Robert Wright

Alder: 65
  RSS

Om Robert

Kirkeverge i Oslo

Følgere

Kirkene blir mye brukt

Publisert over 2 år siden

Kirkene blir brukt hele uken, ikke bare søndag formiddag.

Over hele Europa selges­ kirker. De blir omgjort­ til puber eller handlesentre, skriver Vårt Land 27. desember i år. I Oslo mener­ halvparten av befolkningen­ at det er helt greit at kirker blir lagt ned. Premisset må være at kirkene er lite brukt. 

Men hvordan måler vi kirkelig aktivitet? Er det kun oppmøte til gudstjenesten klokken 11, slik Vårt Land og kirkens egne folk viser til? Nei, det må være aktiviteten gjennom hele uken.

På landsbasis mener fire av ti at kirkebygg kan bli brukt til andre formål enn gudshus. Det kunne vært interessant å se svarene hvis spørsmålet ikke var generelt­, men gjaldt kirken i eget nærmiljø. 

I Oslo har vi erfart­ et stort lokalt engasjement hver gang det er snakk om å ta en kirke­ ut av bruk. Tilsvarende ser vi når en kirke brenner ned. Dette engasjementet strekker seg langt utover de som regelmessig bruker kirken søndag klokken 11.

Slår alle publikumsrekorder

I Kirkelig fellesråd i Oslo har vi vært opptatt av å fortelle politikerne­ at kirken er så mye mer enn søndag formiddag og antall forordnede gudstjenester, som det heter. Vi har dokumentert­ hvor mye som skjer i kirkene­ våre gjennom hele uken. 

Etter opptelling kan vi konstatere at bare domkirken i Oslo har 500.000 besøk hvert år. Det er dobbelt så mange som Nationaltheatret har, eller like mange man forventer at det nye Munchmuseet til tre milliarder kroner kommer til å få. 

Munchmuseet får en driftsstøtte som er det dobbelte av det som gis til driften av alle Oslos kirker. Domkirkens besøkstall er særlig høyt, men mange av våre kirker har tall som har overrasket både oss selv og politikerne.

Et misvisende bilde

Kirkegjengerne bruker kirkene­ på en annen måte enn tidligere. Mange av menighetene våre tilbyr et bredere spekter av aktiviteter enn vi har vært vant til. Etter vår oppfatning er det derfor misvisende å bare trekke frem antall gudstjenester og gudstjenestedeltagere, og det forundrer oss at selv kirkens egne folk i KA eller Kirkerådet, gjør dette. De burde vite bedre.

Og det motarbeider det reelle bildet av kirkelig aktivitet som vi arbeider for at politikerne og storsamfunnet skal få. Dette er ikke minst viktig når vi i 2017 skal utarbeide en kirkebruksplan med tilhørende diskusjonen om uttak og alternativ bruk av kirker.

Ikke for mange kirker

Verden endrer seg hele tiden. Det er Kirkelig fellesråd i Oslo vant med. Status etter siste verdenskrig er at kirker i Oslo er revet­ og tatt ut av bruk. Samtidig er det i Oslo bygget mer enn 30 nye kirker. Byen og behovene­ forandrer seg. Fremtidsberegninger viser at Oslo vil ha 800.000 innbyggere i 2030. Selv om byen er blitt mer mangfoldig, og det relative­ antall kirkemedlemmer har gått ned, er vi nominelt sett like mange medlemmer. 

Likevel må flere kirker tas ut av dagens bruk for å få en optimal ressursutnyttelse. Kanskje må nye bygges? Men det er neppe for mange­ kirker i Oslo. Migrantmenig-
heter og andre kristne menigheter står i kø for å bruke våre kirker. Mange steder leier de i våre soknekirker. Det er god integrering­. 

Andre steder leier de hele kirkebygg. KAs Oddbjørn Sørmoen sier loven begrenser en ny bruk av kirkebyggene. Oslos erfaringer viser at myndighetene ikke vil gripe inn om vi finner annen kirkelig bruk av kirkebyggene.

Mer bekymret over forfall 

Som eiere av 64 kirkebygg i hovedstaden, er vi mer bekymret over at de flotte byggene forfaller enn at de ikke er besøkt. Vår utfordring­ er å få alle ulike brukere av kirkene; de mange i kor, korps, skoler, ulike lokallag, speidergrupper, babysangforeldre, konserttilskuere og mange­, mange andre, til å fortelle politikerne­ hvor viktig kirkene er i lokalmiljøene i hovedstaden. Kanskje diskusjonen om vedlikehold av kirker da vil ta en annen retning?

Gå til innlegget

Ja, la kulturkirken Jakob leve

Publisert over 4 år siden

Vi har prøvd å være konstruktive, men så langt er ikke våre invitasjoner tatt i mot.

Jørn Lemvik, Leder kirkelig fellesråd i Oslo

Lasse Bjølgerud. Nestleder kirkelig fellesråd i Oslo

Robert Wright. Kirkeverge i Oslo

I Vårt Land 7. april skriver direktør for Olavsdagene, Petter Fiskum Myhr, at han ikke vil tro det han hører. Det han har hørt er at Kirkelig fellesråd i Oslo vil legge ned Kulturkirken Jakob.

Det er bra at han ikke tror det, for det er ikke sant. 

Fellesrådet i Oslo hverken kan eller vil legge ned Kulturkirken. Tvert imot arbeider vi aktivt for at den skal leve. Kirkelig kulturverksted gjør og har gjort en fantastisk innsats for norsk kirke- og kulturliv. Det håper og tror vi den også vil gjøre i fremtiden. Den norske kirke trenger institusjoner som denne.

Kirkelig Kulturverksted (KKV) leier Jakob kirke av oss. Som huseier har vi utgifter til drift og vedlikehold. Vi ønsker ikke å tjene penger, men vi må få dekket det meste av våre utgifter. Det får vi ikke på noen måte med dagens husleie. Kirkelig Kulturverksted sier de ikke klarer å drive selskapet på en slik måte at de kan betale den leien vi må ha for at leieforholdet ikke skal være en belastning for menighetene i Oslo.

En million. KKV er villig til å betale en halv million kroner i året i leie. Da er det et gap på rundt en million kroner i året relatert til de utgifter vi ser kommer de nærmeste 10 årene for denne bygningen. Hvem skal dekke den millionen?

Kirkelig fellesråd får midler fra kommunen til å drifte menighetene og kirkebyggene i Oslo. Budsjettet er svært stramt. Det er innsparingstider. Vi har vært, og er, nødt til å kutte i stillinger og andre driftsutgifter. Hver krone til Kirkelig kulturverksted eller andre gode formål, betyr en krone mindre til menighetene og det kirkelige arbeidet.

Kirkelig fellesråd, som er menighetene i Oslo, er villige til å ta en del av millionen. Men vi må ærlig si at vi ikke har mulighet til eller synes det er riktig at vi skal betale alt. Bystyrevedtak sier det samme.

Forslag. Vi har kommet med en rekke forslag som vi tror alle parter burde kunne leve med. Hva om vi deler opp husleien og noe er omsetningsbasert? Da deler vi risikoen med Kirkelig kulturverksted. Vi kan ha et medlem i styret og være med å tenke og planlegge drift. Kan kirkebygget utnyttes bedre og leies ut til andre på enkelte dager? Vi kan lage en trappetrinnløsning der husleien øker noe hvert år, over en gitt periode. Kan det være interessant?

Vi har sagt at vi sammen med KKV kan lete etter inndekning av den delen av husleien de opplever de ikke kan betale. Vi har tilbudt at vi kan stå for utleie visse dager for å få husleien ned. Vi har prøvd å være konstruktive, men så langt er ikke våre invitasjoner tatt i mot. Vi er åpne for andre forslag dersom det skulle komme slike.

KKV vil betale en halv million i året. Der slutter dialogen. Alt annet betyr nedleggelse, sier de. Og blir det nedleggelse, mener de at det er menighetene i Oslo sin feil. Det er et resonnement vi ikke aksepterer.

Spleiselag. Aktiviteten i media og på Facebook har vist at det heldigvis er mange i Den norske kirke som ser verdien av Kulturkirken Jakob. Da bør det ikke være vanskelig å få til et spleiselag. Kirkemøtet og bispedømmeråd er noen av de instanser som har gjort vedtak om en kultursatsing.

Nå må de som så aktivt støtter KKV og kulturkirken sammen med oss vise at de mener noe med sine vedtak, og være med og ta ansvaret.

Vi vil fortsatt arbeide for å finne løsninger. La oss sammen sørge for at KKV og Kulturkirken Jakob kan leve.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11. APRIL 2015

Gå til innlegget

Kirken som klassedelt arbeidsplass

Publisert over 5 år siden

Skal kirken utvikles til å bli en mer markert klassedelt arbeidsplass? Med prestene øverst, fellesrådsansatte i midten og menighetsansatte nederst på en rangstige?

"Hvor skal du hen?", sa Ole Brum, og skyndte seg etter. "Ingen steder", sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.

 

Noen ganger føles det slik når Den norske kirke diskuterer sin egen fremtid. De fleste inklusive undertegnede, roper etter én felles arbeidsgiverlinje. Men hvem aksepterer helt konsekvensene av det? Fortsatt skal prestelønningene komme fra staten, mens alle andre kostnader skal dekkes av kommunene gjennom fellesrådene. Betyr det at driftsmidlene er låst i prester og annen aktivitet? Det er ingen fri kirke om det ikke blir mulighet for å prioritere i egen ressursbruk, altså å flytte midler mellom det som i dag er de to linjene.

