Robert Wright

Alder: 65
  RSS

Om Robert

Kirkeverge i Oslo

Følgere

Fristilling av soknekirke er lovlig

Publisert 2 måneder siden

Juristen Engstrøm trekker frem et ­utvalg av lovformuleringer, men velger nok også bort noen.

I Vårt Land 8. august spør Bjørn Engstrøm om fristilling av soknekirker er lovlig. Han gjør det med basis i det som har skjedd i Oslo de senere årene og mer spesielt for Ellingsrud, som er Bjørn Engstrøms egen kirke.

La meg først kort si noe om ­bakgrunnen for disse prosessene. Også kirken må vise villighet til å tenke nytt. Hva er ­strategisk riktig bruk av ressursene vi får fra ­kommunen og det vi får til særlig til ­prester fra staten. Fra Oslo kommune får Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) omtrent 2/3 av det som gis per medlem i forhold til de tre andre store byene. I tillegg er under halvparten av byens borgere medlemmer av kirken. Det er grunn til å spørre om Oslo kommune oppfyller loven. Konsekvenser er uansett at vi må foreta reduksjoner i vår aktivitet.

I Bispedømmerådet og i KfiO er det bred enighet om prosessen. KfiO er menighetenes eget organ som enstemmig flere ganger har støttet prosessen, også med Bjørn Engstrøms støtte. Så iler jeg til med forståelse når det plutselig er egen kirke som står i fare.

Juristen Engstrøm trekker frem et ­utvalg av lovformuleringer, men velger nok også bort noen. Alle kirkene i Oslo eies av alle menighetene i fellesskap. I grunnboken står det derfor Kirkelig fellesråd i Oslo som eier av alle kirkene. Kirkelovens paragraf 14 konstaterer at fellesrådet er ansvarlig for blant annet bygging drift og vedlikehold av byggene. Opprettelse og ned­leggelse av de aller fleste stillingene. Engstrøm velger å redefinere paragraf 18 ved å ­påstå at en fristilt kirke er noe annet enn en ­kirke og derfor faller utenfor loven. Slik kan ­paragrafen ikke leses. Kirkene er kirke selv om den ikke er soknekirke for en periode. ­Paragraf 20 konstaterer at det er fellesrådene som, utenom kirkelige handlinger, har lov til å leie ut kirkene.

Kirkene avvigsles ikke. Det er ikke ­ritualer for det. La oss derfor ikke ute­lukke muligheten for at kirken igjen vil kunne bli menighetskirke.

Kirkeloven omhandler ikke konkret de strukturendringer vi er inne i. Derfor er det legalt å stille spørsmål. I ­forbindelse med de tidligere prosessene ble det foretatt drøftinger både med departement og ­kirkeråd. Vi har også via KA fått grundige juridiske vurderinger av aktuelle spørsmål. Vi har til nå ikke fått rettslige r­eaksjoner som tilsier at noe av det vi har gjort er brudd på loven. Jeg minner forøvrig om at det opp ­gjennom årene har skjedd både ned­leggelser og ­riving av mange kirker i Oslo. Salget av eiendommen etter ­Johannes ­kirken ble for eksempel grunnlag for ­bygging av 
Holmlia kirke. Det er sunn ressurs­forvaltning.

På tampen vil jeg understreke hvor ­heldige befolkningen på Ellingsrud tross alt er om vi får til en atale med Bymisjonen. Ellingsrud kirke vil da være der for bydelens befolkning i enda sterkere grad. Kirkelige handlinger vil bli samlet i soknets andre kirke på Furuset. Det vil gjennom dette bli et utvidet tilbud til lokalbefolkningen.

Andre aktuelle leietakere kunne vært­ ­migrantmenigheter eller andre kristne trossamfunn som i realiteten ville stengt kirken for lokalbefolkningen. Det er ­viktigere at vi fremholder det positive fremfor å skape den usikkerhet i befolkningen som nå er en realitet.

Robert Wright, kirkeverge i Oslo

Gå til innlegget

Brostein til besvær!

Publisert rundt 1 år siden

Under overskriften «brostein til besvær» kritiserer Ingrid Marie Lid Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) som uttaler seg positivt til valg av brostein rundt Oslo domkirke. (Vårt Land 28. august) KfiO uttaler seg til en høring om sentrumsgater og byrom.

Først vil jeg gi Lid rett i hennes antagelse; KfiO er helt enig i at «gater og byrom skal være tilgjengelige for alle borgere på en likeverdig måte». Det kunne vi sagt eksplisitt i vårt ­høringssvar. Vi har mye kunnskap om og erfaring med tilrettelegging for fremkommelighet i og rundt våre 65 kirkebygg. Vi er klar over at noen av byggene ennå mangler tilfredsstillende universelle løsninger, og vi jobber kontinuerlig med å finne gode løsninger.

Vi mener at brosteinsbelegning hele ­veien fra Stortorvet og til domkirkedøren kan kombineres med hensynet til universell fremkommelighet. Det er en forutsetning sett fra vårt ståsted. Både Stortorvet og plassen foran Oslo domkirke er brosteinsbelagt, i likhet med ­mange andre plasser og torg i Oslo sentrum. Den er en del av Oslos identitet. Samtidig er det på mange av disse stedene tilrettelagt for dagens krav om tilgjengelighet for alle. Dette vil Plan- og bygningsetaten ivareta for Stortorvet og plassen foran Oslo domkirke under den videre planleggingen når man kommer på detaljplannivå.

Trykket i Vårt Land 11. september 2018.

Gå til innlegget

Lotteri for de andre

Publisert rundt 1 år siden

Det er utmerket at KA arbeider for statlige midler til noen av våre middelalderkirker. Men hvordan det kommunale finansieringsansvar for rehabilitering av kirkebygg slår ut, trenger en radikal fornyelse.

Det kreves store midler for rehabilitering av alle kirkebyggene. Jeg er glad for flere responser på mitt innlegg 15. august. Sist fra Norges Kristne Råd lørdag 1. september som påpeker at min argumentasjon er for snever all den tid også frikirkebygg fungerer som kulturbygg og samfunnshus. Jeg er selvsagt helt enig i denne påpekningen.

Likevel er det all grunn til å løfte spørsmålene omkring strukturene til det offentlige finansieringsansvaret. KA bør snarest ta ansvar for utvikling av nye modeller overfor det offentlige. Norges Kristne råd bør naturlig være med i denne prosessen.

Listeført hos riksantikvaren. 

La meg illustrere med to aktuelle prosesser i Oslo. Paulus kirke er akkurat rehabilitert for 65 millioner. Kirken er listeført hos riksantikvaren. Det betyr at det ikke blir gitt noen midler ekstra til de andre trossamfunnene i Oslo.

Vi har startet rehabiliteringen av Torshov kirke. Det er en nyere kirke som ble ferdig i 1958. Den er helt spesiell og alene i sitt slag. Den er likevel ikke fredet eller listeført. Det betyr at når bystyret har gitt 55 millioner til rehabiliteringen, må de gi tilsvarende til andre trossamfunn i Oslo. I Oslo er medlemsandelen i Den norske kirke bare cirka 50 prosent av antall innbyggere. Da må kommunen ut med ytterligere 24,2 millioner til de andre trossamfunnene, helt uavhengig om de har bygninger eller ikke.

Er det rettferdig at trossamfunn som ikke har bygninger får ekstra støtte når Dnk får midler til sine bygg?

Kjempegevinst. 

Er det en grei ordning, hvor Oslo med en lav medlemsandel i Dnk gir «kjempegevinst» for andre trossamfunn når vi får midler til kirkerehabilitering?

Er det rettferdig om man har mange vernebygg som får støtte og som igjen ikke gir noen midler til noen av de andre trossamfunnene?

Driver Kirkelig fellesråd i Oslo kulturforvaltning eller kirke? Vi får støtte som trossamfunn, men får vi støtte som kulturforvalter som vi også er? Flere av kirkebyggene er flotte vernebygg som krever store summer for rehabilitering. Om vi bare hadde vært kirke, ville det være mer lønnsomt å rive dem og heller få litt mindre penger – men likevel ha nok til å bygge nye praktiske arbeidskirker.

En radikal fornyelse. 

Oslo kommune har kjørt programmer for oppgradering av blant annet skolebygg. En tilsvarende prosess for kirker i Oslo, hvor vi trenger minst én milliard til oppgradering, vil altså gi de andre trossamfunnene 440 millioner. (Et forbehold om at noen kirker kan være listeført eller fredet.) Høres det greit ut?

Er dette en rettferdig fordeling, eller er dette et lotteri for de andre trossamfunnene?

Det er utmerket at KA arbeider for statlige midler til noen av våre middelalderkirker, men hvordan det kommunale finansieringsansvar for rehabilitering av kirkebygg slår ut, trenger en radikal fornyelse, – også til beste for de andre trossamfunnene.

Trykket i Vårt Land 10. september 2018.

Gå til innlegget

Kirkebygg: For snevert perspektiv

Publisert rundt 1 år siden

Flere innlegg i sommer har handlet om vedlikehold av kirkebygg. Senest 10. august hadde Vårt Land et innlegg som handlet om «anbudsmarerittet» som presser kirkeverger til å velge uønskede entreprenører. Det har også vært fokus på hvem som har finansieringsansvaret. Jeg mener artiklene har alt for snevre perspektiv.


 
Finansieringsansvaret
Jeg slår fast at finansieringsansvaret for vedlikeholdet fortsatt ligger til den enkelte kommune. De fleste kirkene i landet er ikke middelalderkirker. Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) fokuserer  sterkt på at staten bør ta et større økonomisk ansvar. Men da snakker de om et begrenset antall spesielt verneverdige bygg. Kommunepolitikerne tolker raskt at de ikke lenger behøver å ta det ansvaret.
I Oslo har vi 64 kirkebygg. Bare en av disse, Gamle Aker kirke, er middelalderkirke. Lokalpolitikere i Oslo peker allerede på staten. Kirkebyggene i Oslo har et vedlikeholdsetterslep som er anslått til å være på mer enn en milliard kroner. Kirkelig fellesråd i Oslo har ingen tro på at staten vil overta dette ansvaret. KAs engasjement for  spesielt verneverdig kirker fortjener ros, men vi etterlyser et engasjementet for alle kirkebygg. Alle våre bygg er spesielle og har viktige roller også som kulturbygg i byens lokalsamfunn. Det er bygg med tilbud og åpne dører for alle som bor i  byen, og det er ingen krav til medlemskap. Flere av kirkens aktiviteter i Oslo er for muslimske ungdommer, og på enkelte arrangementer er de i flertall.
 
Kirkebyggene er verdifulle for hele byen
 
Hver krone som blir bevilget til kirkebygg utløser støtte til andre trossamfunn. Vi mener at  kirkene, både som bygg og som aktivitetssentre, har en verdi for langt flere enn kirkens medlemmer. KA bør derfor legge et mye sterkere trykk på at generelt vedlikehold av kirkebygg ikke automatisk skal utløse tilsvarende midler til alle andre trossamfunn i kommunen. Når kirken i Oslo får omlag 50 millioner til oppussing av Torshov kirke må kommunen ut med flere titalls millioner til  andre trossamfunnene i Oslo. Hvorfor gjør ikke KA noe aktivt med dette? Hvorfor er det bare de middelalderkirkene kirkene som får fokus?
 
Det gode anbudet
Anbudsregimet er en viktig hjelper for å vedlikeholde kirkene på en faglig forsvarlig og kostnadseffektiv måte. Anbudene blir bare et «mareritt» når kirken selv gjør en dårlig bestilling. Skal vi gjøre gode bestillinger  trenger vi spesiell kompetanse på kirkebygg, slik KA også peker på. Sammen med Riksantikvaren og andre kan vi ha fagkompetanse nok til å definere hva som skal gjøres. Vi trenger mer kompetanse til bestillerrolle og prosjektoppfølging. Vi tror ikke det er en god ide at  kirken selv skal drive entreprenørvirksomheter. Det vil vi ende opp med kostbare organisasjoner. Monopoler gir sjeldent særlig gode resultater.  
Det er ikke bare middelalderbygg som er spesielle. KA  må peke på behovet for å holde alle våre kirkebygg i god stand, også de som ”bare” er 150 år gamle, eller nyere.

Trykket i Vårt Land 15. august 2018.

Gå til innlegget

Avgjørende forbindelse

Publisert nesten 2 år siden

Vi vil gå et skritt lengre en Halvor Nordhaug, men vil gjerne ha ham med på den veien.

TAKK TIL til biskop Halvor Nordhaug for konstruktivt innlegg i Vårt Land 4. desember. «Det beste av to verdener» er overskriften, og biskopen taler for en delt finansieringsløsning mellom kommuner og stat for fremtidens kirke. Han argumenterer for en ordning der staten skal ha ansvaret for administrasjons- og personalkostnader og kommunene for vedlikehold, drift og bygging av kirker.

Sterke bånd. Vi har sans for at biskopen ser viktigheten av sterke bånd mellom kirke og ­lokalmiljø. «Kommunene vet hvor viktige kirkebyggene er i akkurat deres kommune», hevder Nordhaug. Men gjelder ikke det mer enn kirkebyggene? Vet ikke også kommunene hvor viktig diakonien og kulturtilbudet nettopp i deres kommune er? Er ikke de fleste kommuner engasjert i og opptatt av at kirken har gode tilbud til flyktninger, ungdommer eller ensomme i deres kommune?

I Oslo har vi hatt et slagord: Kirken er mer enn søndag klokken elleve. Vår erfaring er at kommunen ser det og er glad for det. Vi opplever at kommunen er stolt av «Unge møter ­eldre», et samarbeidsprosjekt på tvers av religioner og generasjoner i Groruddalen, et samarbeid mellom kirke, skole, sykehjem og ­bydel – der kirken har regien. I år har vi startet en orgelskole i Oslo for barn.

Samarbeid med kommunen. Hvordan klarte vi det? Jo gjennom samarbeid med kommunen. Kirken stiller med lokaler, instrumenter og praktisk tilrettelegging, kommunen finansierer undervisningen.

Det fins mange slike eksempler. Og det er det vi snakker om når vi sitter i budsjettmøter med kommunene og slåss for flere diakonistillinger eller hva det måtte være; hva kan kirken gjøre for kommunen, og hva kan kommunen gjøre for at kirken skal være i stand til det?

I høst hadde kirken i Oslo en diakonikampanje, blant annet på alle busser, trikker og t-baner. Vi ville vise byen at kirken er for alle uansett hvilken livssituasjon du befinner deg i. «Kirken i Oslo gjør et veldig viktig arbeid for å motvirke ensomhet og skape møteplasser på tvers av generasjoner», uttalte byråds­leder Raymond Johansen, og holdt frem kirken som en viktig samarbeidspartner med kommunen i dette arbeidet.

Å gå sammen. Selv i store Oslo er det altså viktig å gå sammen med kommunen for å løse felles utfordringer. Tenk da hvor viktig det må være for den lille kommunen med en eller to kirker? Vi er skeptiske til en løsning der vi må kjempe med et sentralkirkelig organ om bevilgningene, der vi må kjempe mot andre kirker i andre deler av landet. Og hvor stor må ikke den administrasjonen være, som skal håndtere den fordelingen?

Vi vil gå et skritt lenger en Halvor Nordhaugs forslag, men vi vil veldig gjerne ha ham med på den veien.

Den norske kirkes tett bånd til lokale myndigheter er, om ikke hellige, så i alle fall avgjørende for forholdet mellom folk og kirke.

Robert Wright

Kirkeverge i Oslo

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1725 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1659 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
22 dager siden / 1505 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
20 dager siden / 1455 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
24 dager siden / 1380 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1362 visninger
Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1273 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 976 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere