Helge Erik Solberg

Alder: 80
  RSS

Om Helge Erik

Pensjonert lege med interesse for teologi, filosofi, litteratur, musikk og mye mer. Egen blogg: http://somietspeil.wordpress.com/

Følgere

Om anklagene mot pave Frans

Publisert rundt 2 måneder siden - 193 visninger

«Take it seriously, but with a large grain of salt» [John L. Allen]

Lørdag 25. august publiserte den italienske erkebiskopen Carlo Maria Viganò -- som tidligere var Vatikanets nuntius (en slags ambassadør) i USA -- et brev hvor han blant annet skrev at han i juni 2013 hadde informert pave Frans om seksuelle overgrep utført av kardinal Theodore McCarrick, tidligere erkebiskop av Washington. Pave Benedikt XVI hadde pålagt McCarrick strenge restriksjoner, som Frans visstnok lettet en tid etter at han selv var blitt pave. Senere gjorde pave Frans angivelig intet med saken.

Dette brevet har ført til en storm av artikler og innlegg i nyhetsmedia og på sosiale kanaler. Jeg har fulgt med på noe av det som har vært publisert på engelsk, fransk og norsk. Det som har forundret meg, er at folk har delt seg i to uforsonlige leirer, på den ene siden de som fordømmer pave Frans og ytrer at han straks må abdisere, og på den andre de som forsvarer ham i varme ordelag. Mellom disse to frontene var det påfallende taust. Hvor er sannheten når begge partene mener å sitte på den? Selv har paven, på en uformell pressekonferanse på flyet hjem fra besøket i Irland, ikke sagt annet om saken enn at redelige journalister må «gjøre jobben sin» og finne ut hva som er sannhet og hva som er rykter.

Selv har jeg stor tiltro til journalist, redaktør og vatikanekspert John L. Allen, og han har i en artikkel begynt å «gjøre jobben sin» [Making sense of McCarrick cover-up charges against Pope Francis, Crux i dag: https://tinyurl.com/ybqwd8yg]. Artikkelen er leseverdig, fordi den forsøker å sortere det som kan være klanderverdig eller ikke pavens i rolle i saken, ut fra den informasjonen som allerede er tilgjengelig. Han skriver om Viaganòs brev at han forsøker å «Take it seriously, but with a large grain of salt», og han konkluderer med at «a sober point of departure right now probably would blend genuine curiosity with healthy skepticism».

Det lover godt.

Gå til innlegget

Hvor kan man undertegne oppropet for VL ?

Publisert 7 måneder siden - 403 visninger

Vårt Land har 20. mars på sidene 16-17 et opprop til støtte for avisens redaksjonelle profil. Oppropet er en protest mot manglende tillit til ansvarlig redaktør Åshild Mathisen.

Det er sikkert mange som ikke kjente til det oppropet som VL publiserte i dag. Jeg ville gjerne ha uttrykt min støtte. Hvor kan jeg og likesinnede henvende oss? Det ville være fint om noen som har svaret, kunne gi opplysninger som kommentar til dette innlegget. Ville det være en idé å lage en åpen Facebook-gruppe for oppropet? Vennlig hilsen, Helge Erik

Gå til innlegget

Som Donald så Sylvi

Publisert 8 måneder siden - 566 visninger

Mistolker vi Sylvi Listhaugs kontroversielle innspill? Jeg tror det.

Debattemperaturen etter Sylvi Listhaugs famøse Facebook-innlegg med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» har vært høy. Mange ønsker at hun skal slette innlegget. Andre ber henne om forklaring. Saklige motinnlegg florerer. Statsministeren er også trukket inn i diskusjonen: Støtter Erna Solberg uttalelsen til sitt regjeringsmedlem?

Det som er verd å merke seg når det gjelder Sylvi Listhaugs mange svar på kritikken, er at de på finurlig vis holder debatten levende. Og det er vel nettopp poenget og hensikten. Når det gjelder kommunikasjon er hun profesjonell. Like profesjonell som Donald Trump.

Egentlig er de to veldig like. I mange sammenhenger kommer de med utspill hvor innholdet i budskapet ikke er det sentrale, for det kan være sant eller falsk og snilt eller aggressivt uten at det er avgjørende. Poenget er nemlig å sørge for at personen Donald eller personen Sylvi forblir sentrale i nyhetsbildet. For å oppnå sine politiske mål må man nemlig ikke bli glemt. Derfor er det viktig stadig å komme med utspill som gjør at mediene fokuserer på personen. Saken i innspillene er av underordnet betydning.

Jo mer motstanderne hisser seg opp over Sylvi Listhaugs kontroversielle utsagn, desto mer sentral blir selve personen i folks bevissthet. Og det er selvsagt hensikten. På denne måten gjøres nemlig både politiske motparter og medier til servile tjenere. I stedet for å motarbeide på saklig grunnlag ‒ som de ønsker ‒ oppfyller de Sylvi Listhaugs intensjon. Alle diskuterer sak, og hun fryder seg.

Som Donald så Sylvi...

(Og nå har jeg, med dette debattinnlegget, også bidratt til at Sylvis hensikt oppfylles. Dessverre.)

Gå til innlegget

Økumenikk: konfrontasjon eller dialog?

Publisert over 1 år siden - 378 visninger

Skal vi i økumenisk aktivitet fokusere på det som skiller eller det som er felles?

I Vårt Land 29. april kom dominikanerpater Haavar Simon Nilsen, bror Haavar, med et sleivspark til Den norske kirkes biskoper. Han mente at de burde be om unnskyldning for de mange uheldige religiøse og politiske konsekvensene av den lutherske reformasjonen på 1500-tallet. I senere artikler i Vårt Land, Klassekampen og sosiale media har han gitt uttrykk for at det er viktig å understreke de teologiske forskjellene mellom Den katolske kirke og protestantiske konfesjoner.

Artiklene har, som forventet, ført til en ganske livlig debatt, både for og imot de synspunktene han har kommet med. Han har blant annet fått god støtte i innlegg fra teologen, professor emeritus Bernt Oftestad.

Selv har jeg tidligere kommet med en kritisk kommentar til bror Haavar og invitasjon til konfesjonsdialog (i Vårt Land 3. april). Dette avfeier imidlertid professor Oftestad som «policy of friendship» som er så populær blant moderne katolikker og protestanter (samme dag på Facebook). Han skriver at katolsk syn på det økumeniske spørsmål er langt dypere og teologisk grunnleggende.

Jeg har tenkt mye over hvorfor norske katolikker i dag har så ulike holdninger til økumeniske spørsmål. På den ene siden har vi dem som legger størst vekt på å presisere og forsvare katolsk tro. Bror Haavar og professor Oftestad synes å være blant dem. Andre katolikker finner det mer fruktbart å gå i dialog med annerledes troende og å lete etter den tro og kristne praksis som er felles.

Selv om jeg i mine yngre år tenkte noe annerledes, tilhører jeg nå denne siste gruppen. Jeg konverterte til Den katolske kirke for 60 år siden. Da var den økumenisk aktiviteten blant katolikker ganske fattig. Den begrenset seg ofte til apologetikk (trosforsvar). En ganske konservativ og polemisk aktør var den nederlandske, katolske presten Johannes van der Burg (i Norge fra 1924 til 1981), som skrev en rekke artikler, pamfletter og bøker med forsvar for katolsk tro. En tilsvarende apologetisk holdning er ganske utbredt blant konvertitter. Litt fleipende blir det ofte kalt «konvertittsyke». Årsaken er antakelig ganske enkel: For å rettferdiggjøre og begrunne overgangen til katolisismen fra en annen konfesjon, må mange i lang tid framheve, forklare og forsvare det særkatolske.

Denne innstillingen er imidlertid ikke begrenset til konvertitter. Fordi katolikker tilhører en minoritetskirke, er det ikke uvanlig at de står i en viss forsvarsposisjon til medkristne fra andre trossamfunn.

Selv har jeg i løpet av et langt liv altså endret holdning, i likhet med mange andre. Jeg har sett og blitt glad i alt som jeg kan dele med kristne fra andre konfesjoner. Det er en stor ting å ha de kjente oldkirkelige trosbekjennelsene felles. Mye i bønneliv og liturgi er også svært beslektet.

Dette gir grunn til økumenisk dialog i stedet for konfrontasjon. Denne holdningen betyr ikke ‒ som noen har hevdet i debatten etter bror Haavars artikler ‒ at man i dialogens navn glatter over konfesjonelle forskjeller. Jeg ser det slik at når vi har en felles plattform, kan vi i vennskap og respekt snakke om det som måtte skille. Det er en sann og fruktbar økumenisk samtale, og det er ikke en klanderverdig «policy of friendship».

Pave Frans' besøk i Lund sist høst i forbindelsen med åpningen av reformasjonsjubileet var en fin og symboltung markering av katolsk-luthersk kontakt, en dialog i ord og handling. Der undertegnet han sammen med lederen for Det lutherske verdensforbund, biskop Munib Younan, en generell felleserklæring som gir håp for framtiden.

[To viktige kilder til det katolske synet på økumenisk arbeid er Det annet vatikankonsils dekret Unitatis Redintegratio (1964, http://tinyurl.com/l8kd4bz) og den luthersk-katolske Felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren (1999, http://tinyurl.com/mpj7vf8).]

Gå til innlegget

Katolikk med smerte

Publisert nesten 2 år siden - 415 visninger

Jeg er katolikk og synes det er så forvirrende at det er to leirer i Oslo katolske bispedømme (OKB): Noen kritiserer og andre forsvarer bispedømmets ledelse. Utspillene fra OKBs administrasjon, kirkens medlemmer, jurister og sivile myndigheter og kommentarene i media og debattfora bare forsterker min forvirring. Siden jeg selv bare står på sidelinjen, har jeg liten mulighet for å mene noe kvalifisert om de problemene som har oppstått i OKB. Imidlertid er det viktig for meg å skille mellom Kirkens menneskelige og nødvendigivis feilbare sider (århundrers historie viser dem med skremmende tydelighet) og Kirkens åndelige dimensjon (som har satt imponerende spor i historien). Dette skillet gjør at jeg i mange henseender tror, ikke på grunn av, men på tross av det menneskene i Kirken har gjort og gjør. Derfor har troen en stor dose av innebygget smerte.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trykk på knappen "oppdatér"
av
Gunnar Kartveit
rundt 8 timer siden / 31 visninger
0 kommentarer
Vår nye jord
av
Erling Rimehaug
rundt 9 timer siden / 155 visninger
0 kommentarer
Ropstads bløff
av
Simen Bondevik
rundt 9 timer siden / 49 visninger
1 kommentarer
Rettferdighetens mange sider
av
Marianne Munz
rundt 15 timer siden / 376 visninger
3 kommentarer
Ivar Braut`s etterfølger som biskop.
av
Dan Lyngmyr
rundt 15 timer siden / 156 visninger
0 kommentarer
Ny biskop i Stavanger
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 18 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
En skjebnetid
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 23 timer siden / 1408 visninger
18 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 4 timer siden / 5187 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Ropstads bløff
rundt 5 timer siden / 49 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Kirka og det hele mennesket
rundt 7 timer siden / 905 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hareide har moralsk rett - vi trenger en ny regjering
rundt 7 timer siden / 601 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Et sterkere og tydeligere KrF
rundt 7 timer siden / 391 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et sterkere og tydeligere KrF
rundt 7 timer siden / 391 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
En skjebnetid
rundt 8 timer siden / 1408 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 8 timer siden / 21842 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Vårt Land på ville veger
rundt 9 timer siden / 2128 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hareide har moralsk rett - vi trenger en ny regjering
rundt 9 timer siden / 601 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Rettferdighetens mange sider
rundt 9 timer siden / 376 visninger
Ole Jørgen Anfindsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 9 timer siden / 3950 visninger
Les flere