 

Debatten har naturlig fokus på de to linjene, men glemmer at mange menigheter også har egne ansatte til menighetsaktivitet eller annen virksomhet som eksempelvis barnehagedrift. I en nær fremtid må mer baseres på innsamlede midler og følgelig vil denne arbeidsgiverdelen øke. Med dagens ytelsesbaserte pensjonsordninger vil mange menigheter ikke våge å satse, fordi de i lang fremtid kan risikere å måtte samle inn midler i benkeradene til pensjon for tidligere ansatte. Mange menigheter avvikler også drift av barnehager nettopp av denne grunn. Systemet vil derfor over tid presse denne gruppen over på innskuddsbaserte ordninger. Hva så med de andre ansatte?

 

Skal kirken utvikles til å bli en mer markert klassedelt arbeidsplass? Med prestene øverst, fellesrådsansatte i midten og menighetsansatte nederst på en rangstige? En slik rangstige er ikke ønskelig for noen og heller ikke forenlig med det budskapet vi forkynner. Prestene er viktige, men representerer et mindretall av de kirkelige ansatte. Uten å ta stilling til hvilken organisasjon som skal representere arbeidsgiverfunksjonen i kirka, er det en utfordring når presteforeningen ikke vil akseptere KA i denne funksjon. Dette er holdninger som ikke kunne vært akseptert i det private næringsliv.

 

Pensjonsordningene en samfunnsutfordring og i særdeleshet en utfordring for kirken i tiden som kommer. Det er ikke sagt at den ene ordningen er mye dårligere enn den andre i et livsløp. Likevel er risikoen for arbeidsgiver langt høyere med dagens ytelsesordning. Skal kirken være fremtidsrettet bør dette temaet avklares raskt for at kirka skal fremstå som en god og likestilt arbeidsplass for alle som jobber der. Det finnes allerede ulike gode overgangsordninger. Stortinget har også vedtatt muligheter for en hybridmodell. Spørsmålet blir neppe avklart i årets tariffoppgjør. Likevel må ikke Kirkerådet glemme denne viktige saken i søken etter kirkens fremtidige struktur.

 

Kirken har et forvalteransvar. Vi lever i et samfunn hvor deler av pensjonskostnadene sendes til kommende generasjoner. Dette er en etisk utfordring som kirken må ta svært alvorlig. 

Kirken bør i motsetning til Ole Brum, vite hvor den går.

Gå til innlegget

Stenging av kirker gir ny giv

Publisert nesten 6 år siden

Vi stenger ikke kirker med glede. Men håpet er at stenging kan gi en ny start som gjør at kirken når lenger. De siste årene har kirkene i Oslo ikke hatt ressurser til å utføre ønsket aktivitet. Vi trenger Oslo-kirker med ny giv. Det er dessuten ikke noe nytt at Oslos kirkeliv gjennomgår store endringer.

«Stengning svekker oppslutningen» var tittel på et oppslag i VL sist uke. Det henvises til avslutningsgudstjeneste for Markus menighet og Markus kirke som soknekirke. Folk er ikke fratatt et servicetilbud, men et hjem, fastslår sokneprest Anne Borgen. Hun betegner det hele på mange måter som galskap. Ja, vi forstår den reaksjonen og føler med dem som har mistet noe. Likevel kan ikke kirken representere et område som er statisk for all fremtid. Også vi må bruke våre krefter og ressurser der det gir mest. I dag drives mange menigheter med uforsvarlig få ressurser.

Omorganiseringene i Oslos kirker er blant annet drevet frem for å få mer robuste staber som blir i stand til å gjøre de oppgavene de er satt til. Samtidig må det være midler til å ta vare på kirkebyggene. Forfallet har fått utvikle seg alt for langt de senere årene.

Men se på historien. De siste 50 årene har vi i Oslo fått noen titalls nye kirker. Samtidig er svært få kirker tatt ut av bruk. I historien før oss var endringene store. I gamle Oslo kan det være verdt å merke seg at Pipperviken kirke ble revet etter 48 år, Vaterland kirke ble revet etter 69 år og Johannes kirken, som lå øverst i Rådhusgaten, ble revet etter 50 år. Men da var driften avviklet for lengst. På samme tomt lå forøvrig Hellige Trefoldighets kirke som var Oslo andre domkirke. Den ble innviet i 1639 og brant etter 47 år. Da ble vår nåværende domkirke påtenkt.

Det er med andre ord ikke sagt at kirken bare skal være et gammelt hus. Den skal være levende. Vi skal forvalte våre kirkebygg med mål om fortsatt stor aktivitet. Menighetslivet i Oslo har da også blitt langt mer mangfoldig med migrantmenigheter og frikirker. Selv om uttrykksformer og teologi kan arte seg annerledes, bør Den norske Kirke i Oslo ha et fadderansvar for dem. Svært mange av disse menighetene er i dag leietakere i våre kirker. Det er til glede for alle, og danner et nytt økumenisk fellesskap. Uten å ta opp debatten rundt Bredtvet kirke, kan vi konstatere at det nå er ca. 1000 mennesker på katolsk messe der hver uke. De når flere enn vi klarte med vår drift.

R.I.P. stod det på plakater for avviklingsgudstjenesten i Markus. Nei, Markus kirke skal ikke «hvile i fred». Både den og andre kirker som tas ut av bruk som soknekirker, skal fortsatt brukes til menighetsaktiviteter. Det er en forståelig sorg over at det ikke lengre er en del av Den norske Kirkes aktivitet, men vi må ha tro for at også andre kan formidle budskapet om en levende Kristus. Korsene og kirkebyggene skal fortsatt fortelle om Guds nærvær i byrommet.

Gå til innlegget

Elever sorteres

Publisert over 7 år siden

Enkelte kirkelig ansatte i Groruddalen går til angrep på meg i flere aviser sist uke. Jeg forstår deres følelsesmessige engasjement. Samtidig legger de ord og sitater i munnen på meg som jeg ikke har brukt, og som jeg ville reagert negativt på om noe

De ble også gjort oppmerksom på feilsitatene før innlegget ble satt på trykk. Jeg har gjentatte ganger sagt at dette ikke handler om hudfarge og etnisk bakgrunn. Likevel velger man å påstå at dette hører til mitt vokabular.  De ville stått seg på å laste ned NRK intervjuet de sikter til, før de skrev. De fremstiller meg med et ønske om segregering, mens de burde kjenne mitt mål om en reell integrering.

Bjerke videregående skole satte sammen klassene på en slik måte at de 30% norskulturelle elevene ble fordelt i to klasser i stedet for tre. Skolemyndighetene påla skolen å sortere de utover på tre klasser. Dermed blir ikke spørsmålet om man skal sortere, men hvordan man skal sortere. Jeg står ved at skolen burde få høste erfaringer med den inndelingen de hadde valgt.

Å si noe i denne type debatter er svært krevende. Feilsitater forekommer ofte fordi journalister ikke er presise på formuleringer. Tema er så følsomt at man straffes ved å delta. Jeg forstår derfor at det kan blir reaksjoner også på mine uttalelser. Vi ønsker ikke noe sorteringssamfunn. Vi fremholder at alle mennesker har lik verdi. Det er selvsagt ingen kulturbakgrunn som står over de andre.

De vil ikke ha et samfunn som sorterer elever. Men det er ikke det virkeligheten handler om. Virkeligheten handler om at elever har vært sortert i lang tid. Også i grunnskolen sorteres barna ut fra kulturell bakgrunn slik at andelen norskkulturelle blir like stor i alle klasser. Det er jo det standpunktet disse kirkelig ansatte i realiteten forfekter. Jeg vet ikke hvilke kriterier som ligger til grunn på skolene, men de opererer også med prosentandeler for å beskrive utviklingen.

Glem ikke at Bjerke skoles målsetting utelukkende var å beholde flere av de norskkulturelle elevene. De har hatt en sterk tendens til å slutte ved skolen. Nå bør man, i motsetning til hva man trodde, merke seg at også Bjerke-elevene selv ønsker at den kritiserte inndeling fortsetter.

Vi må alle erkjenner virkeligheten: Norskkulturelle familier flytter ut av dalen i stort omfang! Tilsvarende er det en stor grad av frivillig bussing ut av området til andre skoler. På lokalskolen vår var andel fremmedkulturelle i 2004 22%, mens den 2010 var 58%. (Jfr. Skoleetaten.) Andre steder er tallene langt høyere. Dette blir et tap for alle: For mine barn som mister sine kamerater og for de ulike fremmedkulturelle som mister mulighet for en norskkulturell integrering.

Skal man oppnå integrering må det altså være noen å integrere med. Med dagens politikk og holdninger ser vi en sterkt økende segregering. Det er et paradoks at ytterst få tør delta i tenkningen om hva som kan gjøres. På denne måten blir det som kalles "Hvit flukt" en ønsket politikk.

Jeg har vært i denne debatten for mine barn som i dag er en minoritet på flott skole. Vi liker oss i Groruddalen. Jeg tåler kritikk, men er ikke upåvirket av å bli tillagt meninger jeg ikke har. Jeg skal i februar begynne som kirkeverge i Oslo. Derfor skal jeg ikke lenger være en del av denne debatten. Jeg håper at flere tør å ta tak i utviklingen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 3587 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
19 dager siden / 2543 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2187 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1866 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
4 dager siden / 1825 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
16 dager siden / 1707 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
4 dager siden / 1612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere