av oss har en historie hvor vi har hatt tanker som har skremt oss. Forvirret oss. Gjort oss forlegne. Dette er noe som veldig mange ungdommer gjennomgår, hver eneste dag. Når man blir godt voksen forstår man at dette blant annet kan knyttes til identitetstanker, spørsmål om hvem man er, hvor man hører til og hvilke verdier man har. Tanker og følelser kan utfordre etablerte verdier.

I lokalavisa Møre sto det i går et leserinnlegg fra en mann som er ektemann, far, bestefar, kristen og bifil (klikk for å se faksimile). En sterk historie om det å først finne seg selv og deretter - etter mange år - få det ut og sette ord på det. Hans tittel på innlegget er "Identitet, tru og menneskeverd". Tre begreper som helt naturlig hører sammen, fra fødsel til grav.

Noen går det "skeivt" for. De blir såkalt "skeive"; en merkelapp både samfunnet og de selv setter på det. Noen, kanskje spesielt kristne, lurer på hvorfor. Er det et resultat av arv eller miljø? Er man skapt med legningen man har? Dette er irrelevante spørsmål hvis man skal møte disse menneskene med respekt og toleranse.

Det er fortsatt mange som vegrer seg for å vise den man er. Vegrer seg for å være ærlig med - og i - livet. Kanskje det er spesielt vi kristne som skal gå foran og være ærlige om livets spørsmål og brutalitet, vise sårbarheten vår, at vi ikke er perfekte, at vi har vår bagasje som er en del av våre liv. Jeg vet om flere som lever med noe innabords som de ikke klarer å være ærlige med. Jeg misunner dem ikke den tilstanden. Det må være en forferdelig følelse å leve med.

Jeg er lei av skepsisen, ugleseingen og intoleransen. Vi må akseptere folk slik de er. Vi må gjøre døra høy og porten vid. "Du er du og du duger, ja du passer perfekt i Guds favn", uansett om du er kristen eller ikke. 

Jeg har lyst til å lansere en ny emneknagg for bruk på sosiale medier: #FåDetUt. Kanskje flere mennesker på den måten kan bidra til å sette søkelys på dette. Er det flere historier der ute? Er det flere som ønsker å #FåDetUt? Vær trygg på at vi er mange som tar imot deg med åpne armer, også i kristne kretser. Vi er mange som ikke fordømmer deg. Vi er mange som vil prate med deg, lytte til deg og gi deg en god klem. Å #FåDetUt vil løfte ditt liv og gi deg frihet.

Del din historie med emneknaggen #FåDetUt du også, på Twitter, Facebook eller andre sosiale medier. Jeg ønsker en #FåDetUt-bevegelse som ikke lenger tillater tabuer. En bevegelse som verdsetter respekten, ærligheten og kjærligheten, uavhengig av tro og religion. Å være ærlig med dette livet må være ett av våre store mål.

"Jeg æ'kke vanlig, men hvem er vel det?
Jeg har det råbra, det kan du vel se.
Du kan kalle meg for sprø eller rar,
men sånn er jeg, og sånn er det!

Jeg æ'kke sånn som deg men hvem er vel det?
Jeg storkoser meg, det kan du vel se,
Du kan kalle meg for a eller b,
men sånn er jeg, og sånn er det!"

(Fra NRK Super)

Gå til innlegget

Kristendiktatur og teokrati

Publisert 12 måneder siden - 674 visninger

Mange kristne er tilhengere av å blande religion og politikk, med det resultat at kristen etikk og moral skal «påtvinges» det frie mennesket gjennom politikken. Er det slik at kristne skal kjempe på moralfronten mot for eksempel abort og homofiles rettigheter, fremfor å oppfylle det store oppdraget med å spre nådens evangelium?

Det er rart hvordan konservative kristne, eksempelvis ukritiske tilhengere av Visjon Norge, Norge IDAG og andre representanter for det jeg vil kalle den kristendiktatoriske bevegelse, forfekter et kristendiktatur i et land som består av mer enn kristne mennesker – både ateister, agnostikere og mennesker fra andre trosretninger.

Hypotese: Vi er alle kalt til et liv i frihet, så å påtvinge religiøsitet på et helt lands befolkning er misforstått kristendom og diktatorisk tankegang som hører en lite stolt fortid til.

Bakgrunn for hypotesen: Menneskeverdet handler om frihet, likhet og menneskers rett til å ikke ta religiøse skrifter for gitt. På samme måte som respekten for vår tro og bibel skal stå høyt, må respekten for ateisters humanistiske livssyn stå høyt. Hvis ikke oppnår vi aldri gjensidig respekt, forståelse og kjærlighet.

Politisk dilemma

Skal kristne begrave den bibelske frihetstanken og jobbe for en maktstyrt etikk? Eller skal kristne stå for at Gud har skapt hver og en av oss med fri vilje og frihet til å gjøre våre egne etiske valg, uavhengig av tros- og livssyn? Kristne oppfattes ofte som strenge moralister hvor det å utøve makt over andre menneskers liv står på dagsordenen. Moralske endringer i samfunnet, som etter kristnes syn avslører et samfunn i forfall, inspirerer kristne til politisk engasjement. Kristne verdier anses for å stadig være under angrep.

Kan det være slik at noen kristne miljøer legger stadig mer vekt på moral og mindre vekt på barmhjertighet? Stigmatisering av homofile, fordømmelse av alenemødre og motstand mot innvandring er noen eksempler.

Er det slik at en virkelig, åndelig fornyelse bare kan skje gjennom reformering av lovverket? Eller er blandingen av politikk og religion en av de største hindringer for å nå ut med nådens evangelium? Historien taler imot å blande politikk og religion. De aller fleste ganger dette har blitt forsøkt gjort, har religionen utøvd maktmisbruk som frarøvet folk den Gudgitte friheten. C.S. Lewis mente at nesten alle forbrytelser i kirkens historie skjedde i perioder da religionen ble blandet med politikk. Politikk utfolder seg på maktens premisser og frister oss til å bytte ut nåden med makt. Denne fristelsen har Den Norske Kirke, historisk sett, dessverre sjelden vært i stand til å motstå. Når en kirke går sammen med staten, står den alltid i fare for å utøve makt fremfor å forvalte nåde. I middelalderen fremsto kirken som samlet og fikk stor gjennomslagskraft politisk. I realiteten var det kirken som pekte ut politiske ledere. Men vi kjenner historien: Korstogene knuste landene i øst. Prester «omvendte» kontinenter ved hjelp av sverdet. Inkvisitorene jaget jøder og fanget «hekser». Kirken var samfunnets «moralpoliti». Her ble nåden ofret på maktens alter.

Er det dette Gud vil? Hvem ønsker seg tilbake til middelalderen, når man tenker på hva som skjedde da?

Paul Johnson har sagt det slik: «Alle forsøk på å skape det fullkomne kristne samfunn i denne verden, om de er utført av paver eller revolusjonære, har alltid hatt en tendens til å føre til blodig terror». Kanskje de som er motstandere av å skille kirke og stat må tenke på dette sitatet.

I Norge er det ganske vanlig at kristne klager på oppsplitting av statskirken, manglende enhet blant menigheter, mangel på gudfryktige ledere i politikken og liten kristen innflytelse i populærkulturen. USA er et land som har klart å skille kirke og stat. Ja, det amerikanske samfunnet flommer sikkert over av ukristelig moral, men religionsfrihet er gjort gjeldende over hele nasjonen. Historikeren Garry Wills uttalte at «Det første land som skilte kristendommen fra staten, skapte den kanskje mest religiøse nasjonen av alle».

Hvordan finner vi så denne balansegangen, hvor vi kan påvirke samfunnets etikk i positiv retning? Er denne balansegangen i det hele tatt nødvendig? Kanskje vårt demokrati i seg selv er en god nok «balansegang» når ansvaret uansett ligger på velgerne? Hvordan kan kristne fastholde sine moralske verdier i et sekulært samfunn og samtidig formidle nådens og kjærlighetens ånd? Kan man med loven i hånd gjenopprette kristen etikk og moral i vårt samfunn? Har vi rett til å påtvinge andre mennesker kristen etikk? Er det viktigere enn å forkynne nådens evangelium? Dette er spørsmål som jeg tror det er avgjørende at kristne tenker igjennom.

Ikke begrense andres frihet

Det finnes en gyllen middelvei for ikke å trampe på andre. Det er dette de «overåndelige», som jeg vil kalle dem, ikke har forstått. De er kanskje blendet av sin selvforherligelse og har bein som ikke er godt nok plantet i jorda. Det dreper intellektualiteten. Det dreper samtalen. Det dreper fremgangen. Det dreper respekten. Det dreper friheten. De ser kanskje ikke andre, kun seg selv og sin misjon. De overser Guds tanke for oss: Frihet og mangfold. Guds tanke er ikke fordømmelse, men brorskap. Kanskje det er det som er Guds prøvelse for oss. Består vi?

Realiteten er at det ofte er de kristne som har minst respekt for sine medmennesker. I kristne kretser florerer det av baksnakking og ugleseing. Det har jeg dessverre erfaring med fra flere kristne sammenhenger. Det gir avsmak for å delta i kristne, sosiale settinger. Man har visst den eneste og fulle sannhet selv. Man har vridd seg bort fra betimelige spørsmål. Man har vært navlebeskuende og distansert seg fra de «vantro» – de som ikke tror nøyaktig likt.

Så hva gjør vi? Vi kristne må rydde opp i oss selv og våre rekker. Vi må godta at det finnes moral som ikke er basert på boken vi tror på. Vi må forstå at en lære kan være uvesentlig for noen. Bare på den måten kan vi møte «de andre» som de er. Kanskje vi må endre vår tankegang og være mer opptatt av hvilken frihet som finnes for den enkelte i Guds rike – gjennom nådens evangelium – enn hvilken umoral som finnes i denne verdens rike. Paulus sa mye om umoralen blant kristne, men ganske lite om det hedenske Roma. Hverken Jesus eller Paulus konsentrerte seg om de hedenske rikene, men om det alternative Gudsriket. Kanskje det er viktigere at vi sprer nådens duft og evangelium i en verden som skriker etter mening enn at vi påtvinger medmennesker det vi anser som den rette kristenmoral. «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet» er det største oppdraget vi har, trolig større enn det å være moralpoliti.

«Vær på vakt, så du i kampen mot dragen ikke selv blir denne dragen.» – Nietzsche


(Opprinnelig publisert på Kristenbloggere.no)

Gå til innlegget

Trusselen fra øst og Gog-krigen

Publisert over 3 år siden - 1744 visninger

Aftenposten skriver i dag om trusselen fra øst, der forsvarseksperter er uenige om hvorvidt Russland er en trussel for norsk territorium. Det faktum at vesten nå igjen er i en kald krig mot Russland, kaldere enn noensinne, er et tegn på at det Bibelen omtaler som Gog-krigen kan være rett rundt hjørnet.

Norge truet? 

«Slik situasjonen er i Øst-Finnmark kan russerne stille og rolig marsjere inn i Kirkenes med børsa på ryggen». Dette sier en forsvarsekspert til Aftenposten i dag. Det nevnes også at en russisk invasjon i Baltikum kan skape grunnlag for at russerne ønsker å skape en viss kontroll over Nord-Norge: «Ved en krisesituasjon i Baltikum kan det være fristende for Russland å legge press på Norge for ikke å involvere seg», sier marinetopp Jacob Børresen.

I forbindelse med dagens oppslag i nevnte avis er det naturlig å trekke frem innhold fra blogginnleggene jeg skrev om Russland og endetiden i 2006. Det er naturlig å tenke at Russland vil sikre seg et grep over nordområdene og Baltikum i forkant av et angrep på Israel (Gog-krigen). Problematikken må ses på i lys av bibelsk perspektiv.

Angrepet på Israel

I 2006 skrev jeg flere blogginnlegg om endetiden, Russland og de som samler seg mot Israel i de siste tider. Bibelen forteller om konstant uro i Guds hellige land Israel samt en oppblussende konflikt mellom verdensmaktene. En av profetiene i Bibelen handler om tredje verdenskrig, den såkalte Gog/Magog-krigen, der Israel skal angripes fra nord (Esekiel 38-39). I følge Bibelen vil angrepet komme fra Russland, i nær koalisjon med sine allierte som de har våpenhandelavtaler med.

Ved granskning av bibeltekstene, i samsvar med demografiske folkevandringer, kommer vi til at Gog er en statsleder for Russland. Magog er et indoeuropeisk folkeslag som geografisk utgjør Kaukasusområdet og det sørlige Ukraina. For folk flest er Russlands nylige Ukraina-operasjoner velkjent. Dette er en naturlig oppbygning til det som vil ramme Israel.

I Esekiel 38-39 står det at det gamle Persia (Iran og eventuelt Irak, Afghanistan og Pakistan) skal spille en avgjørende rolle ved invasjonen av Israel. Russland har i en årrekke solgt våpen til Iran. Irans forhenværende president Mahmoud Ahmadinejad uttalte at Israel bør utslettes fra verdenskartet og at Bibelens profetier er i ferd med å bli oppfylt. Iran har også uforbeholdent gitt støtte til terroristorganisasjonen Hamas og deres planer om å utslette Israel. Andre viktige allierte av Russland, med våpenhandelavtaler, har i lange tider vært Kina, Nord-Korea og en rekke muslimske land (blant andre Libya). Nubia (Etiopia eller Kusj) vil være en del av alliansen mot Israel og inkluderer deler av Sudan, noe som er interessant fordi islamistene i landet står bak mange grusomheter mot den kristne befolkningen. Russland er kalt «kongen av nord» mens Nubia representerer «kongen av sør». Put (Libya) er med i alliansen og var en av de viktigste allianserpartnerne for det gamle Sovjet. Mange andre folkeslag vil også gå sammen med Gog (Russland); noe som utgjør en arabisk/muslimsk union.

Russland som del av «ondskapens akse»

Tidligere KGB-sjef, nå president, Vladimir Putin, bygget sterke personlige, politiske og militære relasjoner til Irans president Mahmoud Ahmadinejad og Nord-Koreas diktator Kim Jong Il. Putin har gjennom lang tid solgt atomteknologi og våpen for mange milliarder dollar til Iran og Nord-Korea. Putin har vært med på å gjøre den vestlige verdens fiender klare for krig. På den måten har Russland blitt en del av det George Bush kalte «ondskapens akse». Bush tok feil på flere områder – men hadde mye rett også.

Det er mye som bekrefter Russlands nære forhold til Nord-Korea:

  • I desember 2000 annonserte russerne at de skulle ha en dramatisk økning av våpensalg til Nord-Korea.
  • I april 2001 undertegnet russerne en offisiell avtale som gjorde at Nord-Korea fikk modernisert sitt militære utstyr. En rapport sier at Nord-Korea i 2001 importerte kampfly, militære kjøretøyer, helikoptre og ammunisjon verdt 120 millioner dollar, fra Kina og Russland.
  • Kim Jong Il hadde møter med Putin i Moskva både i 2001 og 2002.

Syria har vært en nøkkelalliert av Hisbollah og Hamas i kampen mot Israel og jødene, og Russland har i en årrekke levert våpen til Syria. Syria har vært den ledende motstanderen av den jødiske staten Israel helt siden gjenopprettelsen i 1948. Profetene Jesaja og Jeremia forteller at Syrias hovedstad Damaskus vil bli ødelagt i endetiden. Den siste tiden har nettopp dette skjedd, og opprøret i Syria kan derfor være et nytt steg på veien mot Gog/Magog-krigen.

Israel skal seire

Profeten Joel forteller i Joel 2:18-20 at Israel skal seire over «Gog»-alliansen. Med disse begivenhetene i Midtøsten «gir Gud seg til kjenne for mange folks øyne» (Esekiel 38:33), og Midtøsten blir aldri det samme igjen. Israel vil under «Gog»-krigen bli støttet av vestens kapitalistiske land og noen av vestens allierte land på Den Arabiske Halvøy, i følge Esekiel 38:11: «Folk fra Sjeba (Saba) og Dedan, og kjøpmennene (kapitalistene) fra Tarsis (vesten) og alle deres unge løver».

Kaldere vind fra øst

Hva skjer med Norge midt oppi dette? Håpet er at Norge inngår i koalisjonen med vestens unge løver, hvis vi da ikke er underlagt russisk okkupasjon. Kanskje vi for tiden blendes så mye av kampen mot islamisme og terrorisme i vestlige land at vi «glemmer» trusselbildet fra Russland og deres allierte mot Israel og jødene? Det kan være en farlig tendens og skape grobunn for opprustningen til Gog-krigen. Vinden fra øst har blitt kaldere i år.

PS: Visste du at det før den 2. verdenskrig ble eksportert blyanter fra Russland til England der det sto «Made in Gog»?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gerard Oord kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
5 minutter siden / 1846 visninger
Vidar Gander Skrindo kommenterte på
Skoleverket som forsvar for demokratiet
13 minutter siden / 447 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
24 minutter siden / 1557 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
24 minutter siden / 1038 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
24 minutter siden / 1557 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
40 minutter siden / 159 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
42 minutter siden / 1557 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
43 minutter siden / 1038 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 1 time siden / 5837 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 1 time siden / 1557 visninger
Les flere