Robert Wright

Alder: 65
  RSS

Om Robert

Kirkeverge i Oslo

Følgere

Elever sorteres ut fra kulturell bakgrunn

Publisert rundt 9 år siden

Jeg har ønsket å starte en idédugnad for å hindre utflytting av norskkulturelle barnefamilier fra Groruddalen. Jeg har provosert frem en debatt gjennom å foreslå at norskkulturelle barn bør få gå i klasser hvor de representerer en større gruppe av elever, ja gjerne et flertall. Jeg tror det vil gi familiene en øket trygghet fremfor at barna blir en minoritet i egen klasse. Egne klasser har ikke vært mitt mål selv om det har blitt en overskrift i avisene.

Kristin Clemet i tankesmien Civita problematiserer rundt dette i Vårt Land sist uke med en rekke udokumenterte og unyanserte påstander. Heldigvis har hun helt endret innfallsvinkel fra sin egen blogg hvor hun injurierende påstår at jeg vil ha apartheid i Oslo-skolen.

Må fungere sammen

Jeg som de fleste andre, ser at det er ulike kulturelle grupper i denne byen. Religion og annen kulturell bakgrunn skiller oss fra hverandre. Noen ønsker integrering sterkere enn andre. Uansett må vi klare å fungere godt sammen. Mitt menneskesyn hindrer meg selvsagt i å rangere gruppene i ulik verdi.

Blind for problemene

Jeg forholder meg til faktum at flere og flere barnefamilier flytter - med det resultat at segregeringen stadig øker. Det kan virke som om det er en ønsket utvikling slik Clemet formulerer seg. Hun trekker frem at utviklingen har gått mye lengre i for eksempel Stockholm. Hun funderer ikke over de synlige problemene der som er resultat av en for sterk segregeringen. Hun kommenterer ikke det faktum at vi beveger oss i samme retningen i stor fart. Hun henviser videre til eierstrukturen hvor flere innvandrere eier egen bolig i Oslo. Hun nevner ikke at det svenske boligmarkedet er helt annerledes. I Stockholm er det i langt sterkere grad utleieboliger enn det er i Oslo, dermed blir dette et ikke-argument. Så henviser hun til kunnskapstester som en må vite er sterkt forenklet argumentering. De svakeste elevene er nemlig ikke med på testene.

Kommunen uten politikk

"Gjennom bl.a. boligpolitikk, eierskapspolitikk og en meget aktiv skolepolitikk er det oppnådd resultater som gjør segregeringsproblemene i norsk skole og i norske bydeler langt mindre enn i svært mange andre land," skriver Clemet. Men kommunen har da ingen spesiell boligpolitikk eller eierskapspolitikk som forhindrer segregering. Derimot er det riktig at skolepolitikken inneholder et godt og riktig element med ekstra ressurser der det trengs. Så kan jo vi med norskkulturell bakgrunn spørre om hvor stor del av det som går til våre barn.

Så drøfter Clemet til det utrerte hvordan man skal sortere norskkulturelle barn fra andre. Det virker for meg ganske kunnskapsløst. Clemet burde vite at denne sorteringen skjer allerede. Skolene setter sammen grupper etter beste skjønn. For Stovner som jeg har valgt å bruke som eksempel, betyr det ca 10 norskkulturelle barn i hver av de tre førsteklasse til høsten. Det starter 90 elever.

Clemet uten en ny tanke

Det har alltid vært sortering. Tidligere var det kjønn, så har det vært boligadresse, nå er altså kulturell bakgrunn et av de viktigste kriteriene. Dette klarer altså skolen godt uten en detaljert beskrivelse verken fra Clemet eller meg.

Det bekymrer meg at Clemet og tankesmien hennes ikke ønsker å gjøre noe for å få til en bedre integrering. Så langt er hun forsvarer av utviklingen som går mot stadig øket segregering. Videre angriper hun de som inviterer til "tankesmievirksomhet". Selv kommer hun ikke med en eneste ny tanke.

Multikulturelt kaos

Jeg ønsker sterkt at alle tenkende blir med på denne dugnaden for å gi de norskkulturelle barnefamiliene nødvendig trygghet til å bli værende med sine barn i dalen. Det ville for mange av oss vært langt enklere å flytte til Vinderen eller andre deler av byen hvor vi slipper å nedtone vår norskkulturelle bakgrunn, og hvor vår barn ender opp i et multikulturelt kaos som kan gjøre dem kulturløse. Vi eksperimenterer nødig med egne barn.

Ja, det flerkulturelle fellesskapet kan gi noe. Likevel er utfordringene mange. Jeg skal ikke bruke spalten til å nevne opp alle de små og store praktiske utfordringer som norskkulturelle barnefamilier i Groruddalen møter i hverdagen.

Sak for kommunevalget

Det er kommunevalg om et år. Derfor er sommeren og høsten viktig. Jeg håper Oslopartiene vil konkurrere med hverandre om gode tiltak som stopper utflytting og som gjennom det skaper reell integrering. Vi mangler virkelig virkemidler.

Clemet og co med sine ressurser og evner er velkommen med i dugnaden. Vi har en jobb å gjøre.

Gå til innlegget

Min sønn skal starte på Stovner skole etter ferien og klasselistene er nå satt opp.  3 klasser med 30 elever hvorav 2/3 er av fremmedkulturell opprinnelse. Mitt barn er nå altså en minoritet i eget land. Ikke nok med det, han skal ikke gå i klasse med flertallet av sine venner fra barnehagen. I et forsøk på integrering er de fordelt på de tre klassene. Her ofres også godt vennskap fordi et norskkulturelt nabolag må fordeles i tynt utover i klassene. Vennegjengen til seksåringene skal nå splittes opp for å tilfredsstille statistikken. Langvarig vennskap og trygghet på skoleveien er plutselig ikke viktig.

Mange har alt valgt å flytte, vi hører mye om de som vurderer det. Endringene skjer fort for en større bror som går tre klasser over har halvparten av hver.

Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å finne de riktige tiltakene, men vi har et i stor grad samlet politisk miljø som erklærer at de ikke vil foreta seg noe som helst. Det kan ikke oppfattes som noe annet enn en fallitterklæring. Dette makter det politiske miljø ikke å håndtere. Skolene står på det de kan og gjør i mye en god jobb. Men er dette nok til å få ressurssterke barnefamilier til å bli boende? Neppe i lengden. Vi vil ikke finne oss i det. Vi eksperimenterer ikke med det kjæreste vi har.

Det eneste alternativet vi har hørt om er aktiv bussing av elver, men vi våger ikke det. Derimot våger vi i handlingslammelse i å splitte de norske kameratgjengene.  Norske barn blir da i enda sterkere grad minoriteter. Foreldre handler der etter og flytter.

Vår erfaring er at de norskkulturelle barna leker sammen og tilsvarende de ulike fremmedkulturelle. Er det da heller en tanke å lage klasser med et flertall av norske barn eller bare norske? Vi er så pent oppdratt at vi har lært ikke å si slike ting høyt. Likevel kan det være en redning for å ha igjen norske miljøer i områder med stor fremmedkulturell befolkning. Derfor er dette et forslag for å fremme integreringen. Går man på samme skole og bor i samme bydel, vil det likevel utvikle seg en toleranse og kontakt. Alternativet er en øket gettofisering.

Vi ønsker en human innvandringspolitikk. Vi har vedtatt at integrering er løsningen. Vi klarer det ikke. Det går mot gettoområder hvor norske barnefamilier lar seg fortrenge. Vi som velger, eller de som ikke har noe valg, blir utsatt for et sosialt eksperiment som har gått galt mange andre steder.

Er det da bedre å gjøre tiltak som øker tryggheten og evnen til å ivareta den norske kulturen i egne norske grupper eller klasser?

PS: Disse tankene har jeg tatt frem i et intervju i Aftenposten. Ikke uventet blir jeg møtt av massiv lokal støtte i at noen tør å ta i dette. Derimot får jeg massiv kritikk mot min person som tør komme med slikt. Men kritikken kommer fra de politisk korrekte fra Oslo 3. Teori og virkelighet er ikke det samme.

Gå til innlegget

Min sønn skal starte på Stovner skole etter ferien og klasselistene er nå satt opp.  3 klasser med 30 elever hvorav 2/3 er av fremmedkulturell opprinnelse. Mitt barn er nå altså en minoritet i eget land. Ikke nok med det, han skal ikke gå i klasse med flertallet av sine venner fra barnehagen. I et forsøk på integrering er de fordelt på de tre klassene. Her ofres også godt vennskap fordi et norskkulturelt nabolag må fordeles i tynt utover i klassene. Vennegjengen til seksåringene skal nå splittes opp for å tilfredsstille statistikken. Langvarig vennskap og trygghet på skoleveien er plutselig ikke viktig.

Mange har alt valgt å flytte, vi hører mye om de som vurderer det. Endringene skjer fort for en større bror som går tre klasser over har halvparten av hver.

Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å finne de riktige tiltakene, men vi har et i stor grad samlet politisk miljø som erklærer at de ikke vil foreta seg noe som helst. Det kan ikke oppfattes som noe annet enn en fallitterklæring. Dette makter det politiske miljø ikke å håndtere. Skolene står på det de kan og gjør i mye en god jobb. Men er dette nok til å få ressurssterke barnefamilier til å bli boende? Neppe i lengden. Vi vil ikke finne oss i det. Vi eksperimenterer ikke med det kjæreste vi har.

Det eneste alternativet vi har hørt om er aktiv bussing av elver, men vi våger ikke det. Derimot våger vi i handlingslammelse i å splitte de norske kameratgjengene.  Norske barn blir da i enda sterkere grad minoriteter. Foreldre handler der etter og flytter.

Vår erfaring er at de norskkulturelle barna leker sammen og tilsvarende de ulike fremmedkulturelle. Er det da heller en tanke å lage klasser med et flertall av norske barn eller bare norske? Vi er så pent oppdratt at vi har lært ikke å si slike ting høyt. Likevel kan det være en redning for å ha igjen norske miljøer i områder med stor fremmedkulturell befolkning. Derfor er dette et forslag for å fremme integreringen. Går man på samme skole og bor i samme bydel, vil det likevel utvikle seg en toleranse og kontakt. Alternativet er en øket gettofisering.

Vi ønsker en human innvandringspolitikk. Vi har vedtatt at integrering er løsningen. Vi klarer det ikke. Det går mot gettoområder hvor norske barnefamilier lar seg fortrenge. Vi som velger, eller de som ikke har noe valg, blir utsatt for et sosialt eksperiment som har gått galt mange andre steder.

Er det da bedre å gjøre tiltak som øker tryggheten og evnen til å ivareta den norske kulturen i egne norske grupper eller klasser?

PS: Disse tankene har jeg tatt frem i et intervju i Aftenposten. Ikke uventet blir jeg møtt av massiv lokal støtte i at noen tør å ta i dette. Derimot får jeg massiv kritikk mot min person som tør komme med slikt. Men kritikken kommer fra de politisk korrekte fra Oslo 3. Teori og virkelighet er ikke det samme.

Gå til innlegget

Dagsrevyen har denne uken tatt frem problemstillingen med de mange flerkulturelle skoler og barnehager i Oslo. Noen ønsker en bedre fordeling av fremmedkulturelle barn enn det er i dag.  Debatten preges av om en skal busse barn eller gjøre andre praktiske grep. Dette kan være aktuelle tema. Det som likevel bør bekymre mest, er hvordan vi i respekt for andres kultur også fjerner oss helt fra vår egen kultur. På den måten blir etnisk norske barn ikke flerkulturelle. De ender opp som kulturfattige barn i et mangfold av fremmede og konstruerte kulturer.

Jeg bor selv på Stovner med barn i barnehage og på skole. Når det gjelder egne barn, er jeg ingen idealist. Jeg eksperimenterer ikke med barna mine, og vil flytte dem om jeg ser at dette ikke fungerer. Foreløpig konstaterer jeg at det i det meste fungerer. Barna er i hverdagen lite opptatt av hudfarge, kulturell eller religiøs bakgrunn. Likevel ser vi stadig hvordan norske ressurssterke familier ikke våger å utsette sine barn for denne kulturelle usikkerheten. Istedenfor å ta ordet i en følelsesmessig diskusjon, flytter de og skaper gjennom det, problemer for oss som velger å bli.

Det er ikke vanskelig å forstå de som flytter. Pedagogene i barnehager og på skoler gjør en imponerende jobb, men skal ta så mange kulturelle hensyn at de blir kulturløse. Skole og barnehage er i ferd med å miste sin plattform. Dette fordi norske politikere kun snakker rosende om det flerkulturelle. Hvor er bevisstheten rundt bygging av det felleskulturelle, nemlig den norske kulturen. Det er mange kulturer, og de aller fleste med fremmedkulturell bakgrunn ønsker at deres barn skal få del i den norske kulturen. Isteden får de en sterkt tilpasset utgave av den. Er vi i Norge, må vi ikke være redde for å bevare norsk kultur. Dette betyr ikke at jeg kaster vrak på andres kultur, den skal vi gjerne gi rom for. Problemet blir at vi ikke en gang tør å snakke om dilemmaet. Jeg har tatt temaet opp på foreldremøte, og blir møtt positivt fra alle kanter. Men unisont konstateres det at denne debatten tør vi ikke å ta av redsel for å bli missforstått. Men hvorfor våger vi ikke den, når vi vet at kun med egen kulturell trygghet, forståelse og fotfeste, kan vi konstruktivt møte fremmede kulturer.

Vi feirer jul, men skolen kan nesten ikke fortelle hvorfor. Konkrete eksempler fra denne julen er at foreldrene som skulle lage til juleavslutning for klassen ble bedt om å kalle det for desemberavslutning istedenfor juleavslutning. De flotte opptrinnene med sang og teater er der fortsatt, men det er kjemisk fritt for Jesusbarn, engler eller sanger som kan antyde noe som helst om det. Stovners førskolebarn hadde en imponerende felles konsert hvor det mest ”vågale” i kristen retning var et vers om julestjerna over huset til Jordmormatja.  Nissene er foreløpig fredet og fremstår således som Groruddalens jule-kulturelle fanebærer. Eksemplene kunne vært mange flere. Det er viktig for meg å understreket at jeg ikke skal presse noen til en kristen tro, men kirkens høytider er likevel en så viktig del av vårt samfunn at de ikke kan fjernes i missforstått snillisme.

La oss ta de viktige debattene om innhold fremfor bare å telle farger på hodene. La oss få en åpen kulturell skole og barnehage som samtidig er trygg på sitt norske kulturelle opphav. Er man trygg på seg selv, vil andre også føle trygghet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 3587 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
19 dager siden / 2543 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2187 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1866 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
4 dager siden / 1825 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
16 dager siden / 1707 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
4 dager siden / 1612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere