Bjørn Nilsen

Hva skal vi si om en person som ikke holder det han lover? De fleste vil nok være enig i at vedkommende er en upålitelig løgner, som skuffer! Jeg har selv lovet mine barn ting som jeg ikke klarte å holde. Jeg har opplevd hvordan det føles når mine sønner har blitt skuffet over at jeg har brutt et løfte. Og det er ingen god følelse å se mine egne barn være skuffet over pappa! Det er noe man simpelthen ikke gjør mot sine barn...

Jesus sa: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. Eller er det vel et menneske iblandt dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til den som ber ham!" (Matt. 7:7-11)

Dette er sterke løfter! Og dette vil jeg si er selve testen for praktisk gudsbevis. Gud gir her et løfte, og da er det bare å forvente at dette løftet skal innfries!

Det står ikke "be, så skal dere kanskje få". Nei, det står "be, så skal dere få"! Vel... Mange mennesker opplever kriser i livet og ber til Gud om hjelp. Gud forholder seg taus uten et snev av bønnesvar. Mange har her mistet troen og forkastet Gud - nettopp fordi at det står skrevet at man SKAL FÅ når man ber.

Jeg er 100% sikker på at ingen troende har fått alt man har bedt om, og at mange troende har opplevd stor skuffelse. Jeg har såpass vett at jeg forstår at religion ikke virker slik at man kan be om å få 7 rette i lotto eller be om en flunkende ny Mercedes! Jeg forstår at dette dreier seg om menneskers primære behov i livet. Men, allikevel sitter mange igjen med skuffelse over at Gud ikke ga det man ba om! Mange... veldig mange, har hatt reelle behov for hjelp i krisesituasjoner, og bedt til Gud, men blitt skuffet og mistet troen...

Sa ikke Jesus "hver den som ber, han får.."? Hvis jeg da ønsker å tro på Jesus, og ber på grunnlag av dette løftet. Og dersom jeg da ikke får det jeg ber om, er det ikke da Jesus som har sviktet? Har troen noen praktisk verdi? Jeg vil påstå at troen er fullstendig verdiløs, dersom den ikke viser seg å virke i det praktiske liv i hverdagen. Et løfte er fullstendig verdiløst, dersom det ikke blir holdt..!

Jeg har skrevet mye om min skepsis og vantro i forhold til Bibelen. Det kan sikkert stilles spørsmål ved en del av det jeg har påstått her inne.

Men det er spørsmål jeg har stilt flere ganger som ingen har svart på:

For å tro på en bestemt gud, må man ha noen kriterier å tro ut fra. Hvilke kriterier er lagt til grunn for å hevde at Bibelen er/inneholder Guds ord?

Da jeg var en troende tilhørte jeg en konservativ menighet, som la mer vekt på tro og lære enn åndelige manifestasjoner. Men jeg var mye i kontakt med kristne fra alle samfunn. Det som forundret meg, var troende fra de såkalte «karismatiske» menigheter.

Jeg var med på møter og bønnegrupper i noen av disse kretsene og det skremte meg! Det bråket og det kaoset jeg møtte på disse møtene, var for meg uforståelig. Jeg leste i min Bibel at alt menighetsvirke skulle foretas med ro og orden. Men her møtte jeg et kaos uten like! Det minte meg om Bibelens historier som handlet om mennesker som var besatt av demoner!

De fortalte meg at dette var Den Hellige Ånds kraft som virket i mennesket. Men jeg har alltid lest i boka at DHÅ sto for kunnskap, visdom og oppløfting. Skulle det forekomme manifestasjoner fra Gud, skulle det skje på en sindig og ordentlig måte...

Uansett... Jeg har en kamerat som var medlem av et slikt fellesskap. Han Var på møter to ganger i uka og talte i tunger, hoppet og skrek, og drev ut demoner og befalte Satan om å fare! Etter tolv år med denne galskapen, ble han ikke kvitt disse «demonene». Han er idag en psykiatrisk pasient, som har diagnosen schizofren. Han hører stemmer hele tiden. Han opplever det slik at det fremdeles er «demoner» rundt ham som snakker til ham og plager ham.

Han går selvfølgelig i terapi og har lært at sanseapparatet vårt kan spille oss et puss. Det er nå slik med psykisk lidende mennesker, at deres sanseapparat ikke virker som det skal. Noe har «trigget» deres psykiske tilstand og man har da blitt syk.

Man kan både lese og høre om utallige slike tilfeller. Mennesker som rett og slett har blitt alvorlig psykisk syke av «åndsmanifestasjoner» i karismatiske menigheter.

Fører Den Hellige Ånd til alvorlige psykiske lidelser?

NEI! Dette er ikke Guds ånd som er i vriksomhet! For meg likner dette på forføring av menneskemasser! En karismatisk og engasjert predikant står på talerstolen og hamerer sitt budskap løs mot mengden. Det er interessant å se gamle filmopptak av Hitler som står foran en folkemengde og manipulerer og opphisser mengden. Jeg ser ærlig talt ingen forskjell i måten å tale til en folkemengde på! Disse predikantene bruker nøyaktig samme taleteknikk som Hitler gjorde! En slik taleteknikk påvirker folk til å bli mer mottakelig for det som forkynnes.

Min påstand her er at disse «åndsmanifestasjonene» ikke er Den Hellige Ånd, men mennesket egen evne til å bruke sitt sanseapparat. Man bruker sanseapparatet til å frembringe sterke følelser og tungetale osv. Det har faktisk skjedd at rusmisbruklere har fått blåmerker på kroppen etter hallusinasjoner av LSD. Hjernen har oppfattet disse hallusinasjonene som virkelighet og sanseapparatet har rett og slett skapt disse blåmerkene!

Språkbruk og kommunikasjon er så mangt. I visse kretser, er banning dagligdags mens i andre kretser er det helt obskørnt å nevne et stygt ord.

Jeg leste for noen år siden et kapittel av Karsten Isaksen som het «Det er ikke synd å banne!» Han argumenterte med at banning er språklig forurensning men ikke synd. Synd har med moralske og medmenneskelige forhold å gjøre, mente han. Men når han datt i betongtrappen på menighetsfakultetet og slo kneet sitt kraftig, hjalp det ikke å si «fy søren», eller «filler'n». Det eneste som hjalp var et langstrukket faen med minst 15 a'er!

Dersom jeg blir harm over urettferdighet og umoralsk oppførsel og sier «faen ta»! Har jeg brutt moralske prinsipper? Har jeg syndet?

Hva er det med dette kraft-uttrykket som får så mange til å reagere?

Det kunne være interessant å høre hva kristenfolket mener :-)

Jeg vil igjen komme med påstanden om at Bibelen ikke er Guds ord, men en myte... I den vestlige verden er det kristendommen som er den mest utbredte religionen. I et hav av trosretninger og samfunn med sprikende tolkninger, er det både forvirrende og forunderlig å stå «på utsiden» og betrakte troende og deres meninger.

Det man vet om religion og gudetro, er at det har oppstått i oldtiden. Man vet ikke når men det første mennesker begynte å tilbe, var solen. Oldtidens mennesker forsto at solen gir liv til planter, dyr og mennesker. Derfor begynte de å studere solens syklus og stjernenes konstillasjoner. Man gav «stjernebildene» navn og tolket dem. Den eldste historien om solguden, var at man fant ut at solen beveget seg sørover mot midtvinteren. Den 22. 23. og 24. desember er solen på det laveste punktet, og står stille i 3 døgn. Den 25. desember, beveger solen seg 1 grad mot nord og dagene fremover blir lysere og lengre. Ut fra stjernebildene lagde man myter om solguden som døde, var død i tre dager og sto opp igjen. I forskjellige kulturer fikk disse solgudene forskjellige navn, men fellesnevneren var at solguden var menneskets «frelser». Dette er nok ideer som har utviklet seg over århundrer.

3000 år f.kr. i Egypt, trodde man bl.a. På Gudesønnen Horus. Horus ble sendt til jorden av gudene. Her er hva 5000 år gamle skrifter sier om Horus:

Han var:

1. Født av en jomfru

2. Stjernen i øst ledet 3 fremmede konger til fødselsstedet for å hylle ham

3. Forkynte sitt budskap i templene 12 år gammel

4. Han ble døpt/innviet 30 år gammel

5. Utførte mirakler som helbredelsse av syke, vekket folk fra døden, gikk på vannet, gjorde vann om til vin.. osv...

6. Han hadde 12 følgesvenner

7. Han ble kalt Guds lam, Sannheten, Lyset, Frelser, hyrde og mange andre ting

8. Han ble forrådt av Tyfon og korsfestet

9. Begravet for 3 dager og oppsto fra de døde

10. Han reiste da tilbake til gudenes rike i himmelen og ble folkets frelser

11. Egyptenes hellige lov, lød omtrent slik: «Jeg har ingen andre Guder, Jeg har ikke stjålet, Jeg har ilkke løyet...» Osv...

Høres dette kjent ut?

1200 år f.Kr. Ble det skrevet om gudesønnen Attis:

1. Født av en jomfru

2. Levde et liv på jorden

3. Korsfestet, døde og sto opp

4. Levde i himmelriket og var folkets frelser

900 år f.Kr i Idia, har vi Krishna:

1. Født av en jomfru

2. Stjerne i øst ledet veien

3. Forkynte at man skal elske sin neste som seg selv

4. Utførte mirakler

5. Døde og sto opp

Dyonysus, 500 f.Kr:

1. Født av en jomfru

2. Utførte mirakler

3. Kalles «Kongenes konge» og «Alfa og Omega»

4. Døde og oppsto

Mithra, 1200 f.Kr:

1. Født av en jomfru

2. Hadde 12 disipler

3. Utførte mirakler

4. Var død i 3 dager og sto opp

5. Ble folkets frelser

6. Mithras tilhengere hadde helligdag på «solens dag» (søndag), hvor de samlet seg i templene for å tilbe

7. Et kors er symbol på Mithra

La meg også nevne Buddah som også gikk på vannet, Salivahan fra Bermuda, Odin fra vår egen gamle tro, Baal som ble kalt «Den enbårne Gud», Indra fra Tibet, Bali fra Afganistan, Jao fra Nepal, Tammus frs Syria, Beddru fra Japan, druidenes Hesus, Fohi og Tien fra Kina, Ixion og Quirinus fra Roma og Prometheus fra Kaukasus. Dette er bare noen få av oldtidens myter fra hele verden som handler i hovedsak om en gudesønn som var født av en jomfu, gjorde mirakler, døde, sto opp og for til himmelen – og ble da en frelser. Denne historien begynte sannsynligvis i enten Egypt eller Mesopotamia over 3000 år før Kristus. Iløpet av årtusner, spredde denne «troen» seg over store delser av verden.

Det jeg synes er meget interresant, er at Det gamle testamente, omtaler de som trodde dette, som «onde hedninger» som måtte utslettes for enhver pris! De dyrket «falske guder» og hvis noen israelitter trodde på det samme, skulle de dø! GT's Jahve hatet disse religionene. Dette er nok den største grunnen til at jødene idag har en fientlig holdning til kristendom. De mener det er blasfemi å kalle Jesus for Guds sønn og at han ble «ofret» som syndoffer! Idag tror kristne på nøyaktig det samme som oldtidens "hedninger", bare at deres gudesønne heter Jesus istedet for f.eks. Mthra. Men kristentroen er ingen myte! Den er den moderne verdens vei til frelse!

Kan hende Jesus var en historisk person som vandret blandt mennesker. Kanskje han forfektet noe av det som påstås i evangeliene. Det er ikke usannsynlig, nettopp av den grunnen at Jesus vokste opp i Egypt, der troen om Horus kom fra. Og.. hvor var Jesus og hva gjorde han i de 18 årene det ikkegjøres rede for i Bibelen? Det finnes faktisk skrifter i India som sies å være eldre enn de greske skrifter som utgjør det nye testamente. Disse skriftene hevder at Jesus var i India. Hvorfor skulle det være mindre sant enn det som de greske skriftene hevder? Jeg tror at kristendommen ble konstruert som en ny religion av politiske grunner. Man har jo ikke idag et eneste dokument som virkelig satmmer fra apostlenes tid. Man har ikke fnugg av bevis for at det var apostlene som skrev NT's skrifter. «Grunnteksten» finnes ikke! Fra de tidligste skriftene man har funnet, er allerede historien om Jesus over 100 år gammel. Mye kan skje iløpet av 100 år av budskapsformidling. Hva vet vi egentlig om hva som virkelig skjedde etter at Konstatin ble «kristen»? Hva formidlet han i de møtene han samlet folk til? Han trodde på Mithrareligionen som Romerne hadde arvet fra Perserne. Historien om Mithra er jo som sagt forunderlig lik historien om Jesus..!

Er det ikke da mer sannsynlig at historien om Jesus er "stjålet" fra de hedenske myter, enn at kristendommen er «den nye pakts» budskap fra Jahve, det gamle testamentets gud? Det skal ikke mye intelligens til for å forstå at evasngeliet er en myte, når man ser det i lys av historiske fakta!

Dersom jeg skrev en historie om f.eks. en dverg som skulle bringe en magisk ring til et fjell for å ødelegge ondskapens krefter. Da vil selvfølgelig alle som har lest «Ringenes Herre» forstå at jeg har «stjålet» ideen bak historien fra Tolkien. Den ble jo skrevet lenge før!

Spørsmål til ettertanke:

1. Hvorfor tror man fremdeles på denne myten idag?

2. Hvofor mener man at Bibelen er sannhet mens oldtidens tro er myte?

3. Har Bibelen noen større troverdighet enn oldtidens myter?

4. Hvorfor evangeliet om Jesus mere sannt enn disse mytene?

5. Er ikke krisdtentroen idag bare en arv fra gammel hedenskap?

Jeg vil igjen komme med påstanden om at Bibelen ikke er Guds ord, men en myte... I den vestlige verden er det kristendommen som er den mest utbredte religionen. I et hav av trosretninger og samfunn med sprikende tolkninger, er det både forvirrende og forunderlig å stå «på utsiden» og betrakte troende og deres meninger.

Det man vet om religion og gudetro, er at det har oppstått i oldtiden. Man vet ikke når men det første mennesker begynte å tilbe, var solen. Oldtidens mennesker forsto at solen gir liv til planter, dyr og mennesker. Derfor begynte de å studere solens syklus og stjernenes konstillasjoner. Man gav «stjernebildene» navn og tolket dem. Den eldste historien om solguden, var at man fant ut at solen beveget seg sørover mot midtvinteren. Den 22. 23. og 24. desember er solen på det laveste punktet, og står stille i 3 døgn. Den 25. desember, beveger solen seg 1 grad mot nord og dagene fremover blir lysere og lengre. Ut fra stjernebildene lagde man myter om solguden som døde, var død i tre dager og sto opp igjen. I forskjellige kulturer fikk disse solgudene forskjellige navn, men fellesnevneren var at solguden var menneskets «frelser». Dette er nok ideer som har utviklet seg over århundrer.

3000 år f.kr. i Egypt, trodde man bl.a. På Gudesønnen Horus. Horus ble sendt til jorden av gudene. Her er hva 5000 år gamle skrifter sier om Horus:

Han var:

1. Født av en jomfru

2. Stjernen i øst ledet 3 fremmede konger til fødselsstedet for å hylle ham

3. Forkynte sitt budskap i templene 12 år gammel

4. Han ble døpt/innviet 30 år gammel

5. Utførte mirakler som helbredelsse av syke, vekket folk fra døden, gikk på vannet, gjorde vann om til vin.. osv...

6. Han hadde 12 følgesvenner

7. Han ble kalt Guds lam, Sannheten, Lyset, Frelser, hyrde og mange andre ting

8. Han ble forrådt av Tyfon og korsfestet

9. Begravet for 3 dager og oppsto fra de døde

10. Han reiste da tilbake til gudenes rike i himmelen og ble folkets frelser

11. Egyptenes hellige lov, lød omtrent slik: «Jeg har ingen andre Guder, Jeg har ikke stjålet, Jeg har ilkke løyet...» Osv...

Høres dette kjent ut?

1200 år f.Kr. Ble det skrevet om gudesønnen Attis:

1. Født av en jomfru

2. Levde et liv på jorden

3. Korsfestet, døde og sto opp

4. Levde i himmelriket og var folkets frelser

900 år f.Kr i Idia, har vi Krishna:

1. Født av en jomfru

2. Stjerne i øst ledet veien

3. Forkynte at man skal elske sin neste som seg selv

4. Utførte mirakler

5. Døde og sto opp

Dyonysus, 500 f.Kr:

1. Født av en jomfru

2. Utførte mirakler

3. Kalles «Kongenes konge» og «Alfa og Omega»

4. Døde og oppsto

Mithra, 1200 f.Kr:

1. Født av en jomfru

2. Hadde 12 disipler

3. Utførte mirakler

4. Var død i 3 dager og sto opp

5. Ble folkets frelser

6. Mithras tilhengere hadde helligdag på «solens dag» (søndag), hvor de samlet seg i templene for å tilbe

7. Et kors er symbol på Mithra

La meg også nevne Buddah som også gikk på vannet, Salivahan fra Bermuda, Odin fra vår egen gamle tro, Baal som ble kalt «Den enbårne Gud», Indra fra Tibet, Bali fra Afganistan, Jao fra Nepal, Tammus frs Syria, Beddru fra Japan, druidenes Hesus, Fohi og Tien fra Kina, Ixion og Quirinus fra Roma og Prometheus fra Kaukasus. Dette er bare noen få av oldtidens myter fra hele verden som handler i hovedsak om en gudesønn som var født av en jomfu, gjorde mirakler, døde, sto opp og for til himmelen – og ble da en frelser. Denne historien begynte sannsynligvis i enten Egypt eller Mesopotamia over 3000 år før Kristus. Iløpet av årtusner, spredde denne «troen» seg over store delser av verden.

Det jeg synes er meget interresant, er at Det gamle testamente, omtaler de som trodde dette, som «onde hedninger» som måtte utslettes for enhver pris! De dyrket «falske guder» og hvis noen israelitter trodde på det samme, skulle de dø! GT's Jahve hatet disse religionene. Dette er nok den største grunnen til at jødene idag har en fientlig holdning til kristendom. De mener det er blasfemi å kalle Jesus for Guds sønn og at han ble «ofret» som syndoffer! Idag tror kristne på nøyaktig det samme som oldtidens "hedninger", bare at deres gudesønne heter Jesus istedet for f.eks. Mthra. Men kristentroen er ingen myte! Den er den moderne verdens vei til frelse!

Kan hende Jesus var en historisk person som vandret blandt mennesker. Kanskje han forfektet noe av det som påstås i evangeliene. Det er ikke usannsynlig, nettopp av den grunnen at Jesus vokste opp i Egypt, der troen om Horus kom fra. Og.. hvor var Jesus og hva gjorde han i de 18 årene det ikkegjøres rede for i Bibelen? Det finnes faktisk skrifter i India som sies å være eldre enn de greske skrifter som utgjør det nye testamente. Disse skriftene hevder at Jesus var i India. Hvorfor skulle det være mindre sant enn det som de greske skriftene hevder? Jeg tror at kristendommen ble konstruert som en ny religion av politiske grunner. Man har jo ikke idag et eneste dokument som virkelig satmmer fra apostlenes tid. Man har ikke fnugg av bevis for at det var apostlene som skrev NT's skrifter. «Grunnteksten» finnes ikke! Fra de tidligste skriftene man har funnet, er allerede historien om Jesus over 100 år gammel. Mye kan skje iløpet av 100 år av budskapsformidling. Hva vet vi egentlig om hva som virkelig skjedde etter at Konstatin ble «kristen»? Hva formidlet han i de møtene han samlet folk til? Han trodde på Mithrareligionen som Romerne hadde arvet fra Perserne. Historien om Mithra er jo som sagt forunderlig lik historien om Jesus..!

Er det ikke da mer sannsynlig at historien om Jesus er "stjålet" fra de hedenske myter, enn at kristendommen er «den nye pakts» budskap fra Jahve, det gamle testamentets gud? Det skal ikke mye intelligens til for å forstå at evasngeliet er en myte, når man ser det i lys av historiske fakta!

Dersom jeg skrev en historie om f.eks. en dverg som skulle bringe en magisk ring til et fjell for å ødelegge ondskapens krefter. Da vil selvfølgelig alle som har lest «Ringenes Herre» forstå at jeg har «stjålet» ideen bak historien fra Tolkien. Den ble jo skrevet lenge før!

Spørsmål til ettertanke:

1. Hvorfor tror man fremdeles på denne myten idag?

2. Hvofor mener man at Bibelen er sannhet mens oldtidens tro er myte?

3. Har Bibelen noen større troverdighet enn oldtidens myter?

4. Hvorfor evangeliet om Jesus mere sannt enn disse mytene?

5. Er ikke krisdtentroen idag bare en arv fra gammel hedenskap?

Da jeg var en kristen, var det mye snakk om hva "dyrets merke" er. Jeg lærte, det samme som de første protestantene, at "dyret" eller "antikrist" i Åpenbaringen og Daiels bok er paven i Rom. Jeg var medlem av Syvendedags adventistene, som faktisk tror at "dyrets merke" er paveveldes makt og helligholdelse av søndagen. Søndagshelligholdelse har, som påstått, sin opprinnelse i hedningenes soldyrkelse. Bl.a. Babylonerne, Egypterne, Romerne og mange andre oldtidsreligioner tilba "solens guder". Man tilba da sine guder på "solens dag" og ikke på sabbaten(lørdag, den syvende dag), som de ti bud beskriver.

Det påstås videre at keiser Konstatin befalte at alle kristne, skulle fra den tiden han ble "kristen", holde "solens erverdige dag" som helligdag. Adventistene mener da at søndag som helligdag, er Satans alternativ til den Bibelske sabbaten, og kommer i "endetiden" til å ende opp som en konflikt mellom Guds sanne folk og dyrets tilhengere. Dette synes jeg er meget interessant i historisk sammenheng. Martin Luther og hans etterkommere - protestantene - hevdet at Paven i Rom var selve "Dyret" eller "antikrist"... Luther sa: "Med dette (de 95 teser) vet jeg at Paven er antikrist og hans trone er Djevelens trone!" Reformatorene mente faktiask at de kunne gjenkjenne Paven i Rom som antikrist, ut fra Daniels bok og Johannes Åpenbaring.Dette er faktisk noe som er en del av adventistenes "elementære" lære.

Jehovas vitner, mener derimot at "dyret" er stormaktenes styresett og at "dyrets merke" er den menneskelige filosofi og levemåte. De som ikke følger "Jehovas sannhet" (Vakttårnets lære), vil bli tilintetgjort ved Harmageddon (Guds dom i endens tid).

Andre meninger jeg har hørt er at alt fra Vicakort til en strek-kode, taovert på huden, eller et chip operert under huden, eller en en eller annen mystisk computer eller satelittovervåking (som styrer chipene) er "dyrets merke". Jeg har tilogmed hørt en gang at Gorbatsjov var dyret og at føflekken han hadde i pannen, var "dyrets merke".Konklusjonen var da, at siden den russiske kommunisme var bygget på ateisme, så er det ateismen som er "dyrets merke"!

Meningene og tolkningene er både vanvittige og veldig forskjellige i den kristne verden. Og man kan ikke annet enn å trekke på smilebåndet!

Johannes åpenbaring, er for meg like kryptisk og uforståelig som Nostradamus' såkalte "profetier". For meg har Snåsamannen like stor troverdighet som Johannes åpenbaring!

Hvordan i all verden skal man forstå dette som en "ÅPENBARING"??? Det å "åpenbare" noe, betyr jo rett å klargjøre noe som ikke kan forstås! Ifølge feks. http://www.biblestudytools.com/interlinear-bible, betry ordet:

Å nakengjøre, klargjøre sannhet, manifistere eller synliggjøre noe som er uklart.

Vi leser om ildsprutende drager, engler som foretar seg de merkeligste ritualer, dyr med syv hoder, segl som brytes og basuner (trompeter) som blir blåst i. Noe som er så kryptisk og dunkelt, kan vel umulig være en ÅPENBARING av Guds sannhet for "endens tid"? Er det dette som betyr å synliggjøre eller åpenbare den tridligere uklare sannheten?

Morsomt... :-)

Hei :-)

Jeg er ny her i dette forumet.

Jeg har de siste dagene kommentert en del innlegg her. Og kanskje mange opplever meg som både provoserende og direkte. Og det er jeg med hensikt! Å provosere og å være direkte får mennesker til å tenke. Jeg tror at kristen-norge trenger kritiske og skeptiske røster! Iblandt er det sundt og bli ristet litt i...

Jeg mener ikke noe ondt med det jeg skriver, og vil ingen til livs. Alle har frihet til å tro og mene det de vil - selvfølgelig. Men å snu seg bort fra en porblemstilling som møter en, vil jeg påstå er blindhet!

Jeg har selv vært en kristen, men etter en lang prosess, har jeg forkastet min tro på Bibelen og dens gud. Og grunnene, er mange...

Den største grunnen til at jeg forkastet min tro, er Bibelen selv. Jeg har alltid vært en person som avskyr vold og ondskap. Jeg lærte, som nyomvendt, at Bibelen var Guds ord, skrevet av profetene og apostlene, under ispirasjon fra Den Hellige Ånd. Jeg sto opp kl. 05:00 hver dag i mange år og studerte Bibelen flittig - dette ville jeg komme til bunns i (en noe ambisiøs holdning, hva? - hehe).. Jeg leste også en drøss med teologiske bøker og studerte bibel-leksikoner osv...

Men, det plaget meg til tider å lese Bibelhistorien. At den barmhjertige Gud som elsker alle mennesker, ledet sitt folk til massakre, plyndring og folkemord, plaget meg. At Gud selv dikterte Moses til å skrive ned groteske lover og regler med dødsstraff som følger av at noen brøt dem, plaget meg. At Bibelen er så full av vitenskapelige latterligheter, plaget meg.

Jeg vet at det er flere kristne der ute som plages av de samme tingene... Men de gjør nok som jeg gjorde: Sa til meg selv at "Herrens veier er uransakelige" eller "man kan ikke forstå alt", osv.. Men en ting forstår jeg: At krig, massdrap, dødsstraff og vold ikke er av det gode! Når da Bibelens Gud selv står bak mye av oldtidens grusomheter, kan han ha det så godt for min del!

Enda verre: At en "barmhjertig Gud" skal straffe de som ikke tror på Kristus med fortapelse, pine og evig død (har aldri ut fra Bibelen trodd på læren om evig pine), er for meg en forferdelig lære! Jeg kunne aldri tenke meg å forkaste mine unger, selv om de er rampete. Og langt mindre kunne jeg tenke meg å torturere ungene mine når de ikke gjør som jeg sier, eller mener som jeg mener!

Svaret jeg får, er så banalt og naivt at jeg må  trekke på smilebåndet: "Du har en fri vilje..." eller "Herren er rettferdig". Svar meg på dette: Når jeg har valget mellom å tro og gjøre som en makt sier eller å få dødsstraff, har jeg noe valg da? Er min vilje fri da? Hvis jeg sier til mine sønner: "Men det jeg mener og gjør som jeg sier, ellers får dere julig!" Gir jeg dem et fornuftig valg da? Er det virkelig et rimelig krav, som gir mine sønner en fri vilje? Selvfølgelig ikke! Det gjør meg til en uegnet far! Det blir som om jeg skulle si til en person jeg vil bli venner med: "Bli min venn, eller så dreper jeg deg!" Gir jeg vedkommende muligheten til å bruke sin frie vilje? Nei, selvfølgelig ikke! Jeg frarøver vedkommendes bruk av fri vilje.

Kjære kristne: Er det ikke på tide å se dette problemet som det er, istedet for å rasjonalisere og bortforklare det?! Å si til verden at "Herren er rettferdig", med Bibelen i hånd (som inneholder slike grusomheter i Guds navn) Samtidig som millioner av tenkende mennesker over hele verden forkaster Bibelen av nettopp disse grunnene, er ikke godt nok!

Jeg retter pekefingeren mot de som tror på Bibelen som Guds ord med denne utfordringen: Tør du å stille spørsmål ved det du tror? Tør du å lese Bibelen med skeptiske øyne? Tør du å utfordre den Gud du tror på?

Eller skal dere late som om problemstillingen ikke er der og fortsette i med bind for øynene?