Henriette Westhrin

Alder:
  RSS

Om Henriette

Følgere

Å anerkjenne Palestina som selvstendig stat vil være noe av det viktigste verdenssamfunnet kan gjøre for å få fred i Midtøsten. Spørsmålet er ikke lenger om Norge skal gå i front, men et spørsmål om å ikke være sist.

Fredsforhandlingene har gang på gang havarert på grunn av skjev maktbalanse mellom Israel og palestinerne; få steder er dette mer tydelig enn i spørsmålet om Jerusalem. Når USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, vil det forsterke ulikheten mellom de to partene.

Å anerkjenne Palestina som selvstendig stat vil være noe av det viktigste verdenssamfunnet kan gjøre for å få fred i Midtøsten. Det vil gi palestinerne en reell mulighet til å forhandle. En fredsprosess styrt av Israel vil aldri føre til varig fred. Norsk Folkehjelp mener tiden er overmoden for norsk anerkjennelse av Palestina. Spørsmålet er ikke lenger om Norge skal gå i front, men et spørsmål om å ikke være sist.

 

Her er åtte gode grunner for å anerkjenne Palestina:

 

1. Anerkjennelse er et steg mot to-statsløsning

En to-statsløsning er den mest realistiske løsningen for å sikre varig fred. Skal man få til en to-statsløsing må man ha to stater.

 

2. Anerkjennelse styrker fredelige diplomatiske løsninger

Hvis palestinsk ledelse fortsatt blir motarbeidet i arbeidet for internasjonal anerkjennelse, må ingen bli overrasket om de trekker den slutningen at den fredelige forhandlingslinjen er et blindspor og handle deretter.

 

3. Anerkjennelse styrker palestinsk forsoning

En bærekraftig fredsløsning krever forsoning mellom de rivaliserende palestinske partene Hamas og Fatah. Men forsoningsforsøkene har møtt motstand fra USA og Israel. En norsk anerkjennelse vil være en støtteerklæring for palestinsk forsoning.

 

4. Anerkjennelse er en naturlig videreføring av norsk politikk

Norske myndigheter har tatt en rekke steg mot full anerkjennelse; Norge stemte for at Palestina skulle få observatørstatus i FN i 2011, Palestinas representasjon i Norge er oppgradert til ambassade, og norske myndigheter bruker «Palestina» for å beskrive Det palestinske området.

 

5. Like kriterier for Israel og Palestina

I 1949 stemte FNs generalforsamling «ja» til israelsk FN- medlemskap selv om Israel ikke hadde definerte grenser. Et argument var at om staten Israel skulle ha livets rett, var det nødvendig ikke bare å si det med ord - men vise det med handling. Det samme bør gjelde for Palestina.

 

6. Anerkjennelse ansvarliggjør palestinsk ledelse 

Hvis Norge anerkjenner Palestina kan vi inngå nye avtaler og stille nye krav til landet. Sveriges anerkjennelse ble raskt fulgt opp av krav til Abbas og de palestinske myndighetene om å bekjempe korrupsjon, respektere menneskerettigheter og styrke kvinners stilling.

 

7. Anerkjennelse av Palestina har støtte i Israel

Mange offentlige personer i Israel støtter anerkjennelse. Da forslag om anerkjennelse skulle opp i det danske parlamentet, ba 660 israelere om å støtte anerkjennelsen. Oppropet var ledet av Dr. Alon Li’el, tidligere direktør i det israelske utenriksdepartementet.

 

8. Verden løper fra Norge

137 land har anerkjent Palestina. Det er over 70 prosent av verdens land, og representerer 80 prosent av verdens befolkning. Sverige godkjente Palestina i 2014, som det åttende EU-landet.

 

 

 

Gå til innlegget

Skatteparadis for de rike er et helvete for de fattige

Publisert rundt 1 måned siden - 450 visninger

Det mangler ikke penger i verden – det er fordelingen av dem det skorter på. Skatteparadiser motarbeider alt som gjøres for å bekjempe fattigdom.

Paradise Papers viser det vi allerede visste; folk er fattige fordi noen vil at de skal være det. Finanseliten tjener seg rike på å hente ressurser ut av fattige land – og tar med seg fortjenesten til Cayman Island og alle andre steder de kaller for skatteparadiser.

Men et skatteparadis for de rike, er et helvete for de fattige.

Kapitalfluktutvalget som ble nedsatt av regjeringen i 2008 konkluderte med følgende; skatteparadiser motiverer finanseliten til å rive ned snarere enn å bygge opp institusjoner i utviklingsland. For når penger som ikke er skattet av flyter ut, er konsekvensen at myndighetene ikke kan gi innbyggerne helse, utdanning og veier. Skatteparadiser gjør det også lett for myndigheter selv å skjule rikdommer de har skaffet seg på uærlig vis – enten det er fra utviklingshjelp, naturressurser eller offentlige budsjetter.

Kapitalutvalget ble nedsatt for snart ti år siden. Men etter publiseringen av Paradis Papers er det ingen grunn til å tro at situasjonen har blitt noe bedre i dag. 

 

Skatt er løsningen

En fersk rapport fra FNs befolkningsfond (UNFPA) sier at selv om det blir færre fattige land i verden, øker ulikheten internt. 34 land har opplevd at ulikheten øker mellom 2008 og 2013. Organisasjonen Oxfam har uttalt at ekstrem økonomisk ulikhet drives frem av en «epidemi av skatteunndragelse som nå har nådd vanvittige dimensjoner». Og hvis de hvis de rikeste gjemmer unna formuene sine for å unngå skatt – hvorfor skal da Josef med den lille kiosken på hjørnet gidde å betale sin del?

Samtidig vet vi at det er nettopp skatt som skal til for å løfte folk ut av fattigdom.

Beregninger presentert i Civita-rapporten «Veier ut av fattigdom» viser at Kina hypotetisk sett kunne ha utryddet ekstrem fattigdom ved en økt marginalskatt på 1,25 prosentpoeng for alle som tjener mer enn ti dollar dagen, dersom pengene ble gitt direkte til de ekstremt fattige. I Brasil vil det kreve en halv prosent tilleggsskatt, i Sør-Afrika halvannen, i Indonesia omtrent seks prosent, skriver Øyvind Eggen, seniorrådgiver i Civita.

Dette vet vi, og derfor lanserte også Norge utviklingsprogrammet Skatt for utvikling i 2011 for å bistå land i å bygge opp sine skattesystemer. Men dette programmet har denne regjeringen valgt å ikke satse på, til tross for gode resultater. I sommer gikk Norsk Folkehjelp gjennom alle de åtte stortingsmeldingene denne regjeringen har gitt ut om utvikling de siste fire årene. Ingen av dem snakker om hvordan vi skal jobbe mot ulikhet.

Så hva skal vi gjøre med den voksende ulikheten? Når noen rike få kontrollere så mye av verdens rikdom, får de også enorm makt. Derfor må vi støtte opp om folkelige organisasjoner som kan utfordre myndigheter, selskaper og kapitaleiere. Her i Norge må vi ha som minimumskrav at Norfund og Statens Pensjonsfond Utland trekkes ut av skatteparadiser. Og vi må jobbe videre med å styrke skattesystemet internasjonalt. Ikke bare så det tjener til Norges interesser, men også tjener land i sør.

 «Arbeidsdelingen mellom verdens land er slik at noen har spesialisert seg på å vinne, og andre på å tape» skrev den verdenskjente forfatteren Eduardo Galeano fra Uruguay en gang på 1970-tallet. Det er like aktuelt ennå. For det mangler ikke penger i verden – det er fordelingen av dem det skorter på. Skatteparadiser motarbeider alt som gjøres for å bekjempe fattigdom. Hvis alle selskaper og alle andre som unndrar seg skatt hadde betalt sin del– ville bistanden vært overflødig.

 

 På trykk i Vårt Land 14. november 2017

 

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
4 dager siden / 934 visninger
3 kommentarer
av
Søren Ferling
4 dager siden / 66 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
9 dager siden / 7511 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
18 dager siden / 2624 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
27 dager siden / 3472 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7717 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8312 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2513 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
5 minutter siden / 2648 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
14 minutter siden / 977 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
15 minutter siden / 977 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
17 minutter siden / 977 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Nok strid blant kristne!
18 minutter siden / 256 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
19 minutter siden / 977 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
28 minutter siden / 2648 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
33 minutter siden / 977 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Vårt Land og Venstres sjel
41 minutter siden / 200 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
42 minutter siden / 2648 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 1 time siden / 977 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Danning framfor alt
rundt 2 timer siden / 656 visninger
Les flere