Helge Hognestad

Alder:
  RSS

Om Helge

prest.dr.theol.

Følgere

Dere er guder

Publisert over 3 år siden

Kirken og teologien synes om og om igjen, nærmest tvangsmessig å ha fremhevet menneskets synd og Jesu soningsdød på korset som det sentrale i kristendommen. Men det kan være en avsporing fra den opprinnelige kristendom.

«Dere er guder»

 «Nå overdrar jeg riket til dere» skal Jesus ha sagt som avskjedsord til disiplene (kommende søndags prekentekst, Luk.22.28-34). De – og vi – fikk ansvar for å føre hans sak videre. «Dere er guder» sa han ved en annen anledning, og den troende skulle gjøre «større gjerninger» enn han selv. Som arbeidsbiene i bikuben er det vi mennesker - «arbeidsguder» - som gjør jobben på jorden. Det skjer når vi som individer er forbundet med det guddommelige, kollektive energifeltet. Mange synes for tiden å åpne seg for det.

Jeg tror at Jesus fra Nasaret var våken på alle nivåer i bevisstheten, «opplyst» som noen ville si. Men fortellingene om ham er stort sett fiksjon (oppdiktet), derfor vet vi historisk sett svært lite om hva han egentlig sa og gjorde. Vi kjenner bare sporene han laget, slik de er nedfelt av Paulus (50-årene) og evangeliene (70-100). Men jeg tror at han forsto og så mer enn andre. Forfatter og åndelig veileder Anne Gjeitanger skrev boken «Pistis Maria» for et par år siden (2014). Der lar hun Maria Magdalena (= Maria den Store) blant annet si at Jesus «hadde et stort hjerte, mange krefter og is i magen når Han støtte mennesker fra seg som Han ellers holdt kjær, og når Han overvant egne lengsler for å tjene et høyere gode». Han så alltid «mot et mål lenger fremme».

Jeg tror at Jesus ble henrettet, sannsynligvis korsfestet av romerne omkring år 30. Og kanskje forstod romerne etterpå hva de hadde gjort. «De ble skrekkslagne,» sier Maria Magdalena i omtalte bok, for de forsto at det var «en stormann de hadde tatt livet av».

En kan undre seg over om det er en sammenheng mellom drapet på en «opplyst» og den romerske og vestlige kristenhets ensidige kretsing om synd, skyld og soning i alle århundrer etterpå:

Buddhistene har en slik innsikt, at det å slå en opplyst i hjel får store sosiale og kollektive konsekvenser i århundrer. Batseba, Maria Magdalenas lærer sier det slik: «I det samme Han ble tatt av soldatene, forflyttet sjokket i kroppen din seg til våre, og til hele menneskeheten i det vi regner for å være den kristne delen av verden. Et sjokk det måtte gjøres opp for.»

Slik kan det ha vært. Jesus sier et sted at det ville ta en «æon» (ca. 2000 år) å gjennomleve følgene av en slik ugjerning (Mark.3.29, norsk bibeloversettelse har dessverre oversatt det greske «æon» med evighet, hva det ikke er). Vi kan bare håpe at to tusen år er nok, at oppgjørets tid snart er over, og at vi nå kan begynne å slippe den kollektive byrden, tvangstanken at Jesus døde for å sone for våre synder. Og i stedet åpne for et budskap mer i overensstemmelse med det opprinnelige.

Og det opprinnelige budskapet er innsikten at mennesket har tilgang til en utrolig kraft som går ut over alt de fleste er oppdradd til å tro om seg selv - visdom, lys, kjærlighet, helbredelse, og at «frelse» er å bli åpnet for dette, «Gudsriket inni». Det er en innsikt som mange mennesker i dag søker i alternative miljøer – i meditasjon, mindfulness, yoga, healing, reading, drømmetolkning o.l. Der skjer det en oppvåkning til det de første kristne var i kontakt med. Det dreier seg om innsikten at ego og rasjonalitet ikke er det dypeste i mennesket, «jeg er ikke sentrum i meg». Det er et annet sentrum i det indre, ennå ubevisst for de fleste. Det er likevel kraftfullt, på den måten at det får negative konsekvenser å handle mot, på samme måte som det er uklokt å trosse tyngdekraften. Veien er overgivelse – «korsfeste» ego. Ikke fornekte eller undertrykke, men overgi, som Jesus på korset. Overgi til det inni som vet mer, ser lenger og har større kjærlighet. Det er der, i det dypeste, mennesket har tilgang til visdommen, lyset, kjærligheten og helbredelsen.

«Vi forkynner en visdom som ingen av verdens herskere har kjent til» skrev Paulus i sin tid. Hans innsikt gjelder fortsatt: Verdens herskere og våre egne ledere synes i liten grad å kjenne den dype innsikten om mennesket som den kristne åndsarv bærer fram.Homo sapiens er ikke «utstyrt med evner til å planlegge på lengre sikt enn kanskje ti år» uttalte Ottar Brox med rette med tanke på klimakrisen. Homo sapiens er begrenset. Det er imidlertid en annen mulighet: «Gudsriket inni». Den dype innsikten om mennesket. Verden «stønner og lider som i fødselsveer» til at dette skal virkeliggjøres, sier Paulus. På jorden kan Gud virke i og gjennom mennesket. «Dere er guder».

Helge Hognestad

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere